Flere år med mangel på besluttsom politikk

[Bear^]

Norge har kommet en lang vei fra den spede start, fra en fattig nasjon til en av verdens rikeste, med mange systemer som fungerer ufattelig godt. Vi har det meget trygt her i Norge, og har veldig mange goder. NAV fungerer ikke som det skal, klart, men man har i alle fall den tryggheten skulle det være noe. I mange andre land vil sykdom eller fratredelse av stilling føre til at man sitter der uten noe hjelp fra staten. Så det er ikke tvil om at man faktisk har det bra i Norge.

 

Men man må heller ikke se seg blind på de tingene som ikke fungerer. Mange påstår at man syter mye, og jeg mener det er akkurat der feilen kommer inn, man ser seg så blind på de tingene som fungerer, og snur et blindt øye på de tingene man trenger å ta tak i som ikke fungerer. Setter man fingeren på ting som ikke er bra i Norge, får man påslengt at man syter. Dette mener jeg blir feil, ettersom forandringer kun kommer når man innser hva som må forandres for å forbedre visse ting.

 

Det er her jeg mener samtlige regjeringer for flere år faktisk har bommet totalt. Jeg snakker ikke bare om dagens sittende regjering, men foregående regjeringer for flere år, ja kanskje så langt tilbake som 70 tallet, om ikke lengere. Det har vært flere år nå med mangel på besluttsomhet innenfor norsk politikk. Fremfor å ta tak i saker og jobbe unisont for det samme målet, har politikkerne vært mer interesert i å krangle seg mellom. Noe har blitt gjort, men med det tempoet som ting blir gjort i, blir vi sittende å krangle noen hundre år til, mens mange ting i Norge råtner på rot. Eldreomsorg, veinett, jernbane nett, strøm nett med mer. Nord-Norge f.eks har et av landets desidert dårligste strømnett. Veiene over hele landet går dit høna sparker og jernbanen halter på 1 fot og ber om nådestøte.

 

Og hvem har skylda? Politikkerne. For de har vært mer interesert i populær politikk enn å gjøre hva som trenges for landet. De har vært mer interesert i å fiske velgere gjennom stortingsperioden, fremfor å faktisk gjøre endringer der det trenges. De bukker lett under for press for å sanke velgere til neste valg, og bryr seg mer om å bli valgt år etter år, fremfor å bruke sine 4 år til å fatte tunge beslutninger til det beste for landet.

 

En mangel på beslutsomhet, og en stor ansvarsfraskrivelse fra deres side. Når man sier at f.eks eldreomsorge ikke fungerer i en kommune, får man svar at det er kommunens ansvar. Kommunen sier det er fylket som har skylde, mens fylket sier at de får ikke nok midler fra staten. Staten skylder på dårlig forvaltning av midler. Og hvem fatter beslutningene om endringer? Ingen, alle fraskriver seg skyld eller ansvar og lar ballen flakse seg mellom hele tiden.

 

Det som trenges er friske tanker og nytt mot på tinget. Jeg føler at politikkerne man har nå har blit for husvarme på Stortinget, og omplassering er den beste løsningen. For er det dette vi skal etterlate til neste generasjon? Vi sier at man må spare penger for neste generasjon, og jeg er enig med handlingsregelen på 4% av oljefondet. Men noen er nødt nå til å ta oppvasken etter alle år med festing. Det er ikke den mest glamorøse jobben, men noen må gjøre den. Når landet var revet sammen etter 2 verdenskrig, var noen nødt til å ta de tunge beslutningene og bygge landet igjen. De måtte ta oppvasken, og den var ikke glamorøs, men noen måtte gjøre det. Jeg mener vi er kommet til et slikt skille igjen, hvor flere års ubeslutsom politikk kommer til en ende og noen faktisk tør ta oppvasken. Men de aller fleste politikkerne er mer opptatte av å klippe røde snører og skryte på seg nybygg fremfor å vaske opp. Som de sa i et innlegg i VG, hvem vet hva oppvaskhjelpa heter når man har spist et bedre måltid på en restaurant?

 

For hva er vitsen med å legge av penger hele tiden til neste generasjon, når vi etterlater oss en sabla oppvask for dem å ta seg av? De må bruke alle pengene for å kjøpe nok Zalo til første omgang, deretter må de bruke sine egene penger på å finne ekstra doser for å fullføre jobben. Nei, jeg mener at det er påtide at politikkerne blir mer enig, og setter av faste midler av større betydning for å ta seg av det som trenges. Det er over 30 år med neglesjering av enkelte deler av Norge som trenges å ordnes, og det er ikke gjort i løpet av 4 år, det trenges flere år for å rettes opp. Og da må politikkerne være enige om et lengere perspektiv enn bare 4 år for å rette opp. Det nytter ikke at et parti gir midler, mens den neste regjeringen fjerner dem. Det er det som har pågått i mange herrens år nå, og man ser hvor man sitter nå. I 2011 er det så vidt vi kan skryte på oss motorveier. Strømnette råtner på rot, mens helsetilbudet hopper fra den ene skandalen til den neste. Jernbane netter ruster som bare rakkern, hvor NSB og Jernbane verket jobber frebilsk for å fraskrive seg alt ansvar (surprise!).

 

Så hva etterlater vi oss? En sabla stor oppvask til neste generasjon. Dog valget er å starte på oppvasken i dag, så er det mindre for nestemann å ta.

[Huggslangen]

Godt skrevet!