Bør jeg tenke på å få barn nå?

[AnonymDiskusjon]

Hei. Jeg er en 20 år gammel jente som sitter i rullestol med ryggmargsbrokk. Jeg har tenkt på at man burde få barn så tidlig som mulig pga helse og kropp, er det ikke lurest av meg å få barn i mine tidlige år? Jeg er i et stabilt forhold, har ingen utdanning eller jobb, men det er et prosjekt som kommer til å ta mange år uansett. Jeg vet at ryggmargsbrokk kan være arvelig, men det kan forhindres ved hjelp av folat. Vi er en døende rase, så å si

Er det lurt av meg å tenke på barn nå, iogmed at det er nå kroppen min er mest klar til å ta imot utfordringen av å bære frem et barn?

Postet av anonym: 52276f74a5dfe8317580df0cbaeccd2e

[AnonymDiskusjon]

Glemte en ting, når man har ryggmargsbrokk kan det oppstå alvorlige komplikasjoner, og disse forverres ettersom man blir eldre.

Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4

[dag1234]

Hei

Jeg synes spørsmålet du reiser er viktig, men at det i liten grad egner seg til en spørreundersøkelse. I alle fall hvis du tenker å la resultatet skal få betyding for valget ditt.

 

Mange faktorer vil spille inn når det skal avgjøres om du bør (hvis du kan) prøve få barn. Din helsesitusajon og prognosen din er kun ett av de forhold som må tenkes nøye igjennom.

 

Spørsmålet ditt må du ta opp og diskutere med legene som behandler deg og det hjelpeapparatet som du har rundt deg.

 

Med vennlig hilsen

Dag

[Jason P. C.]

Du vil altså få barn som kan arve din sykdom? Er ikke det veldig egoistisk? Da ville jeg heller adoptert

[vidarkri]

Du svarer strengt tatt på ditt eget spørsmål. Med tanke på evt. komplikasjoner så vil det være mest fornuftig å få barn mens man er ung. Dette gjelder jo strengt tatt alle kvinner, spesielt hvis man tenker på fertiliteten som synker drastisk hos kvinner jo eldre de blir, spesielt hvis de ikke har fått ett barn tidlig i livet.

Endret 10. mars 2011 av vidarkri

[jevli]

Du er 20 år

Du har ingen utdannelse

Ergo:

Du bør ikke få barn

 

Beklager, skaff deg et bedre grunnlag for å starte en familie..

 

Ang. sykdommen din hadde jeg vurdèrt om det kanskje var egoistisk å ville ha et barn med tanke på at det kan være arvelig?

[AnonymDiskusjon]

Alt kan være arvelig, og selv om man selv er frisk så er det en mulighet for at man bringer sykdommer videre. Ingen av mine foreldre f.eks har ryggmargsbrokk eller er syke i den forstand at de har noe genetisk feil med seg. Ryggmargsbrokk kan også forhindres og dette blir selvsagt ett ''prosjekt'' som kommer til å foregå i tett samarbeid med legen, også har man den faktoren at det å ha ryggmargsbrokk ikke er så ille som man skulle tro heller, selv om jeg fremdeles har lyst på friske barn.

 

I verste fall kan man påvise ryggmargsbrokk hos fosteret med fostervannprøve, og få tatt abort.

Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4

[AnonymDiskusjon]

Du vil altså få barn som kan arve din sykdom? Er ikke det veldig egoistisk? Da ville jeg heller adoptert

 

Sjansen for å få adoptere er ekstremt liten når du sitter i rullestol, dessverre, selv om dette er noe som kunne løst ''alle'' mine problemer. Jeg kunne ventet og fått meg en god utdannelse og en godt betalt jobb, og så aoptert når tiden var moden, uten å måtte tenke på min egen helse.

Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4

[dag1234]

Alt kan være arvelig, og selv om man selv er frisk så er det en mulighet for at man bringer sykdommer videre. Ingen av mine foreldre f.eks har ryggmargsbrokk eller er syke i den forstand at de har noe genetisk feil med seg. Ryggmargsbrokk kan også forhindres og dette blir selvsagt ett ''prosjekt'' som kommer til å foregå i tett samarbeid med legen, også har man den faktoren at det å ha ryggmargsbrokk ikke er så ille som man skulle tro heller, selv om jeg fremdeles har lyst på friske barn.

 

I verste fall kan man påvise ryggmargsbrokk hos fosteret med fostervannprøve, og få tatt abort.

Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4

 

Ja, ryggmargsbrokk er ikke én tilstand, men kan selvsagt variere fra pasient til pasient som alle andre sykdommer. Men i seg selv er det en alvorlig diagnose og vil føre til ulike grader av funksjonshemming. Slik som det gjør hos deg. Siden jeg ikke vet ditt funksjonsnivå, er det ikke mulig å si hvilken belasting det vil bli for deg å få barn.

 

Å ha barn varer livet ut. Da må det være en faglig fundert vurdering av hvilken belastning det vil bli for deg å gi dette barnet god nok omsorg og oppfølging. Det er en viktig og vanskelig beslutning som du må tenke igjennom. Det vil i mange tilfeller ikke være nok å diskutere det kun med én lege, for en legfe vet lite om barns omsogsbehov. Det må være et nettverk rundt deg og barnet.

 

Hvis du og de som har behandlings- og oppfølgingsansvar for deg, mener at det er et slikt nettverk oppe og går, så kanskje du kunne tenke på det.

 

Å bli gravid og så ta fostervannsprøve og så provoserer frem abort om fosteret har en sykdom, er jeg helt i mot. Du kan ikke drive å sortere frem unger, etter mitt syn. Vi driver ikke med bruk og kast av unger.

 

Jeg antar du og barnet vil trenge tett oppfølging i mange år. Skulle barnet ha særskilte omsorgsbehov, så vil det bety ekstra belastning for deg, og omsorgssituasjonen ville raskt kunne bli for dårlig for barnet. Selv et alminnelig barn ville nok bli en belasting for deg siden du har den sykdommen du har.

 

Så må du også tenke gjennom om du får barnet for egne behovs skyld, eller om du er beredt til å ta i mot et barn enten det barnet viser seg å være slik eller sånn.

 

Dette er kanskje det viktigste valget du gjør i hele livet ditt, fordi valget vil kunne få så store konsekvenser for barnet.

 

Hilsen

Dag

[AnonymDiskusjon]

Eneste som er er at jeg sitter i rullestol. Jeg er ikke plaget med andre normale plager som pleier å følge ryggmargsbrokk, som blant hydrocephalus og sviktende muskler i underlivet som gjør så man må rote med kateter og voksenbleier. Jeg blir ikke eneforsørger, og jeg har en (frisk) partner som er inneforstått med hva det måtte si å ha barn med meg, som det at jeg ikke kan løpe etter ungen rundt lekeplassen.

Vi begge to er utrolig glad i barn og har erfaringer med dem. Han har jobbet mye med barn, blant anner barn med spesielle behov i SFO, og jeg fikk en lillesøster i en alder av 14, som jeg tok vare på som min egen. Jeg satt også masse barnevakt for familievenner da jeg var yngre.

Vi begge føler også at vi har masse kjærlighet og omsorg å gi.

 

Jeg håper jo at abort ikke er ett valg vi må ta stilling til, da jeg har tiltro på at ryggmargsbrokk er noe som kan unngås hos fremtidige barn ved hjelp av råd fra lege som spesialiserer seg på min sykdom.

Jeg ønsker aller helst ett friskt barn, men det er ikke for min skyld, men for barnets skyld, selv om hvis det skulle skje at barnet fikk ryggmargsbrokk så vil den største utfordringen være psykisk, ikke fysisk. Den utfordringen er jeg helt sikker på at jeg skal klare hvis det blir behov for det. Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4

[AnonymDiskusjon]

Jeg tenker også at hvis jeg får barn i mine tidligere 20år så er det større sannsynlighet for at jeg vil kunne komme meg fortere for barnet sin skyld.. Hvis jeg får barn i mine sene 30år, jeg er godt utdannet, har en god jobb, osv, men ingenting av det spiller noen rolle hvis kroppen min så å si blir ødelagt, og jeg ikke klarer å være der for barnet.

Postet av anonym: 38bf178232df574e2e17a49f920232a4