Enkeltvedtak versus prosessledende avgjørelse.

[Running Fox]

Hvis et offentlig forvaltningsorgan skal fatte et vedtak i en sak, men mangler den nødvendige dokumentasjon som kreves for å fatte vedtaket, vil dette offentlige forvaltningsorganet kunne sende ut et brev hvor det etterlyser den dokumentasjon som mangler for en korrekt realitetsbehandling av søknaden iht. forvaltningsloven. Fvlt. organet skriver i sitt brev at saken vil avsluttes om denne dokumentasjonen ikke vil foreligger innen tre uker.

 

Mitt spørsmål er følgende:

 

Er fvltn.organets beslutning om å avslutte saken innen tre uker hvis nødvendig dokumentasjon ikke innkommer å regne for et enkeltvedtak som kan påklages, eller en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages ?

 

Hvor er dette hjemlet i loven?

[krikkert]

Først må man se på hva et enkeltvedtak er. Dette definerer forvaltningsloven selv:

 

§ 2. (definisjoner).

 

I denne lov menes med:

a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer (enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);

b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer;

 

Et enkeltvedtak er altså en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som bestemmer rettigheter eller plikter for en eller flere bestemte personer.

 

Det er klart at en beslutning som går ut på å innvilge eller avslå søknaden alltid vil være enkeltvedtak. Da går vedtaket direkte på dine rettigheter og plikter.

 

Hvis forvaltningsorganet nekter å behandle saken, altså avviser den, er også dette et enkeltvedtak som kan påklages. Dette følger av forvaltningsloven § 2 tredje ledd (ikke sitert ovenfor).

 

Dersom forvaltningsorganet ønsker å avslutte saksbehandlingen (henlegge saken) kan dette både være enkeltvedtak og ikke. Det kommer an på hva saken gjelder og hvilken betydning saken har for deg:

 

- Dersom det er en sak forvaltningen har tatt opp på eget grunnlag, og en avslutning av saken ikke vil innebære noen endring i dine rettigheter eller plikter, er henleggelsen en beslutning. Dette kan være der Fylkesmannen tar opp en ekteskapssak etter tips om at ektefellene er nærstående, og kommer til at de ikke er det.

- I den grad en avslutning av saken vil innebære endring i dine rettigheter/plikter vil saken normalt måtte henlegges ved vedtak. Dette gjelder f.eks. hvis du har en trygdesak med vedtak om ytelser frem til 31. desember 2013, med informasjon om at saken vil bli vurdert forlenget i slutten av 2012. Dersom NAV under revurderingen kommer til at du ikke lenger skal få ytelsen må saken avsluttes ved vedtak.

- Dersom du har brakt saken inn for forvaltningsorganet vil du normalt alltid ha krav på at saken avgjøres ved vedtak - enten avvisning (altså at de nekter å behandle saken, normalt på grunnlag av at de ikke har noe beslutningsgrunnlag) eller fordi de avslår på realitetsgrunnlag (de kan ikke se at det er dokumentert at du fyller vilkårene).

 

Slik du beskriver det må forvaltningen treffe et enkeltvedtak om avslag. Men hvis du ikke kan skaffe dokumentasjon innen fristen ville jeg bedt om fristforlengelse.