Gå til innhold

Tyngdekraft - raskere enn lyset?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

For å bringe newton vs einsteins tolkning inn i bildet:

Newton mente at hvis solen spontant forsvant, ville vi gå ut av bane, for å så 8 min senere observere at solen forsvant.

 

Einstein hadde derimot rett at vi vil observere både solen og gå ut av bane samtidig.

Lenke til kommentar

http://earthsky.org/space/sun-light-motion-change

 

"Not until that instant would Earth sail off in a straight line into space. Einstein’s special theory of relativity tells us that no signal in the universe – not even the tug of gravity – can travel faster than the speed of light – about 300,000 kilometers, or 186,000 miles, per second. Though free from the sun’s gravity, we’d be traveling at the same speed as before – about 18 miles, or 30 kilometers per second. So Earth would be traveling at the same speed as always into eternal night."

Endret av Lars :)
Lenke til kommentar
Tyngdekraften har ingen fart, det er en kraft.

Som flere har påpekt så regner man nå med at gravitasjonsfelt (tyngdekraft) spres/forplanter seg med lyshastigheten. Det er dog fortsatt uklart hvordan dette skjer, om det finnes "gravitroner" (gravitasjonsfotoner) eller om gravitasjonen benytter et annen medium. Det er også uklart hvorfor gravitasjonskraften er så svak som den er, og hvordan den til tross for dette kan virke over så store avstander som den gjør. I det hele tatt vet forskerne egentlig veldig lite om hvordan gravitasjon egentlig fungerer. Det finnes hypoteser, men lite er foreløpig bekreftet.

 

I tankeeksperimentet med sola og Jorda, så ville altså Jorda fortsatt i sin bane rundt sola i ca 8 minutter etter at sola plutselig forsvant. Først i samme øyeblikk vi så sollyset bli borte ville Jorda endre bane, og fortsette rett fram i stedet for å fortsette i sin opprinnelige ellipseformede bane.

Lenke til kommentar

Tyngedekraften har mange ubesvarte spørsmål, det er det ikke tvil om. Hvorfor tyngekraften er så svak vet man ikke, men en teori går ut på at tyngedekraften virker i flere dimensjoner(m-teori gir bl.a. opphav til dette)og derfor oppfattes den som svak i våre observerbare dimensjoner.

 

Det er derfor vanskelig å stadfeste helt hvordan tyngdekraften virker, det er også derfor vanskelig å si om tyngekraften er raskere en lyset(eller like raskt med tanke på einsteins syn på lyshastighet)når man ikke helt forstår hvordan den virker.

Lenke til kommentar

Det er også uklart hvorfor gravitasjonskraften er så svak som den er, og hvordan den til tross for dette kan virke over så store avstander som den gjør.

Det er uklart hvorfor gravitasjonskraften er svak, men det er ikke uklart hvorfor den kan virke over så store avstander som den gjør. Dette er ganske enkelt fordi den formidles av en (antakelig) masseløs partikkel og dermed er rekkevidden uendelig akkurat som for elektromagnetisme. Dessuten avtar kraften med 1/r2 akkurat som forventet for en kraft formidlet av masseløse partikler i tre romlige dimensjoner.

 

 

Det er derfor vanskelig å stadfeste helt hvordan tyngdekraften virker, det er også derfor vanskelig å si om tyngekraften er raskere en lyset(eller like raskt med tanke på einsteins syn på lyshastighet)når man ikke helt forstår hvordan den virker.

Selv om gravitoner ikke er detektert er det sterke indikasjoner på at beskrivelsen med masseløse gravitoner er riktig, og derav følger det at gravitasjonen utbres med lysets hastighet. Direkte målinger av gravitasjonens hastighet er konsistent med dette, men målingene har ikke spesielt stor presisjon.

Lenke til kommentar

 

Det er derfor vanskelig å stadfeste helt hvordan tyngdekraften virker, det er også derfor vanskelig å si om tyngekraften er raskere en lyset(eller like raskt med tanke på einsteins syn på lyshastighet)når man ikke helt forstår hvordan den virker.

Selv om gravitoner ikke er detektert er det sterke indikasjoner på at beskrivelsen med masseløse gravitoner er riktig, og derav følger det at gravitasjonen utbres med lysets hastighet. Direkte målinger av gravitasjonens hastighet er konsistent med dette, men målingene har ikke spesielt stor presisjon.

 

Synes og det er veldig spennende hvordan tyngdekraften virker inn i andre dimensjoner(slik som mange fysikkere mener.)

Lenke til kommentar

Selv om gravitoner ikke er detektert er det sterke indikasjoner på at beskrivelsen med masseløse gravitoner er riktig, og derav følger det at gravitasjonen utbres med lysets hastighet. Direkte målinger av gravitasjonens hastighet er konsistent med dette, men målingene har ikke spesielt stor presisjon.

Siden både elektromagnetisme, og sterk/svak kjernekraft formidles av partikler, er det ganske naturlig å tro at også gravitasjonen gjør det. Men hvordan kan dette forenes med tanke på at gravitasjonen fra sorte hull virker utenfor hendelseshorisonten? Hvis ikke engang fotoner kan unnslippe fra et sort hull, hvordan klarer gravitonet det?

  • Liker 1
Lenke til kommentar

Siden både elektromagnetisme, og sterk/svak kjernekraft formidles av partikler, er det ganske naturlig å tro at også gravitasjonen gjør det. Men hvordan kan dette forenes med tanke på at gravitasjonen fra sorte hull virker utenfor hendelseshorisonten? Hvis ikke engang fotoner kan unnslippe fra et sort hull, hvordan klarer gravitonet det?

Godt spørsmål, men svaret er enkelt. Gravitonet og andre bosoner "formidler" endringer i kraften.

Spørsmålet er godt, men jeg tror ikke at svaret er så enkelt.

 

 

Såvidt jeg vet er alle kvantegravitasjonsteorier som fungerer basert på en linearisering av generell relativitet. Slike teorier kan derfor kun brukes til å beskrive svake gravitasjonsfelter. Og siden gravitonene først dukker opp i beskrivelsen ved kvantisering har vi altså ikke en teori for gravitoner i sterke felter slik som nær svarte hull. Det er absolutt ikke sikkert at det en gang er meningsfullt å snakke om gravitoner i sterke felter.

 

 

Mer teknisk: gravitonet kommer av en perturbativ løsning av gravitasjonsligningene, mens i sterke felter kan det godt være at det er ikke-perturbative frihetsgrader som er de relevante

 

 

 

 

 

 

Lenke til kommentar

Siden både elektromagnetisme, og sterk/svak kjernekraft formidles av partikler, er det ganske naturlig å tro at også gravitasjonen gjør det. Men hvordan kan dette forenes med tanke på at gravitasjonen fra sorte hull virker utenfor hendelseshorisonten? Hvis ikke engang fotoner kan unnslippe fra et sort hull, hvordan klarer gravitonet det?

Godt spørsmål, men svaret er enkelt. Gravitonet og andre bosoner "formidler" endringer i kraften.

Spørsmålet er godt, men jeg tror ikke at svaret er så enkelt.

 

 

Såvidt jeg vet er alle kvantegravitasjonsteorier som fungerer basert på en linearisering av generell relativitet. Slike teorier kan derfor kun brukes til å beskrive svake gravitasjonsfelter. Og siden gravitonene først dukker opp i beskrivelsen ved kvantisering har vi altså ikke en teori for gravitoner i sterke felter slik som nær svarte hull. Det er absolutt ikke sikkert at det en gang er meningsfullt å snakke om gravitoner i sterke felter.

 

 

Mer teknisk: gravitonet kommer av en perturbativ løsning av gravitasjonsligningene, mens i sterke felter kan det godt være at det er ikke-perturbative frihetsgrader som er de relevante

 

Jeg tar tilbake det jeg sa, mente å huske at jeg hadde støtt på det spørsmålet før og at det var svaret.

 

Men jeg blir nysgjerrig når du sier "Såvidt jeg vet er alle kvantegravitasjonsteorier som fungerer basert på..." Såvidt jeg vet så finnes det ingen kvantegravitasjonsteorier som fungerer. Hva mener du med det?

Lenke til kommentar

Men jeg blir nysgjerrig når du sier "Såvidt jeg vet er alle kvantegravitasjonsteorier som fungerer basert på..." Såvidt jeg vet så finnes det ingen kvantegravitasjonsteorier som fungerer. Hva mener du med det?

Linearisert gravitasjonsteori lar seg helt greit kvantisere, det er ikke stort vanskeligere enn for elektromagnetisme. Problemet er bare at de fleste tilfellene der det virkelig er interresant med kvantegravitasjon er i det ikke-lineære regimet som f.eks. nær svarte hull, og det er ikke like greit å kvantisere. Redigert: Giudice et al. er et godt startpunkt for å lære om kvantisert gravitasjon. Denne artikkelen fokuserer på teorier med ekstra dimensjoner fordi det er først og fremst da det er noe interessant å hente ut av denne kvantiseringen, men matematikken fungerer like bra i 3+1 dimensjoner.

 

 

 

 

 

Endret av -trygve
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...