Gå til innhold

Norsk film - Hvorfor blir det aldri bra?


Kakeshoma

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Ja, har du sett Reprise!?? :!: Sånn ellers er kanskje Brita Møystad inne på noe her, og i så tilfelle er Wirkola på andre side av skalaen. Jeg er mer "stolt" av at en norsk film handler om nazi-zombier og har taglinen "Ein! Zwei! Die!" enn noen norske VM-gull i skisport. Max Manus er en god film, og kanskje det nærmeste Norge har vært Oscar siden Elling, men den har ikke 15000 stemmer på IMDb. Til og med Kill Buljo, som jeg synes var søppel, mener jeg var et positivt tilskudd fordi plutselig snakket folk om norsk film, noe som var ganske nytt. Trolljegeren er et eksempel på det samme, bortsett fra at den faktisk var interessant. Hvis vi får like mange gode norske filmer de neste ti årene som vi har sett de siste ti, skal jeg si meg fornøyd. Jeg tror vi får flere, og det kommer mange filmer i år. Reprise er en av mine favorittfilmer, punktum. Derfor blir det dumt å spørre om hvorfor norsk film aldri blir bra når den er på vei opp. Hvorfor er norsk film bedre enn før? Og hvorfor anmelder ikke VG og Dagbladet kiosklitteratur når de 5 årlige Varg Veum-filmene er verdt spalteplassen? Fokus er feil.

Lenke til kommentar

http://www.dagbladet..._kjos/15679742/

 

 

 

 

Hvordan har det seg at norsk kameraføring aldri blir bra? Og at skuespillere ikke klarer å se troverdige ut (selv når de ikke sier noe)?

Linken over er et veldig bra eksempel hvor de ikke har fått til noe annet enn animasjonene.

Fordi norske produsenter har ikke milliardbudsjetter som Warner Bros, Paramount Pictures, Universal Studios osv.... Og de som lager film i Norge vil gjøre det litt kunstnerisk, på sin egen måte, og gjerne holder seg unna Hollywood dramaturgi.

Endret av Heradon
  • Liker 1
Lenke til kommentar
  • 9 måneder senere...

http://www.dagbladet..._kjos/15679742/

Hvordan har det seg at norsk kameraføring aldri blir bra? Og at skuespillere ikke klarer å se troverdige ut (selv når de ikke sier noe)?

Linken over er et veldig bra eksempel hvor de ikke har fått til noe annet enn animasjonene.

 

Reprise er en dritfilm.

 

Men om man går litt tilbake i historien så finner man ganske bra skuespill og akseptabel kameraføring i filmene. 30-tallet er kanskje ikke så interessant (To levende og en død er helt ok), men En herre med bart (1942) er like god som en tilsvarende komedie fra USA. Andre ganske hyggelige komedier er Millionær for en Aften (1960), Troll i ord (1955), Fjolls til fjells(1957), Bussen (1961) og Støv på hjernen(1959).

 

Tørres Snørtevold (1942) var ganske hyggelig. Noir filmene Pastor Jarman kommer hjem, På slaget åtte og Ukjent mann er slett ikke dårlige.

 

Av action har vi Orions belte og Veiviseren

 

Eventyrfilmer: Kvitebjørn Kong Valemon, Reisen til Julestjernen, Sofies verden, Trolljegeren, Håkon Håkonsen

 

En god episk film er Fru Inger til Østråt (1975, tilgjengelig på filmarkivet.no)

 

En god nyere dramafilm er Upperdog av Sarah Johnsen. Jeg merket ikke noe dårlig skuespill i den.

 

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_filmer_etter_sjanger

 

Når man tenker på dårlig norsk film så tenker man først og fremst på Wam & Vennerød, syttitallsregissørene og Joakim Trier som prøver å etterligne disse.

 

Men norsk film er større enn bare 70-tallet.

Lenke til kommentar

tja jeg ser omtrent aldri på norske filmer siden det er som oftest bare drit di lager for tiden men har faktisk likt to som kom i år og i fjor: "kurt josef wagle og legenden om fjordheksa", å fikk en god latter fra "få meg på, for faen"

Har du sett Hodejegerne? Til neste år kommer Kon Tiki(Trailer ligger ute)

Hva syntes du om Insomnia og En ganske snill mann?

Lenke til kommentar

Jeg mener alle land for det meste produserer dårlige eller middelmådige filmer med noen få gullkorn innimellom. I et land med få mennesker og liten filmindustri sier det seg selv at det blir lengre mellom gullkornene enn i et folkerikt land med en stor filmindustri som spyr ut tusenvis av filmer i året. Budsjett setter også sine begrensninger for hvor storslagen en film kan være, og man prøver gjerne å kompensere ved å fortelle gode historier i mindre skala, men det selger igjen ikke like godt. I Norge kan man f.eks. lage en film som Max Manus om motstandskjempere i Oslo, da det for det meste består av scener med menn som sitter på rom og prater, men man kunne ikke laget et tre timers krigsdrama med store slag og scener som er filmet i flere deler av verden, slik de amerikanske krigsfilmene gjerne er. Et annet problem er at vi har så få skuespillere at man ser flere av de samme personene i hver eneste film, og jeg tenker at man nesten kan bli litt for godt kjent med en skuespiller etterhvert, slik at det blir merkelig å se dem i så mange forskjellige roller. Det blir litt sånn, "næmmen, der var han igjen!".

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...