12 år og deprimert, hva skal jeg gjøre?

[EmoPunky]

Ok, umh..

 

Egentlig ville jeg bare spørre dere om noe, og visste ikke helt hvilket forum det skulle i.

 

Jeg er 12år og har et ganske Ok liv.

men jeg er fortsatt ikke glad, er egentlig veldig deprimert..

Hvis jeg bare tenker på noe som har med hjemme og gjøre som er negativ, gråter jeg. Fordi jeg er deprimert, men ingen trur meg. Bare min bestevenn tror på meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre, har spurt mamma om jeg kan gå i terapi for deprisjon. Men mamma sier bare ''neida, det er bare noe med at du er tenåring!'' men det er ikke det, for jeg kan ikke huske og noen gang ha vært glad på innsiden! Så hvis du mener dette er noe med alderen og gjøre, bare ikke gidd og kommenter/svar til dette.

Hva skal jeg gjøre?

[Mr. President™]

Aldri vært noe særlig deprimert før. Får jeg spørre om hvorfor du egentlig er deprimert? Noe som har skjedd langt tilbake i tid (siden du sier du ikke husker sist du var glad)?

[Sertito]

Du kan oppsøke helsesøster på skolen. De er utdannet for slike situasjoner og kan være til stor hjelp. De har også taushetsplikt, så ingen utenfor får vite om samtalene som foregår mellom dere to.

 

Hang in there budd (:

[dysfunctional]

Start en blogg.

[dag1234]

Hei EmoPunky

Hvis du er deprimert og ingen vil ta det på alvor, så synes jeg at rådet om å ta det opp med helsesøster er ganske godt. Hvis du synes det er bedre, så kan rådgiver på skolen også være en som er vant med å snakke med elever om slikt.

 

Hvis du ikke merker at det blir bedre etter noen ukers samtale, så kan de hjelpe deg til lege slik at du kan få komme i terapi.

Skriv gjerne og fortell hvordan det går med deg.

 

Hilsen

Dag

[iChristian]

Fastlegen din er også et alternativ, men det er litt mer styrete siden h*n ikke holder til på skolen og du må booke tid. Du har også, hvis det er i din kommune, helsestasjon for ungdom.

[herixta]

Å være deprimert trenger ikke å være fordi man ikke har det bra hjemme eller fordi man er lei seg. Det kan komme av en bakenforliggende dårlig selvtillit, for høye forventninger eller mangel på noe å se frem til.

Jeg har selv gått gjennom perioder med depresjon, og har fått god hjelp av helsesøstre og ppt (psykolog for ungdom). Jeg var skremt av tanken på å gå inn til en fremmed person for å fortelle hvordan jeg hadde det, fordi jeg var redd for hva han ville si og at jeg skulle gråte foran han.

Når jeg kom inn i rommet hilste vi og jeg satt meg ned, vi snakket om alt mulig, og jeg merket ikke engang at han gikk inn på temaet jeg var der for å diskutere. Det ble tårer, mange tårer, men det var bare helt greit. Var deilig å komme inn dit og få "tømt seg" og han hadde mye å bidra med. Det hjalp virkelig!

Jeg vet ikke engang om foreldrene mine vet at jeg var der jeg, det husker jeg ikke, men det er i hvertfall ikke nødvendig at de skal vite det, selvom det selvfølgelig er deilig å vite at de støtter deg.

Jeg ville forsøkt å ta det opp med foreldrene mine en gang til, og hvis de hadde vært like urokkelige ville jeg bare tatt turen på egenhånd. Kanskje du har en tante/onkel/lærer som du stoler nok på til å betro deg til? Jeg vet hvordan det er i din "tilstand" - at det å bli skuffet, eller at folk rundt deg ikke forstår er utrolig vondt, så hvis du føler du har sagt det du kan uten at de støtter deg går du rett til helsesøster/rådgiver/legen.

Jeg synes det er utrolig sterkt av deg å be om hjelp her, og håper at du kommer deg ut av det på best mulig måte.

Masse lykke til! Ikke vær redd for å ta kontakt med meg hvis det er noe du lurer på!

 

PS: Finn noe å glede deg til! Det har alltid hjulpet meg. For eksempel en ferie, en kveld med kamerater, kinotur, vår/sommer, bursdag - det bør være noe som ikke er for langt frem i tid, slik at det ikke føles uoppnåelig

[Mr. President™]

Å være deprimert trenger ikke å være fordi man ikke har det bra hjemme eller fordi man er lei seg. Det kan komme av en bakenforliggende dårlig selvtillit, for høye forventninger eller mangel på noe å se frem til.

Jeg har selv gått gjennom perioder med depresjon, og har fått god hjelp av helsesøstre og ppt (psykolog for ungdom). Jeg var skremt av tanken på å gå inn til en fremmed person for å fortelle hvordan jeg hadde det, fordi jeg var redd for hva han ville si og at jeg skulle gråte foran han.

Når jeg kom inn i rommet hilste vi og jeg satt meg ned, vi snakket om alt mulig, og jeg merket ikke engang at han gikk inn på temaet jeg var der for å diskutere. Det ble tårer, mange tårer, men det var bare helt greit. Var deilig å komme inn dit og få "tømt seg" og han hadde mye å bidra med. Det hjalp virkelig!

Jeg vet ikke engang om foreldrene mine vet at jeg var der jeg, det husker jeg ikke, men det er i hvertfall ikke nødvendig at de skal vite det, selvom det selvfølgelig er deilig å vite at de støtter deg.

Jeg ville forsøkt å ta det opp med foreldrene mine en gang til, og hvis de hadde vært like urokkelige ville jeg bare tatt turen på egenhånd. Kanskje du har en tante/onkel/lærer som du stoler nok på til å betro deg til? Jeg vet hvordan det er i din "tilstand" - at det å bli skuffet, eller at folk rundt deg ikke forstår er utrolig vondt, så hvis du føler du har sagt det du kan uten at de støtter deg går du rett til helsesøster/rådgiver/legen.

Jeg synes det er utrolig sterkt av deg å be om hjelp her, og håper at du kommer deg ut av det på best mulig måte.

Masse lykke til! Ikke vær redd for å ta kontakt med meg hvis det er noe du lurer på!

 

PS: Finn noe å glede deg til! Det har alltid hjulpet meg. For eksempel en ferie, en kveld med kamerater, kinotur, vår/sommer, bursdag - det bør være noe som ikke er for langt frem i tid, slik at det ikke føles uoppnåelig

+1 for den der

 

EDIT: Din første 1

Endret 7. mars 2011 av BloodyDestiny

[EmoPunky]

Takk for alle rådene, men går ikke på ungdomskolen enda, så kan ikke gå til helsesøster.

[TheNarsissist]

FOR GUDS SKYLD! Få foreldrene dine til å skjønne at dette faktisk kan være alvorlig. Jeg var deprimert ganske lenge og hadde perioder hvor jeg bare lå i senga og grein og hadde det jævlig. Sa til mamma og pappa at jeg trengte noen å snakke med, men de tok det ikke alvorlig. Fikk pratet litt med helsesøster på ungdomsskolen. De hjalp lite. Det skulle ikke mer enn et selvmordforsøk til før jeg fikk akutt hjelp hos BUP. Idag har jeg droppet ut av VG1, har kraftig angst og diverse andre problemer. Begynner å bli bedre og bedre nå, men tror mye kunne vært unngått hvis jeg hadde fått hjelp med en gang. Lykke til.

[Mr. President™]

FOR GUDS SKYLD! Få foreldrene dine til å skjønne at dette faktisk kan være alvorlig. Jeg var deprimert ganske lenge og hadde perioder hvor jeg bare lå i senga og grein og hadde det jævlig. Sa til mamma og pappa at jeg trengte noen å snakke med, men de tok det ikke alvorlig. Fikk pratet litt med helsesøster på ungdomsskolen. De hjalp lite. Det skulle ikke mer enn et selvmordforsøk til før jeg fikk akutt hjelp hos BUP. Idag har jeg droppet ut av VG1, har kraftig angst og diverse andre problemer. Begynner å bli bedre og bedre nå, men tror mye kunne vært unngått hvis jeg hadde fått hjelp med en gang. Lykke til.

 

Selvmordsforsøk?? Wow. Noen ganger kan det gå for langt. Tenk du ikke hadde skrevet dette

[Locrin]

Selvmord er er en permanent løsning på et ofte midlertidlig problem.

Endret 15. mars 2011 av -Zeitgeist-

[TheNarsissist]

Det er en måte å si det på.

[EmoPunky]

Selvmord er veldig dumt uansett hvor mye man har vondt forteller jeg meg selv hele tiden, for da bare ligger du der. Ingen måte og få et bedere liv på da. Da har man jo bare gidd opp..

[Mr. President™]

Selvmord er ikke veldig anbefalt om dagen...

[iChristian]

De har helsesøstre på barneskoler også. og kommunen har ofte helsestasjon for ungdom

[Sertito]

Som sagt, gå til helsesøster. Det i seg selv trenger ikke være løsningen, men det er en start. Og det er helsesøstere på barneskoler også. Du kan evt. kontakte legen din eller en helsestasjon. Bruk google og finn det som passer bostedet ditt best. Personlig erfaring er at det du trenger er noen å støtte deg til, noen som kan få opp tankene og verdien i det du gjør.

 

Lykke til !

[EmoPunky]

Takk for alle tipsene!