Hvordan eksistere evig

[Gunfreak]

Den dårlige nyheten er at du må ikke akseptere jesus inn i dit liv. den gode nyheten er at du trenger ikke gjøre noe som helst.

 

Deler av deg vil eksistere i hvertfall 30 billioner år, eller lengre, hvor lenge er basert på om protoner faktisk forfaller eller ikke, men i minimun vil deler av deg eksitere i 30 billioner år.

 

Når vi dør, enten vi går i oppløsing i bakken eller blir brent, vil atomene våre fortsette å eksistere, i de nærmeste 5 milliardene av år, vil vi atomene være holde seg på jorda, med mindre de blir kastet ut pga. treff fra kometer eller astroider. Men selv om de blir det, vil de holde seg i nabolaget, når sol systemet dør, vel da starter den virklige oppdagelses ferden, vi vet ikke hva som skjer.

 

Andromedra galaxen, vil treffe melkeveien om noen flere milliarder år, og våres atomer vil kanskje bli kastet ut i den store nye galaxen, og de blir tatt opp i nye solsystemer, kanskje mange forskjellige solsystemer. Vi blir kanskje del av en ny stjerne osv.

 

Etter dette vet vi virklig ikke hva som skjer, fordi vi vet ikke hvorden eller en gang om universet ender, men basert på de siste teoriene, vil universete bare ekspandere og ekspandere, til slutt vil atomer selv bli rever fra hverandre og universet blir bare et tom rom, med kanskje lys år mellom hvert proton.

 

Og dette vil holde på i minst 30 billion år, etter det vil protonene enten bryte ned, og universet består bare av quarker med lysår mellom hver andre, eller protonene forsetter.

 

Uansett vil deler av oss forsette i universets liv i de neste 30 billioner år.

 

30 billioner er nok mye lengre enn det jøder trodde var evighet med gud var i himmelen.

Endret 6. mars 2011 av Gunfreak

[Myagos]

Den dårlige nyheten er at du må ikke akseptere jesus inn i dit liv. den gode nyheten er at du trenger ikke gjøre noe som helst.

 

Deler av deg vil eksistere i hvertfall 30 billioner år, eller lengre, hvor lenge er basert på om protoner faktisk forfaller eller ikke, men i minimun vil deler av deg eksitere i 30 billioner år.

 

Når vi dør, enten vi går i oppløsing i bakken eller blir brent, vil atomene våre fortsette å eksistere, i de nærmeste 5 milliardene av år, vil vi atomene være holde seg på jorda, med mindre de blir kastet ut pga. treff fra kometer eller astroider. Men selv om de blir det, vil de holde seg i nabolaget, når sol systemet dør, vel da starter den virklige oppdagelses ferden, vi vet ikke hva som skjer.

 

Andromedra galaxen, vil treffe melkeveien om noen flere milliarder år, og våres atomer vil kanskje bli kastet ut i den store nye galaxen, og de blir tatt opp i nye solsystemer, kanskje mange forskjellige solsystemer. Vi blir kanskje del av en ny stjerne osv.

 

Etter dette vet vi virklig ikke hva som skjer, fordi vi vet ikke hvorden eller en gang om universet ender, men basert på de siste teoriene, vil universete bare ekspandere og ekspandere, til slutt vil atomer selv bli rever fra hverandre og universet blir bare et tom rom, med kanskje lys år mellom hvert proton.

 

Og dette vil holde på i minst 30 billion år, etter det vil protonene enten bryte ned, og universet består bare av quarker med lysår mellom hver andre, eller protonene forsetter.

 

Uansett vil deler av oss forsette i universets liv i de neste 30 billioner år.

 

30 billioner er nok mye lengre enn det jøder trodde var evighet med gud var i himmelen.

 

Vakkert

[dr.dr.]

Hva som vil skje etter vår tid er selvsagt spennende å fundere over, men inntil den tid har vi allikevel våre egne liv å forholde oss til.

[Thomaes]

Nå vil jeg gjerne si at vi som personer er mer enn bare atomer og kvarker, så VI vil ikke eksistere evig med det synet der.

[KarlRoger]

Flere måter å se det på. Hvis det er koblingene i hjernen som utgjør vår bevissthet det er snakk om, så vil vi slutte å eksistere om kort tid relativt sett. Hvis vi er stoffene vi er bygget opp av, så er vi også våre forfedre og våre slektninger som før besto av flere av de samme stoffene. Evt. så er vi Jorden, Solsystemet, Melkeveien, galaksehopen, eller universet, og vil eksistere så lenge disse gjør det.

[Hugo_Hardnuts]

En annen måte å "eksistere" på etter sin død er jo å få sitt navn inn i historiebøkene. Et godt tips der er å ta livet av så mange mennesker som mulig innen en selv dør. Det er dog ikke fullt så enkelt som det høres ut som da massemord i liten skala utført av et idivid alene utløser strafferettslige reaksjoner fra samfunnet - da fengsels- og/eller forvaringsdommer, og/eller tvungen psykiatrisk behandling. Trikset er å få samfunnet med seg, og et hot tips er da å søke en karriere som diktator med fokus på å definere en spesifikk gruppe mennesker i samfunnet som fiender.

 

Visse personlighetstrekk er dog en forutsetning for å lykkes som dikator:

- En må være karismatisk og sosialt omgjengelig for å få folk med seg.

- En må være tålmodig ("pøbelen" må avvennes selvbestemmelsesrett og demokratiske tradisjoner, og tilvennes det nye fiendebildet over tid)

 

Men hvis en så lykkes i å skape et slikt samfunn er det mer eller mindre fritt frem, og alt ligger til rette for at masseslakten kan begynne. Dog er det forsatt et par ting man må huske på:

- Man må aktivt jobbe for å opprettholde fiendebildet. Dette er dog ikke udelt negativt da man i denne prosessen også kan utvide bildet slik at tilgangen på ofre opprettholdes.

- Sykdom, sult og menneskelig svakhet er ens venn. Det er av en eller annen grunn mye mer spiselig når folk kreperer av "naturlige årsaker" enn hvis de faller for kuler, gass etc. Men igjen er det positive aspekter: Det er langt billigere å la være å gi noen mat, klær og hvile enn å skyte dem.

- Den gruppen man velger å utrydde må være en del av ens egen befolkning da andre nasjoner har det med bli furte dersom man dreper altfor mange av deres statsborgere.

 

Man kan dog også velge å ignorere siste punkt og iverksette massedrap på andre lands befolkninger. Dette er en sikker vei til spalteplass i historiebøkene, men man må samtidig belage seg på at ens dikatorkarriere (og ens eget liv) kan ta brått slutt.

 

Siterer til slutt Eddie Izzard i denne sammenhengen med et par gode poenger:

And he [Hitler] was a mass-murdering fuckhead, as many important historians have said. But there were other mass murderers that got away with it! Stalin killed many millions, died in his bed, well done there; Pol Pot killed 1.7 million Cambodians, died under house arrest at age 72, well done indeed! And the reason we let them get away with it is because they killed their own people, and we're sort of fine with that. “Ah, help yourself,” you know? “We've been trying to kill you for ages!” So kill your own people, right on there. Seems to be… Hitler killed people next door... “Oh… stupid man!” After a couple of years, we won't stand for that, will we?

 

Pol Pot killed 1.7 million people. We can't even deal with that! You know, we think if somebody kills someone, that's murder, you go to prison. You kill 10 people, you go to Texas, they hit you with a brick, that's what they do. 20 people, you go to a hospital, they look through a small window at you forever. And over that, we can't deal with it, you know? Someone's killed 100,000 people. We're almost going, "Well done! You killed 100,000 people? You must get up very early in the morning. I can't even get down the gym! Your diary must look odd: “Get up in the morning, death, death, death, death, death, death, death – lunch- death, death, death -afternoon tea - death, death, death - quick shower…"

[dr.dr.]

Flere måter å se det på. Hvis det er koblingene i hjernen som utgjør vår bevissthet det er snakk om, så vil vi slutte å eksistere om kort tid relativt sett. Hvis vi er stoffene vi er bygget opp av, så er vi også våre forfedre og våre slektninger som før besto av flere av de samme stoffene. Evt. så er vi Jorden, Solsystemet, Melkeveien, galaksehopen, eller universet, og vil eksistere så lenge disse gjør det.

Døden kan i grunn ansees som et høydepunkt i livet, om ikke fullt så nødvendig å forholde seg til som det å leve. Enten forsvinner bevisstheten, og all mulighet for å forholde seg til eksistens opphører, eller så består bevisstheten, og nye muligheter for å tolke eksistens vil muligens åpenbare seg.

 

Er det ikke fantastisk at vi evner å fundere over slikt da, dere?

Endret 7. mars 2011 av Dr. Van Nostrand

[Kenny Bones]

Når vi dør så går jo stoffene vi er lagd av tilbake til naturen, som igjen brukes på nytt til altmulig rart. Det som er litt filosofisk med det hele er at sammensetningen av det vi er nå danner personligheten vår, trekkene våre og "jeg"'et vi opplever. Dette er unikt og når vi dør så deles dette opp og går tilbake til jorda og vil aldri bli satt sammen på samme måte igjen. Drar man det enda lengre kan man tenke seg den tanken med teleportering. Forskere har vel ikke klart å gjøre det på samme måte som i Star Trek, hvor personen "demonteres" og bygges opp igjen av de samme stoffene. Men de har klart å sette sammen stoffer på étt sted helt lik som det var et annet sted. Tenk dere dette da, om jeg hadde blitt teleportert fra der jeg er nå til et helt annen sted på denne måten så hadde jeg "jeg"et som dukket opp det andre stedet hatt samme minner, personlighet osv. Men det hadde ikke vært lagd av de nøyaktig samme stoffene og atomene som det opprinnelige jeg. Dermed hadde det vært en annen person, selv om det hadde vært 100% identisk.. Dette er en veldig weird tanke. Hva hadde skjedd med det originale jeg? Jeg hadde dødd, men det andre jeg hadde bare våknet opp og husket at jeg hadde dødd... Det fører til litt system overload

[Zabaniya]

Når vi dør så går jo stoffene vi er lagd av tilbake til naturen, som igjen brukes på nytt til altmulig rart. Det som er litt filosofisk med det hele er at sammensetningen av det vi er nå danner personligheten vår, trekkene våre og "jeg"'et vi opplever. Dette er unikt og når vi dør så deles dette opp og går tilbake til jorda og vil aldri bli satt sammen på samme måte igjen. Drar man det enda lengre kan man tenke seg den tanken med teleportering. Forskere har vel ikke klart å gjøre det på samme måte som i Star Trek, hvor personen "demonteres" og bygges opp igjen av de samme stoffene. Men de har klart å sette sammen stoffer på étt sted helt lik som det var et annet sted. Tenk dere dette da, om jeg hadde blitt teleportert fra der jeg er nå til et helt annen sted på denne måten så hadde jeg "jeg"et som dukket opp det andre stedet hatt samme minner, personlighet osv. Men det hadde ikke vært lagd av de nøyaktig samme stoffene og atomene som det opprinnelige jeg. Dermed hadde det vært en annen person, selv om det hadde vært 100% identisk.. Dette er en veldig weird tanke. Hva hadde skjedd med det originale jeg? Jeg hadde dødd, men det andre jeg hadde bare våknet opp og husket at jeg hadde dødd... Det fører til litt system overload

Har tenkt den samme tanken selv