Rettsapparatet og indisi saker

[BekymretMedBorger]

Hvordan man dømmes på indisier i Norge.

 

 

 

Man kan bli dømt i retten uten att det finnes fysiske beviser og det kalles for indisier. Her kommer en kort innføring i hvordan rettssystemet fungerer. Etterforskning kan bli satt igang pga. mistanke, forklaringer, rykter eller tips. I saker hvor det ikke eksisterer fysiske beviser så er det under avhør man danner seg et bilde av hva som har foregått. Indisier blir brukt i saker med drap, voldtekt og grov narkotika kriminalitet. Det er et samarbeid mellom politi og rettsvesenet for å få dømt mistenkte på indisier.

 

I politiet så er det to etterforskere som har tatt psykologi grunnfag og det er et krav for å skrive scenarioer og det står i stillings beskrivelsen deres att de er scenarie skrivere. Scenarie skrivere utfører avanserte avhør i forbindelse med indisi saker og de blir som regel rekruttert fra narkotika avsnittet siden de er kjent med det kriminelle miljøet. De foretar avhør av mistenkte i inntil 4 uker som kan utvides hvis det kommer frem nye opplysninger i saken, man kan holdes i varetekt i inntil seks måneder. Avhørene kan pågå daglig og er lagt opp med spørsmål, med bakgrunn i hva etterforskeren tror er ett sannsynlig hendelsesforløp. Spørsmålene blir laget ut ifra hva politiet tror har foregått eller hva de har fått tips om. De prøver seg frem til sannheten, og kan se når et spørsmål eller påstand sjokkerer/treffer. Hensikten er og bringe på det rene hvilke spørsmål som forårsaker ubehag, sinne eller angst. Viser man ubehag ved et spørsmål så indikerer det skyld, man blir spurt om hvorfor spørsmålet var ubehagelig og har man ingen forklaring så kan man bli dømt. Det er forskjellige reaksjoner som indikerer ubehag f.eks. sitte urolig, svette, gape sjokkert, ansikts uttrykk m.m. Man kan se om mistenkte vet noe, prøver å minnes sannheten eller prøver seg med en løgn.

 

Hvis mistenkte ikke vet noe om spørsmålet så er rett reaksjon att øye stirrer rett frem. Blikk til venstre er fordi hjernen reagerer med å huske hva som har foregått dvs. gå i minne banken, blikk til høyre er fordi hjernen prøver å være kreativ. Er man lyn snar i minne banken etter et spørsmål eller påstand og så rett over i det kreative hjørnet så tolkes det som om mistenkte husker hva som er foregått men prøver å være kreativ å finne på en løgn/plausibel forklaring.

Hvis det er drap mistenkte er i avhør for så kan virkeligheten/påstanden scenarie skriveren legger frem være att det er flere som så deg slå å drepe fornærmede. Hvis mistenkte får utvidede pupiller så kan det tolkes som sinne pga. att noen har fortalt att mistenkte er den som slo. Det kan også være pga. angst for å bli dømt uten att det eksisterer fysiske beviser. Neste utsagn/påstand kan være att det er en av mistenktes nære venner som har fortalt det, hvis mistenkte vet att vennen er klar over sannheten, og reagerer med ubehag, sinne, angst eller flakkende blikk. Ubehag, sinne eller angst kan være pga. av att han er skyldig eller fordi hans nære venn prøver å legge skylda på ham. Blikk til venstre betyr att mistenkte minnes og hvis han deretter titter til høyre så prøver han å være kreativ og sannsynligheten er stor for att han prøver å komme på en bortforklaring eller et forsvar dvs. benekte drapet. Eller fordi mistenkte lurer på hvordan han skal få bevist sin uskyld. Etterforskeren vet ikke hvorfor mistenkte reagerer med ubehag, derfor spør han for å forstå hva det var mistenkte reagerte på. Det kan være fordi mistenkte er skyldig eller fordi han oppfatter det som provoserende, for enkelte vil det være ubehagelig bare å sitte i ett avhør pga. aversjon mot politiet.

 

Hvis det er grov narkotika kriminalitet mistenkte er arrestert for i sammen med flere andre ved beslag av f.eks. en kilo, så kan virkeligheten/påstanden etterforskeren legger frem være att det er flere av de arresterte som har fortalt att det er mistenktes kilo. Hvis det er sannheten reagerer mistenkte med utvidede pupiller, ubehag, sinne eller angst, reaksjonen kan også skyldes att han er sint pga. en løgn og/eller er sjokkert fordi noen prøver og legge skylden på ham. En annen påstand kan være att leverandøren din er arrestert og vi så deg gå der ifra igår. Det kan resultere i ubehag, sinne eller angst pga. att det er sant eller fordi mistenkte blir bekymret for om han kan bli medtiltalt i en sak. Spørsmålene til etterforskeren forandres under avhørene for å få de til å stemme med det de tror er riktig hendelsesforløp, etterhvert som de dokumenterer saken. Sannsynligheten for å bli dømt øker i hvis reaksjonene ved et spørsmål eller en påstand er tydelige.

 

Etterforskerne som er scenarie skrivere har anledning til å lyve til mistenkte under avhør for å provosere frem en reaksjon. Og klassiske løgner i saker med grov narkotika kriminalitet er: Vi fant ditt DNA på stoffet. Eller : De andre i saken har oppgitt deg som eier av narkotikaen. Reagerer mistenkte med en likegyldig mine, så blir det tolket som en vedkommende er uskyldig. Viser mistenkte derimot ubehag, etterforskeren ser det på deg, så blir man dømt fordi det er overvekstgrad av sannsynlig for att vedkommende er skyldig. Ubehaget kan komme av att påstanden er sann eller frykt for å bli dømt uskyldig fordi etterforskeren sier han har et bevis. Det er helt vanlig og sette arresterte i en narkotika sak opp imot hverandre. Reaksjonene avslører dem. Hvis mistenkte reagerer med sinne, så kan det være fordi noen prøver å legge skylda på ham, og han kan attpåtil være så dum å fortelle hvem narkotika tilhører. Er mistenkte eier av narkotikaen så reagerer han med ubehag. Kunsten er å vite att etterforskeren kan lyve, så man må ikke vise åpenbar frykt pga. det som blir sagt (reagere). Utsagn og påstander trenger ikke være sanne, mistenkte må overbevise seg selv om att DNA spor ikke var på narkotikaen og tro på att de andre i saken ikke har sagt noe. En liten tvil der så reagerer man med ubehag pga. frykten for lang fengselsstraff, hvilket resulterer i domfellelse.

 

Hvis det er voldtekt mistenkte er i avhør for så kan spørsmålet etterforskeren kommer med være, hvorfor voldtok du fornærmede? Hvis mistenkte da reagerer med å smile, så er han skyldig. Hvis reaksjonen er ubehag, sinne eller angst så kan det være fordi han er skyldig eller fordi mistenkte finner spørsmålet provoserende fordi han ikke vil bli assosiert med en voldtekts forbryter. Det kan også være frykt for å bli dømt uskyldig, men kan jo tross alt bli dømt uten fysiske beviser. Neste utsagn kan være att fornærmede har HIV, hvis det resulterer i utvidede pupiller så tolkes det som frykt for å ha blitt smittet mao. skyldig.

 

Etterforskeren sitter hele tiden å følger med på hvordan mistenkte reagerer og det er pga. av reaksjonene man risikerer å bli dømt. Utifra disse signalene som blir dokumentert med film opptak danner scenarie skriveren seg en mening om mistenkte er skyldig eller ikke, opptaket med kommentarer legges frem for rettsapparatet. Kommentarene er f.eks. sterkt ubehag kan resultere i att han blir funnet skyldig og dømt på indisier.

 

I rettsapparatet så er det høyesteretts justitiarius som mottar opptakene og ser på de for å komme til en konklusjon om hva som skal godtas som bevist. På skrivepulten hans står skålvekta jomfru justitia som et symbol på att alt skal veies og att rettferdigheten skal skje fyldest. Er det overvekts grad av sannsynlighet for att mistenkte er (kan være) skyldig? Justitiarius legger så de førende linjer, det er konklusjoner over hva som er sannsynlig å bevist ut ifra opptak som er laget under avhørene hos etterforskeren. Hvem som blir tildelt vervet som justitiarius velges ut på grunnlag av fartstid som høyesteretts dommer og hvem som har de beste karakterene ifra embets juridikum utdannelsen. Dette for å sikre att den best skikkede dommeren blir tildelt vervet som høyesteretts justitiarius. Han avlegger en ed om rettergangens bro som omhandler hvordan han skal lede alle dommerne.

 

Uheldige omstendigheter som kan føre til att mistenkte blir uskyldig dømt. Scenarie skriveren spoler frem opptaket til det punktet hvor han har forårsaket ubehag som kan indikere skyld og fakta er att justitiarius ikke har kapasitet til å se alle opptakene. Etterforskeren må være objektiv og ikke la magefølelsen bestemme, som f.eks. hvis den mistenkte har et tidligere rulleblad kan man konkludere med att han er skyldig. Han føler seg best tjent med å påføre uberettiget ubehag for og få en god statistikk over domfellelser. Etterforskere benytter seg av slike knep.

 

Et slikt utsagn fører til att mistenkte får uberettiget ubehag fordi han er bekymret for forholdet sitt og sitter med tanker om utroskap og usikkerhet. Etterforskeren kan benytte seg av utsagn/påstand som påfører uberettiget ubehag, dvs. mistenkte føler ubehag pga. utsagnet/påstanden. Eksempel: Utsagnet kan være: «kjæresten din er utro med bestevennen din». Det utsagnet etter å bli transportert forbi en ute restaurant hvor han har sett bestevennen og kjæresten, kan resultere i uanede reaksjoner antagelig til påtalemyndighetens fordel. et om når han slipper ut så han kan få kontrollert utsagnet. Resultatet kan være att han blir nervøs å sitter urolig under avhøret. Psykologisk påvirkning som forårsaker sterke følelser hos mistenkte. Mao. påføring av uberettiget ubehag som kan føre til att mistenkte blir dømt selv om han er uskyldig, fordi han viser ubehag, sinne eller angst under avhøret.

 

Et virkemiddel som kan få mistenkte dømt er å gjenta et spørsmål/påstand som gir ubehag mange ganger å be om forklaring på hvorfor mistenkte reagerer. Når man blir spurt det samme spørsmålet mange nok ganger gidder man til slutt ikke å svare. Ved spørsmål som gir ubehag, som indikerer skyld, må man ha en forklaring på reaksjonen ellers risikerer man å bli dømt. Opptaket kan bli spolt frem til den delen hvor mistenkte ikke lenger gidder å svare på hvorfor spørsmålet gir ubehag noe som kan resultere i uriktig domfellelse.

 

I retten blir man konfrontert med avhøret hos etterforskeren, og man kan bli spurt om hvorfor ett spørsmål eller utsagn var ubehagelig, det er den muligheten man får til å redde seg ut av en domfellelse. Uten noen god forklaring tolkes det som att mistenkte er skyldig, en mulig forklaring kan være att mistenkte synes spørsmålet eller påstanden er ubehagelig siden det er en alvorlig forbrytelse han er mistenkt for samt att vedkommende føler seg utrygg pga. tvilen ved indisi saker Kanskje det er provoserende å bli mistenkt for og være voldtektsforbryter eller drapsmann.

 

Det opplyses ikke om att det er justitiarius som har lagt de førende linjer. Heller ikke att politiet har produsert og kommentert materialet som benyttes i indisi saker. Alle saker hvor indisier benyttes gir lange straffer. Dette medfører fare for retts sikkerheten hvis mistenkte er blitt utsatt for uberettiget ubehag eller sinne. Alle opptak laget av etterforskerne bør sees igjennom for å bringe på det rene hvem som er blitt påført uberettiget ubehag og kan være dømt uskyldig. Det er sikkert flere på Ila sikringsanstalt som vil forstå hvorfor de ble dømt og kjenne igjen taktikken beskrevet her. Dette kan resultere i att flere får prøvet saken sin på nytt, og blir man frikjent så kommer de til å få store erstatnings beløp. Samarbeidet med politi og rettsapparatet må opphøre og det bør være en dommer som utsetter mistenkte for scenarier, de er ihvertfall objektive og ikke forutinntatt som politimenn har en tendens til ihvertfall hvis man er tidligere domfelt. En dommer tar ansvaret sitt på alvor og det vil føre til bedre rettssikkerhet. Eller bør man slutte med å dømme mistenkte på indisier og heller benytte seg av en jury?

 

 

 

Forfatter: Øyvind, Redigert Mars 2011

Endret 6. mars 2011 av BekymretMedBorger

[krikkert]

Tråden reiser politiske heller enn juridiske spørsmål. Flyttes.

[del_diablo]

Dette må vel regnes som intresang lesning eller samfunnskritikk da?

[krikkert]

Moderatormelding slett

1 - ett - innlegg er slettet fra tråden som irrelevant for trådens tema.