Banket som barn.

[youfeedme]

Gjennom mitt liv så har ikke jeg vært den enkleste ungen. Jeg har alltid vært frekk, hatt problemer med kleptomani, har vært svært spill avhengig, og egentlig alltid havnet i trøbbel. Jeg har hatt agresjons problemer. Nå har jeg også kraftige konsentrasjons (ADD), som er utredet av fastlegen min. Min mor har alltid vært alene mor for to, meg og min lillesøster.

Når jeg var åtte år gammel flyttet vi fra oslo fordi moren min hadde problemer med kjæresten sin som hadde røyket store mengder hasj (dette er det hun sier til meg), dett hadde ført til at han hadde ikke har empati for andre menneske og når han drakk ble han ekstremt voldelig. Men han flyttet etter oss, mens dette ble min tre år gammle lillesøster befølt av en god venn av min mor ,noe som gjorde min mor helt gal. Jeg var såppass liten men jeg husker at jeg var tilstede mens min mor ble banket, at hun sendte meg opp til ekskjæresten hennes med en kniv for at jeg skulle punktere alle hjulene på bilen hans (Han skadet aldri meg), men det jeg husker best er at hun holdt meg nede i ett hjørne mens hun snakket i telefonen med ham. Han drakk og hun ville få ham til å slutte å drikke, men han la på. Hver gang han la på slo hun meg, hun fikk meg også til å si til ham at hun slo meg vær gang han la på og trygle ham om å ikke legge på fordi hun sa at hun ikke kom til å slutte å slå med mindre han sluttet å legge på. Dette var første gang hun slo meg til blods. Etter dette kunne jeg ikke gå ut av huset på flere uker pga blåmerker pga sår. Når jeg kom tilbake på skolen latet jeg som ingenting.

Etter dette har det også vært mengder lignende hendelser, ingen av disse har vært like ille. For eksempel, hun var veldig sint fordi hun syntes at jeg maste så hun skrek og kastet ett fat etter meg(Lignende hendelser ble helt vanlig.

 

Hun sluttet med fysisk vold mot meg når jeg var femten år gammel vi hadde flyttet til bergen fordi min mor skulle studere der i ett år.

Hun veltet en kasse tv i hodet mitt fordi jeg satt og spillte uten lov. Jeg hadde fått nok så jeg reiste meg og slo etter henne. Jeg traff henne i nesen og den knakk.

 

Når jeg ble seksten flyttet vi inn med den kjæresten hennes i oslo som var kjempe snill.(vi har ett bra forhold) Men jeg og min mor har heletiden kranglet om alleslags ting. Her begynte mine raseri annfall. Jeg tapte i guitar hero og jeg knuste skjermen med kontrollen, jeg kranglet med min mor og gikk opp på rommet og knuste mobilen min.

 

Gjennom hele mitt liv har jeg aldri snakket om følelser og hatt problemer med å få meg venner. Første gang jeg fortalte noe av dette til noen var ett år siden nå vet min kjæreste og min aller bestevenn. Jeg har heller ikke begynt å gråte for noe som helst siden jeg var åtte år gammel. Når jeg er på skolen kan det ikke merkes hverdagene mine baserer seg på krangle med min mor og INGEN vet om barndomen min. Jeg smiler hele dagen og later som ingenting.

 

Så kommer det som faktisk er greia. I går så ble jeg beskyldt for å spise noe godteri også fikk jeg rene sammenbruddet. Jeg klarte rett og slett ikke mer jeg slo ett stort hull i en gipsvegg i huset. Jeg slo også hull i en av tre dørene i huset. Så sa jeg at jeg måtte ut av huset med en gang så jeg tok på klaer og gikk ut i skogen hvor jeg ble sittende og hulke.

Nå sier min mor at om ikke jeg erstatter gipsveggen og døren, hele gipsveggen må vist byttes ut og, gjør jeg ikke det så poletianmelder hun meg. Hun skal også ha meg ut av huset pluss at jeg betaler skolen min selv, hele stipendet mitt går til det. Så det jeg egentlig lurer på hva slags hjelp kan jeg få?!

[BuffyAnneSummers]

Hvor gammel er du nå?

[youfeedme]

Hvor gammel er du nå?

Jeg er 18 år gammel.

[makkaa]

Anmeld henne for å ha slått deg under oppveksten.

[BuffyAnneSummers]

Jeg mener å tro at foreldrene dine er pliktige til å huse deg til din fyller 21 år hvis du studerer, ta en prat med rådgiveren på skolen din.

 

Forøvrig kan moren din tørke seg i ræva med politianmeldelsen, det vil ikke være en sak som politiet vil prioritere.

 

For meg så virker det som om du trenger avstand til din mor, så er stipend, lån og jobb ved studiene noe du tror du kan takle så hadde du kanskje fått utbytte av å flytte hjemfra på eget initiativ.

 

Utifra det du skriver så råder jeg deg også til å prate om dette med din fastlege, som kan henvise deg til DPS. Hvis du får timer hos en psykolog, noe jeg tror at du kanskje hadde hatt godt av (?), så vil det koste rundt 200 kr pr time, men dette er noe som skal avskrives på frikortet, så etter betalt i underkant av 2000 kr på fastlegetime, psykologtime og eventuelle medisiner man kan få på blå resept så skal du ikke betale noe mer på dette ut året.

 

 

 

Er dette noe du ønsker å politianmelde? Høres helt grusomt ut å måtte vokse opp med en slik mor.

[youfeedme]

Jeg mener å tro at foreldrene dine er pliktige til å huse deg til din fyller 21 år hvis du studerer, ta en prat med rådgiveren på skolen din.

 

Forøvrig kan moren din tørke seg i ræva med politianmeldelsen, det vil ikke være en sak som politiet vil prioritere.

 

For meg så virker det som om du trenger avstand til din mor, så er stipend, lån og jobb ved studiene noe du tror du kan takle så hadde du kanskje fått utbytte av å flytte hjemfra på eget initiativ.

 

Utifra det du skriver så råder jeg deg også til å prate om dette med din fastlege, som kan henvise deg til DPS. Hvis du får timer hos en psykolog, noe jeg tror at du kanskje hadde hatt godt av (?), så vil det koste rundt 200 kr pr time, men dette er noe som skal avskrives på frikortet, så etter betalt i underkant av 2000 kr på fastlegetime, psykologtime og eventuelle medisiner man kan få på blå resept så skal du ikke betale noe mer på dette ut året.

 

 

 

Er dette noe du ønsker å politianmelde? Høres helt grusomt ut å måtte vokse opp med en slik mor.

Det å gå til psykolog er noe jeg tror hadde veldig bra for meg. Det å anmelde henne er noe jeg har tenkt på mange ganger, har fått ett skikkelig hat forhold til henne. Har også tenkt at jeg burde flytte ut men jeg har liksom 3mnder igjen av skolen så tenkte at det hadde vaert lurt å holde ut til jeg var ferdig men hele tilvaerlsen hjemme går jo utover skolen, det eneste som har forhindret meg fra å flytte ut tidligere er det at det er så dyrt. Så da må jeg jobbe ved siden av skolen og det er nå det er absolutt mest lekser noe som kan bli vanskelig men det er nok vaerdt det.

Endret 3. mars 2011 av youfeedme

[eksotisk-lady]

herregud, ikke alle mødre fortjener ordet "mor"

[fiskebollebiff]

Triste saker

Endret 9. mars 2011 av fiskebollebiff

[Stonescream]

Ang skole og slikt. Dersom du bor langt nok hjemmefra får du borteboerstipend i tillegg til lån. Velger du deg en skole som ikke ligger i en storby går det akkurat å klare seg på de pengene her pga at det ikke er så dyrt for bolig. Du kan feks finne studentboliger hvor du betaler ca 2500 i mnd og da har du noen tusenlapper igjen i mnd. Ingen luksus, men det går.

Dersom du føler at du henger greit med på skolebenken og tilværelsen er fin, så kan du jo spe på månedsbeløpet med en deltidsjobb ett eller annet sted.

 

Jeg ville ikke tatt jobben om du klarer deg akkurat med studiepenger og lån. Kanskje du trenger litt tid alene og tenke gjennom ting?

 

Snakk med rådgiver på skolen du er nå så kanskje du får flere alternativ.

 

Stå på.

 

Det kan sikkert være lurt å forsøke å snakke med psykolog ang raseriproblemene dine slik at du ikke "eksploderer totalt". Kanskje begynne med en form for idrett så du får ut adrenalin, får kobla av litt nå og da kan være en ide? Er det bare mot din mor du får dette, eller er du utrygg på deg selv sammen med andre feks, er dette noe du bør ta tak i.