Noen andre som ikke vil ha barn?

[abandoned]

Det er ikke det at jeg ikke vil ha barn, det jeg lurer på om jeg er skikket til å være far rett og slett.

 

Er 21 så det svaret kommer vel når det kommer tenker jeg.

[Gjest Slettet-77do0b]

Selv om jeg også i en alder av 23 er skråsikker på at jeg ikke vil ha barn så lar jeg i alle fall slusene være åpne til så lenge, i tilfelle jeg ombestemmer meg en dag.

Det er jo selvfølgelig friheten som gjør det så avskrekkende ved å få barn. Det er liksom ikke bare å ta seg ut noen uker ferie fra jobb og dra på en ferietur dersom man har barn ser jeg for meg. Ikke at jeg muligens har rett av den grunn.

 

Men på en annen side så blir man jo eldre og får lyst til å ta det mer med ro og som gamling må det jo være trivelig å få besøk av både barn og barnebarn.

Man vet aldri hva framtiden bringer, så som sagt er det greit å holde mulighetene åpne selv om jeg er veldig sikker på at jeg ikke vil ha barn.

 

Det begynner dog å bli litt stressende med alle gamle kjente som begynner å få barn i hytt og pine og skal gifte seg/har giftet seg. Personlig skjønner jeg ikke hva de stresser med. Muligens er det en slags dominoeffekt.

[iChristian]

Så lenge barna ikke er i skole så er det ingen problemer med å ta dem med seg noen steder. Og strengt tatt så er det knapt noe problem i skoletiden heller, så lenge det ikke er mer enn 2 uker og så lenge du unngår eksamen/tentamen. Dette er dog generelt og varierer fra skole til skole.

[BzWarm]

Jeg har litt problemer med det å skulle dra noen inn i verden uten å kunne spørre dem først. En person som kanskje skal være her i bortimot 100 år, bare pga at jeg i et svakt øyeblikk føler at det kunne vært interessant. Verden er ikke akkurat så fantastisk at jeg vil tvinge den på noen som ikke alt er her. Mine foreldre gjorde det kanskje mot meg, men det betyr ikke at jeg må gjøre det mot andre. Diverse arvelige lidelser som kan slå ut ligger i genene mine også, så jeg har ikke allverdens å tilby synes jeg. Får eventuelt bli adopsjon.

[Kammizez]

Jeg personlig, på 18 år, kunne godt tenke meg å få barn en gang i fremtiden. Da tenker jeg helst i 30-årene. Grunnen til at jeg har lyst på barn er egentlig for å videreføre meg selv, på en måte. Det blir som mitt lille prosjekt som jeg skal lære opp og utforme til å bli så lykkelig og flink som mulig. Jeg føler også at jeg egentlig ville blitt en veldig god far.

 

Grunnen til at jeg vil vente til jeg er å 30-årene er for å bruke 20-årene på å leve livet fullt ut. Gjøre akkurat hva jeg vil, når jeg vil uten å tenke på noen andre.

 

Til TS: Jeg mener at du skal få gjøre akkurat hva du føler for å gjøre, men bare husk å tenk over konsekvensene det fører meg seg, og at det hele tiden er mulig at meningene dine vil kunne endres.

 

Og for å faktisk svare på spørsmålet ditt: nei, jeg har ikke noen erfaringer angående sterilisering.

[vidarkri]

Det er noe litt rart og ganske vanlig i det å tenke at hva kan jeg tilby mine barn? Hva slags far kan jeg bli?

 

Greia er at når du står midt oppi det så består de aller fleste prøvelsene med glans.

 

Det er vel det man på godt norsk kaller "raise to the occasion."

 

Stå på, du aner ikke hva du kommer til å gå glipp av.

Endret 5. mars 2011 av vidarkri

[AnonymDiskusjon]

Greia er at når du står midt oppi det så består de aller fleste prøvelsene med glans.

Godt mulig det mest ignorante utsagnet jeg har hørt i hele år, og det sier litt. Faren min var en alkoholiker som til slutt lot alkoholen ta livet av seg, men ikke før å ha dengt sin kone og sine barn X antall ganger først, mens mora mi er per alle definisjoner gal, og har vært arbeidsløs siden 2003. Ikke fordi hun ikke kan arbeide, men fordi hun ikke "orker" (gidder). Glimrende foreldrearbeid her i gården ja.

 

Bare fordi du vokste opp i en perfekt stereotypisk familie, betyr ikke det at alle andre automatisk er perfekte foreldre. Ikke det at jeg insinuerer at TS & co kommer til å bli alkoholiserte konemishandlere hvis de skulle velge å droppe kondomet en natt, men hvis de ikke tror de kommer til å bli gode foreldre/ikke vil ha barn, hvem faen er du til å si at "jo, uten barn blir livet tomt, ensomt og meningsløst"? Jeg kan sikkert nevne 30 dører som lukkes i 18 år ved å bringe unger til verden.

 

On topic: Nei, jeg har ingen erfaring med sterilisering, men jeg har i likhet med deg ingen planer om å få unger, og vurderer å sterilisere meg en gang i fremtiden. Du er altså ikke alene. Og til alle hobbypsykologer: Nei, jeg er ikke redd for å bli en dårlig forelder pga. min trøblete oppvekst, jeg vet jeg hadde blitt en perfekt far. Jeg vil rett og slett ikke ha unger. Det kalles fri vilje.

[zotbar1234]

Greia er at når du står midt oppi det så består de aller fleste prøvelsene med glans.

 

Et lite øyeblikk. Sa du nettopp at det å være forelder egentlig er et eksperiment der hoveddeltageren ikke aner om hvorvidt det kommer til å gå bra? Og det er et eksperiment med andres liv. Jeg håper inderlig at jeg misforstod. Ellers er det jo et perfekt argument nettopp for at en del av oss ikke er skikket til å ha barn.

 

Jeg lurer også på hvor du drar "de aller fleste" fra. Husk at en spermdonor er ikke ensbetydende med en far og enda mindre så med en god far (hvilket jo "glans" impliserer).

 

Det er vel det man på godt norsk kaller "raise to the occasion."

 

Rise to the occasion?

 

Stå på, du aner ikke hva du kommer til å gå glipp av.

 

Lite søvn, 1'000'000NOK / stykk i utgifter, gi avkall på hobbyer (om ikke annet delvis), gi avkall på å stå opp sent (ukedager og helger), spennende sykdommer man ikke engang husket man kunne ha, noen som maser og trenger til stadighet ens oppmerksomhet, foreldermøter, mas med barnepass, ekstra planlegging på feriefronten (Baikal-tur utgår uten veldig mye planlegging med en 3-åring på slep. Treningsopphold i forbindelse med <sett din idrett> i <sett inn ditt land> likeså), høyst sannsynlig sexliv som endrer seg i en negativ retning. Det veid opp mot en ikke-garantert påstått gledesfølelse er ikke nødvendigvis en triviell avgjørelse. Noen ser denne gleden, andre ikke. De ikke-målbare aspektene vet du ikke om OP eller andre går glipp av. Hva de målbare aspektene av det å være forelder angår, så er det lett å regne seg fram til hva man går glipp av. Det er faktisk en ganske så veloverveid del av beslutningen om å ikke ha barn.

[Dzeko]

Hva vil du fylle de 50 neste årene av livet ditt med? Spising, jobbing, trening, TV-titting, soving?

 

50 år av sitt liv (hvorfor et kortere livsspenn enn hva som er snittet i dag, forresten?) kan fylles med mye annet i tillegg til det du nevner: karriere, nye fremmedspråk, utdannelse, reise. Den generelle betegnelsen er "personlig utvikling". Barn er på ingen måte ensbetydende med forutsetning for et komplett (i ordets alle betydninger, enda alle er subjektive) liv.

 

Noen ser på barn som en nødvendig del av livet sitt. Andre ser på barn som et unødvendig finansielt og tidsmessig anker. Begge grupper har rett, hver på sin måte. Å avvise valget om å ikke ha barn med "Typisk ungdom. Du kommer til å endre mening" vitner i beste fall om nettopp manglende innsikt. At man har gjort et valg i en ung alder betyr hverken at valget er lite overveid eller feil.

 

Det eneste jeg ville ha husket på i dette tilfellet er å informere en potensiell partner om sitt valg. Barn er ikke et område hvor kompromiss kan inngås, og har man bestemt seg for N barn, burde man, av respekt for partneren, informere ham/henne om verdien av N, uansett om det er 0 eller 10.

 

Virker det ikke ufattelig kjedelig å gjøre den ovennevnte rutinen for resten av livet og død som en gammel og ensom mann?

 

Å være forelder garanterer på ingen måte å dø som en ikke-ensom mann. Selv det å være en god forelder ikke gir slike garantier. Tilsvarende, det å ikke ha barn betyr slettes ikke å dø ensom (kjent moteksempel -- Hef kommer ikke til å gjøre det).

 

Hef har barn...Det var det jeg hadde å bidra med i denne tråden!

[iChristian]

SNIP

At dine foreldre ikke var klare til bli foreldre betyr ikke at utsagnet hans er feil. De fleste blir faktisk helt greie foreldre...

 

Et lite øyeblikk. Sa du nettopp at det å være forelder egentlig er et eksperiment der hoveddeltageren ikke aner om hvorvidt det kommer til å gå bra? Og det er et eksperiment med andres liv. Jeg håper inderlig at jeg misforstod. Ellers er det jo et perfekt argument nettopp for at en del av oss ikke er skikket til å ha barn.

Ingen har påstått noe annet noengang. Ingen vet hvordan man blir som forelder. Men når det er sagt, hvis ikke du føler på deg at du vil bli en god forelder, så skal du selvfølgelig ikke ta sjansen på det, ikke med mindre du blir kastet ut i det av egne tabber selvfølgelig

 

Jeg lurer også på hvor du drar "de aller fleste" fra. Husk at en spermdonor er ikke ensbetydende med en far og enda mindre så med en god far (hvilket jo "glans" impliserer).

De aller fleste blir gode nok foreldre, det er veldig få par, relativt sett, som baserer seg på spermdonorer, så jeg skjønner ikke helt poenget...

 

Rise to the occasion?

Ja du vet, gjøre det man må og så videre...

 

Lite søvn

Greit, den er jeg med på... Men samtidig, den eneste grunnen til at jeg nå ikke får mine 8 timer på øret er at jeg henger på diskusjon... og barna er bare 1,5 og 3

 

1'000'000NOK / stykk i utgifter

Fordelt over 18 år og med massiv statsstøtte...

 

gi avkall på hobbyer (om ikke annet delvis)

Kommer helt ann på hobbyene, umulig å generalisere

 

gi avkall på å stå opp sent (ukedager og helger)

I hvert fall til de oppdager DvD-spilleren og til slutt alkoholen eller bare blir glad i sengen som andre 14 åringer.

 

spennende sykdommer man ikke engang husket man kunne ha

Så spennende er de ikke, og man blir ikke så så ofte heller, hvis man har et normalt immunforsvar, men noen ganger fler i året ja, men herregud da mann...

 

noen som maser og trenger til stadighet ens oppmerksomhet

I hvert fall de første 8 årene, men du kan samtidig legge til rette for en selvstendighet som gjør dette mindre merkbart.

 

foreldermøter

2ganger i året, hvor du får bekreftet at du ikke er en så ille forelder allikevel, rett og slett fordi du får se de andre...

 

mas med barnepass

Helt ærlig, ikke veldig vanskelig, særlig ikke hvis du bor i nærheten av dine eller damas foreldre

 

ekstra planlegging på feriefronten (Baikal-tur utgår uten veldig mye planlegging med en 3-åring på slep

Litt mer planlegging ja, men de skal ikke være fryktelig gamle før de kan bli med på slike turer. 8åringer, hvis ikke yngre, har vært med på fangsthytte på svalbard i et år og stortrivdes...

 

Treningsopphold i forbindelse med <sett din idrett> i <sett inn ditt land> likeså)

1. Hvor mange i Norge driver med idrett på det nivået?...
   
2. Det er relativt upopulært i heimen så fort du får deg dame også...("Hei Kjære, jeg drar en måned til solkysten jeg")
   
3. Hvis du er blant flertallet, som er sammen med barnemoren så kan du alltid ta med deg henne og ungen
   

 

høyst sannsynlig sexliv som endrer seg i en negativ retning

Det kommer helt ann på deg og din partner mer enn noe annet. Ja, det er noen sexrunder som utgår, morgensex de første årene for eksempel. Men samtidig så kan du ta det igjen på andre tidspunkter. Jeg hadde strengt tatt bedre sexliv etter barn enn før...

 

Det veid opp mot en ikke-garantert påstått gledesfølelse er ikke nødvendigvis en triviell avgjørelse. Noen ser denne gleden, andre ikke. De ikke-målbare aspektene vet du ikke om OP eller andre går glipp av. Hva de målbare aspektene av det å være forelder angår, så er det lett å regne seg fram til hva man går glipp av. Det er faktisk en ganske så veloverveid del av beslutningen om å ikke ha barn.

Det er ikke garantert, men sannsynlig. Og det er helt fantastisk, men nei, man trenger ikke å føle det slik og det er greit. Ingen skal tvinge deg til å ha barn heller, med mindre du selv smeller noen på tjukka selvfølgelig... Men Årsakene dine til å ikke ha barn er litt undermåls spør du meg. Årsaker som at du ikke er klar for det/skikket for det, det er gode argumenter, men de materielle, de har jeg tatt for meg her ovenfor....

[Kalinken]

Å avvise valget om å ikke ha barn med "Typisk ungdom. Du kommer til å endre mening" vitner i beste fall om nettopp manglende innsikt. At man har gjort et valg i en ung alder betyr hverken at valget er lite overveid eller feil.

Korrekt. Allikevel vil ikke det at et valg er vel overveid eller "riktig" i dette øyeblikket nødvendigvis være en garanti for at man kommer til å føle at det er riktig resten av livet. Avgjørelsen om å ikke få barn kan være helt riktig for deg som 23-åring uten at det vil være det riktige for deg som 33-åring.

 

Og selvfølgelig er det å få barn et stort offer. Men kan dere ærlig talt nevne et eksempel på noe som er verdt å oppnå som ikke krever innsats? Karriere, reising og studier, som listes opp som meningsfylte alternativer til å få barn, krever også at du gir avkall på en del friheter og muligheter. Ingenting kommer gratis i livet, man må prioritere noen ting bort for å kunne prioritere noe meningsfylt.

[zotbar1234]

Ingen har påstått noe annet noengang.

 

vidarkri påstod at "de aller fleste [består] prøvelsene med glans." Jeg savner kilden for denne påstanden. At de aller fleste faktisk har barn (befolkningstallet vokser) er slettes ikke ensbetydende med at de aller fleste "består prøvelsene med glans".

 

Men når det er sagt, hvis ikke du føler på deg at du vil bli en god forelder, så skal du selvfølgelig ikke ta sjansen på det (...)

 

Nettopp.

 

De aller fleste blir gode nok foreldre,

 

Kilde for denne påstanden?

 

(...) det er veldig få par, relativt sett, som baserer seg på spermdonorer, så jeg skjønner ikke helt poenget...

 

Du misforstod "spermdonor".

 

Rise to the occasion?

Ja du vet, gjøre det man må og så videre...

 

to raise != to rise. Uttrykket er "rise to the occasion".

 

1'000'000NOK / stykk i utgifter

Fordelt over 18 år og med massiv statsstøtte...

 

Hvor mye støtte får du, eksakt, per barn i løpet av 18 år?

 

gi avkall på hobbyer (om ikke annet delvis)

Kommer helt ann på hobbyene, umulig å generalisere

 

Senest for 4 dager siden spurte jeg en bekjent av meg om han kom på trening på torsdag. Neida, det var visst umulig, siden det var hans tur å sitte med barna. En annen bekjent av meg er konstant på forhandlingsbordet med sin partner om når han skal få lov til å trene. De har funnet en minnelig ordning, men jeg kjenner ingen i min omgangskrets med 7 treningsøkter/uke som har barn. Og 9-10 treningstimer / uke er ikke engang mye.

 

gi avkall på å stå opp sent (ukedager og helger)

I hvert fall til de oppdager DvD-spilleren og til slutt alkoholen eller bare blir glad i sengen som andre 14 åringer.

 

Å etterlate oppdragelsen til DVD-spilleren er nettopp hva ikke kjennetegner en god forelder.

 

noen som maser og trenger til stadighet ens oppmerksomhet

I hvert fall de første 8 årene, men du kan samtidig legge til rette for en selvstendighet som gjør dette mindre merkbart.

 

Fremdeles noen som maser og trenger til stadighet ens oppmerksomhet.

 

foreldermøter

 

2ganger i året, hvor du får bekreftet at du ikke er en så ille forelder allikevel, rett og slett fordi du får se de andre...

 

Jeg burde såklart ha utvidet til bursdager, fritidsaktiviteter de må kjøres til/hentes fra, osv. "Kommer du på trening i morgen? Nah, jeg kan ikke <navn> skal i bursdagen til sin venninne, og da må jeg jo følge med".

 

mas med barnepass

 

Helt ærlig, ikke veldig vanskelig, særlig ikke hvis du bor i nærheten av dine eller damas foreldre

 

Finn noen som vil stille opp på 30 minutters varsel når som helst på døgnet. Regelmessig.

 

Uansett hvor mye du prøver å rasjonalisere det, er barn et enormt finansielt og tidsmessig sluk. Det alene utelukker mange som potensielle foreldre selv i en ganske tidlig alder.

 

Treningsopphold i forbindelse med <sett din idrett> i <sett inn ditt land> likeså)

[*]Hvor mange i Norge driver med idrett på det nivået?...

 

For det første så heter det nivået "amatør".

 

For det andre et lite eksempel -- jeg er en amatør (virkelig) når det gjelder sykkel, men 2 uker på Grand Canaria er noe som skal bli rutine fra neste år av (i år hadde jeg ikke råd pga sykkelrelaterte utgifter). Prøv 40 treningstimer per uke på GC med en 3-åring på slep.

 

[*]Det er relativt upopulært i heimen så fort du får deg dame også...

 

Da har du valgt feil partner.

 

[*]Hvis du er blant flertallet, som er sammen med barnemoren så kan du alltid ta med deg henne og ungen

 

Hvem skal sitte med ungen(e), når dere har 40 treningstimer hver per uke? (Jeg, naiv som jeg er, antar at belastningen skal være jevn. Dvs at begge partnere reiser på treningsopphold. Det er ikke gitt at barnemoren skal drive barnepass når barnefaren trener)

 

høyst sannsynlig sexliv som endrer seg i en negativ retning

Det kommer helt ann på deg og din partner mer enn noe annet.

 

Selvsagt. Denne artikkelen er dog ikke et enestående unntak, men heller regelen.

 

Ellers er ikke den påståtte gleden av å ha barn forankret i virkeligheten.

 

Men Årsakene dine til å ikke ha barn er litt undermåls spør du meg. Årsaker som at du ikke er klar for det/skikket for det, det er gode argumenter, men de materielle, de har jeg tatt for meg her ovenfor....

 

Du har ikke "tatt for deg" dem. Du har forsøkt å bortforklare dem. Barn koster fryktelig mye penger og tid. Det er ikke noe å komme seg unna, selv om du ser ut til å foreslå en DVD-spiller som en stand-in for forelderrollen (midt i blinken i en argumentasjon om hvorvidt en vet at en blir en god far/mor -- takk for at du argumenterer for meg).

[tigerdyr]

Jeg er en kar på 23 år som så og si er helt sikker på at jeg aldri vil ha barn og har det i planene at jeg skal sterilisere meg så jeg enkelt og greit ikke ender opp med ansvar for noe jeg ikke ville ha.

 

Kjenner meg igjen her, og selvom jeg fortsatt ikke har lyst på barn har jeg likevel ikke lyst å gjøre noe fysisk inngrep i kroppen som ikke er livsnødvendigt og som er komplisert å reversere.

 

Så velger jeg heller damer med litt større omhu. Spesielt i min alder, midt i 30'erne, skal man passe veldig på. Mange damer i den alderen er verpesyke og noen villige til å ty til litt av hvert (som f.eks. sabotere kondomet) for at nå målet sitt. Tror dog ikke du trenger bekymre deg så mye om det sålenge vi snakker i starten av 20'erne, men greit å være på vakt.

[gronkinz]

Du sier noe der tigerdyr. Det hadde ikke vært så farlig med kvinner som kanskje saborterte kondomer så lenge de ikke kunne få seg barnebidrag på den måten om du ikke vil ha noe med kvinnen eller ungen å gjøre etterpå(det ville vell ikke vært så rart heller). Realiteten er at stikker de hull eller lager en rift i kondomet og du ikke oppdager det så kan du fort være ille ute. Selv om du stoler på henne så kan jo det forekomme uhell uten at noen har gjort noe gale heller. Om så blir tilfelle og selv om dere har en kommet til en enighet om å abortere før dette så kan hun alltids ombestemme seg. Vips så må du betale barnebidrag eller forberede deg på å være far ufrivillig.

 

Jeg foretrekker å være helt sikker på at jeg ikke blir tvunget inn i en situasjon jeg ikke vil være i. Derfor er rett og slett sterilisering løsningen for meg.

[perpyro]

At trådstarter vurderer sterilisering har jeg forståelse for. Dersom han senere ønsker å få barn lar det seg reversere som nevnt lenger oppe.

 

@zotbar1234: Det hadde vært interessant med tall på det du nevner, hvor mange av tilfellene det feiler/ikke er mulig.

Sansynligheten for en vellykket reversere en sterilisering er er mindre en sansynligheten for å bli gravid med kondom.

Dagens teknikk består i å kappe bort 1 cm av sædlederen for deretter å knytte/sy sammen endene av sædlederne før de syr igjen.

Det er dåg noen muligheter å skaffe barn selv om man steriliserer seg.

Den ene er å avlevere sæd som fryses ned for eventuell senere bruk før man steriliserer seg, det andre alternativet er ganske smertfult og består i å stikke en sprøytespiss inn i testiklene og hente ut rumpetroll om det er noen igjen der.

Ved sterilisering vil sædproduksjonen sakte men sikkert avta og til slutt stoppe opp så mange år etter sterilisering er ikke dette noen mulighet lengere.

 

Så vil du sterilisere deg så tenk nøye over valget og for sikkerhets skyld få fråsset ned noen ladninger just in case.

[iChristian]

Kilde for denne påstanden?

Se på verden da, hadde de fleste av oss ikke vært greie nok foreldre hadde ikke samfunnene gått rundt... Du kan jo strengt tatt ikke bevise det motsatte heller.

 

Hvor mye støtte får du, eksakt, per barn i løpet av 18 år?

1 million er 50000 i året. Du får, minimum 970 kr per mnd + 28% av rundt 25000 i foreldrefradrag. Det betaler ca 30% alene. Og det er minimumsnivået...

 

men jeg kjenner ingen i min omgangskrets med 7 treningsøkter/uke som har barn. Og 9-10 treningstimer / uke er ikke engang mye.

Både jeg og ekskona har minst så mange treningsøkter per uke.

 

Å etterlate oppdragelsen til DVD-spilleren er nettopp hva ikke kjennetegner en god forelder.

Det er jeg helt enig. Jeg har derfor ikke engang tilkoblet TV. Så jeg aner meg at mine barn ville trukket ned statistikken for tv-timer hvis vi ble spurt i sakens anledning

 

For det første så heter det nivået "amatør".

Det er fortsatt få som trener så mye per uke...

 

For det andre et lite eksempel -- jeg er en amatør (virkelig) når det gjelder sykkel, men 2 uker på Grand Canaria er noe som skal bli rutine fra neste år av (i år hadde jeg ikke råd pga sykkelrelaterte utgifter). Prøv 40 treningstimer per uke på GC med en 3-åring på slep.

Det sier seg selv at det er umulig, men det er fremdeles ikke en normal treningssituasjon. Det er absolutt de færreste i Norge som trener så mye. Jeg motbeviser utelukkende påstandene dine på generelt grunnlag...

 

Hvem skal sitte med ungen(e), når dere har 40 treningstimer hver per uke? (Jeg, naiv som jeg er, antar at belastningen skal være jevn. Dvs at begge partnere reiser på treningsopphold. Det er ikke gitt at barnemoren skal drive barnepass når barnefaren trener)

Det er absolutt få som trener så mye per uke, uansett om det er ferie eller ikke, se over. Men absolutt, man skal dele på det. Selv tok jeg flertallet av nattevåkingen når det var nødvendig i begynnelsen av barnas liv...

 

Du har ikke "tatt for deg" dem. Du har forsøkt å bortforklare dem. Barn koster fryktelig mye penger og tid. Det er ikke noe å komme seg unna, selv om du ser ut til å foreslå en DVD-spiller som en stand-in for forelderrollen (midt i blinken i en argumentasjon om hvorvidt en vet at en blir en god far/mor -- takk for at du argumenterer for meg).

Jeg prøver ikke å komme meg unna det, jeg prøver å sette det i perspektiv. Du vet godt selv at de færreste trener så mye som deg og du vet også at man får god statsstøtte. Men selvfølgelig koster det tid og penger, noe annet ville vært dumt å anta, men det er ikke så ille som du påstår...

[eksotisk-lady]

du finner sikkert mange jenter i din alder som ikke vil ha barn, for det er verre for jente enn det er for gutter. Det handler mer om utseende vårt :!:

men jeg er sikker du kommer til å endre meninga med tiden, vent og se

[€uropa]

At trådstarter vurderer sterilisering har jeg forståelse for. Dersom han senere ønsker å få barn lar det seg reversere som nevnt lenger oppe.

 

@zotbar1234: Det hadde vært interessant med tall på det du nevner, hvor mange av tilfellene det feiler/ikke er mulig.

Sansynligheten for en vellykket reversere en sterilisering er er mindre en sansynligheten for å bli gravid med kondom.

Dagens teknikk består i å kappe bort 1 cm av sædlederen for deretter å knytte/sy sammen endene av sædlederne før de syr igjen.

Det er dåg noen muligheter å skaffe barn selv om man steriliserer seg.

Den ene er å avlevere sæd som fryses ned for eventuell senere bruk før man steriliserer seg, det andre alternativet er ganske smertfult og består i å stikke en sprøytespiss inn i testiklene og hente ut rumpetroll om det er noen igjen der.

Ved sterilisering vil sædproduksjonen sakte men sikkert avta og til slutt stoppe opp så mange år etter sterilisering er ikke dette noen mulighet lengere.

 

Så vil du sterilisere deg så tenk nøye over valget og for sikkerhets skyld få fråsset ned noen ladninger just in case.

 

Har du en kilde på statistikken du her presenterer? For Wikipedia sier noe ganske annet.

[perpyro]

Vel jeg steriliserte meg i desember 2006 og blei opplyst dette av legen på privatklinikken der de utførte inngrepet.

Jeg stoler mere på legen min en på wikipedia der for dette var da en relativt ny teknikk.

Problemet er at det er tynne slagner som de har herpet for å sikre at de aldri gror sammen igjen som så skal utbedres for å fungere igjen.

Kan jo legge til at jeg fikk se bitene av sædlederne de hadde kappet vekk etterpå, så det mangler en liten stykke slange i tillegg.

Endret 6. mars 2011 av perpyro

[zotbar1234]

Se på verden da, hadde de fleste av oss ikke vært greie nok foreldre hadde ikke samfunnene gått rundt... Du kan jo strengt tatt ikke bevise det motsatte heller.

 

Tja, *alle* i slektstreet mitt er skilt (alle jeg vet om). Minst en gang. På fedresiden er det en rekke svært labre innsatser, uten at det hadde noe å si for hvordan barna har gjort det.

 

Dessuten må ikke jeg bevise det motsatte. Alt jeg gjorde var å etterspørre kilden til påstanden. "Se rundt deg" er ikke tilstrekkelig i så måte. Jeg savner også begrunnelsen for "hadde de fleste av oss ikke hatt greie nok foreldre, hadde ikke samfunnet gått rundt". I en rekke kulturer deltar eksempelvis menn ikke i oppdragelsen i noe grad overhodet. Uten at samfunnet går mindre rundt av den grunn.

 

Så, nok en gang, kilde?

 

Hvor mye støtte får du, eksakt, per barn i løpet av 18 år?

 

1 million er 50000 i året. Du får, minimum 970 kr per mnd + 28% av rundt 25000 i foreldrefradrag. Det betaler ca 30% alene. Og det er minimumsnivået...

 

Jeg spurte hva du fikk eksakt, per barn i løpet av 18 år.

 

Men la oss se. 970NOK/mnd => 18*12*970 == 209'520NOK. Det er hverken skattbar eller fradragsberettiget inntekt, så det fører vi rett opp.

 

Forelderfradraget gis til barnet fyller 11 år (med mindre barnet har et sterkt særskilt behov for pleie, hvor det da forlenges. De aller fleste barn er ikke uføre). Videre er 25'000NOK et *maksimumsbeløp*, og det beløpet skalerer ikke med antall barn (30KNOK for >= 2 barn). Men la oss anta 1 barn. 25KNOK*11år == 275'000. Men dette er fradrag. Så den faktiske fordelen er 0.28*275000 = 77'000NOK (jeg håper jeg ikke forregnet meg her; rett gjerne hvis noe er feil).

 

Totalt koster barn #1 altså 1'000'000 - (209'520 + 77'000) = 713'480NOK. Det er et betydelig beløp for meg. Ikke bare for meg, men også for gj.snittlig industriarbeiderinntekt.

 

Du kommer ikke bort fra at barn koster fryktelig mye penger. Selv dersom vi antar at disse 713KNOK er spredt jevnt over 18 år (det er overhodet ikke tilfellet), så snakker vi om 39KNOK/år for en vekkeklokke.

 

Det er et såpass stort beløp at du ikke kan late som om det ikke eksisterte. Det finansielle aspektet av å ha et barn kan ikke viftes vekk og det er en viktig betraktning også i spørsmålet om hvorvidt en ønsker å sterilisere seg.

 

men jeg kjenner ingen i min omgangskrets med 7 treningsøkter/uke som har barn. Og 9-10 treningstimer / uke er ikke engang mye.

 

Både jeg og ekskona har minst så mange treningsøkter per uke.

 

Det er flott. Men i min omgangskrets kjenner jeg ingen med barn og like mange økter. Argumentet er nettopp at det er vanskelig å være 8 timer på jobb, 1 time reisevei for deretter å bruke 3 timer på trening (1.5t reise, 1.5t trening).

 

Å etterlate oppdragelsen til DVD-spilleren er nettopp hva ikke kjennetegner en god forelder.

Det er jeg helt enig.

 

Så hvorfor kommer du med våset om å sette på DVD-spilleren da? Barn krever tid, og de vekker foreldrene sine (noe du vet meget godt selv). For noen er egen søvn verdt veldig mye. Også en gyldig og viktig betraktning i spørsmålet om sterilisering.

 

For det første så heter det nivået "amatør".

Det er fortsatt få som trener så mye per uke...

 

Treningsopphold skrev jeg. Treningsopphold og ikke et fast opplegg. Altså, eksempelvis en treningsleir i 2 uker. Hva gjør du med 1 lite barn, når begge foreldrene skal trene 40t/uke på treningsleir? Svaret er "du drar ikke på treningsleir". Nettopp dette er avveiingen. For noen (meg, eksempelvis) er ikke det å droppe trening et helsemessig alternativ.

 

Det sier seg selv at det er umulig (...)

 

Takk. Altså, å ha barn medfører å utelukke visse aktiviteter (igjen, noe du meget godt visste selv). Nok en viktig betraktning i spørsmål om sterilisering (dette går dog på tid, heller enn på penger).

 

Selv tok jeg flertallet av nattevåkingen når det var nødvendig i begynnelsen av barnas liv...

 

Jfr. det å verne om søvnen sin.

 

Jeg prøver ikke å komme meg unna det, jeg prøver å sette det i perspektiv. Du vet godt selv at de færreste trener så mye som deg og du vet også at man får god statsstøtte.

 

De færreste med barn kan trene like mye som meg (6-7 økter / uke). Mao. det å ha barn vil, for de fleste, være ensbetydende med å gi avkall på trening med denne intensiteten. Jeg kan ikke det. For alt du vet kan ikke OP det heller. En god del velger å prioritere ikke nødvendigvis trening, men andre ting (videreutdanning, karriere, osv). Jeg har ikke engang nevnt at det finnes yrker som forutsetter 3-siffret antall reisedøgn (jeg pendlet i eh... 1+ år mellom Norge og et annet land. Et valg som er ikke kompatibelt med det å være en god forelder). Alle disse er valg som ikke er kompatible med det å ha barn. Sterilisering er da en naturlig og veloverveid konklusjon uansett alder.

 

Men selvfølgelig koster det tid og penger, noe annet ville vært dumt å anta, men det er ikke så ille som du påstår...

 

Du står fri til å poengtere faktiske feil i det finansielle eller det tidsmessige. Jeg har hverken 39KNOK/år å avse eller minst <hvor mange timer per dag?> på oppdragelse. Jeg kunne ha vurdert det, dersom det valget kunne reverseres eller gav garantert avkastning på det emosjonelle planet (noe, slik poengtert, ikke er tilfellet). Noen gjør et valg om å nedprioritere andre ting og bruke ressursene på barn. Andre velger barn bort. Sterilisering er en naturlig konsekvens av den siste. Det finnes rasjonelle, etterprøvbare argumenter for å ikke (ville) ha barn.