Hvorfor skapte gud alt i hop?

[αкαѕнα]

Får man vite noe om hvorfor i norrøn mytologi, egentlig? Hva med i hinduismen?

 

Om du er interessert i å vite det så er Norrøn mytologi og hinduisme svært nært beslektet. Dvs.. Hindismen stammer fra samme gren av den norrøne trosretningen som Arierne førte med seg.

 

Du kan egentlig ikke dra dem inn i denne tråden i første omgang fordi det ikke finnes EN skapende gud i noen av dem i ordets rette forstand.

 

Det er personifiserte krefter som beskrives gjennom mytologien.

[Zepticon]

Får man vite noe om hvorfor i norrøn mytologi, egentlig? Hva med i hinduismen?

 

Om du er interessert i å vite det så er Norrøn mytologi og hinduisme svært nært beslektet. Dvs.. Hindismen stammer fra samme gren av den norrøne trosretningen som Arierne førte med seg.

 

Du kan egentlig ikke dra dem inn i denne tråden i første omgang fordi det ikke finnes EN skapende gud i noen av dem i ordets rette forstand.

 

Det er personifiserte krefter som beskrives gjennom mytologien.

Hinduismen er vell strengt tatt monoteistisk i samme grad som kristendomen?

Brahma shiva og Vishnu er jo samme gud om jeg ikke husker feil, på samme måte som den såkalte treenigheten er samme gud

 

Men man kan jo ikke si noe eksakt om dette, fordi som JEfferson sa, så er hele tanken om treenigheten bare abrakadabra

[αкαѕнα]

Hinduismen er vell strengt tatt monoteistisk i samme grad som kristendomen?

Brahma shiva og Vishnu er jo samme gud om jeg ikke husker feil, på samme måte som den såkalte treenigheten er samme gud

 

Du tar nok veldig feil ^^^

 

Står faktisk ganske mye relevant informasjon her: http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme

 

Beklager avsporingen

[Zepticon]

Du tar nok veldig feil ^^^

Står faktisk ganske mye relevant informasjon her: http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduisme

Beklager avsporingen

 

Jeg ser ikke helt hvor jeg tar feil?

De aller fleste hinduer forutsetter eksistensen av en evig og uforanderlig høyeste virkelighet, en guddom opphøyd over alle personlige egenskaper, kalt Brahman. I et berømt avsnitt i Chandogya upanishade sammenlikner vismannen Aruni den guddommelige essens med salt oppløst i vann; usynlig men likevel tilstede overalt. [4]. I en slik forståelse karakteriseres Brahman som nirguni brahman, brahman uten egenskaper.

 

Men Brahman kan også framstå som manifestert, og kalles da saguna brahman, brahman med egenskaper. Siden Brahman omfatter alt det skapte kan de andre gudene oppfattes som aspekter av Brahman. Som trimurti (treenigheten) viser Brahman seg i tre hovedformer; som Brahma (skaperen), Vishnu (opprettholderen) og Shiva (ødeleggeren).

[Tabris]

Hinduismen er definitivt polyteistisk, selv om alt i universet har en kjerne. Og det er faktisk mulig å skrive en setning om religion uten å være nødt til å føye til en setning som latterliggjør den. Du blir ikke mindre kul om du gjør det. Jeg lover.

Endret 1. mars 2011 av Tabris

[αкαѕнα]

Jeg ser ikke helt hvor jeg tar feil?

Du misforstå litt da... Brahman kan manifistere seg i forskjellige former og består av Brahma som skaperen, Vishnu som opprettholderen og Shiva som ødeleggeren.

 

Hinduismen har i likhet med vår urnorske religion åsatro masse forskjellige guder som representerer (er personifiserte) krefter i oss selv og i naturen.

 

I likhet med åsatroen er det ikke noen ende på ting, det er en evighet i den forstand at alt går i syklus..

 

lang historie det der, men å sammenligne kristendommen med Hinduisme blir som å sammenligne bildekk med sjokolade på grunn av fargen.

[Zepticon]

Hinduismen er definitivt polyteistisk, selv om alt i universet har en kjerne.

Hinduene er vell uenige med deg her:)

Despite these polytheistic elements, however, many Hindus explain that the gods are various forms of a single Supreme Being (see quotes below). Similarly, the philosophical Hindu texts advocate a pantheistic view of ultimate reality. These texts, most notably the Upanishads, explain that there exists a single Supreme Reality, called Brahman. Brahman is often personified and presented as the One that must be sought, and can begin to sound like monotheism. Yet the ultimate revelation of the Upanishads is that the self (atman) is identical with Brahman. Life is therefore best spent not in rituals and offerings to the gods, but in deep meditation on the self until this truth is experienced firsthand.

 

So is Hinduism polytheistic, pantheistic, or monotheistic? Contributing to the difficulty of answering this question is the fact that Hindus are not nearly as concerned as are western thinkers with such labels and categories. After all, it is a favorite Hindu saying that "The Truth is One, but different sages call it by different names." But when Hindus do define their religion in these terms, usually for the benefit of curious westerners, they tend to do so in terms of monotheism and pantheism

http://www.religionfacts.com/hinduism/beliefs/theism.htm

 

Og det er faktisk mulig å skrive en setning om religion uten å være nødt til å føye til en setning som latterliggjør den. Du blir ikke mindre kul om du gjør det.

Den dagen en religiøs kommer opp til meg og kan presentere en bevisførsel som er basert på logikk og fornuft, så skal jeg respektere han.

 

Som Thomas Jefferson så fornufig uttalte:

"Ridicule is the only weapon which can be used against unintelligible propositions. Ideas must be distinct before reason can act upon them[...]"

Endret 1. mars 2011 av Zepticon

[Tabris]

Vel, det er bare du som blir latterliggjort her, så tenkte bare jeg skulle gjøre deg oppmerksom på det.

 

Innenfor religionsvitenskapen blir hinduismen regnet som en polyteistisk religion. (selv om det er diskusjoner om det i det hele tatt kan kalles èn religion). Men dette begynner uansett å bli litt off-topic.

[Zepticon]

Vel, det er bare du som blir latterliggjort her, så tenkte bare jeg skulle gjøre deg oppmerksom på det.

Av hvem? Og på hvilken måte?

 

Problemet er, som i alle "religionsdiskusjoner" er at folk tar alt som et angrep på deres person. Om jeg kritiserer og latterligjør tanken om gud, flere guder, hvorfor han har skapt og hvordan, så ses dette som et direkte angrep på dem.

 

En annen ting er at religiøse mangler total respekt for reglene for diskusjon. Om jeg presenterer et bevis, og kilder på dette, så skal og må dette godtas som rett i diskusjonen. Det som skjer da er at de religiøse presenterer sin "fakta" som ikek kan backes opp med noe som hellst. Hvordan skal man i det hele tatt klare å føre en diskusjon når bare en side kreves for beviser, mens den andre påtar seg retten til å ha rett by default?

 

 

Men jeg venter spent på at de religiøse skal presentere en logisk forklaring på hvorfor gud nettopp skapte.

[dr.dr.]

Hva som kan ha vært den motiverende faktoren for skapelse er jo et spennende filosofisk tema, spør du meg, men faen om jeg har et bra svar på det. Jeg har gjort et tappert forsøk på å ikke la min religion svare for meg, men det er noe så herlig poetisk over «Guds kjærlighet til livet» at jeg ofte ikke klarer å døyve mine følelser i møte med slike spørsmål. Om ikke annet er det sirkus i disse baner jeg og onkel iPhone har mesket oss i på dass: I begynnelsen var det kun eksistens; livet fylte eksistensen; livet ble bevisst sin egen eksistens; livet tilla eksistensen en mening (også kjent som nåtid). Om det så ligger en tanke bak alt dette, tenker jeg at selvbevissthetens levedyktighet muligens her er satt under lupen. Paradoksene er selvsagt mange og opplagte, som for eksempel menneskets velplasserte posisjon i det sistnevnte ledd, og den guddommelig tankens tilsynelatende og uforklarlige egne selvbevissthet.

 

Kabbalah - den jødiske mystisismen - har en skapelsesberetning (Tzim Tzum) som jeg synes er interessant. Her sies det at gud er først alt og intet. Han er ikke Èn, fordi tallet èn impliserer at det finnes deling, og Gud eksisterer bortenfor konseptet om tall.

 

Siden gud da er alt og ingenting, så kan gud ikke kjenne seg selv. For den eneste måten du kan kjenne deg selv er på er gjennom kontrast. Dvs, du vet ikke hva du er før du har erfart ikke-du. Så gud skaper et tomrom innenfor seg selv. Et svart intent som er ikke-gud. Han drar så et lys fra seg selv inn i dette tomrommet, og det er spiren til hele universet. Når da et menneske har gått gjennom sitt liv og dør, så kommer det tilbake til gud, men med erfaringer fra livet og universet som gjør at gud kan lære og kjenne seg selv.

Sykt fascinerende, i grunn. Må sannelig dedikere litt dødtid/dotid til dette konseptet. Mange ganger takk for informasjonen

[Pseudopod]

Kabbalah - den jødiske mystisismen - har en skapelsesberetning (Tzim Tzum) som jeg synes er interessant. Her sies det at gud er først alt og intet. Han er ikke Èn, fordi tallet èn impliserer at det finnes deling, og Gud eksisterer bortenfor konseptet om tall.

 

Siden gud da er alt og ingenting, så kan gud ikke kjenne seg selv. For den eneste måten du kan kjenne deg selv er på er gjennom kontrast. Dvs, du vet ikke hva du er før du har erfart ikke-du. Så gud skaper et tomrom innenfor seg selv. Et svart intent som er ikke-gud. Han drar så et lys fra seg selv inn i dette tomrommet, og det er spiren til hele universet. Når da et menneske har gått gjennom sitt liv og dør, så kommer det tilbake til gud, men med erfaringer fra livet og universet som gjør at gud kan lære og kjenne seg selv.

 

(Husk at dette er religionsfilosofi, ikke fysikk. Det er også paradokser her som nok har skapt masse diskusjoner hos jødiske mystikere, men jeg synes dette er en av de mer interessante skapelsesberetningene).

 

Mer kan leses her: Tzimtzum

 

Så ikke denne posten før nå. Dette var jo en kul grunn til å skape universet. Det var vel egentlig slike forklaringer som det der jeg var på utkikk etter.

[Techster]

Dersom vi går ut i fra at Gud, (la oss ikke henge oss opp i nøyaktig hvilken gud, eller om det var flere av de) skapte hele universet, hvorfor gjorde han/hun/det dette?

 

Jeg tror det underliggende spørsmålet er "hva er meningen med livet?". Korrekt?

Svaret på hvorfor vi er her er evolusjon.

 

Der du kan bidra med glede eller nyte noe som gir deg glede; gjør det.

[Zepticon]

Dersom vi går ut i fra at Gud, (la oss ikke henge oss opp i nøyaktig hvilken gud, eller om det var flere av de) skapte hele universet, hvorfor gjorde han/hun/det dette?

 

Jeg tror det underliggende spørsmålet er "hva er meningen med livet?". Korrekt?

Svaret på hvorfor vi er her er evolusjon.

 

Der du kan bidra med glede eller nyte noe som gir deg glede; gjør det.

 

Jeg oppfatter det overhode ikke slik. Jeg ser spørsmålet slik:

 

"Hvilken grunn hadde en almektig, tidløs, og pefekt gud for å skape noe som hellst?"

 

Hvilket behov og funksjon er det vi dekker god denne guden?

[Techster]

Jeg oppfatter det overhode ikke slik. Jeg ser spørsmålet slik:

 

"Hvilken grunn hadde en almektig, tidløs, og pefekt gud for å skape noe som hellst?"

 

Hvilket behov og funksjon er det vi dekker god denne guden?

 

Det behovet/funksjonen du nevner vi evt. dekker er vel meningen med livet det da, hvis man følger den logikken.

[AvidGamer]

Svaret er enkelt.

 

Kan ikke være en "Gud" uten at noen tilber/tror på deg.

 

Så med andre ord, "Gud" hadde et gigantisk ego. Han/det var jo ikke et Gud i begynnelsen. Han/det var ingenting. Så egoen tok kontroll, så skapte han/det universet/liv sånn at Han/Det ble til et Gud.

[Techster]

Svaret er enkelt.

 

Kan ikke være en "Gud" uten at noen tilber/tror på deg.

 

Så med andre ord, "Gud" hadde et gigantisk ego. Han/det var jo ikke et Gud i begynnelsen. Han/det var ingenting. Så egoen tok kontroll, så skapte han/det universet/liv sånn at Han/Det ble til et Gud.

 

For at han skulle ha et ego, må han ikke bare eksistere men også inneha menneskelige egenskaper.

 

Hvis det rent hypotetisk skulle være en intelligens som lever på et eksistensplan hvor man ikke har en fysisk form og denne vet alt, kan alt og er medfølende så er det helt fullstendig ulogisk at den skulle skape jorden og menneskene. Det stemmer enkelt og greit ikke.

 

Det er en stretcher å tenke på at universet ikke har noen iboende mening, men det er faktisk den eneste forklaringen som ikke trenger mange "støtte hypoteser" for å være komplett.

Endret 5. mars 2011 av Techster

[pepsi81]

Dersom vi går ut i fra at Gud, (la oss ikke henge oss opp i nøyaktig hvilken gud, eller om det var flere av de) skapte hele universet, hvorfor gjorde han/hun/det dette?

 

 

Du kan spørre en veldig klok mann som heter Michael Laitman om dette på hans blogg. Han er har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala

 

http://www.laitman.com/ask-a-question/

 

Jeg tror du vil få et svar som du vil bli fornøyd med... Kanskje ditt spørsmål vil bli oversatt og sendt til den norske bloggen http://www.laitman.no/. Etterpå kan jeg lese svaret også...

[Zepticon]

Dersom vi går ut i fra at Gud, (la oss ikke henge oss opp i nøyaktig hvilken gud, eller om det var flere av de) skapte hele universet, hvorfor gjorde han/hun/det dette?

 

 

Du kan spørre en veldig klok mann som heter Michael Laitman om dette på hans blogg. Han er har en doktorgrad (PhD) i filosofi og kabbala

 

http://www.laitman.com/ask-a-question/

 

Jeg tror du vil få et svar som du vil bli fornøyd med... Kanskje ditt spørsmål vil bli oversatt og sendt til den norske bloggen http://www.laitman.no/. Etterpå kan jeg lese svaret også...

Hadde han vært en klok man slik du hevder, hadde han vært ateist.

[RWS]

Dersom vi går ut i fra at Gud, (la oss ikke henge oss opp i nøyaktig hvilken gud, eller om det var flere av de) skapte hele universet, hvorfor gjorde han/hun/det dette?

Fordi dette var den beste forklaringen for de som skrev all verdens bibeler klarte å drømme opp på den tiden, men den begrensede kunnskapen de hadde om verden.

 

Gud har ikke skapt noen verdens ting annet enn i hodene til folk....

 

Hadde bibelen (de fleste av dem) blitt skrevet i dag ville den hatt med helt andre ting og undre enn det de klarte å komme opp med for lenge siden. Se på "bibelen" til scientologene, som har en ond fyr som sprengte noen enda ondere med atom bomber her på jorden for lenge siden og lignende sci-fi vissvass. Dette ble drømt opp av en kar som ikke klarte å livnære seg ved å publisere dårlige scifi fortellinger og derfor overførte hele dritten til en "religion" som han etterhvert tjente seg søkkrik på fordi verden har duster som er dumme nok til å tro på dette vissvasset han presenterte. Men han holder seg i det minste til viten som er av moderne opprinnesle og ikke gamle jernalder anekdoter som brennende busker også videre, som sikkert imponerte ræva av folk den gangen dette ble skrevet, men som i dag står frem som heller latterlige...

 

Er det noen som virkelig tror at en gud ville laget seg en bok med så store hull og selv motsigensler som de du finner i allverdens bibeler? Riktig nok er det første utgaven vi snakker om for de fleste av disse gudene, men allikevel... Det er snakk om en allmektig gud her og ingen Knausgård, så en skulle vel forvente en LITT høyere standard på verket....

 

Rest assured, all verdens guder har aldri skapt noe som helst så langt ihvertfall, så dette blir bare å tro på forskudd... og det er det ingen vits i...

[Aellopus]

Jeg kan forsøke svare for to relativt utdøde religioner ut ifra min forståelse av dem:

gresk mytologi, som jeg har min kjennskap til i stor grad gjennom en bokserie ved navn "Stephanides brothers' greek mythology", samt norrøn mytologi, som jeg kun har kjennskap til via diverse lesning grunnet skoleprosjekter.

 

I den greske beretningen jeg har hørt er det først Kaos, som eksisterer for seg selv en lang stund, før han går lei og begynner å skape div. ting, deriblant Gaia og noen andre guder, også begynner disse gudene både å skape og formere seg...

Kjedsomhet er altså bakgrunnen for skapelsen, dersom Kaos blir tolket som en gud, hvilket han blir i denne bokserien.

 

I den norrøne mytologien er det først bare kulde i nord og varme i sør, også smelter isen og en skikkelse dukker opp, som får liv fra varmen, og Yme, største kjempe noensinne dukker opp. Det dukker også opp en gigantisk ku sånn at Yme får mat, og etterhvert begynner Yme å parre seg selv, og andre vesener dukker opp fra armhulene hans og føttene. Jeg spoler litt: når Yme blir drept så danner kroppen hans jorda.

Baktanke med skapelsen: Ingen?