Til kristne: Hvorfor er vi her?

[Tobben70]

Hvorfor ble mennesker skapt? Var gud ensom?

Han hadde jo englene, eller?

 

Hvorfor ble vi skapt på jorden, og ikke rett inn i himmelen?

Er livet på jorden en test?

I så fall, hvorfor skal en allmektig skaper test oss?

 

Hvorfor lever vi bare i ca 80 år? Er det lang nok testperiode?

Hvorfor blir vi ikke tatt opp til himmelen med en gang vi er ferdig testet?

 

Hvorfor eldes vi og blir skrøplige? Kunne vi ikke bare dø frisk og med sterk kropp?

 

Ble vi skapt for å passe på jorden?

Klarer ikke han det selv?(og i hvertfall bedre enn oss)

 

Jeg synes det er rart at universets skaper skulle skapt mennesker her på jorden, hvis det bare er en "mellomstadium" til det evige liv?

[Romeren]

Hvorfor ble mennesker skapt? Var gud ensom?

Han hadde jo englene, eller?

 

Gud var neppe ensom slik vi forstår det, han blir beskrevet som en som "er relasjon" i seg selv - i og med de tre personene i Gud, Faderen, Sønnen og Ånden, som alle har relasjon til hvernadre. Så er disse relasjonene og forbildet for en hver relasjon, mellom oss og Gud og mellom mennesker.

 

Hvorfor skapte Gud veren og menneskene? Antakelig fordi "det var godt", som det står - av det gode. Gud skapte til og på grunn av kjærlighet.

 

 

Hvorfor ble vi skapt på jorden, og ikke rett inn i himmelen?

Er livet på jorden en test?

I så fall, hvorfor skal en allmektig skaper test oss?

 

 

Om vi skal holde oss til skapelsesberetningen var vi skapt rett inn i himmelen, i Paradis og til evig liv. Det vi opplever nå var ikke slik det egentlig var tenkt.

 

I begynnelsen av 1. mosebok sier Gud at vi kan spise av alle trær i hagen, men ikke av kunnskapens tre. Ett tre til blir nevnt, livets tre, men det er det ikke forbud mot. Ikke før vi spiste av kunnskapens tre - da sier Gud "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!"

 

Livet på jorden er ingen test. Gud hindret mennesket å leve evig i kombinasjon med Guds kunnskap. Paulus sier senere: "For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik."

 

Derfor er vårt nye utgangspunkt ikke lenger evigheten, men fortapelsen. Vi blir ikke testet vi må bli frelst.

 

Ble vi skapt for å passe på jorden?

Klarer ikke han det selv?(og i hvertfall bedre enn oss)

 

Jeg synes det er rart at universets skaper skulle skapt mennesker her på jorden, hvis det bare er en "mellomstadium" til det evige liv?

 

Som sagt...

 

Vi ble skapt til å være i en relasjon i kjærlighet til Gud og til hverandre - på jorden. Det er ikke der mange av oss er i dag.

[Tobben70]

 

Hvorfor ble vi skapt på jorden, og ikke rett inn i himmelen?

Er livet på jorden en test?

I så fall, hvorfor skal en allmektig skaper test oss?

 

 

Om vi skal holde oss til skapelsesberetningen var vi skapt rett inn i himmelen, i Paradis og til evig liv. Det vi opplever nå var ikke slik det egentlig var tenkt.

 

I begynnelsen av 1. mosebok sier Gud at vi kan spise av alle trær i hagen, men ikke av kunnskapens tre. Ett tre til blir nevnt, livets tre, men det er det ikke forbud mot. Ikke før vi spiste av kunnskapens tre - da sier Gud "Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!"

 

Livet på jorden er ingen test. Gud hindret mennesket å leve evig i kombinasjon med Guds kunnskap. Paulus sier senere: "For det som er skapt, ble lagt under forgjengelighet, ikke frivillig, men på grunn av ham som gjorde det slik."

 

Derfor er vårt nye utgangspunkt ikke lenger evigheten, men fortapelsen. Vi blir ikke testet vi må bli frelst.

Du kan vel ikke mene at vi ble skapt i paradis - i evigheten, det som vi nå omtaler som himmelen, men at alt det ble ødelagt av at en mann falt for fristelsen til å spise en frukt?

 

Det er jo absurd!!

 

Ble hele planen veltet av den lille glippen?

Dårlig plan spør du meg.

Og det ble ikke forutsett av den allmektige?

[Romeren]

Du kan vel ikke mene at vi ble skapt i paradis - i evigheten, det som vi nå omtaler som himmelen, men at alt det ble ødelagt av at en mann falt for fristelsen til å spise en frukt?

 

Det er jo absurd!!

 

Ble hele planen veltet av den lille glippen?

Dårlig plan spør du meg.

Og det ble ikke forutsett av den allmektige?

 

Misforsto jeg spørsmålet? Du spurte om hvordan det forholdt seg (iflg bibelen)?

[Locrin]

Du kan vel ikke mene at vi ble skapt i paradis - i evigheten, det som vi nå omtaler som himmelen, men at alt det ble ødelagt av at en mann falt for fristelsen til å spise en frukt?

 

Det er jo absurd!!

 

Ble hele planen veltet av den lille glippen?

Dårlig plan spør du meg.

Og det ble ikke forutsett av den allmektige?

 

Misforsto jeg spørsmålet? Du spurte om hvordan det forholdt seg (iflg bibelen)?

 

Må si meg enig med Romeren her. Du spurte og fikk gode svar (ikke sarkasme)

 

Du kan derimot ikke forvente å få logiske svar på det du lurer på, Dette er religion tross alt.

[Tobben70]

Du kan vel ikke mene at vi ble skapt i paradis - i evigheten, det som vi nå omtaler som himmelen, men at alt det ble ødelagt av at en mann falt for fristelsen til å spise en frukt?

 

Det er jo absurd!!

 

Ble hele planen veltet av den lille glippen?

Dårlig plan spør du meg.

Og det ble ikke forutsett av den allmektige?

 

Misforsto jeg spørsmålet? Du spurte om hvordan det forholdt seg (iflg bibelen)?

Jeg burde kanskje presisert at det var logiske svar jeg var ute etter.

Jeg vet godt hvordan det forholder seg i følge bibelen, og jeg må si at du svarte veldig godt på den biten.

 

Men hvis vi tenker logisk på det.

Ser du da noen mening i at vi ble til her på jorden, og at en liten glipp gjorde at hele menneskeheten ble ekskludert fra paradis?

[Romeren]

Men hvis vi tenker logisk på det.

Ser du da noen mening i at vi ble til her på jorden, og at en liten glipp gjorde at hele menneskeheten ble ekskludert fra paradis?

 

Da spør du om meningen med livet - en mening som for meg er langt bedre forklart med at Gud ville det slik, enn en tilfeldig sammenrasket haug med atomer som tilfeldigvis er den mest avanserte maskin vi kjenner. Når jeg kan se meg som en del av Guds skaperverk vet jeg hvorfor jeg er her, i hvilken sammenheng jeg står og hva som er mitt mål med livet.

 

Er hendelsene i bibelen logiske?

 

Om vi holder oss til fortellingen om syndfallet viser den oss mennesker som tar sine egne valg. De kjenner Gud, sin plass i skaperverket og Guds vilje. Men de velger å se bort fra det, eller de velger å høre på argumentene om at det ikke er slik. Akkurat det samme skjer i dag, det er de samme argumentene som kvernes om og om igjen også på dette forumet.

 

Var det en glipp og var den liten, eller var det et fundamentalt valg? Ble vi ekskludert eller ekskluderte vi oss selv? Når vi har disse samtalene vi har her på forumet velger flertallet å si "Jeg ønsker ikke å ha med Gud å gjøre", eller en tilsvarende formulering. Det samme skjedde i fortellingen - "ikke hør på Gud, du kan selv bestemme din skjebne, du kan selv leve evig ved å spise. Du kan selv være Gud."

 

Tekstene tar menneskene på kornet - den gang som nå. Der er like aktuelle i dag, og da er de logiske for meg. De er ikke bare gamle tekster, de sier også noe om vår samtid.

 

Vi velger alle hvem vi vil høre på.

Endret 1. mars 2011 av Romeren

[Tobben70]

Men hvis vi tenker logisk på det.

Ser du da noen mening i at vi ble til her på jorden, og at en liten glipp gjorde at hele menneskeheten ble ekskludert fra paradis?

 

Da spør du om meningen med livet - en mening som for meg er langt bedre forklart med at Gud ville det slik, enn en tilfeldig sammenrasket haug med atomer som tilfeldigvis er den mest avanserte maskin vi kjenner. Når jeg kan se meg som en del av Guds skaperverk vet jeg hvorfor jeg er her, i hvilken sammenheng jeg står og hva som er mitt mål med livet.

 

Er hendelsene i bibelen logiske?

 

Om vi holder oss til fortellingen om syndfallet viser den oss mennesker som tar sine egne valg. De kjenner Gud, sin plass i skaperverket og Guds vilje. Men de velger å se bort fra det, eller de velger å høre på argumentene om at det ikke er slik. Akkurat det samme skjer i dag, det er de samme argumentene som kvernes om og om igjen også på dette forumet.

 

Var det en glipp og var den liten, eller var det et fundamentalt valg? Ble vi ekskludert eller ekskluderte vi oss selv? Når vi har disse samtalene vi har her på forumet velger flertallet å si "Jeg ønsker ikke å ha med Gud å gjøre", eller en tilsvarende formulering. Det samme skjedde i fortellingen - "ikke hør på Gud, du kan selv bestemme din skjebne, du kan selv leve evig ved å spise. Du kan selv være Gud."

 

Tekstene tar menneskene på kornet - den gang som nå. Der er like aktuelle i dag, og da er de logiske for meg. De er ikke bare gamle tekster, de sier også noe om vår samtid.

 

Vi velger alle hvem vi vil høre på.

Ja, hva er meningen med livet?

Kan du svare på det?

Når jeg tenker på det i kristen sammenheng virker det helt meningsløst. Da snakker jeg om det jordiske livet.

Kan du forklare meningen med det?

[Stigma]

Jeg hører gjerne på gud jeg, gitt at du kan fortelle meg hvilken av de tusenvis av gudene jeg skal høre på - og ikke minst hvorfor din gud er den riktige guden. Ved mindre man velger å tro på gud i en eller annen helt abstrakt obskur form som er helt skillt fra alle trossamfunnene som hører til dem og deres krav til hvordan man skal oppføre seg så er jo tross alt de fleste av dem i sterk konflikt med hverandre på mange punkter.

 

Og om man kommer så langt at man kan med rimelighet si at man har demonstrert at sitt eget gudskonsept er korrekt og alle de andre er feil så synes jeg også at det ikke er for mye å forlang at man kan sansynliggjøre at denne guden faktisk eksisterer - fremfor å bare være et oppdiktet mentalt konsept oppfunnet av våre forfedre.

 

Slik behandler vi tross alt alle andre påstander. Folk her i landet trodde virkelig på troll og tusser tilbake i gamle dager og der er ikke som vi avkrefetet deres eksistens. Vi bare hevet våre krav i forhold til hvor mye bevis vi må ha før vi aksepterer en påstand (vel, de fleste av oss gjorde det ihvertfall). Hvorfor gudskonseptet (som for meg ikke virker noe fundementalt anderledes enn påstander om magi og spøkelser osv.) ikke har blitt utsatt for samme bevisstandard er for meg ren uforståelig i grunn. Jeg tror det rett og slett bare er et resultat av hvor dypt inn i samfunnet denne ideen satt rot før opplysningen kom og folk faktisk begynnte å spørre spørsmål.

 

Et lite tankeeksperiment: Om du ble født i Pakistan til Pakistanske foreldre i stedet for her i norge - tror du at at det hadde vært like obvious at din nåværende trosretning var den riktige, eller hadde du vært muslim slik som de andre 97%? Og om du var det, hadde himmelen da blitt deg fornektet? Med utgangspunktet at din trosretning er den riktige så føler jeg at det ikke er mulig å besvare dette uten å enten påberope seg enten ekstrem arroganse eller en stor porsjon ønsketenkning.

 

Just my 2 cent.

 

-Stigma

[KarmaZ]

Var det Guds ord at denne pratesiden ble til?

[Stigma]

Ja, hva er meningen med livet?

Kan du svare på det?

Når jeg tenker på det i kristen sammenheng virker det helt meningsløst. Da snakker jeg om det jordiske livet.

Kan du forklare meningen med det?

 

Et bedre spørsmål synes jeg - som går til roten av det hele ville vært:

 

Hvorfor skulle en skapning som sies å være både allmektig og allvitende ønske å skape noe så (relativt til seg selv) insignifikant, dumt og full av feil som mennesker?

 

og om det nå skjedde så følger det videre et enda mer forunderlig spørsmål: Hvorfor i alle dager ville et sånt vesen trenge noe fra oss? Å være allmektig innebærer nødvendigvis at alt du vil skal skje - skjer. Det burde da pr. def være umulig å feile i noe som helst - så om gud da ville oss vel så burde det være umulig å unngå nettop det.

 

-Stigma

[Romeren]

Jeg hører gjerne på gud jeg, gitt at du kan fortelle meg hvilken av de tusenvis av gudene jeg skal høre på - og ikke minst hvorfor din gud er den riktige guden. Ved mindre man velger å tro på gud i en eller annen helt abstrakt obskur form som er helt skillt fra alle trossamfunnene som hører til dem og deres krav til hvordan man skal oppføre seg så er jo tross alt de fleste av dem i sterk konflikt med hverandre på mange punkter.

 

Og om man kommer så langt at man kan med rimelighet si at man har demonstrert at sitt eget gudskonsept er korrekt og alle de andre er feil så synes jeg også at det ikke er for mye å forlang at man kan sansynliggjøre at denne guden faktisk eksisterer - fremfor å bare være et oppdiktet mentalt konsept oppfunnet av våre forfedre.

 

- en tidsriktig og mer ordrik variant av tvilens 1. læresetning: "Har Gud virkelig sagt?"

 

"Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

 

All vantro starer der.

Endret 1. mars 2011 av Romeren

[Romeren]

Ja, hva er meningen med livet?

Kan du svare på det?

Når jeg tenker på det i kristen sammenheng virker det helt meningsløst. Da snakker jeg om det jordiske livet.

Kan du forklare meningen med det?

 

Et bedre spørsmål synes jeg - som går til roten av det hele ville vært:

 

Hvorfor skulle en skapning som sies å være både allmektig og allvitende ønske å skape noe så (relativt til seg selv) insignifikant, dumt og full av feil som mennesker?

 

og om det nå skjedde så følger det videre et enda mer forunderlig spørsmål: Hvorfor i alle dager ville et sånt vesen trenge noe fra oss? Å være allmektig innebærer nødvendigvis at alt du vil skal skje - skjer. Det burde da pr. def være umulig å feile i noe som helst - så om gud da ville oss vel så burde det være umulig å unngå nettop det.

 

-Stigma

Kjærlighet!

 

Gud skapte oss for å å elske oss og bli elsket igjen. Og all kjærlighet er frigjørende og binder ikke, ingen elsker under tvang. Og den som elsker stiller seg sårbar og utsatt for å bli sveket.

 

Igjen tydelig aktuelt og demonstrert også her på forumet. Mange i dag elsker ikke Gud og ønsker ikke en relasjon til ham - helt i tråd med bibelens fortellinger.

[Mokko]

Da spør du om meningen med livet - en mening som for meg er langt bedre forklart med at Gud ville det slik, enn en tilfeldig sammenrasket haug med atomer som tilfeldigvis er den mest avanserte maskin vi kjenner.

 

Ikke kom med den der. Hverken mennesker eller andre levende vesner er "tilfeldige sammenraskede hauger med atomer". Vi er resultatet av millioner, ja milliarder, av år med evolusjon. Og evolusjon er veldig langt fra tilfeldig.

[Stigma]

Jeg hører gjerne på gud jeg, gitt at du kan fortelle meg hvilken av de tusenvis av gudene jeg skal høre på - og ikke minst hvorfor din gud er den riktige guden. Ved mindre man velger å tro på gud i en eller annen helt abstrakt obskur form som er helt skillt fra alle trossamfunnene som hører til dem og deres krav til hvordan man skal oppføre seg så er jo tross alt de fleste av dem i sterk konflikt med hverandre på mange punkter.

 

Og om man kommer så langt at man kan med rimelighet si at man har demonstrert at sitt eget gudskonsept er korrekt og alle de andre er feil så synes jeg også at det ikke er for mye å forlang at man kan sansynliggjøre at denne guden faktisk eksisterer - fremfor å bare være et oppdiktet mentalt konsept oppfunnet av våre forfedre.

 

- en tidsriktig og mer ordrik variant av tvilens 1. læresetning: "Har Gud virkelig sagt?"

 

"Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

 

All vantro starer der.

 

Ja?... whats your point exactly?

 

Mener du virkelig at fordi det står i boken din at "de som ikke tor på det som står i denne boken er dumme" så er det et gyldig grunnlag for å bedømme hva som faktisk er virkelig? Glemte mamma å lese "keiserens nye klær" til deg som barn? Dette er tynnt - virkelig tynnt - ved mindre du kan demonstrere at denne boken faktisk er guds ord da selvfølgelig. Men da har du enda alt ditt arbeid forran deg ved mindre du skal begynne med seriøs sirkulær logikk.

 

Selvfølgleig er det riktig standpunkt å betvile påstander inntill du har fått gode nok bevis på at de er riktige. Dette gjør du helt garantert selv i alle andre områder av livet ditt utenom akkurat troen din. Så nøyaktig hvorfor er troen din untatt reglene som gjelder for alle andre utsagn som du betviler?

 

Et par quotes fra boken som du bare har forhåndsbestemmt er korrekt uten videre bevis er ganske så meningsløse for meg bare så det er sagt... Skal du først quote fra bøker så la meg annbefale Shakespears verk i stedet. Der er mer meningsfyllt å finne IMO.

 

-Stigma

[Romeren]

Jeg hører gjerne på gud jeg, gitt at du kan fortelle meg hvilken av de tusenvis av gudene jeg skal høre på - og ikke minst hvorfor din gud er den riktige guden. Ved mindre man velger å tro på gud i en eller annen helt abstrakt obskur form som er helt skillt fra alle trossamfunnene som hører til dem og deres krav til hvordan man skal oppføre seg så er jo tross alt de fleste av dem i sterk konflikt med hverandre på mange punkter.

 

Og om man kommer så langt at man kan med rimelighet si at man har demonstrert at sitt eget gudskonsept er korrekt og alle de andre er feil så synes jeg også at det ikke er for mye å forlang at man kan sansynliggjøre at denne guden faktisk eksisterer - fremfor å bare være et oppdiktet mentalt konsept oppfunnet av våre forfedre.

 

- en tidsriktig og mer ordrik variant av tvilens 1. læresetning: "Har Gud virkelig sagt?"

 

"Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: "Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?"

 

All vantro starer der.

 

Ja?... whats your point exactly?

 

Mener du virkelig at fordi det står i boken din at "de som ikke tor på det som står i denne boken er dumme" så er det et gyldig grunnlag for å bedømme hva som faktisk er virkelig? Glemte mamma å lese "keiserens nye klær" til deg som barn? Dette er tynnt - virkelig tynnt - ved mindre du kan demonstrere at denne boken faktisk er guds ord da selvfølgelig. Men da har du enda alt ditt arbeid forran deg ved mindre du skal begynne med seriøs sirkulær logikk.

 

Selvfølgleig er det riktig standpunkt å betvile påstander inntill du har fått gode nok bevis på at de er riktige. Dette gjør du helt garantert selv i alle andre områder av livet ditt utenom akkurat troen din. Så nøyaktig hvorfor er troen din untatt reglene som gjelder for alle andre utsagn som du betviler?

 

Et par quotes fra boken som du bare har forhåndsbestemmt er korrekt uten videre bevis er ganske så meningsløse for meg bare så det er sagt... Skal du først quote fra bøker så la meg annbefale Shakespears verk i stedet. Der er mer meningsfyllt å finne IMO.

 

-Stigma

 

Quod erat demonstrandum

[Stigma]

Kjærlighet!

 

Gud skapte oss for å å elske oss og bli elsket igjen. Og all kjærlighet er frigjørende og binder ikke, ingen elsker under tvang. Og den som elsker stiller seg sårbar og utsatt for å bli sveket.

 

Igjen tydelig aktuelt og demonstrert også her på forumet. Mange i dag elsker ikke Gud og ønsker ikke en relasjon til ham - helt i tråd med bibelens fortellinger.

 

Right. Jeg synes bare det blir en smuuule for naivt å annta at et allmektig vesen ville ha noe behov for å bli elsket for å føle seg vel. På engelsk er det et ord "Anthropomorphism" som beskriver det fenomenet av vi mennesker har en tendens til å tilskrive alt mennesklige egenskaper pga. vår begrensede kapasitet til å forstå hvoran andre vesener (og andre ting vi trodde var "levende" før). For et allmektig vesens synspunkt ville noe sånt bare virke smålig og meningsløst - som om du forventet æreprising og kjærlighet fra en koloni med maur.

 

Gud kunne vel like gjerne ha skapt seg en likestillt om han ville bli elsket? Eller ihvertfall mennesker som hadde nok mental kapasitet til å faktisk forstå gud? Og som absolutt minimum - om hans mål var å bli elsket, hadde det ikke vært logisk at han i det minste gjorde det veldig klart at han faktisk eksisterer? En flere tusen år gammel gjenfortelling av særdels usikker opprinnelse bare slår meg ikke som den metoden et allmektig vesen ville tydd til dersom han faktisk ville oppnå disse målene. Det er bra vi har dette "guds veier er uransakelige" meme'et å ty til i slike sammenhenger ellers kunne jo man fort komme i fare for å tenke for mye på slike ting...

 

-Stigma

[Stigma]

Quod erat demonstrandum

 

Min bok forutsa at du ikke ville være enig med meg - så når du er uenig med meg så beviser du nettop at jeg har rett.

 

/argument win!

 

Men fra spøk til alvor - det er et fint svar (fra mitt synspunkt ihvertfall). Jeg synes det demonstrerer ganske klart hvor få svar det er å gi dersom man faktisk ser litt kritisk på det (dvs. uten spesialbehandling). Da ender man som regel opp med slike "vernvegg" "argumenter" som svar der man bare står på sitt uten å faktisk gi gyldige motargumenter. Jeg skal ikke dra noen konklusjon fra dette - men andre lesere av tråden kan forhåpentligvis gjøre det - og det var hele poenget.

 

-Stigma

Endret 1. mars 2011 av Stigma

[Romeren]

Quod erat demonstrandum

 

Min bok forutsa at du ikke ville være enig med meg - så når du er uenig med meg så beviser du nettop at jeg har rett.

 

/argument win!

 

Men fra spøk til alvor - det er et fint svar (fra mitt synspunkt ihvertfall). Jeg synes det demonstrerer ganske klart hvor få svar det er å gi dersom man faktisk ser litt kritisk på det (dvs. uten spesialbehandling). Da ender man som regel opp med slike "vernvegg" "argumenter" som svar der man bare står på sitt uten å faktisk gi gyldige motargumenter. Jeg skal ikke dra noen konklusjon fra dette - men andre lesere av tråden kan forhåpentligvis gjøre det - og det var hele poenget.

 

-Stigma

Men reflekterer du over hva bibelens ord kan bety for deg, eller setter du opp en rekke krav som først (Gud) må tilfredstille(s) for at du overhode skal vurdere å gå inn på det? Er ikke det like mye en "vernvegg"? Setter du deg ikke i realiteten til dommer over bibelen?

[Stigma]

Men reflekterer du over hva bibelens ord kan bety for deg, eller setter du opp en rekke krav som først (Gud) må tilfredstille(s) for at du overhode skal vurdere å gå inn på det? Er ikke det like mye en "vernvegg"? Setter du deg ikke i realiteten til dommer over bibelen?

 

Jo, det kan du egentlig si. Jeg mistenker at du har en negativ konnotasjon i tankene når du sier "dommer over biblen" da typisk kristendom ofte innebærer å bli fortalt at tvil er noe negativt og at man skal være ydmyk.

 

Men her er situasjonen: Jeg eksisterer. Jeg har ingen forhåndskunnskap. Alt jeg nå vet har jeg tilegnet med gjennom å lære. Veldig tidlig i min utvikling fannt jeg ut slik som alle andre at man kan ikke alltid bare akseptere alle sannhetsutsagn. Kanskje husker du selv episoder fra barndommen der du begynnte å tenke kritisk? Etter storesøster hadde lurt deg mange nok ganger så sluttet du kanskje å tro blindt på alt hun sa. Da ble det nødvendig med å sotere informasjon.

 

Når alt kommer til alt så er jeg "dommer" over alt. Ihvertfall alt som jeg selv tenker i min egen hjerne. Dette har jeg egentlig ingen valg over dersom jeg vil kunne leve siden det å gjøre seg opp besluttninger basert på hva som er sansynlig er helt kritisk til i det hele tatt å kunne overleve. Jeg må selv avgjøre om noe er sansynlig, usansynlig eller umulig. Det gjøres på mange måter - tillit til kilder som man av erfaring vet er pålitelige - direkte beviser - den vitenskapelige metode (where applicable) - impiriske data osv.

 

Så ja, jeg må "dømme" biblens sannhets-sansynighet på samme måte som jeg må "dømme" sansynligheten til eksistensen av bigfoot og sansynigheten til at mannen fra Nigeria som vil kjøpe den brukte laptoppen min faktisk er en seriøs kjøper. Jeg må også "dømme" om læreren min snakker sannt eller bare finner på det han sier ut av tynne luften.

 

I denne sammenhengen når jeg setter samme krav ved bedømmingen av bibelen (eller eksistensen av en spesifik gud) så kommer den ikke over terskelen for hva som er sansynlig til å være sant. Faktisk ikke i nærheten for å være ærlig. Det er en stor mangel på konkrete bevis, og i tillegg mange interne selvmotsigelser og logiske feil (men det er ikke noe jeg skal dra inn i denne tråden i mer detalj).

 

Så da er spørsmålet mitt ganske klart: Hvorfor skal jeg sette lavere (eller evt. ingen) krav til bevisføring i min bedømming av om gud eksisterer og om bibelen er sann enn jeg gjør i forhold til bedømmingen av alle andre ting?

 

Uansett hvor troende du er så må du vel se at dersom jeg fjerner kravene for hva som skal tros på som sannt så vil det jo nødvendigvis også føre til at mange andre ideer som er uten bevis også må slippes inn dersom man behandler ting likt. Bare som eksempel: Homeopati, spøkelser, astrologi, tarot, krystall healing, scientologi, kiroprakti, bigfoot, alien abductions, geo-centrisisme osv.

 

Du er sikkert enig med meg at dette ikke er ønskelig dersom man øsnker å vite hva som faktisk er sannt. Jeg anntar da at du ikke tror på alle disse som jeg nevnte i listen. Hvorfor gjør du ikke det forresten? Det er et seriøst spørsmål.

 

"Men reflekterer du over hva bibelens ord kan bety for deg..."

 

Jeg har lest bibelen (fra perm til perm faktisk, ulikt de fleste kristne i verden), så jeg vet hva som står i boken. I den forstand har jeg "tenk over bibelens ord", men problemet er det at bibelen sier egentlig veldig lite matnyttig ved mindre du allerede aksepterer at gud eksisterer og at alt i boken er sannt. Det er ikke mye dyp filosofi som man kan vurdere uavhengig av om det finnes en gud eller ikke. Det er heller mange uttalelser om hva gud synes er riktig, og hva gud ønsker at du skal gjøre i livet ditt, samt mange fortellinger om ting som skal visstnok skal ha skjedd for lenge siden.

 

Dermed er det alfa og omega om man bedømmer boken og gudskonseptet til å være sansynlig eller ikke - og som sagt så feiler begge dersom jeg bruker samme bedømming som jeg bruker på alle andre ting - og jeg ser heller ingen godt argument for at dette temaet (og bare det) skal unntas fra slike krav. Hvis du synes underbyggende bevis er en uoverkommelig "jernvegg" så vil jeg påstå at det ikke er mine krav som er for høye, men kanskje dine som er for lave.

 

Så der har jeg besvart ganske grundig hva min posisjon er, og jeg mener jeg har gitt godt grunnlag for hvorfor min posisjon er rasjonell å holde. Kan du nå svare meg på spørsmålene som jeg stillte (spesiellt de i uthevet skrift)? Jeg håper du ikke bare stiller med et bibelsitat eller unnvikende utsagn som svar. Det ville vært skuffende i så fall.

 

-Stigma

Endret 1. mars 2011 av Stigma