Veldig ulykkelig

[AnonymDiskusjon]

Hei alle sammen.

 

Er en kar i 20 årene som er veldig ulykkelig, har nådd bonnen av livet.Etter min kjæreste forlot meg etter 5 år har jeg ikke vært den samme. Ser negativt på fremtid og karriere, begynt å sloss i helgene. Alltid vært imot idioter som sloss, vil ikke være sont.

 

Har historie med depresjon i familien men ikke diagnosert meg selv. Depresjon eller sterk kjærlighetssorg vet jeg ikke. Men det jeg lurer på, hva så? Er det virkelig noe man kan gjøre med det? Føler jeg prøver å prøver å være sterkere men klarer det bare ikke.....

 

Vet ikke hva jeg er ute etter her, gjerne tips og gladmeldinger for å komme meg videre fra disse negative tankene.

 

Mvh. Ulykkelig mann

[Cemi]

Being defeated is only a temporary condition; giving up is what makes it permanent.

-- Marilyn vos Savant

 

Dessverre så går livet både oppover og nedover, man må bare jobbe seg igjennom det. Mitt beste tips er bare å se for det livet ditt slik du ønsker det skal være, og så jobbe litt etter litt med små mål som hjelper deg mot slik du ønsker livet ditt skal være.

 

Lykke til!

[Quote]

Jeg har selv vært veldig depressiv. Jeg fant min bestevenn på 14 år, død. Har slitt en del med dette + annet. Det som har hjulpet meg var å snakke ut om problemene mine, og faktisk innsett at jeg faktisk ikke hadde det så ille. Jeg hadde familie og venner som brydde seg om meg.

 

Tror det viktigste for deg er å finne noen du kan snakke med, og få deg til å se at det ikke er så gale likevel.

 

Livet går i bølgedaler, dette har du sikkert hørt mange ganger. Det stemmer faktisk! Har du ikke noen hobbyer du kan drive med, for å "slippe unna" livets mas?

[AnonymDiskusjon]

 

Livet går i bølgedaler, dette har du sikkert hørt mange ganger. Det stemmer faktisk! Har du ikke noen hobbyer du kan drive med, for å "slippe unna" livets mas?

 

TS

 

må bare tilføye jeg er i militære nå langt hjemmefra, har 2 personer på rommet som sitter på pc'en fra di kommer hjem til de legger seg. Ellers er jeg den eneste her på kaserna som ikke jobber turnus så alle reiser hjem eller jobber. Så har vell ingen her jeg kan kalle venner jeg kan snakke med.

 

Jeg prøver å trene 3-4 ganger uka, men dette er jo kun 1 time til dagen. Har selv prøvd å finne en hobby men er ikke så lett.