Kjæresteproblemer, militæret.

[Rødsofa]

Jaaa, som sagt han er forsatt i militæret.

 

Vi har i det siste hatt lite kontakt. Kontakten vi har er for det meste når jeg sender han meldinger, eller når jeg ringer han. Han vil aldri gå ut av rommet når vi snakker, så jeg føler heller ikke at vi noen gang får snakket ut. Jeg sliter veldig mye med at han ikke er her hjemme, og at jeg ikke får snakket så mye med han som jeg trenger. Jeg har hørt at man er veldig mye opptatt i rekrutten, men å sende en melding tar ikke lange tiden.

 

Igår skulle han og noen andre ut på byn. Jeg snakket med han tidligere på kvelden, i sekstiden, og han skulle ringe meg iløpet av kvelden. Han ringte aldri. Fra klokken seks og ut, hørte jeg ikke en dritt. Jeg tenkte at jeg ikke gadd å ringe eller sende melding. Idag i tolv tiden fikk jeg melding. "hei". Jeg spurte hvorfor han ikke hadde kontaktet meg kvelden før, og han hadde egentlig ikke noe svar på det, og syntes ikke det var noe galt. Jeg var skikkelig skuffa, fordi det virker som om han bare glemmer meg, og ikke vil snakke med meg. Idag har jeg prøvd å ringe han i noen timer, og han har ikke svart. Nå er mobilen slått av, eller tom for batteri.

 

Jeg har i det siste tenkt mye. Han tar sjeldent initiativ til at vi snakkes, og som i det siste sjeldent, eller sent svarer på meldinger. Jeg har snakket med han om det flere ganger, men han skjønner det bare ikke! Jeg sendte for noen uker siden to brev, i en konvolutt. Han leste det første brevet når han fikk det, og sa han skulle spare det andre til kvelde. To dager etterpå spurte jeg om han hadde lest brevet. Han hadde glemt det. Hvordan i alle dager glemmer man et brev man har fått av kjæresten sin?? Jeg fikk heller aldri noen kommentarer eller svar på breven. Begge inneholdt veldig seriøse, og viktige ting for meg(blant annet om min tid med depresjon osv.). Jeg vurderer å si at jeg ikke orker mer, og vil ha pause, eller noe slikt. Han er ferdig i rekrutten på torsdag eller fredag, og kommer da hjem til byen jeg er i. Jeg vet ikke når jeg får sett han, siden det sikkert er mye å gjøre de første dagene..

 

Hva ville dere gjort? Overreagerer jeg? Jeg vil jo ikke miste han. Jeg elsker han jo, men må innrømme at det begynner å viskes sakte ut.. Vil gjerne ha innspill fra gutter som har vært/er i militæret selv.

[Tom&Jerry]

Tro meg når jeg sier dette her: Jeg har selv vært i militæret og rekrutten er en sykt travel tid hvor du skal gjøre ting hele tiden til alle døgnets tider og hvor det generelt skjer utrolig mye. Det siste man da vil er folk som maser der hjemme om å få sin del av oppmerksomheten og det kan faktisk også ødelegge mye av forholdet han har til andre soldater. Fordi han da blir "den fyren med hu dama som maser sånn"

 

Det er fakta, desverre. Ikke ta det så innover deg og prøv heller å være positiv til han. Jeg skjønner han litt, for mitt forhold gikk i vaksen mye nettopp på grunn av militæret

[Winston Wolf]

Har ikke noen innspill å komme med, men synes ikke du overreagerer i det hele tatt. Det er ikke sånn at han ikke har tid til å svare deg, men heller at han mest sannsynlig ikke tenker noe særlig på deg i rekrutten - noe også episoden med brevet viser. Men du må også forstå han litt.

 

At du bare blir mer desperat er en vanlig reaksjon, men kanskje også enda en grunn til at han ikke svarer... Kanskje han forbinder deg med "mas". Ville sagt i fra at du mener det du sier, og om han ikke tar deg særlig seriøst så ville jeg slått opp.

 

edit - leif.

Endret 27. februar 2011 av Winston Wolf

[Niqābninja]

Det er ikke noe vits å ta sånt over telefon/sms/brev, syns nå jeg. Du klarer ha litt tålmodighet og vente med det til dere treffes. Han går igjennom noe fullstendig nytt, noe gøy, noe kjipt. Nye mennesker, nye situasjoner. La han få litt tid til å fordøye alt av nye inntrykk. Det tjener deg absolutt ikke noe godt å være "den masete dama".

[lolole]

Prøv og slapp av litt og se om man tar mer kontakt... Er faktisk veldig irriterende og slitsomt med en kjæreste som maser og skal ha svar på sms/telefonsamtaler hele tiden i militæret. Tipper han merker at det han egentlig synes er mas blir noe han savner hvis du trapper ned på sms/telefonsamtaler ;-) De som hele tiden snakker med kjæresten sin i militæret blir sett på som usosiale og litt "tøffel". Dette blir sikkert bedre når man kommer mer til rette og får gode venner utover i tjenesten

[Magiii]

Rekrutten er en travel tid, men det skal egentlig ikke være noen unnskyldning. En står opp 06.00 og holder av og til på helt til 22.00 om kvelden. Det eneste man tenker på om dagen er hvor deilig det skal bli å hoppe til sengs sånn at man i det minste får litt søvn. Du overreagerer ikke, men du må skjønne at han har det litt tungt og travelt nå den første stunden i militæret. Hvis ikke dette blir bedre etter rekrutten bør du nok vurdere andre alternativer, for da høres det ut som typen din har mistet interessen.. dessverre.

 

Da jeg var i rekrutten var det vel 2-3 stykker på rommet mitt som pratet med kjæresten sin nesten hver kveld før dem la seg. Faktisk ringte dem selv også. Men som sagt.. vent til etter rekrutten før du tar det opp med han, for rekrutten er forskjellig for hver enkelt. Noen har det knalltøft, mens andre klarer det greit. Lykke til.

[Tom&Jerry]

De som hele tiden snakker med kjæresten sin i militæret blir sett på som usosiale og litt "tøffel". Dette blir sikkert bedre når man kommer mer til rette og får gode venner utover i tjenesten

Word! Har vært borti noen slike under militærtiden og de blir fort sett på som tøffel og lite selvstendig. Ikke fordi det å ha dame er negativt, men fordi man hele tiden må prate i telefonen, gå for seg selv, være lenge borte fra sosiale sammenhenger fordi telefonen ringer. Man kommer liksom ikke så "med i gjengen" som man ellers ville gjort.

Kanskje det er det han prøver å unngå? Unngå at de andre nettopp skal se på han som en tøffel og kanskje vil han bevise ovenfor deg at han ikke er noe tøffel og at han vil være litt uavhengig.

I tillegg blir savnet en del større dersom man skal prate mye i mobilen med de der hjemme.

[Rødsofa]

Tro meg når jeg sier dette her: Jeg har selv vært i militæret og rekrutten er en sykt travel tid hvor du skal gjøre ting hele tiden til alle døgnets tider og hvor det generelt skjer utrolig mye. Det siste man da vil er folk som maser der hjemme om å få sin del av oppmerksomheten og det kan faktisk også ødelegge mye av forholdet han har til andre soldater. Fordi han da blir "den fyren med hu dama som maser sånn"

 

Det er fakta, desverre. Ikke ta det så innover deg og prøv heller å være positiv til han. Jeg skjønner han litt, for mitt forhold gikk i vaksen mye nettopp på grunn av militæret

Det er sikkert mye å gjøre, men jeg får liksom aldri vite så mye, så jeg vet jo ikke om han er opptatt eller ikke. Han bare sier han er opptatt. Og da virker det heller som om at han bare sier det for å ikke snakke. Er det slik at de aldri får vite hva de skal dagen etter? Ifølge han får de aldri vite hva de skal, og vi kan dermed aldri avtale en ringetid..

 

Men om jeg er positiv, hva om han da tror det er greit å være slik i ettertid? Jeg vil ikke ha det slik som det her ved senere anledninger..

 

 

Har ikke noen innspill å komme med, men synes ikke du overreagerer i det hele tatt. Det er ikke sånn at han ikke har tid til å svare deg, men heller at han mest sannsynlig ikke tenker noe særlig på deg i rekrutten - noe også episoden med brevet viser. Men du må også forstå han litt.

 

At du bare blir mer desperat er en vanlig reaksjon, men kanskje også enda en grunn til at han ikke svarer... Kanskje han forbinder deg med "mas". Ville sagt i fra at du mener det du sier, og om han ikke tar deg særlig seriøst så ville jeg slått opp.

 

edit - leif.

Det var det jeg og tenkte.. Men hvorfor glemmer han meg? Hvis han glemmer meg bort nå, kommer han ikke til å gjøre det andre ganger da? Om jeg hadde vært inne, hadde jeg absolutt ikke glemt han..

 

Det er ikke noe vits å ta sånt over telefon/sms/brev, syns nå jeg. Du klarer ha litt tålmodighet og vente med det til dere treffes. Han går igjennom noe fullstendig nytt, noe gøy, noe kjipt. Nye mennesker, nye situasjoner. La han få litt tid til å fordøye alt av nye inntrykk. Det tjener deg absolutt ikke noe godt å være "den masete dama".

Tålmodighet har jeg, men å se og føle at forholdet vårt bare detter sammen med tiden, er ikke noe jeg bare vil stå å se på.. Derfor prøver jeg å få han til å forstå!

 

Prøv og slapp av litt og se om man tar mer kontakt... Er faktisk veldig irriterende og slitsomt med en kjæreste som maser og skal ha svar på sms/telefonsamtaler hele tiden i militæret. Tipper han merker at det han egentlig synes er mas blir noe han savner hvis du trapper ned på sms/telefonsamtaler ;-) De som hele tiden snakker med kjæresten sin i militæret blir sett på som usosiale og litt "tøffel". Dette blir sikkert bedre når man kommer mer til rette og får gode venner utover i tjenesten

Jeg har prøvd. Sendte ingen meldinger på en dag, og fikk melding om hvorfor jeg var så sur, og at det gadd han ikke..

 

Rekrutten er en travel tid, men det skal egentlig ikke være noen unnskyldning. En står opp 06.00 og holder av og til på helt til 22.00 om kvelden. Det eneste man tenker på om dagen er hvor deilig det skal bli å hoppe til sengs sånn at man i det minste får litt søvn. Du overreagerer ikke, men du må skjønne at han har det litt tungt og travelt nå den første stunden i militæret. Hvis ikke dette blir bedre etter rekrutten bør du nok vurdere andre alternativer, for da høres det ut som typen din har mistet interessen.. dessverre.

 

Da jeg var i rekrutten var det vel 2-3 stykker på rommet mitt som pratet med kjæresten sin nesten hver kveld før dem la seg. Faktisk ringte dem selv også. Men som sagt.. vent til etter rekrutten før du tar det opp med han, for rekrutten er forskjellig for hver enkelt. Noen har det knalltøft, mens andre klarer det greit. Lykke til.

Er det så unormalt å snakke med kjæresten en gang for dagen? Vi snakker ikke hver dag, men hvert fall annenhver. Jeg syntes vi burde snakke sammen en gang for dagen. Slik at vi fikk snakke ut, fortelle hva vi hadde gjort på osv. Ja, jeg får vel bare vente til rekrutten er over, er ikke så lenge igjen nå.. Takk!

 

De som hele tiden snakker med kjæresten sin i militæret blir sett på som usosiale og litt "tøffel". Dette blir sikkert bedre når man kommer mer til rette og får gode venner utover i tjenesten

Word! Har vært borti noen slike under militærtiden og de blir fort sett på som tøffel og lite selvstendig. Ikke fordi det å ha dame er negativt, men fordi man hele tiden må prate i telefonen, gå for seg selv, være lenge borte fra sosiale sammenhenger fordi telefonen ringer. Man kommer liksom ikke så "med i gjengen" som man ellers ville gjort.

Kanskje det er det han prøver å unngå? Unngå at de andre nettopp skal se på han som en tøffel og kanskje vil han bevise ovenfor deg at han ikke er noe tøffel og at han vil være litt uavhengig.

I tillegg blir savnet en del større dersom man skal prate mye i mobilen med de der hjemme.

Det syntes jeg er teit! Kan ikke en gutt få snakke med kjæresten sin uten at han skal bli stemplet som en tøffel eller lite selvstendig? Om en jente hadde snakket mye med kjæresten, hadde andre bare tenkt at det var koselig!

 

Jeg tror ikke han sliter med noe savn. Han har hvert fall ikke sagt noe om det. Han sier "savner deg og", når jeg sier jeg savner han.. Så, jeg føler ikke han savner meg egentlig.

 

Et annet spørsmål! Han skal som sagt flyttes til Haakonsvern på torsdag. Når tror dere jeg får møtt han? Om han vil, får han lov å sove hjemme allerede første natten(altså torsdag til fredag), slik at jeg da kan være med han? Og hvordan ser de første dagene ut? Mye å gjøre? Mye opptatt? Han er forresten kommet på fregatt.

[Niqābninja]

Tålmodighet har jeg, men å se og føle at forholdet vårt bare detter sammen med tiden, er ikke noe jeg bare vil stå å se på.. Derfor prøver jeg å få han til å forstå!

Ja, men du kan vente til dere faktisk møtes. Mindre sannsynlighet for at det blir oppfattet som mas da.

Vet ikke hvor mye avstand dere har hatt tidligere, men alt føles mye verre når det er avstand inne i bildet. Det betyr ikke at det faktisk er det. Det er forferdelig lett å overtenke ting, men det er også forferdelig dumt.

 

Og nei, det er ikke alle som tenker "Åh, så kooselig" om ei jente som snakker overstadig mye med kjæresten sin i selskap med andre. Det er generelt relativt usosialt å sitte og snakke i telefonen når man er sammen med andre, imho.

 

Mitt tips: Ta det litt med ro, prøv å okkupere tiden din med andre ting og slutt å legg så jævlig mye i alle de dystre fremtidsutsiktene du ser for deg nå. Innimellom kan frykten i seg selv realisere akkurat det du frykter - at forholdet deres skal gå ad undas.

[Rødsofa]

Tålmodighet har jeg, men å se og føle at forholdet vårt bare detter sammen med tiden, er ikke noe jeg bare vil stå å se på.. Derfor prøver jeg å få han til å forstå!

Ja, men du kan vente til dere faktisk møtes. Mindre sannsynlighet for at det blir oppfattet som mas da.

Vet ikke hvor mye avstand dere har hatt tidligere, men alt føles mye verre når det er avstand inne i bildet. Det betyr ikke at det faktisk er det. Det er forferdelig lett å overtenke ting, men det er også forferdelig dumt.

 

Og nei, det er ikke alle som tenker "Åh, så kooselig" om ei jente som snakker overstadig mye med kjæresten sin i selskap med andre. Det er generelt relativt usosialt å sitte og snakke i telefonen når man er sammen med andre, imho.

 

Mitt tips: Ta det litt med ro, prøv å okkupere tiden din med andre ting og slutt å legg så jævlig mye i alle de dystre fremtidsutsiktene du ser for deg nå. Innimellom kan frykten i seg selv realisere akkurat det du frykter - at forholdet deres skal gå ad undas.

Vi har vært fra hverandre i 9 mnd. før. Da så vi hverandre med noen mnd. mellomrom.

 

At det er dumt om man er med andre, skjønner jeg. Men han kan ta "fri" fra dem i en halvtime, og da snakke med meg.. En må da ikke henge med noen hele tiden. Han har jo tider i løpet av dagen, der han ikke henger med noen.

 

Uansett, med tanke på at man blir kalt både det ene og det andre, så hadde ikke det brydd meg. Ville jeg ha snakket med kjæresten min, hadde jeg gjort det. Da får folk si hva de vil om meg..

Endret 28. februar 2011 av Rødsofa