Hva skal vi med religion?

[Wyrd]

Og for det andre; uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det. Og de gudene i religonene er ikke virkelige, så folk ser egentlig opp til ingenting, som ikke akkurat hjelper dem. Kanskje i noen få tilfeller kan religion gi styrke og håp på en positiv måte, men det er typisk at folk bare gjemmer seg bak troen sin (på flere måter).

 

Du virker mildt sagt en smule ignorant, kamerat. Jeg mener ikke dette frekt, men noe må man vel bare forvente seg om man går ut og er litt for bråkjekk.

 

La oss ta dette først:

 

"uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det"

 

Neivel? Det var da en merkelig påstand. Mildt sagt. Dette kommer ann på hvordan du definerer en gud, kamerat.

Hva er en gud? Før du kommer med slike påstander, bør du definere hva en gud er for noe i din oppfatning.

Du sier altså at uansett hvor mye du ser opp til en gud, så er det ikke en gud. Er ikke dette en selvmotsigelse?

Har du hørt om arketyper? Eller idealer? Eller symboler? Eller universelle prinsipper?

 

Mitt poeng er det at en gud kan bli definert på veldig mange forskjellige måter, og ofte er mange av dem i bruk samtidig.

F.eks. mange kristne og muslimer ser på guden sin som en fysisk og allmektig person som bor i himmelen (vet det finnes unntak her), og dette skjønner jeg at du har en viss skepsis mot. Helt naturlig.

Derimot trenger ikke begrepet guder å bety fysiske vesener som oss, bosatt oppe i himmelen et sted.

Om vi har et ideal, et prinsipp som vi har personifisert og kaller Tiwaz, er det ingenting falskt med dette. Det er 100% reellt, og du har ingen rett til å hevde noe annet, uten å forklare bedre hvorfor en gud ikke er en gud uansett hvor mye vi tror på det.

 

En interessant anekdote er at ordet 'gud' er avledet fra gammel proto-indoeuropeisk, så dette begrepet var ikke noe vi fikk innført med kristendommen. Etter kristendommens inntreden ble derimot de gamle guder forvandlet til Gud med stor G, da de gamle prinsippene ble erklært ugyldige, og den kristne 'guden' ble den eneste.

 

"Religion" er nødvendig fordi det gir oss et symbolspråk som styrker oss. Spesielt om det er en organisk folketradisjon som har utviklet seg med folket over tusenvis av år. Dermed sagt betyr ikke dette at jeg støtter en fanatisk og dogmatisk religion som bare sår splid og frykt eller gjør oss virkelighetsfjerne. Dette er noe ganske annet.

Om en Tro motiverer deg til å være noblere, modigere, sterkere og mer rettferdig, i tillegg til å stimulere ditt behov for symbolspråk o.l., så er det en bra tro.

 

Det blir kanskje ikke helt riktig å bruke ordet 'tro', heller. For min egen del, så er ikke nødvendigvis gudene noe som er adskilt fra meg selv, det er en naturlig del av min egen bevissthet og min egen natur. En realitet jeg ikke trenger å tro på.

Endret 1. mars 2011 av Wyrd

[Mallis95]

Idrett har fint lite å gjøre med religion, men du ser hvor jeg vil hen? Du kan følge et idrettsidol sin diett på samme måte som en følger de ti bud. Klart det er mange som sier de er religiøse, men bedriver såkalt «cherry picking», og godt er det. Ellers hadde vi nok enda sett steining av egne barn (5 Mos 21,18-21).

 

Det siste du skriver er gjerne en grunn til at folk tror; det gir en mening i livet. Hele livet blir meningsløst dersom vi er så ubetydelige som folk skal ha det til. (Dette er ikke min mening, jeg prøver bare å få fram hvordan enkelte tenker.)

 

Da håper jeg at folk kan finne en annen mening med livet så vi snart kan bli kvitt, om ikke all religionen, så ihvertfall en god del Jeg tror vi er på riktig vei i såfall, for folk slutter å tro på ting etter hvert som samfunnet blir bedre (utviklet).

[Wyrd]

Da håper jeg at folk kan finne en annen mening med livet så vi snart kan bli kvitt, om ikke all religionen, så ihvertfall en god del Jeg tror vi er på riktig vei i såfall, for folk slutter å tro på ting etter hvert som samfunnet blir bedre (utviklet).

 

Ser at du ikke responderte til mitt innlegg, selv om første halvdelen av det er veldig vesentlig i forhold til ting du har hevdet i denne tråden.

Hva er din definisjon av gud/guder?

Endret 1. mars 2011 av Wyrd

[dr.dr.]

Mitt poeng er det at en gud kan bli definert på veldig mange forskjellige måter, og ofte er mange av dem i bruk samtidig.

F.eks. mange kristne og muslimer ser på guden sin som en fysisk og allmektig person som bor i himmelen (vet det finnes unntak her), og dette skjønner jeg at du har en viss skepsis mot. Helt naturlig.

Derimot trenger ikke begrepet guder å bety fysiske vesener som oss, bosatt oppe i himmelen et sted.

Om vi har et ideal, et prinsipp som vi har personifisert og kaller Tiwaz, er det ingenting falskt med dette. Det er 100% reellt, og du har ingen rett til å hevde noe annet, uten å forklare bedre hvorfor en gud ikke er en gud uansett hvor mye vi tror på det.

Jeg vil påstå, basert på subjektive erfaringer, at den kristne Gud her i Norge i veldig stor grad blir definert som personifiseringen av et ideal. Om ikke annet er det denne idéen jeg legger til grunne for mitt kristne livssyn og min Bibelske hermeneutikk.

 

En interessant anekdote er at ordet 'gud' er avledet fra gammel proto-indoeuropeisk, så dette begrepet var ikke noe vi fikk innført med kristendommen. Etter kristendommens inntreden ble derimot de gamle guder forvandlet til Gud med stor G, da de gamle prinsippene ble erklært ugyldige, og den kristne 'guden' ble den eneste.

Arrester meg om jeg plukker bær, men var det ikke engang slik at Gud ble henvendt til som «en gud» grunnet de tidlige kristnes ønske om å unngå personifisering og påfølgende stigmatisering ved bruken av navn?

[Mallis95]

Og for det andre; uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det. Og de gudene i religonene er ikke virkelige, så folk ser egentlig opp til ingenting, som ikke akkurat hjelper dem. Kanskje i noen få tilfeller kan religion gi styrke og håp på en positiv måte, men det er typisk at folk bare gjemmer seg bak troen sin (på flere måter).

 

Du virker mildt sagt en smule ignorant, kamerat. Jeg mener ikke dette frekt, men noe må man vel bare forvente seg om man går ut og er litt for bråkjekk.

 

La oss ta dette først:

 

"uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det"

 

Neivel? Det var da en merkelig påstand. Mildt sagt. Dette kommer ann på hvordan du definerer en gud, kamerat.

Hva er en gud? Før du kommer med slike påstander, bør du definere hva en gud er for noe i din oppfatning.

Du sier altså at uansett hvor mye du ser opp til en gud, så er det ikke en gud. Er ikke dette en selvmotsigelse?

Har du hørt om arketyper? Eller idealer? Eller symboler? Eller universelle prinsipper?

 

Mitt poeng er det at en gud kan bli definert på veldig mange forskjellige måter, og ofte er mange av dem i bruk samtidig.

F.eks. mange kristne og muslimer ser på guden sin som en fysisk og allmektig person som bor i himmelen (vet det finnes unntak her), og dette skjønner jeg at du har en viss skepsis mot. Helt naturlig.

Derimot trenger ikke begrepet guder å bety fysiske vesener som oss, bosatt oppe i himmelen et sted.

Om vi har et ideal, et prinsipp som vi har personifisert og kaller Tiwaz, er det ingenting falskt med dette. Det er 100% reellt, og du har ingen rett til å hevde noe annet, uten å forklare bedre hvorfor en gud ikke er en gud uansett hvor mye vi tror på det.

 

En interessant anekdote er at ordet 'gud' er avledet fra gammel proto-indoeuropeisk, så dette begrepet var ikke noe vi fikk innført med kristendommen. Etter kristendommens inntreden ble derimot de gamle guder forvandlet til Gud med stor G, da de gamle prinsippene ble erklært ugyldige, og den kristne 'guden' ble den eneste.

 

"Religion" er nødvendig fordi det gir oss et symbolspråk som styrker oss. Spesielt om det er en organisk folketradisjon som har utviklet seg med folket over tusenvis av år. Dermed sagt betyr ikke dette at jeg støtter en fanatisk og dogmatisk religion som bare sår splid og frykt eller gjør oss virkelighetsfjerne. Dette er noe ganske annet.

Om en Tro motiverer deg til å være noblere, modigere, sterkere og mer rettferdig, i tillegg til å stimulere ditt behov for symbolspråk o.l., så er det en bra tro.

 

Det blir kanskje ikke helt riktig å bruke ordet 'tro', heller. For min egen del, så er ikke nødvendigvis gudene noe som er adskilt fra meg selv, det er en naturlig del av min egen bevissthet og min egen natur. En realitet jeg ikke trenger å tro på.

 

En gud i min oppfattning er jo sånn som kristne og muslimer ser på Gud, som egentlig er ganske opplagt. Og jeg har aldri før hørt om noen som snakker om en gud som noe annet enn en slags allmektig person som man ikke kan se (elns) og som "styrer over verden". Men jeg får vel tenke meg om neste gang og utdype setningene mine en smule også. Det jeg mente å si var at folk kan se opp til noen/ et idol som om den personen var en slags gud, men at det ikke betyr at den personen som blir sett opp til faktisk er en gud av den betydning at de er allmektig og usynlig osv.

Og jeg vet jeg vriker ignorant, men etter å ha brukt de fleste årene i mitt liv til å tenke gjennom disse tingene så prøver jeg ikke akkurat å legge frem ting som om jeg er åpen for nye meninger selv om jeg selvsagt prøver å se ting fra andres synspunkt.

 

Religion er ikke nødvendig, og kanskje noen religioner /noen deler av religionene kan ha en positiv innvirknng, men det skjer bare ikke.

 

Edit: Jeg svarte ikke på ditt innlegg tidligere fordi begynte å gjøre noe annet før jeg hadde postet mitt forrige svar, så jeg så ikke det du skrev før etter jeg hadde svart på det andre innlegget.

Endret 1. mars 2011 av Mallis95

[Bozzeye]

Religion er ikke nødvendig, og kanskje noen religioner /noen deler av religionene kan ha en positiv innvirknng, men det skjer bare ikke.

Hva prøver du å si her?

[galskab]

Få penger ut av folk

[Mallis95]

Religion er ikke nødvendig, og kanskje noen religioner /noen deler av religionene kan ha en positiv innvirknng, men det skjer bare ikke.

Hva prøver du å si her?

 

Det jeg prøver å si er at uansett om en religion (eller en del, som f.eks en regel elns, av en religion) kan være ment bra, så funker det ikke akkurat. Altså, enten bruker veldig mange religonen feil, eller så hjelper det dem ikke på noen måte osv. Og jeg sier ikke dermed at det gjelder alle troende og alle religioner, men jeg prøver å få frem at jeg ikke har troen på religion som noe som kan påvirke samfunnet/verden positivt.

 

Også det opplagte: jeg mener at religion ikke er nødvendig. Spesielt ikke i våre dager.(Kanskje i under utviklede land elns, men kan ikke tenke meg hvordan).

[Quetzalcoatl]

Religion er ikke nødvendig, og kanskje noen religioner /noen deler av religionene kan ha en positiv innvirknng, men det skjer bare ikke.

Hva prøver du å si her?

 

Det jeg prøver å si er at uansett om en religion (eller en del, som f.eks en regel elns, av en religion) kan være ment bra, så funker det ikke akkurat. Altså, enten bruker veldig mange religonen feil, eller så hjelper det dem ikke på noen måte osv. Og jeg sier ikke dermed at det gjelder alle troende og alle religioner, men jeg prøver å få frem at jeg ikke har troen på religion som noe som kan påvirke samfunnet/verden positivt.

 

Også det opplagte: jeg mener at religion ikke er nødvendig. Spesielt ikke i våre dager.(Kanskje i under utviklede land elns, men kan ikke tenke meg hvordan).

Forslag!

 

Nå har gudelige i flere århundrer tvangskristnet og tvangsislamisert land med støtte av sultaner og kongehus.

 

Kanskje tiden er moden for å be om en bekreftelse på den gudelige herligheten som - still going strong - er like usynlig som den alltid har vært?!

Endret 2. mars 2011 av Quetzalcoatl

[Bozzeye]

@Mallis95: Jeg ser den, og er helt enig.

 

@Quetzalcoatl: Totalt unødvendig kommentar. Ønsker du å diskutere hvorvidt det er beviser for <sett inn navn på gud her> eller ei kan du finne en annen tråd eller opprette en selv.

[Wubble]

Et veldig appelerende element ved religion er at man får evig liv etter døden. Jeg forstår veldig godt hvorfor folk velger å tro, for døden er heller deprimerende som ateist. I hvertfall for meg, og jeg vil tro for mange andre og.

[Heradon]

Et veldig appelerende element ved religion er at man får evig liv etter døden. Jeg forstår veldig godt hvorfor folk velger å tro, for døden er heller deprimerende som ateist. I hvertfall for meg, og jeg vil tro for mange andre og.

En ateist kan jo tro på et liv etter døden de også. Det finnes jo spirituelle ateister.

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av nolongeravailable

[RWS]

Før så jeg på religion, og da spesielt kristendommen, som hellig, ukrenkelig, noe helt spesielt og på religiøse mennesker som automatisk gode, snille, ydmyke og eksempel til eterfølgelse, men å begynte jeg å SE hva religion faktisk kan få i utgangspunktet gode mennesker til å gjøre og bildet endret seg.... Alt jeg ser i dag, når hellighet, den unaturlige respekten og ukrenkeligheten er borte, er grunnpilarene i religiøs tro veldig tydelige, nemlig påstandene som all religiøs tro bygger på. Dette er påstander som i ENHVER annen sammenheng glatt ville blitt forkastet men isteden for å se hva religiøsitet egentlig er "bygger" folk videre på og gjentar "løgnen" til den blir sannhet i livene deres. De lever med andre ord på en løgn av en påstand. For hvor mange er det som IKKE tror på religionen de bekjenner seg til? Hvor mange er det som IKKE tror dette er guds ord? Hvor mange religiøse tror IKKE de kommer til en eller annen form for himmel?

 

Moderate religiøse er et begrep noen har funnet opp i senere tid for å ikke sidestille seg med de ekstreme religiøse, men i bunn og grunn er moderate like blindt farlige som de ekstreme, da alle sammen må følge det som står i bibelene for å komme til paradis. Det er jo dette de streber etter. Nå er det noen religioner som utmerker seg serdeles negativt i dag og kristendommen er ikke blandt dem, men også i kristendom har du biggotter som er villige til å både dø og drepe for guden sin.... Eller sagt på en riktigere måte, de er villige til å dø for og til å drepe andre mennesker over påstandene om guden sin. Er det bare meg som ser det idiotiske i dette? Hvem andre er det som kunne funnet på å gjøre det samme for påstander om vi ikke sidestiller galskapen i religion med det aller mest ekstreme regimene vi har hatt her på jorden? De også trodde at påstandene de fremsatte ville bli sannhet bare de fremsatte dem mange nok ganger og heller ikke de evnet å se at det ikke var noe å drepe folk over fordi de ikke trodde på de samme påstandene som de...

 

Religiøitet er i så måte noe av det dummeste og farligste vi mennesker har funnet på, for i hvilken annen forbinnelse ville vi trodd på påstander med så lite å vise for seg som de religiøse påstandene? Lurer på når mennesket skal vokse fra å tro at påstander er sannhet jeg, men det må skje kjapt, for hvis ikke kan vi som art kysse rumpa vår farvel... Bare se nede i pakistan/india... Her er to nasjoner med atom våpen og hvem er det som sitter og holder i fjernkontrollen til de våpnene? Jo, religiøse biggotter som ikke har det minste i mot å brenne av en bombe for å bevise makten til sin gud.... OVER PÅSTANDER OM DE GUDENE! LEGG MERKE TIL DET!

 

Flere hundre tusenvis av mennesker har mistet livet i stridighetene mellom muslimer og hinduer der nede, det er på grunn av disse påstandene pakistan ble opprettet og det er pågrunn av disse påstandene at stridighetene fortsetter.... OVER PÅSTANDER OM DE GUDENE! LEGG MERKE TIL DET!

 

 

I USA utrykte en kristen senator før valget at han kunne tenkt seg å bruke atom bombe på sekulære europa fordi det var så mange ateister der. Dette fordi han mente at det uansett bare ville bli en forløper til dommedag som uansett ville vist de satans ateistene hvem den virkelige guden var.... OVER PÅSTANDER OM DEN GUDEN! LEGG MERKE TIL DET!

 

Listen over religiøse biggotter er lang og kunne fortsatt i det uendelige, men hovedbuskapet er det samme, DE ER VILLIGE TIL Å DREE OG BLI DREPT OVER PÅSTANDER OM DISSE GUDENE! LEGG MERKE TIL DET! IKKE OVER FAKTA ELLER VITEN ELLER KUNNSKAP, MEN PÅSTANDER!!!!

 

Blir dette noe dummere? Nei, det gjør dessverre ikke det. I dag er det vel noe slikt som 5 av seks mennesker bekjenner seg til troen på påstander om en eller annen gud og alle har jo som mål, på grunn av sin enorme frykt for døden, å overleve døden og få et "liv" etterpå..(De trekker i tvil det eneste vi ikke har noen grunn til å trekke i tvil, for døden kommer uansett...)Slik jeg ser det må vi redusere troen på at påstander er sannhet ned til et nivå der folk er klar over at disse påstandene ikke er noe å dø for, eller drepe for.Først da kan vi være trygge for idiotiske selvmords raid eller annen idiotisk oppførsel på grunn av denne troen på at påstander er sanne.

 

 

Som jeg sa, disse påstandene ville i alle andre sammenhenger fått også religiøs mennesker til å avfeie dem glatt.... Så hva vi skal med religion når verden kunne vært tryggere uten? Det spørsmålet har vel tvilere og skeptikkere tenk på i all tid antagelig, for noe dummere enn religion skal en lete lenge etter... Det blir jo ikke dummere enn at folk følger påstander og tror det er sannhet, gjør det vel?

[Mallis95]

Et veldig appelerende element ved religion er at man får evig liv etter døden. Jeg forstår veldig godt hvorfor folk velger å tro, for døden er heller deprimerende som ateist. I hvertfall for meg, og jeg vil tro for mange andre og.

 

Jeg skjønner at folk er redd for døden, og finner på ting som at det er liv etter døden for å gjøre det mindre skremmende. Selv har jeg ikke noe behov for å tro at jeg får et nytt liv etter døden eller noe lignende fordi jeg tenker heller på hvordan jeg skal få best mulig utbytte av det eneste livet jeg har, og når jeg dør så er jeg død, ikke noe mer å bekymre seg for. Det er ganske vanskelig for mange å tenke seg at når man dør så er det slutten, at man bare slutter å eksistere, noe som jeg tror er en av grunnene til at folk har funnet opp "sjeler" som lever videre etter at kroppen er død.

[Wyrd]

En gud i min oppfattning er jo sånn som kristne og muslimer ser på Gud, som egentlig er ganske opplagt. Og jeg har aldri før hørt om noen som snakker om en gud som noe annet enn en slags allmektig person som man ikke kan se (elns) og som "styrer over verden".

 

Da har du en mildt sagt primitiv, absurd og overfladisk forståelse av det guddommelige.

Ordet 'gud' er mye eldre enn både kristendommen og islam, og kan ha mange betydninger.

Jeg skjønner at du har valgt å begrense din definisjon av begrepet 'gud'/'guder' til en fysisk person som oss selv (bare mye mektigere) som lever i en usynlig verden, adskilt fra vår egen. Denne forståelsen er langt ifra universell, og dermed blir det utsagnet ditt som jeg siterte ugyldig. Kun fordi du mangler en mer reflektert forståelse av det vi kaller 'guddommelig', betyr ikke at dette ikke eksisterer, smarten.

 

La oss f.eks. ta et par av gudene fra den germanske pantheonen:

Tyr: universell orden og lovoverholdelse; himmelhvelvingen (det er dette betydningen opprinnelig var i proto-indoeuropeisk); mot og vilje til å ofre for det som er godt og riktig for fellesskapet (myten med Fenris som beste eksempel); krig for å overholde orden.

Odin: evig søken etter visdom og forståelse av verden; selvoppoffrelse for sin egen del; ekstase; krig og seier (på nange nivåer); orden ut av kaos; død og fornyelse.

Frøya: hovedsakelig fruktbarhet (både menneskelig fruktbarhet - også assosiert med seksualitet og kjærlighet - og fruktbarhet i naturen). Hun er ogdå på noen måter en feminin versjon av Odin, om man ser på begges 'magiske' aspekter, deres krigerske betydning (Frøyas tilknytning til valkyriene) etc.

Jeg kunne ramset opp alle aspekter av de førkristne europeiske tradisjonene på denne måten (f.eks. jotnene som de mørke, kaotiske kreftene i universet - motsetning til orden), men dette er et massivt felt som det tar lang tid å sette seg inn i, og man må tolke det på den riktige måten.

Alle disse kvalitetene og kreftene eksisterer på forskjellige nivåer, og dermed eksisterer også gudene. Din overfladiske tolkning forandrer ingenting her. Sånn sett spiller det igrunn ingen rolle om gudene har et fysisk samsvar i en annen verden, for det de representerer er uansett en realitet.

 

Og jeg vet jeg vriker ignorant, men etter å ha brukt de fleste årene i mitt liv til å tenke gjennom disse tingene så prøver jeg ikke akkurat å legge frem ting som om jeg er åpen for nye meninger selv om jeg selvsagt prøver å se ting fra andres synspunkt.

 

Da burde du kanskje vurdere å lese litt mer, så du kanskje kan lære å se ting fra litt andre vinkler i tillegg. Det er mye spennende der ute hva gjelder litteratur.

Til å begynne med kan jeg anbefale de tre bindene i serien 'Tyr - Myth, Culture, Tradition', som inneholder mange forskjellige artikler på tradisjonelle og gammeleuropeiske temaer. Mange av dem får deg til å se ting i et helt nytt lys.

Andre ting som kan være verdt å sjekke ut er psykologen Carl Jung om arketyper og deres sterke påvirkning av vårt underbevisste, enten vi "tror" på dem eller ei. Mange av bøkene hans er bra, men essayet 'Wotan' er kanskje av spesiell interesse i denne sammenhengen. Noe av dette er også tatt med i boken 'Pagan resurrection: A force for evil or the future of western spirituality?' av Richard Rudgley. Kan også anbefale en del av skriftene til den franske akademikeren og tradisjonalistiske filosofen Alain De Benoist, som inneholder mange interessante tanker om samfunnet, og kritikk av moderne ateisme såvel som mange elementer av kristendommen.

 

Jeg vil påstå, basert på subjektive erfaringer, at den kristne Gud her i Norge i veldig stor grad blir definert som personifiseringen av et ideal. Om ikke annet er det denne idéen jeg legger til grunne for mitt kristne livssyn og min Bibelske hermeneutikk.

 

Ja, er klar over at kristnes personlige oppfatning av Gud varierer, og ikke er noe som er hugget i stein på den måten som trådstarter får det til å lyde som.

Endret 2. mars 2011 av Wyrd

[Mallis95]

En gud i min oppfattning er jo sånn som kristne og muslimer ser på Gud, som egentlig er ganske opplagt. Og jeg har aldri før hørt om noen som snakker om en gud som noe annet enn en slags allmektig person som man ikke kan se (elns) og som "styrer over verden".

 

Da har du en mildt sagt primitiv, absurd og overfladisk forståelse av det guddommelige.

Ordet 'gud' er mye eldre enn både kristendommen og islam, og kan ha mange betydninger.

Jeg skjønner at du har valgt å begrense din definisjon av begrepet 'gud'/'guder' til en fysisk person som oss selv (bare mye mektigere) som lever i en usynlig verden, adskilt fra vår egen. Denne forståelsen er langt ifra universell, og dermed blir det utsagnet ditt som jeg siterte ugyldig. Kun fordi du mangler en mer reflektert forståelse av det vi kaller 'guddommelig', betyr ikke at dette ikke eksisterer, smarten.

 

La oss f.eks. ta et par av gudene fra den germanske pantheonen:

Tyr: universell orden og lovoverholdelse; himmelhvelvingen (det er dette betydningen opprinnelig var i proto-indoeuropeisk); mot og vilje til å ofre for det som er godt og riktig for fellesskapet (myten med Fenris som beste eksempel); krig for å overholde orden.

Odin: evig søken etter visdom og forståelse av verden; selvoppoffrelse for sin egen del; ekstase; krig og seier (på nange nivåer); orden ut av kaos; død og fornyelse.

Frøya: hovedsakelig fruktbarhet (både menneskelig fruktbarhet - også assosiert med seksualitet og kjærlighet - og fruktbarhet i naturen). Hun er ogdå på noen måter en feminin versjon av Odin, om man ser på begges 'magiske' aspekter, deres krigerske betydning (Frøyas tilknytning til valkyriene) etc.

Jeg kunne ramset opp alle aspekter av de førkristne europeiske tradisjonene på denne måten (f.eks. jotnene som de mørke, kaotiske kreftene i universet - motsetning til orden), men dette er et massivt felt som det tar lang tid å sette seg inn i, og man må tolke det på den riktige måten.

Alle disse kvalitetene og kreftene eksisterer på forskjellige nivåer, og dermed eksisterer også gudene. Din overfladiske tolkning forandrer ingenting her. Sånn sett spiller det igrunn ingen rolle om gudene har et fysisk samsvar i en annen verden, for det de representerer er uansett en realitet.

 

Og jeg vet jeg vriker ignorant, men etter å ha brukt de fleste årene i mitt liv til å tenke gjennom disse tingene så prøver jeg ikke akkurat å legge frem ting som om jeg er åpen for nye meninger selv om jeg selvsagt prøver å se ting fra andres synspunkt.

 

Da burde du kanskje vurdere å lese litt mer, så du kanskje kan lære å se ting fra litt andre vinkler i tillegg. Det er mye spennende der ute hva gjelder litteratur.

Til å begynne med kan jeg anbefale de tre bindene i serien 'Tyr - Myth, Culture, Tradition', som inneholder mange forskjellige artikler på tradisjonelle og gammeleuropeiske temaer. Mange av dem får deg til å se ting i et helt nytt lys.

Andre ting som kan være verdt å sjekke ut er psykologen Carl Jung om arketyper og deres sterke påvirkning av vårt underbevisste, enten vi "tror" på dem eller ei. Mange av bøkene hans er bra, men essayet 'Wotan' er kanskje av spesiell interesse i denne sammenhengen. Noe av dette er også tatt med i boken 'Pagan resurrection: A force for evil or the future of western spirituality?' av Richard Rudgley. Kan også anbefale en del av skriftene til den franske akademikeren og tradisjonalistiske filosofen Alain De Benoist, som inneholder mange interessante tanker om samfunnet, og kritikk av moderne ateisme såvel som mange elementer av kristendommen.

 

Jeg vil påstå, basert på subjektive erfaringer, at den kristne Gud her i Norge i veldig stor grad blir definert som personifiseringen av et ideal. Om ikke annet er det denne idéen jeg legger til grunne for mitt kristne livssyn og min Bibelske hermeneutikk.

 

Ja, er klar over at kristnes personlige oppfatning av Gud varierer, og ikke er noe som er hugget i stein på den måten som trådstarter får det til å lyde som.

 

What? Jeg har hørt tusen forskjellige meninger om gud og det jeg nevner er tilfeldigvis det som er mest vanlig...

 

Jeg tror nok de fleste snakker om guder på samme måte som meg, og det burde ikke spille noen rolle når det er ganske tydlig hva slags "guder" jeg prater om.

Skjønner ikke hva du mente når du drar inn de norrøne gudene, for det var jo "guder" på den måten jeg definerer det. Og jeg vet ikke helt om jeg skjønner hvordan du tolker "det guddomelige", men det virker som om du prøver å få gudene til å eksistere på den ene eller den andre måten.

"Absurd"? Virker som om du bare putter inn tilfeldige ord for å virke smart spør du meg. Det du skriver sir meg ikke mye i hvertfall.

[Wyrd]

What? Jeg har hørt tusen forskjellige meninger om gud og det jeg nevner er tilfeldigvis det som er mest vanlig...

 

Da burde du formulert deg annerledes. Religion og spiritualitet trenger ikke å ha noe å gjøre med overnaturlige, fysiske vesener oppe i himmelen.

 

Jeg tror nok de fleste snakker om guder på samme måte som meg, og det burde ikke spille noen rolle når det er ganske tydlig hva slags "guder" jeg prater om.

 

Jo, for begrepet 'guder' er like relevant for de tolkningene jeg nevnte tidligere i denne tråden.

 

Skjønner ikke hva du mente når du drar inn de norrøne gudene, for det var jo "guder" på den måten jeg definerer det.

 

Kilder?

Hva var i veien med å hedre disse prinsippene, som over utallige menneskealdre var en viktig del av vårt folks symbolspråk og kultur? De gamle europeiske tradisjonene fungerte på en ganske annen måte enn monoteistiske religioner som tradisjonell kristendom og islam, hvor vi snakker om en allmektig gud som menneskene skulle underordne seg, be om tilgivelse og frelse osv.

De germanske gudene var noe man hedret og så opp til, og som var sammenflettet inn i kulturen på mange forskjellige måter, men det var fortsatt vi som hadde ansvaret for vårt eget liv og våre egne handlinger. Odin-arketypens menneske er ikke det som kneler i gjørmen og sier nei til denne verdenens realitet. Som du ser i mytene, er Odin-mennesket fritt og sterkt; de som ikke er redde for å kjempe i tilværelsen og heller dø med sverd i hånd enn å bli gjort til slave av noen andre.

I gammel germansk tradisjon var det et organisk samspill mellom guder og mennesker - respekt, ikke underkastelse.

 

 

men det virker som om du prøver å få gudene til å eksistere på den ene eller den andre måten.

 

Ja, for det er jo akkurat det de gjør, og alltid kommer til å gjøre.

I den mest jordiske betydningen, kan de være personifiseringen av naturkrefter, prinsipper og idealer som taler til oss, som er verdt å hedres, feires og undres over.

Betydningen av 'gud' er opprinnelig noe som er 'godt'.

Endret 2. mars 2011 av Wyrd

[Mallis95]

What? Jeg har hørt tusen forskjellige meninger om gud og det jeg nevner er tilfeldigvis det som er mest vanlig...

 

Da burde du formulert deg annerledes. Religion og spiritualitet trenger ikke å ha noe å gjøre med overnaturlige, fysiske vesener oppe i himmelen.

 

 

Det er jo nettopp det det er; overnaturlig, ikke virkelig. (Og dermed er ikke guder "fysiske vesner oppe i himmelen" akkurat).

 

men det virker som om du prøver å få gudene til å eksistere på den ene eller den andre måten.

 

Ja, for det er jo akkurat det de gjør, og alltid kommer til å gjøre.

I den mest jordiske betydningen, kan de være personifiseringen av naturkrefter, prinsipper og idealer som taler til oss, som er verdt å hedres, feires og undres over.

Betydningen av 'gud' er opprinnelig noe som er 'godt'.

 

Så ordet "gud" er egentlig personifisering av ting (det du skrev)? Vel, isåfall kan man vel si at guder "eksisterer", men det høres helt feil ut når de fleste tenker på guder som de i de forskjellige religionene.

[soulless]

Er ikke oppgavenavnet du har valgt til en viss grad "begging the question"?

 

Om du bruker denne tittelen:

"Hvordan religion har negativ påvirkning på samfunnet"

Så har du jo allerede konkludert i den første setningen, og trenger egentlig ikke skrive mer.

 

Skal du bli tatt litt seriøst, anbefaler jeg deg å åpne tittelen litt slik at det blir mer et spørsmål som du leder leseren gjennom ved å illustrere plausible forklaringer på hvordan religion kan ha oppstått på en ikke-overnaturlig måte (memetikk f.eks), og deretter illustrerer hvordan organisert religion påvirker mennesker via historiske eksempler og moderne konflikter (Irland, Irak, Israel osv..).

 

Det hadde heller ikke skadet om du tok for deg 5-6 av de "beste" argumentene for hvorfor en allmektig Gud eksisterer og deretter gikk gjennom disse og forklarte din tolkning av dem samt hvorfor de er enten logisk inkonsistente eller direkte feil. Her kan du selvfølgelig under presentasjonen invitere til spørsmål o.l for å engasjere resten av klassen.

 

Anyway, just my 2 cents, håper det hjelper