Hva skal vi med religion?

[Mallis95]

(Sorry for at jeg lager et nytt emne uten å gidde å lese gjennom de gamle først.)

 

Har et prosjekt på skolen hvor vi skal kritisere religion, og jeg valgte temaet "hvordan religion har negativ påvirkning på samfunnet". Egentlig ville jeg valgt noe sånt som "hva i alle dager skal vi med religion?".

Jeg vokste opp i et samfunn hvor de fleste trodde på Gud og Jesus, men ingen tvang meg til å tro på noe.Når jeg begynte på skolen lærte jeg å lese og skrive og ble litt interessert i hva verden handler om og hva som var virkelig og ikke. Jeg sluttet å være personlig kristen ganske tidlig ved å lese bøker (mange om hvordan verden ble til osv.) og etter en humanistisk konfirmasjon og fylte femten år meldte jeg meg ut a statskirken (uten hjelp fra mine stae foreldre).Det skulle ikke mye til før jeg helt alene, uten at noen fortalte meg hva jeg skulle tro, kom til den konklusjonen at den kristne troen (den religionene jeg vokste opp med, betyr ikke at det er spesielt kristendommen jeg ikke liker) bare var oppspinn og omtrent like sant som historiene om huldra, nøkken eller andre overnaturlige skapninger som jeg tidlig fant ut bare var fra eventyr som besteforeldrene mine likte å fortelle av merkelige grunner.

Så helt siden en gang på barneskolen har jeg lurt på dette; hva skal vi med religion? Hvorfor har vi religion i det hele tatt?

 

Har så mange motargumenter mot alle slags påstander om hvorfor eventuelle religioner er "virkelige/sanne", og hvorfor vi "trenger"religion. Jeg ville heller sagt at noen mennesker kanskje trengte religon før, men alt i alt er religon bare overtro og vrangforestillinger oppfunnet av mennesker av forskjellige grunner. Den største grunnen er nok det at folk trengte å forklare det uforklarlige før i tiden, og derfor bestemte de seg for at det var guder (eller andre overnaturlige skapninger/krefter i naturen) som lagde naturkatastrofer, eller som skapte verden (på veldig kreative og merklige måter) og alt annet som de ikke greide å finne en forklaring på. Men nå som vi vet omtrent det meste vi trenger å vite (og vi har ikke noe problemer med å få logiske forklaringer på nye spørsmål heller) så trenger vi ikke religion av den grunn. Og vi trenger den heller ikke for å skremme folk til å ikke gjøre kriminelle ting (de gjør det uansett) for vi har politi og lover som holder sånt noen lunde kontroll.Og de som trenger troen for å overleve harde kår og undertrykkelse eller fattigdom? Hvorfor skal de leve med vragforestillinger og håp om et bedre liv etter døden, istedet for å kjempe tilbake mot det vonde?

Hva mer? Jeg utfordrer folk til å komme med motargumenter eller andre forslag til hva vi eventuelt kunne trenge religion til!

[Bozzeye]

Og de som trenger troen for å overleve harde kår og undertrykkelse eller fattigdom? Hvorfor skal de leve med vragforestillinger og håp om et bedre liv etter døden, istedet for å kjempe tilbake mot det vonde?

Det krever mye mer av et menneske å kjempe mot det vonde. I stedet tar de seg gjerne en bønn og håper stadig at det på magisk vis (også kalt vha. gud) bli bedre. Og dersom det ikke blir bedre er det vel fremdeles guds vilje, eller?

 

Redigert: En annen grunn til at folk tror er indoktrinering.

 

Redigert igjen: Å ha en mening med livet er viktig for mange. Når en eller annen religion har lagt fram sitt om at gud har en plan for deg har noen lett å bare godta den, i stedet for å prøve å finne ut av ting selv.

 

Enda et punkt er frykt for døden og at dette livet er alt vi har.

Endret 27. februar 2011 av Bozzeye

[dr.dr.]

Jeg foretrekker teorien om at religion var en effektiv løsning på å få litt skikk på mennesket ved å bruke en heftig eksistensialistisk idé pakket inn i skremselspropaganda. Jeg er ikke helt enig i at vi ikke trenger religion, men vil heller påstå at religion blir mindre og mindre relevant. Vi har begynt å stå på egne bein, men jeg tror allikevel at religion har vært essensielt for å muliggjøre dette. Tough love, som det kalles.

[Mr. Lurk]

Ha noe å gjøre når vi kjeder oss mest.

[Dobain]

religion gir håp til de som ikke har noe. jeg synes du skal unne disse det siste de har igjen i livet...

[Mallis95]

religion gir håp til de som ikke har noe. jeg synes du skal unne disse det siste de har igjen i livet...

 

Gi dem falske håp altså? De får det ikke noe bedre av å bare sitte og be om et bedre liv. Religion lurer folk til å gi opp.

[aritalo]

religion gir håp til de som ikke har noe. jeg synes du skal unne disse det siste de har igjen i livet...

 

Gi dem falske håp altså? De får det ikke noe bedre av å bare sitte og be om et bedre liv. Religion lurer folk til å gi opp.

 

Jeg er ikke tilhenger av kristendommen eller noen annen religion, men slik jeg ser det fra mitt livssyn så er ikke kristendommen falskt håp eller noe som lurer noen. Hvorfor? Jo fordi vi lever i vår egen virkelighet. Objektiv sannhet finnes nesten ikke og realister er så langt unna sannheten man kommer.

 

Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.

Eksempel: Jeg syns det er lett å gå 10 km på ski, fordi jeg trener og går en del på ski. For en som derimot ikke går mye på ski vil dette være vanskelig. Så det finnes ingen objektiv sannhet som at "det er lett å gå på ski" eller "det er vanskelig å gå på ski" dette vil avhenge fra person til person.

 

Nå begynner du kanskje å lure på hva ski har med religion å gjøre, men jeg skal fortelle deg hvordan alt det mentale er bygd opp. Det finnes en gud, men bare for dem som tror på han. På samme måte som alle mennesker har mentale-idoler. For skiløpere kan f.eks Petter Northug være ett mentalt-idol for mange og i hodene deres er dette nærmest synonymer med gud; altså, vi har alle "guder" og ting vi ser opp til, selvom det ikke nødvendigvis er i religiøs form.

 

Nå tror du sikkert at jeg skal forsvare bibelen og alle mirakelene som står der, men det skal jeg ikke. Det er ikke viktig hvorvidt de skjedde eller ikke, det som er viktig er hva som driver oss og gir oss krefter vi ikke trodde vi hadde. Altså: Det er ikke så viktig og forstå hvorfor og hvordan ting virker, bare.. behandle det som det er. Du bruker jo elektrisitet, men forstår du egentlig hva elektrisitet er? nei, men du nyter det elektriske produkter gir oss alikevel. Slutt å prøv og forstå verden på ett logisk nivå. Du må godta at det som er sant for meg ikke er sant for deg og vice versa.

[geebs]

Oppfordrer trådstarter til å ta en titt på "memetics". Kort sagt så er det den vitenskapelige studien av oppstandelsen og spredning av ideer. Memetics/memetikk bruker samme basis som moderne genetikk (derfor navnet), og kan si en god del om hvorfor og hvordan enkelte ideer sprer seg fra en person til en annen, fra en populasjon til en annen. Ideer er selvfølgelig ikke bevisste skapninger, det er bare slik at de ideene som har potensiale for å spre seg over kloden kommer til å være flere i tall enn deres svakere motpart. Memer bryr seg ikke om vertens psykologiske velvære og kan være ordentlig grim i natur. Kristendommens ideer om synd (du er født syndig etc), og dets ekstreme balletak på sex (som er en av de sterkeste begjærene mennesker har, av åpenbare evolusjonære grunner) er to eksempler på hvordan memer kan være ordentlig manipulative og rett fram skadelige. Det er viktig å forstå at det er ikke nødvendigvis noen som skapte disse ideene med vilje - ettersom ideer blir passert fra person til person endrer de seg litt. De ideene som har blitt modifisert til å øke deres overlevelsessjanse (på samme måte som gener!) vil åpenbart bli flertallige.

 

Tror konseptet først ble introdusert i the Selfish Gene av Richard Dawkins i 1976, men har fått stor popularitet etter dette. Du finner nok masse av greier om det på interwebsen. Mulig det ville vært interessant å vri emnet på denne måten - da kan du svare på ikke bare "hvordan" religion har en negativ påvirkning på samfunnet, men hvorfor. Og du kan gjøre det vitenskapelig! Bare husk og dokumenter påstandene dine.

Endret 28. februar 2011 av EloX

[Mallis95]

Jeg er ikke tilhenger av kristendommen eller noen annen religion, men slik jeg ser det fra mitt livssyn så er ikke kristendommen falskt håp eller noe som lurer noen. Hvorfor? Jo fordi vi lever i vår egen virkelighet. Objektiv sannhet finnes nesten ikke og realister er så langt unna sannheten man kommer.

 

Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.

Eksempel: Jeg syns det er lett å gå 10 km på ski, fordi jeg trener og går en del på ski. For en som derimot ikke går mye på ski vil dette være vanskelig. Så det finnes ingen objektiv sannhet som at "det er lett å gå på ski" eller "det er vanskelig å gå på ski" dette vil avhenge fra person til person.

 

Nå begynner du kanskje å lure på hva ski har med religion å gjøre, men jeg skal fortelle deg hvordan alt det mentale er bygd opp. Det finnes en gud, men bare for dem som tror på han. På samme måte som alle mennesker har mentale-idoler. For skiløpere kan f.eks Petter Northug være ett mentalt-idol for mange og i hodene deres er dette nærmest synonymer med gud; altså, vi har alle "guder" og ting vi ser opp til, selvom det ikke nødvendigvis er i religiøs form.

 

Nå tror du sikkert at jeg skal forsvare bibelen og alle mirakelene som står der, men det skal jeg ikke. Det er ikke viktig hvorvidt de skjedde eller ikke, det som er viktig er hva som driver oss og gir oss krefter vi ikke trodde vi hadde. Altså: Det er ikke så viktig og forstå hvorfor og hvordan ting virker, bare.. behandle det som det er. Du bruker jo elektrisitet, men forstår du egentlig hva elektrisitet er? nei, men du nyter det elektriske produkter gir oss alikevel. Slutt å prøv og forstå verden på ett logisk nivå. Du må godta at det som er sant for meg ikke er sant for deg og vice versa.

 

 

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

[AtheusNor]

religion gir håp til de som ikke har noe. jeg synes du skal unne disse det siste de har igjen i livet...

 

Gi dem falske håp altså? De får det ikke noe bedre av å bare sitte og be om et bedre liv. Religion lurer folk til å gi opp.

 

Jeg er ikke tilhenger av kristendommen eller noen annen religion, men slik jeg ser det fra mitt livssyn så er ikke kristendommen falskt håp eller noe som lurer noen. Hvorfor? Jo fordi vi lever i vår egen virkelighet. Objektiv sannhet finnes nesten ikke og realister er så langt unna sannheten man kommer.

 

Det som er sant for deg er ikke nødvendigvis sant for meg.

Eksempel: Jeg syns det er lett å gå 10 km på ski, fordi jeg trener og går en del på ski. For en som derimot ikke går mye på ski vil dette være vanskelig. Så det finnes ingen objektiv sannhet som at "det er lett å gå på ski" eller "det er vanskelig å gå på ski" dette vil avhenge fra person til person.

 

Nå begynner du kanskje å lure på hva ski har med religion å gjøre, men jeg skal fortelle deg hvordan alt det mentale er bygd opp. Det finnes en gud, men bare for dem som tror på han. På samme måte som alle mennesker har mentale-idoler. For skiløpere kan f.eks Petter Northug være ett mentalt-idol for mange og i hodene deres er dette nærmest synonymer med gud; altså, vi har alle "guder" og ting vi ser opp til, selvom det ikke nødvendigvis er i religiøs form.

 

Nå tror du sikkert at jeg skal forsvare bibelen og alle mirakelene som står der, men det skal jeg ikke. Det er ikke viktig hvorvidt de skjedde eller ikke, det som er viktig er hva som driver oss og gir oss krefter vi ikke trodde vi hadde. Altså: Det er ikke så viktig og forstå hvorfor og hvordan ting virker, bare.. behandle det som det er. Du bruker jo elektrisitet, men forstår du egentlig hva elektrisitet er? nei, men du nyter det elektriske produkter gir oss alikevel. Slutt å prøv og forstå verden på ett logisk nivå. Du må godta at det som er sant for meg ikke er sant for deg og vice versa.

 

Det du sier om sannhet kan være opp til et individ kan jeg si meg delvis enig i. Jeg synes for eksempel at ski og sport generelt er uhorvelig kjedelig, og at det burde ikke okkupere så mye av TV-tiden. Ja, jeg er enig, dette er sant for meg, men det trenger ikke nødvendigvis være en sannhet for deg.

 

Jeg tror problemet her ligger i hvordan vi definerer ordet sannhet. Det at Gud kan være ekte i deres sinn, og at religiøse opplevelser føles helt genuine, er jeg ikke i tvil om. Men dette er ikke den samme sannhet som at det faktisk finnes en gud utenfor sinnet til den personen, altså en vitenskapelig sannhet.

 

Hvis du sier at Gud eksisterer, så kommer du med en vitenskapelig påstand. Denne påstanden må støttes med vitenskapelige bevis, ellers så kommer den til å bli avvist. Et univers med en Gud er et helt annet univers enn et uten. Så hvis en skal si at Gud er sann, eller at han eksisterer fordi jeg bare tror, så må du komme med bevis.

[geebs]

Det er en forskjell på sannhet og virkelighet, og nok igjen ser det ut som at folk går i fella ved å overstrekke bruken av språk og dets tvetydighet. Om vi bruker sannhet som en intern konstruksjon individet danner for å reflektere verdenen der ute så OK - "sannhet" er subjektivt. Verdenen der ute derimot er virkeligheten og den er ikke subjektiv. Når man sier at "gud er sann" for et menneske sier man egentlig at de interne representasjonene de har av virkeligheten inkluderer en gud som allmektig skaper. Det følger derimot ikke at virkeligheten som sådan inkluderer hva denne personen har i sinn. Dette er en enveisgate. Vi danner representasjoner som forsøker å gjenspeile virkeligheten, virkeligheten gjenspeiler ikke våre representasjoner! Det er virkelig så enkelt.

[Bozzeye]

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

De finnes som en idé i hodet ditt. Dette påvirker selvsagt ikke andre direkte, men har gjerne noe å si for ens psyke. Denne ideen kan dermed gi deg motivasjon, styrke og håp i livet, og hjelpe deg når du har det tungt. På en annen side kan den ha negativt utslag i form av skyldfølelse og hindringer.

 

For å kommentere det siste du skrev, selv om det går litt utenfor trådens tema: Hvordan vet du hva som er virkelig? Hvordan kan du vite at alt dette ikke er en drøm? Det er ikke alt vi kan se, men det betyr ikke at det ikke finnes.

[geebs]

For å kommentere det siste du skrev, selv om det går litt utenfor trådens tema: Hvordan vet du hva som er virkelig? Hvordan kan du vite at alt dette ikke er en drøm? Det er ikke alt vi kan se, men det betyr ikke at det ikke finnes.

Det her blir bare for off-topic. Det er en enorm litteratur rundt dette, og det daterer helt tilbake til Descartes. Disse spørsmålene blir ofte tatt opp i pragmatiske sammenhenger, noe filosofene som jobber med det ikke gjør. Så og si ingen filosofer er skeptikere i en praktisk forstand; det er ytterst få (om noen i det hele tatt) som aktivt tror at du blir lurt av en ond demon, er en "brain in a vat" eller lever i the Matrix. Epistemologi og "Philosophy of Mind" er et enormt emne som man gjerne må starte en ny tråd for å diskutere, men anbefaler med tanke på forumets integritet at vi holder slike omfattende utvekslinger til dedikerte tråder, og ikke tilfeldige avsporinger.

[Mallis95]

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

De finnes som en idé i hodet ditt. Dette påvirker selvsagt ikke andre direkte, men har gjerne noe å si for ens psyke. Denne ideen kan dermed gi deg motivasjon, styrke og håp i livet, og hjelpe deg når du har det tungt. På en annen side kan den ha negativt utslag i form av skyldfølelse og hindringer.

 

For å kommentere det siste du skrev, selv om det går litt utenfor trådens tema: Hvordan vet du hva som er virkelig? Hvordan kan du vite at alt dette ikke er en drøm? Det er ikke alt vi kan se, men det betyr ikke at det ikke finnes.

 

 

Jeg vet nå ikke helt hva slags motivasjon man får av å tro at en eller annen gud kommer til å hjelpe deg ut av all slags trøbbel, og det kan definitivt ha "negativt utslag" i form av hindringer. Å tro på noe som ikke eksisterer kan ikke hjelpe noen spør du meg. Det er i hvertfall ikke nødvendig selv om noen kan finne trøst i det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan verden hadde vært uten at folk fant opp religioner, men jeg synes det er på tide at vi slutter å tro på sånt tull og blir litt mer fornuftige og realistiske. Det kommer sikkert ikke til å skje, siden jeg ser det at til og med ateister finner på unnskyldinger for de troende og kommer med egne forklaringer på hvordan religiøse overbevisninger kan passe inn i den virkelige verden Av og til føles det ut som om jeg er den eneste uten et "åndelig" (elelr hva jeg skal kalle det) syn på verden.

 

Og selv om denne verden hadde vært en "drøm" hadde det ikke spilt noen rolle Da er det vel bare virkeligheten for meg da!

Jeg sjønner bare ikke hvorfor folk har behov for å tro at det finnes mer enn man ser.

Det kan jo hende at vi alle er mentalt forvirret og at denne verden ikke eksisterer, men vi kan tydeligvis ikke vite det og da er vel dette virkeligheten da... eller?

[Bozzeye]

Jeg vet nå ikke helt hva slags motivasjon man får av å tro at en eller annen gud kommer til å hjelpe deg ut av all slags trøbbel, og det kan definitivt ha "negativt utslag" i form av hindringer. Å tro på noe som ikke eksisterer kan ikke hjelpe noen spør du meg. Det er i hvertfall ikke nødvendig selv om noen kan finne trøst i det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan verden hadde vært uten at folk fant opp religioner, men jeg synes det er på tide at vi slutter å tro på sånt tull og blir litt mer fornuftige og realistiske. Det kommer sikkert ikke til å skje, siden jeg ser det at til og med ateister finner på unnskyldinger for de troende og kommer med egne forklaringer på hvordan religiøse overbevisninger kan passe inn i den virkelige verden Av og til føles det ut som om jeg er den eneste uten et "åndelig" (elelr hva jeg skal kalle det) syn på verden.

Motivasjon i den forstand at man har en mening i livet, og at alt man gjør blir belønnet med en evighet i himmelen. Som nevnt over kan Petter Northug være et slags idol på lik linje som gud. Forskjellen er at gud er verken fysisk eller bevist, selv om det ikke nødvendigvis har noe å si; man tar seg vel ikke nytte av Northug fysisk, gjør en vel?

 

Du er ikke den eneste ikke-åndelige, nei.

 

@EloX: Du har rett. Det var en unødvendig kommentar fra min side.

[aritalo]

Snip

 

 

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

 

Dersom du tror på enhjørninger og virkelig tror på det vil det bety at det er sant, ikke at de eksisterer i den fysiske form. som en nedenfor nevnte - det er viktig å få med hva som er sannhet. Jeg er imot at folk skal rasjonalisere alt mulig og være realistiske og peke på fysikkens lover og være bundet i en realist boble og leve som at "alt som ikke er fysisk bevist er ikke virkelig".

 

Jeg tror ikke nødvendigvis på overnaturlige ting, jeg tror derimot på at menneskers vilje er større enn ganske mye annet. Dersom alle var realister og bare skulle holde seg innenfor fysikkens lover og regler. Hvor ville vi vært da? Det er mange idrettsutøver som har trosset lover for fysiologi og motbevist en hel verden - hvordan klarte de det? jo de hadde en indre motivasjon; som kommer fra veldig mange av de samme prinsippene som ligger i det religiøse, uten at de nødvendigvis er religiøse.

 

Bottomline er at vi lever alle i vår egen lille verden og det som føles "sant" for deg, vil alltid være sterkere enn hva som i realiteten er "objektiv sant" selvom jeg mener det i realiten ikke finnes noen objektiv sannhet.

 

Det blir det samme som, man velger selv hvordan man ser på en situasjon og ingenting er verken positivt eller negativt. det bare er.

 

 

 

 

 

Jeg vet nå ikke helt hva slags motivasjon man får av å tro at en eller annen gud kommer til å hjelpe deg ut av all slags trøbbel, og det kan definitivt ha "negativt utslag" i form av hindringer. Å tro på noe som ikke eksisterer kan ikke hjelpe noen spør du meg. Det er i hvertfall ikke nødvendig selv om noen kan finne trøst i det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan verden hadde vært uten at folk fant opp religioner, men jeg synes det er på tide at vi slutter å tro på sånt tull og blir litt mer fornuftige og realistiske. Det kommer sikkert ikke til å skje, siden jeg ser det at til og med ateister finner på unnskyldinger for de troende og kommer med egne forklaringer på hvordan religiøse overbevisninger kan passe inn i den virkelige verden Av og til føles det ut som om jeg er den eneste uten et "åndelig" (elelr hva jeg skal kalle det) syn på verden.

Motivasjon i den forstand at man har en mening i livet, og at alt man gjør blir belønnet med en evighet i himmelen. Som nevnt over kan Petter Northug være et slags idol på lik linje som gud. Forskjellen er at gud er verken fysisk eller bevist, selv om det ikke nødvendigvis har noe å si; man tar seg vel ikke nytte av Northug fysisk, gjør en vel?

 

Du er ikke den eneste ikke-åndelige, nei.

 

@EloX: Du har rett. Det var en unødvendig kommentar fra min side.

 

Nettopp. De som har Northug som en "gud" eller ett mentalt idol drar ingen nytte av at han er en fysisk person, han kunne like gjerne vært oppspinn. Poenget er bare at det brukes som motivasjon for å bli best og for dem føles det helt ekte.

Endret 28. februar 2011 av aritalo

[Mallis95]

Snip

 

 

Så om jeg vil tro på enhjørninger så finnes de? Eller?

Virkeligheten er virkelig. hva som skjer oppe i hodene på folk burde ikke ha noe å si. Når "Gud er virkelig" for noen fordi de tror på ham så ville jeg kalt dem mentalt forvirret.At noen innbiller seg ting gjør det ikke akkurat "virkelig". Det høres jo helt galt ut at noen skal kunne si at Gud er virkelig bare fordi de tror på ham, når han i virkeligheten er oppsipinn fra andre mennesker som liker å leve i sin egen verden.

Det meste i verden er logisk og selv om vi ikke alltid kan se det betyr det ikke at vi skal gi opp og komme opp med en enkel løsning.Jeg vet hva som er virkelig og ikke, og det som ikke er virkelig er for eksempel alt vi ikke kan se som mennesker har oppfunnet fordi vi liker å lure oss selv, og andre.

 

Dersom du tror på enhjørninger og virkelig tror på det vil det bety at det er sant, ikke at de eksisterer i den fysiske form. som en nedenfor nevnte - det er viktig å få med hva som er sannhet. Jeg er imot at folk skal rasjonalisere alt mulig og være realistiske og peke på fysikkens lover og være bundet i en realist boble og leve som at "alt som ikke er fysisk bevist er ikke virkelig".

 

Jeg tror ikke nødvendigvis på overnaturlige ting, jeg tror derimot på at menneskers vilje er større enn ganske mye annet. Dersom alle var realister og bare skulle holde seg innenfor fysikkens lover og regler. Hvor ville vi vært da? Det er mange idrettsutøver som har trosset lover for fysiologi og motbevist en hel verden - hvordan klarte de det? jo de hadde en indre motivasjon; som kommer fra veldig mange av de samme prinsippene som ligger i det religiøse, uten at de nødvendigvis er religiøse.

 

Bottomline er at vi lever alle i vår egen lille verden og det som føles "sant" for deg, vil alltid være sterkere enn hva som i realiteten er "objektiv sant" selvom jeg mener det i realiten ikke finnes noen objektiv sannhet.

 

Det blir det samme som, man velger selv hvordan man ser på en situasjon og ingenting er verken positivt eller negativt. det bare er.

 

 

 

 

 

Jeg vet nå ikke helt hva slags motivasjon man får av å tro at en eller annen gud kommer til å hjelpe deg ut av all slags trøbbel, og det kan definitivt ha "negativt utslag" i form av hindringer. Å tro på noe som ikke eksisterer kan ikke hjelpe noen spør du meg. Det er i hvertfall ikke nødvendig selv om noen kan finne trøst i det. Jeg er ikke helt sikker på hvordan verden hadde vært uten at folk fant opp religioner, men jeg synes det er på tide at vi slutter å tro på sånt tull og blir litt mer fornuftige og realistiske. Det kommer sikkert ikke til å skje, siden jeg ser det at til og med ateister finner på unnskyldinger for de troende og kommer med egne forklaringer på hvordan religiøse overbevisninger kan passe inn i den virkelige verden Av og til føles det ut som om jeg er den eneste uten et "åndelig" (elelr hva jeg skal kalle det) syn på verden.

Motivasjon i den forstand at man har en mening i livet, og at alt man gjør blir belønnet med en evighet i himmelen. Som nevnt over kan Petter Northug være et slags idol på lik linje som gud. Forskjellen er at gud er verken fysisk eller bevist, selv om det ikke nødvendigvis har noe å si; man tar seg vel ikke nytte av Northug fysisk, gjør en vel?

 

Du er ikke den eneste ikke-åndelige, nei.

 

@EloX: Du har rett. Det var en unødvendig kommentar fra min side.

 

Nettopp. De som har Northug som en "gud" eller ett mentalt idol drar ingen nytte av at han er en fysisk person, han kunne like gjerne vært oppspinn. Poenget er bare at det brukes som motivasjon for å bli best og for dem føles det helt ekte.

 

For det første så tror jeg nok idrett osv. har lite med religion å gjøre. Om man bruker et forbilde til inspirasjon eller motivasjon for å bli best er det såklart positivt, men hvor i alle dager kommer religion inn?

Så klart er det små gode ideer og "regler" i de forskjellige trosretningene som oppfordrer mennesker til å være gode, men problemet er at få faktisk følger religionens "budskap", og selv om noen mener de gjør de bryr de seg faktisk mer om å kritisere andre for å ikke gjør det så de ser ikke at de e likedan selv.

Og for det andre; uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det. Og de gudene i religonene er ikke virkelige, så folk ser egentlig opp til ingenting, som ikke akkurat hjelper dem. Kanskje i noen få tilfeller kan religion gi styrke og håp på en positiv måte, men det er typisk at folk bare gjemmer seg bak troen sin (på flere måter).

 

Jeg synest flere mennesker burde være litt mer realistiske, det er altfor mange som tror de kan fly eller gå på vannet... og andre ting som ikke er mulig. Å motbevise noe betyr jo bare at de som har sagt noe annet tok feil, det betyr ikke at de var realister og det er jo bra at de som motbeviste "teorien" (elns) gjorde det, og motivasjonen kommer sansynligvis ikke fra religion. Uansett så er det viktig å prøve ting som kanskje ikke er så "realistsike", men ikke overdrive så utrolig mye som "anti-realister" (lite ordforåd :S) gjør.

 

Bare for å nevne det så liker jeg ikke at folk tror mennesker er så "hellige" eller så utrolig mye bedre enn alt annet i universet,greit nok at vi har tatt over verden, men vi har ikke noen så kalt sjel (ikke som i Harry Potter, eller "Åndenes makt" eller ka de programmene heter) og det høres helt rart ut at alle skal leve i sin egen lille verden når det finnes en vrikelig verden rett forann oss.

 

(Kan hende jeg sporer av engang i blant, i såfall skyldes det mangel på søvn, sorry )

[insolvent]

Religionen startet vel opp som en forklaringsmodell for enkle stammemennesker i gode gamle dager for å kunne sette tilværelsen i et slags system. Med tiden har det blitt raffinert til å styre massene og fordele (samt misbruke) makt i samfunnet.

Håper inderlig all religion er på vei ut i og med at flere mennesker tenker rasjonelt våre dager....

[Mallis95]

Religionen startet vel opp som en forklaringsmodell for enkle stammemennesker i gode gamle dager for å kunne sette tilværelsen i et slags system. Med tiden har det blitt raffinert til å styre massene og fordele (samt misbruke) makt i samfunnet.

Håper inderlig all religion er på vei ut i og med at flere mennesker tenker rasjonelt våre dager....

 

Akkurat Helt enig!

[Bozzeye]

For det første så tror jeg nok idrett osv. har lite med religion å gjøre. Om man bruker et forbilde til inspirasjon eller motivasjon for å bli best er det såklart positivt, men hvor i alle dager kommer religion inn?

Så klart er det små gode ideer og "regler" i de forskjellige trosretningene som oppfordrer mennesker til å være gode, men problemet er at få faktisk følger religionens "budskap", og selv om noen mener de gjør de bryr de seg faktisk mer om å kritisere andre for å ikke gjør det så de ser ikke at de e likedan selv.

Og for det andre; uansett hvor mye du ser opp til noen som en gud, så er de ikke det. Og de gudene i religonene er ikke virkelige, så folk ser egentlig opp til ingenting, som ikke akkurat hjelper dem. Kanskje i noen få tilfeller kan religion gi styrke og håp på en positiv måte, men det er typisk at folk bare gjemmer seg bak troen sin (på flere måter).

 

Bare for å nevne det så liker jeg ikke at folk tror mennesker er så "hellige" eller så utrolig mye bedre enn alt annet i universet,greit nok at vi har tatt over verden, men vi har ikke noen så kalt sjel (ikke som i Harry Potter, eller "Åndenes makt" eller ka de programmene heter) og det høres helt rart ut at alle skal leve i sin egen lille verden når det finnes en vrikelig verden rett forann oss.

 

(Kan hende jeg sporer av engang i blant, i såfall skyldes det mangel på søvn, sorry )

Idrett har fint lite å gjøre med religion, men du ser hvor jeg vil hen? Du kan følge et idrettsidol sin diett på samme måte som en følger de ti bud. Klart det er mange som sier de er religiøse, men bedriver såkalt «cherry picking», og godt er det. Ellers hadde vi nok enda sett steining av egne barn (5 Mos 21,18-21).

 

Det siste du skriver er gjerne en grunn til at folk tror; det gir en mening i livet. Hele livet blir meningsløst dersom vi er så ubetydelige som folk skal ha det til. (Dette er ikke min mening, jeg prøver bare å få fram hvordan enkelte tenker.)