Sosial angst, 18 år. Hva er feil?

[AnonymDiskusjon]

heihei!

 

Jeg er en gutt på 18 år, og er helt forferdelig når det kommer til relasjoner, både når det kommer til kvinner og menn.

Uansett hvem jeg prøver å bli kjent med, så blir det bare pinlige stillheter hele tiden.

 

Høres kanskje sykt ut, men jeg klarer ikke å åpne meg eller bli kjent med personer med høyere sosial status som har respekt for meg.

Klarer først å bli kjent med vedkommende når de har gjort/sagt noe nedlatende til meg.

Dette fører som oftest til at jeg driter meg selv ut ved å si noe sykt dumt, slik at de automatisk mister respekt for meg.

 

Det rare er at jeg ikke har dette problemet når det kommer til mennesker med lav sosial status og de som er etterdiltere.

I nesten alle vennskap jeg har hatt, så er jeg alltid den som dilter etter. Når jeg da først blir "leder" kan du si, så er det mye lettere å snakke med vedkommende.

Jeg har også mye lettere for å snakke med autoritetsfigurer som f.eks. lærere, bankansatte, leger etc. (Aspergers?)

 

Det er som om jeg er helt tilbakestående når det kommer til det sosiale. Jeg vet aldri hva jeg skal si, og når jeg først sier noe er det som regel noe helt latterlig/noe idiotisk. Jeg er som et levende "troll", if you catch my drift.

Hjelper jo ikke at jeg er dum som et brød og stygg som juling heller.

 

Hjelp? vennligst ikke kom med "vær deg selv", for det har funka svært dårlig de siste 18 åra.

[iChristian]

Ta en prat med en psykolog eller fastlegen din for å se om du faktisk kan ha en sosial fobi eller asperger.

 

Men egentlig så tror jeg problemet er bare at du fokuserer for mye på folks sosiale status og at det er problemet ditt...

[Nostalgisk]

Høres kanskje sykt ut, men jeg klarer ikke å åpne meg eller bli kjent med personer med høyere sosial status som har respekt for meg.

Hva får deg til å tro at du er mindre verdt enn dem?

 

De som du anser å ha en høyere sosial status er ikke annet enn en vits. Du forklarer jo selv at de tyr til personangrep på deg, og dette tyder på de er usikker på deg og ikke minst seg selv, kanskje til og med føler seg litt truet av deg siden de må dra frem sitt siste kort.

 

Hjelper jo ikke at jeg er dum som et brød og stygg som juling heller.

Det er ikke noe mer jeg hater enn å høre folk si sånt om seg selv. Våkn opp, du er minst like mye verdt som en hvilken som helst annen.

Endret 27. februar 2011 av SLIguy

[AnonymDiskusjon]

bump

[Manlulu]

Tror dette går veldig mye på hvordan du ser på deg selv.

Prøv å begynne å gjøre noe som får deg til å føle deg bedre. Jogging og trening f.eks?

 

Å få seltilitten opp er alfa omega her tror jeg.. Sier ikke at trening er det eneste du kan gjøre, men kansje en god start. Noe du kan begynne med idag.

[AnonymDiskusjon]

En annen ting er at jeg ikke klarer å le når jeg er med ukjente personer. Uansett hvor morsomt det er, så klarer jeg det bare ikke.

 

Finnes det noe lesestoff om det å bli mer komfortabel/lettere for å åpne seg med ukjente?

[AnonymDiskusjon]

En annen ting er at jeg ikke klarer å le når jeg er med ukjente personer. Uansett hvor morsomt det er, så klarer jeg det bare ikke.

 

Finnes det noe lesestoff om det å bli mer komfortabel/lettere for å åpne seg med ukjente?

 

Bump..

 

Vil helst slippe å gå til psykolog.

[iChristian]

Se i selvhjelp/utviklingshyllen i butikken

[AnonymDiskusjon]

Se i selvhjelp/utviklingshyllen i butikken

 

fint tips til noen med sosial angst. lol..

[iChristian]

(nett-)butikken...

[Ernie]

En annen ting er at jeg ikke klarer å le når jeg er med ukjente personer. Uansett hvor morsomt det er, så klarer jeg det bare ikke.

 

Finnes det noe lesestoff om det å bli mer komfortabel/lettere for å åpne seg med ukjente?

 

Bump..

 

Vil helst slippe å gå til psykolog.

Hva er galt med å snakke med en psykolog om problemet? De vil tross alt kunne hjelpe deg med å komme deg videre med problemene du har.

[olufina]

Som andre sier høres det ut som om du er ekstremt kritisk til deg selv. Ditt kroppspråk sier at du er undelegen og da blir du det. Ta en liten test: Hvor mange ganger om dagen tenker du noe negativt om deg selv og hvor mange ganger noe positivt?

 

Finn et mantra som du kan repetere igjen og igjen, f.eks. jeg er flott, kul og happy. Si det hver eneste gang du tenker noe stygt om deg selv. Det virker...

 

Jeg anbefaler på det sterkeste å gå til psykolog, terapi er det beste jeg noensinne gjort. Hvorfor skal man ikke utnytte kunnskapen til noen som har lest i åresvis og lært om ting som jeg ikke kan. Nei, hopp i det! Det er verre å ikke vite hva som er galt enn å finne ut av det. Det er først når man vet hva som er feil man kan gjøre noe med det.

 

Lykke til! Du fortjener lykke som alle andre her i verden. Du vet det, ikke sant?