Gå til innhold

Er det fri vilje i den kristne himmelen?


Anbefalte innlegg

Det er to ting jeg stadig synes er rart i slike diskusjoner som dette.

 

Den ene er at i vitenskapen, så er det bare å svare: "Det vet vi jo ikke enda, vi vet ikke alt enda, det er jo det som er så bra med vitenskapen, vi vet at vi ikke vet alt!". Dersom en religiøs svarer det samme, er han idiot og totalt hjernevasket. Religiøse sier stadig at de ikke er fullstendig innsikt i Gud. Noen spørsmål kan vi faktisk ikke svare på. Vi vet ikke enda. Himmelen er et perfekt eksempel. Bare se på hvor mange forskjellige svar som er kommet her. Det er kunne mennesklige refleksjoner om hvordan det kan være, basert på forskjellige grunnlag.

 

På samme måte kan kan ikke bruke den logikken vi mennesker bruker nå til å diskutere mening i himmelen. Det eneste vi vet er at du vil være lykkelig og faktisk ha en fantastisk tid der. Det skal være ubeskrivelig bra. Hvorfor vi ikke blir lei? Fri vilje? Det er allerede bekreftet at du ikke skal kjenne igjen din egen bror, men allikevel synes det er fantastisk. Med andre ord må hele vår virkelighetsoppfatning redefineres for himmelen. Du vil ikke definere det på relasjoner og ting vi synes er bra her. Mening? Det er jo fullstendig irrelevant for hele himmelen.

 

Og joda, jeg er så hjernevasket, siden jeg innser at som i vitenskapen vet man ikke alt. Man kan faktisk ikke svare på ALT. Jeg står for at himmelen ikke kan diskuteres med det språket vi snakker. Vi mangler evnen til forståelse av hva det i det hele tatt dreier seg om.

 

Det at folk tar opp det å leve i 100 000 000 000 000 år, vitner om nettopp dette. For det vil ikke være et problem. Om Gud tømmer oss for all kunnskap i en syklus, eller hva i alle dager han gjør, så er poenget at problemet vil være ikke-eksisterende. Men jeg (og min påstand er at ingen andre heller) kan ikke svare på hvordan dette løses.

 

 

Er enig i en del der ja. Men forskjellen mellom religiøse og oss andre, er at vi har evnen til å å endre oppfatning når verden går framover. Vi tviholder ikke på disse "sannhetene", derfor kan vi si at så langt finnes det ikke svar på hvor vi evt.kommer fra. Det enkleste må være å bringe en gud inn på banen, men for meg blir dette litt for enkelt.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Det er to ting jeg stadig synes er rart i slike diskusjoner som dette.

 

Den ene er at i vitenskapen, så er det bare å svare: "Det vet vi jo ikke enda, vi vet ikke alt enda, det er jo det som er så bra med vitenskapen, vi vet at vi ikke vet alt!". Dersom en religiøs svarer det samme, er han idiot og totalt hjernevasket. Religiøse sier stadig at de ikke er fullstendig innsikt i Gud. Noen spørsmål kan vi faktisk ikke svare på. Vi vet ikke enda. Himmelen er et perfekt eksempel. Bare se på hvor mange forskjellige svar som er kommet her. Det er kunne mennesklige refleksjoner om hvordan det kan være, basert på forskjellige grunnlag.

 

På samme måte kan kan ikke bruke den logikken vi mennesker bruker nå til å diskutere mening i himmelen. Det eneste vi vet er at du vil være lykkelig og faktisk ha en fantastisk tid der. Det skal være ubeskrivelig bra. Hvorfor vi ikke blir lei? Fri vilje? Det er allerede bekreftet at du ikke skal kjenne igjen din egen bror, men allikevel synes det er fantastisk. Med andre ord må hele vår virkelighetsoppfatning redefineres for himmelen. Du vil ikke definere det på relasjoner og ting vi synes er bra her. Mening? Det er jo fullstendig irrelevant for hele himmelen.

 

Og joda, jeg er så hjernevasket, siden jeg innser at som i vitenskapen vet man ikke alt. Man kan faktisk ikke svare på ALT. Jeg står for at himmelen ikke kan diskuteres med det språket vi snakker. Vi mangler evnen til forståelse av hva det i det hele tatt dreier seg om.

 

Det at folk tar opp det å leve i 100 000 000 000 000 år, vitner om nettopp dette. For det vil ikke være et problem. Om Gud tømmer oss for all kunnskap i en syklus, eller hva i alle dager han gjør, så er poenget at problemet vil være ikke-eksisterende. Men jeg (og min påstand er at ingen andre heller) kan ikke svare på hvordan dette løses.

 

Du hopper jo elegant over et av mine poeng her.

Du sier slikt som "uansett hvordan Gud gjør det, vil vi jo være lykkelige og det er alt som i bunn og grunn betyr noe". Dette er forsåvidt sant, men jeg vil spørre deg dette: Kunne ikke virkeligheten på Jorda ha vært slik du beskriver det her, helt fra begynnelsen?

Om du sier at vi må ha livet på jorda å sammenligne med for å oppleve himmelen som god (gotta have the valleys to appreciate the peaks osv), vil du jo nødvendigvis måtte ha hukommelse. Ellers måtte jo Gud ha omdefinert hele vår menneskelige måte å tenke på, for himmelen. Er vi da oss selv? Kunne ikke Gud skapt oss slik fra begynnelsen av, slik han uansett må gjøre om vi kommer til himmelen?

Lenke til kommentar

Jo, det kunne han nok.

Det er også en slik ting som jeg ikke kan svare på. Jeg er på ingen måte istand til å forsvare hele Guds "tankegang". Og nei, jeg ville aldri brukt et slikt argument, fordi Gud ville kunnet løst det... Det er jo litt teit å tro at han er istand til å gi oss den opplevelsen i himmelen, men at det må ha en så teit forutsetning. Det betyr jo at det er en enorm forskjell på hvordan folk opplever himmelen og at de som faktisk har hatt et veldig greit liv igjennom hele livet, på en måte ville blitt "straffet" med en ikke like bra opplevelse som den som virkelig har måttet streve seg igjennom livet.

Lenke til kommentar

Lang tråd, men føler nå alikvel for å svare på trådstarters orgninale problemstilling. Jeg har selv vokst opp kristen (mormoner) og logikken der på denne typen spørsmål var at man har full frihet også i himmelen (da den øverste av himlene de tror på), men de som kommer dit er så perfekte at de aldri ville ha brukt friheten til noe vondt. I de lavere nivåene av himmelen er de ikke like spesifikke selv om det framstilles som et noe urealistisk paradis. Men samtidig tror de jo at så og si alle onde mennesker i historien kommer til himmelen.

Lenke til kommentar

Vitenskapen har gode ubestridte beviser som forklarer det kjente universets oppstandelse, solens oppstandelse, jorden og månens oppstandelse, helium og alle tyngre grunnstoffer sin oppstandelse og sammensetning, livets oppstandelse er bestridt da det finnes fler mulige forklaringer (ingen av dem religiøse).

 

Vitenskapen har forklart livets utvikling fra ikke-tenkende celler til symbiosen som utgjør moderne milliardcellede organismer.

Den har forklart regnbuen, og hvorfor lyset er farget.

 

Den har forutsett neutrinoens eksistens, før den kunne observeres; en partikkel som passerer gjennom planeter med letthet.

 

Den forklarer jordskjelv, regn, lynnedslag, kulelyn, antimaterie, sorte hull, stjerners livssyklus, snø, gass, ernæring, kjemi, sykdom, toxologi, bakteriologi, radioaktivitet, syrer, baser, salter, metaller, gasser, edelgasser og edle metaller, elektronet, protonet, nøytronet (med fler)

 

Den gir ingen forklaring på noe den ikke har beviser for.

 

Den begynte ved å stille spørsmål ved vår eksistens, og forsøke å motbevise svarene på spørsmålene helt til svaret ikke lot seg motbevise selv om bevisene for svaret ville latt seg motbevise om de var sanne.

 

Vitenskapen beviser svarene sine med logikk og er selv den største kritikeren til sine egne konklusjoner.

 

----------+----------

 

Religion, derimot, påstår å vite om jorden, universet, månens, livets og overnaturlige veseners oppstandelse -- uten andre beviser enn anekdoter; fortellinger.

 

Svaret er i teistiske religioner alltid gud, guds onde tvilling eller ånder.

Den putter disse svarene inn i: regn, lyn, jordskjelv, vulkanutbrudd, livet, jorden, solen, stjernene (uten å noen gang bemerke at solen er en relativt LITEN stjerne), månen, sykdom, sinnsykedom, krig (guds vilje), jordens form og posisjon i rommet, og en hel del andre fenomener...

 

og besvarer dem alle med ville påstander.

 

Religionen begynte ved å svare på spørsmålene folk stilte seg om eksistensen, uten å forsøke å bevise svarene... For så å forsvare svarene med vold og trusler, og spredning gjennom misjon til barn og uutdannede og apell til følelser heller enn logikk.

 

...

 

SÅ en sammenligning mellom religion og vitenskap er vanskelig, rent bortsett fra at begge forsøker å svare på spørsmål mennesker har om energien i verden.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Flere av spørsmålene dere stiller, blir som om jeg skal be dere besvare noen av disse vitenskaplige spørsmålene:

 

Hvordan oppstod liv?

Hvorfor ekspanderer universet med eksponentiell vekst?

Hvor eksakt oppstod Big Bang?

 

Første er det flere forskjellige teorier om, noen mer sannsynlige enn andre.

Andre er noe nyoppdaget som er stikk i strid med hva man først trodde, og som strider imot våre egne fysiske lover.

Tredje er noe man forventer er relativt enkelt å finne ut av, men når vi kommer til et visst område har vi ingen ide lenger.

 

Med andre ord er dette ikke ting dere kan svare på, men som vi kan spørre om for å gi dere spørsmål dere ikke kan svare annet enn diverse svada på. Det betyr derimot ikke at vi trenger å trekke i tvil alt den vitenskaplige delen sier. Jeg er selv svært interessert i mange deler av vitenskapen.

 

Joda, det er nok noen forklaringer i Bibelen, sånn som regnbuen og lignende. Jeg tror derimot du skal lete svært lenge etter noen som går rundt og tror at regnbuen først og fremst er Guds magiske symbol som han bare har skapt, og at brytning av lys i vann ikke har noe med den reelle saken å gjøre.

 

Å bruke slikt som argument blir som at jeg skal bruke som argument at vi trodde universet ekspanderte med stadig minkende hastighet, og at det til og med vil snu og ende med at det muligens til og med krympet. Og siden det viste seg å være fullstendig stikk motsatt av hva som nå synes å være reelt, har heller ikke vitenskapen peiling på hva de snakker om... Joda, de endret mening, akkurat som religiøse gjør. De innser at vitenskapen er noe fullstendig reelt, og at de har en del ting de foreløpig ikke klarer si noe om hverken for eller imot, selv om det virkelig studeres på de områdene.

 

 

Vitenskap og religion er ikke motstridende. De kan fint leve i harmoni, i hvert fall foreløpig.

Lenke til kommentar

Joda, det er nok noen forklaringer i Bibelen, sånn som regnbuen og lignende. Jeg tror derimot du skal lete svært lenge etter noen som går rundt og tror at regnbuen først og fremst er Guds magiske symbol som han bare har skapt, og at brytning av lys i vann ikke har noe med den reelle saken å gjøre.

Og dette vet vi pga vitenskapen. For 2000år siden trodde faktisk folk at dette var forklaringen på regnbuen. Og jo mer opplyst vi ahr blitt, jo større grad har vi forkastet slike ville ideer. Hvorfor skal ikke gud lide samme skjebne? Gud er på ingen måte noe forskjellig fra slike forklaringer på regnbuen.

 

Å bruke slikt som argument blir som at jeg skal bruke som argument at vi trodde universet ekspanderte med stadig minkende hastighet, og at det til og med vil snu og ende med at det muligens til og med krympet. Og siden det viste seg å være fullstendig stikk motsatt av hva som nå synes å være reelt, har heller ikke vitenskapen peiling på hva de snakker om... Joda, de endret mening, akkurat som religiøse gjør. De innser at vitenskapen er noe fullstendig reelt, og at de har en del ting de foreløpig ikke klarer si noe om hverken for eller imot, selv om det virkelig studeres på de områdene.

Nei, overhode ikke. Du kan ikke sammenligne religion med vitenskap på den måten. Vitenskapen starter med "Vi vet ikke en dritt, vi observerer ting, og lager en teori om hvordand et fungerer"

Religionen derimot sier "Gud eksisterer, og det vi ser, er det han som gjør. Man skal ikke spørre hvorfor, for guds veier er uransakelige, og vi forstår ikke meningen"

 

Det at religionen "tilpasser seg" som du sier, er jo abre et tegn på at den er falsk. og det kan konkluderes ut fra at de starter på helt forskjellige ståsted. Vitenskapen sier at vi vet ingen ting. Religionen sier vi vet alt, slutt å spørr.

 

Vitenskap og religion er ikke motstridende. De kan fint leve i harmoni, i hvert fall foreløpig.

Jo de er motstridende, på alle måter. Gud skapte dyrene en etter en. Vell, vi har bevist noe annet.

Lenke til kommentar

Du ville ikke visst det, glemt det, eller hatt en totalegoistisk god følelse som overdøvet det vonde ved vissheten om at bestefaren din ble torturert.

 

Dette er et paradoks med det vanlige argumentet om hvorfor vi mennesker har fri vilje til å utøve ondskap. Dersom vi har fri vilje av Guds egne prinsipielle grunner, hvorfor gjelder ikke det samme prinsippet i himmelriket?

Lenke til kommentar

Flere av spørsmålene dere stiller, blir som om jeg skal be dere besvare noen av disse vitenskaplige spørsmålene:

 

Hvordan oppstod liv?

Hvorfor ekspanderer universet med eksponentiell vekst?

Hvor eksakt oppstod Big Bang?

Forskjellen er vel at religion TROR de vet svaret, for du verden hvor mange kristne som har et svar på hvordan det vil være når DE kommer til himmelen (skulle ikke forundre meg om du hadde noen innbildninger selv...) uten at de har annet enn sin egen stormannsgale fantasi å støtte dette på. Svar som "Jeg vet ikke" er IKKE utbredt i kristne kretser OG vitenskapen vil kanskje en dag finne dette du nevner over her ut, noe religion aldri kommer til å gjøre med sine ville gjettninger, så ikke dra den sammenligningen for langt...

 

Første er det flere forskjellige teorier om, noen mer sannsynlige enn andre.

Andre er noe nyoppdaget som er stikk i strid med hva man først trodde, og som strider imot våre egne fysiske lover.

Tredje er noe man forventer er relativt enkelt å finne ut av, men når vi kommer til et visst område har vi ingen ide lenger.

 

Med andre ord er dette ikke ting dere kan svare på, men som vi kan spørre om for å gi dere spørsmål dere ikke kan svare annet enn diverse svada på. Det betyr derimot ikke at vi trenger å trekke i tvil alt den vitenskaplige delen sier. Jeg er selv svært interessert i mange deler av vitenskapen.

Vi gjør lurt i å trekke absolutt alt i tvil og ikke lage oss dogmatiske "sannheter" som vi tror på til tross for at det ikke finnes beviser for dem, selv i vitenskap, eller spesielt der, da vitenskap er metoden som bringer oss nærmest noen sannhet, i den grad sannheter finnes (Alt er relativt og ingenting varer evig, så langt i hvertfall...)

 

 

Joda, det er nok noen forklaringer i Bibelen, sånn som regnbuen og lignende. Jeg tror derimot du skal lete svært lenge etter noen som går rundt og tror at regnbuen først og fremst er Guds magiske symbol som han bare har skapt, og at brytning av lys i vann ikke har noe med den reelle saken å gjøre.

 

Å bruke slikt som argument blir som at jeg skal bruke som argument at vi trodde universet ekspanderte med stadig minkende hastighet, og at det til og med vil snu og ende med at det muligens til og med krympet. Og siden det viste seg å være fullstendig stikk motsatt av hva som nå synes å være reelt, har heller ikke vitenskapen peiling på hva de snakker om... Joda, de endret mening, akkurat som religiøse gjør. De innser at vitenskapen er noe fullstendig reelt, og at de har en del ting de foreløpig ikke klarer si noe om hverken for eller imot, selv om det virkelig studeres på de områdene.

Hvordan universet er skrudd sammen vet vi så og si INGENTING om her vi sitter på denne bitte lille kula i utkanten av den (vi har faktisk bare vært på vår egen satelitt planet, månen, og har _MEGET_ begrenset info om 99,9999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999999% av alt det andre som måtte befinne seg i universet, så å hevde det ene eller det andre her blir bare tull. Når det er sagt er blir det bare idiotisk å sammenligne det lille vi vet med skriblerier fra jernalderen, for det lille vi faktisk vet har ikke all verdens bibler snøring på, hvordan kunne de det når dette er skrevet av ignorante menn for lenge siden, folk som trodde at ingen noensinne ville finne ut brøkdelen av det vi i dag faktisk vet og trodde de gjorde folk en tjeneste ved å lage en "fasit" på ting de ikke ante noen ting om... Stjerner vil etter sigende regne ned på jorden når jesus figuren kommer tilbake...? Ja jøss da, vi vet jo hvor fantastisk sannsynlig DET er ikke sant?

 

 

Vitenskap og religion er ikke motstridende. De kan fint leve i harmoni, i hvert fall foreløpig.

Tror dette skillet vil komme temmelig fort i årene som kommer jeg, der religiøse ikke lenger har lange skygger de kan gjemme påstandene sine i og de må gjøre et valg, enten tro på sludderet i bibelene bokstavelig og uten å slippe inn noe av vitenskap eller droppe hele dritten og anse slaget som tapt. Religion kan sikkert virke som både tryggt og sikkert for mange, en slags metal sovepute de har fordi de frykter døden og gjerne vil være noe mer enn et lite menneske med en kort levetid, men når du begynner å fatte den store sammenhengen går det fort opp for en at du, jeg og alle andre på denne planeten ikke betyr en dritt i den store sammenhengen. Det er tross alt noe slikt som 1024 planeter (10 000 000 000 000 000 000 000 000) der uten og ingen med LITT vett mellom ørene har noen illusjon om at EN biologisk livsform på denne lille planeten er så betydelig at de på noen måte kommer til å leve evig, det er stormannsgalskap og kun det.

 

Og hva er så skremmende med døden egentlig? Hvis vi ikke hadde døden så hadde vi levet evig, vi hadde da IKKE utviklet oss i det hele tatt, (hvordan kunne vi det?) og vi hadde derfor fremdeles vært encellede amøber i ursuppen...(Det vil si, vi hadde ikke det engang for siden ingenting utvikles er det heller ingenting som er nytt...) Den ENESTE oppgaven du og alle andre levende vesener har på denne lille kloden er forplantning, å føre genene dine videre. Har du gjort det kan du egentlig bare dø... og en del arter gjør jo akkurat det. En art av blekkspruten legger egg og rett før de klekkes dør moren slik at ungene har mati de første dagene de vokser opp. Hunnen i svart enke edderkoppene spiser gjerne hannen etter at han har befruktet avkommet hennes og sikret seg den eneste måten vi biologiske livsformene kan "leve" evig på, gjennom reproduksjon.... Og sånn er det for meg og deg også.

 

Ingen lever evig da det rett og slett ikke er behov for det. Men døden skremmer vettet av kristenmannen, for han tror åpenbart så godt om seg selv at han tror han er SIKKER på en plass i himmelen og evig liv når han dør,(hvorfor skulle de ellers tro på dette? Var vel ingen vits i å være kristnen hvis man trodde det bar lukt i helvette, er det vel?), og blir helt nummen av frykt ved tanken på at døden er permanent. For oss andre som har innsett at vi ikke betyr en dritt i den store sammenhengen skremmer ikke døden lenger, det er en naturlig ting som er en nødvendighet for livet og utviklingen videre. Jada, fryktelig trist å tenke på at vi kun er et lite ledd i en laaaaang kjede med andre ledd, men tenk heller på det motsatt, at DU får lov og muligheten til å være med på å lage det kjedet lenger og at du nedstammer fra en gren som har klart å overleve i 3,5 milliarder år!!! DET står det respekt av!!!

 

Døden skremmer meg ikke, jeg er mer skremt over måten jeg vil dø på enn døden og håper såklart på en raskt og smertefri avgang når døden kommer. Ikke at jeg vil dø, å nei, jeg ELSKER livet og har ofte tenkt at hvis alle var så glad i livet som jeg er ville aldri noen startet en krig nettopp fordi de verdsetter andres liv like mye. Så kanskje vi skulle gå inn for å lage ateister av alle mennesker, der vi heller lever i fred og fordragelighet og bruker kunnskap og viten i vår hverdag isteden for gamle myter og anekdoter? Jeg tror det ville gitt en langt bedre verden....

 

Men religion og vitenskap er ikke samkjørte, da religiøse må fornekte en del "sannheter" for å opprettholde sin tro og som jeg sa, dette blir bare verre og verre etterhvert som vitenskapen lyser opp de mørke krokene som all verdens religion gjemmer sin "viten" i. Vi VET at vi ikke er skapt som bibelen sier, men evolvert. Nå drar en del kristne som ikke fornekter evolusjon dette til det latterlige der de trekker ut de 6 dagene gud liksom skapte jorden på til flere millioarder år, men dette er kun får at de ikke er komfortable med vissvasset bibelen presenterer.

 

Det samme vet vi om Noahs flom, den har aldri eksistert og er kun en overdrivelse i bibelen om en lokal flom som ble til en diger en. De som skrev dette hadde ingen anelse om at vi en dag ville finne dette ut og følte seg nok trygge når de føyde dette inn i skriftene sine, men i dag vet vi bedre. Flommen er en umulighet med mindre gud selv hjalp Noahs og hvorfor var da Noah nødvendig i det hele tatt? Og da har vi ikke vært inne på at det ikke er funnet et eneste funn av noen global flom... eller at det ikke er mulig å samle inn to av hvert slag og putte dem inn i en tre båt... Eller at tiden som har gått siden daenne flommen tok plass (6000 år i følge bibelens egne slekt tavler (som er en gedigen vits...))

 

Dette og MYE annet vet vi i dag ikke stemmer med bibelen, som ettersigende skal være guds ord og derfor sannhet... Merkelig at kristne klarer å overse det enkle faktum at bibelen for det meste består av dogmer og doktriner som overhodet ikke er overførbart i den virkelige verden... Men dem om det.

 

Før eller senere kommer verden til å deles mellom de som faktisk fatter at vi kommer lenger med vitenskap og virkelighet og de som tror at gamle jernalder myter har noen form for sannhet i seg. Religiøse har et valg for å bevare troen sin og det er å total fornekte all viten slik muslimer ofte gjør, altså å forbli i ignoransens verden og forsøke å bøye virkeligheten til tullet i bibelene de tror er deres guds ord... Lykke til med det sistnevnte!!

Endret av RWS
  • Liker 4
Lenke til kommentar

Vitenskap og religion er ikke motstridende. De kan fint leve i harmoni, i hvert fall foreløpig.

 

Vitenskapen korrigerer seg selv, og vitenskapen korrigerer religion. Religion har ingenting med kunnskap å gjøre. Religion er det vi har uten kunnskap. Eller på tross av kunnskap. De fleste religiøse tror på tross av hva som vites. De fleste religioner ser på mennesker som spesielle, men vi vet med svært mye større sikkerhet enn hva som kreves for å dømme noen til livstid i fengsel, at vår livsform har utviklet seg på samme grunnlag som alt annet liv, at vi er blitt det vi har blitt pga. hvordan naturen oppfører seg, klima, økologi, at mennesker ikke er skapt og at naturen ikke bryr seg om mer enn hva som klarer å overleve.

 

Det er ingen grunn til å tro at individer lever videre etter døden, mer enn som en del av andre individer. Kanskje som minner, men først og fremst som næring.

Endret av KarlRoger
Lenke til kommentar

Første er det flere forskjellige teorier om, noen mer sannsynlige enn andre.

OK, enig.

Andre er noe nyoppdaget som er stikk i strid med hva man først trodde, og som strider imot våre egne fysiske lover.

Feil, ekspansjonen av universet er godt innenfor den kunnskapen vi besitter i dag om "fysiske lover":

http://en.wikipedia.org/wiki/Dark_energy

Tredje er noe man forventer er relativt enkelt å finne ut av, men når vi kommer til et visst område har vi ingen ide lenger.

Spørsmålet "Hvor eksakt oppstod Big Bang?" er i seg selv absurd, eller om man skulle svare på dette, så måtte i så fall svaret bli "overalt", med mindre du da befinner deg i et annet univers, og kan på en eller annen måte fastslå din absolutte posisjon i forhold til "vårt" univers - noe man ikke en gang vil klare innenfor dette universet, for selv om din posisjon foran en skjerm virker absolutt for deg, så er den relativt i forhold til andre legemer i universet upresis og avhengig av fart/gravitasjon osv.

 

Med andre ord er dette ikke ting dere kan svare på, men som vi kan spørre om for å gi dere spørsmål dere ikke kan svare annet enn diverse svada på. Det betyr derimot ikke at vi trenger å trekke i tvil alt den vitenskaplige delen sier. Jeg er selv svært interessert i mange deler av vitenskapen.

Ikke gjør den feilen å anta at fordi du ikke kan svare på noe, eller fordi spørsmålene dine er absurde, så kan ingen andre svare, eller fortelle deg hvordan spørsmålet er feil formulert.

 

Joda, det er nok noen forklaringer i Bibelen, sånn som regnbuen og lignende. Jeg tror derimot du skal lete svært lenge etter noen som går rundt og tror at regnbuen først og fremst er Guds magiske symbol som han bare har skapt, og at brytning av lys i vann ikke har noe med den reelle saken å gjøre.

Du skal ikke lete svært lenge:

 

Å bruke slikt som argument blir som at jeg skal bruke som argument at vi trodde universet ekspanderte med stadig minkende hastighet, og at det til og med vil snu og ende med at det muligens til og med krympet. Og siden det viste seg å være fullstendig stikk motsatt av hva som nå synes å være reelt, har heller ikke vitenskapen peiling på hva de snakker om... Joda, de endret mening, akkurat som religiøse gjør. De innser at vitenskapen er noe fullstendig reelt, og at de har en del ting de foreløpig ikke klarer si noe om hverken for eller imot, selv om det virkelig studeres på de områdene.

Å ha feil er en relativ affære, noe jeg lar Asimov, på en velformulert måte, forklare for meg, gjenfortalt her:

http://www.youtube.com/watch?v=2tcOi9a3-B0

Theories are not so much wrong as incomplete

 

Vitenskap og religion er ikke motstridende. De kan fint leve i harmoni, i hvert fall foreløpig.

De har ikke levd i harmoni før, de lever ikke i harmoni nå, og jeg ser ingen grunn til en harmonisk gjenforenelse senere.

Enn så lenge en religiøs person påstår at deres gud på en eller annen måte eksisterer og på en eller annen måte har påvirket/påvirker/kommer til å påvirke universet, så kommer denne personen med en empirisk påstand som denne enten kan ha rett eller feil om. Foreløpig, etter tusener av år med religion, ser det ut til at religion tar feil, påstandene deres motstrider vitenskap.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Joda, det er nok noen forklaringer i Bibelen, sånn som regnbuen og lignende. Jeg tror derimot du skal lete svært lenge etter noen som går rundt og tror at regnbuen først og fremst er Guds magiske symbol som han bare har skapt, og at brytning av lys i vann ikke har noe med den reelle saken å gjøre.

Du skal ikke lete svært lenge:

 

 

Du kan selvfølgelig finne det på nett. Du finner det meste på nett. Du finner også troll på nett. Du finner akkurat det du vil på nett. Det jeg derimot utfordrer deg til, er å finne en med slike meninger i din omgangskrets eller som du kan hilse på, møte på eller noe lignende. Og hvis du av en eller annen grunn skulle finne en av de svært få individene som sier at vitenskapen ikke har peiling, og at bibelen er den eneste sannhet og dermed vitenskapen er feil som en følge, så har du enten letet en veldig god stund, eller vært utrolig heldig med hvem du møtte på. Joda, du kan nok møte på en og annen kreasjonist, men du finner nok ikke mange som trekker vitenskapen som helhet i tvil. Eller som betviler regnbuen som spredning av lys.

Lenke til kommentar

Tull, her flytter du målstolpene.

 

Dessuten kjenner jeg flere, ikke alle kristne, som ikke kjøper evolusjon, BB teorien osv. Faktisk har jeg en i nær familie som tror både bibelen og forskerne tar feil, han selv derimot, er den eneste som kjenner "sannheten". Han er religiøs, dog ikke bokstavtro.

 

Det betyr dog lite hvilken prosentandel religiøse som er mot all vitenskap, argumentet ditt var at religion i seg selv ikke er anti-vitenskapelig, noe du definitivt tar helt feil i. Religion både blander seg i vitenskap og motarbeider rasjonell kunnskap daglig, at du ikke kjenner nok kreasjonister personlig betyr ikke at religion er mindre vitenskapsfiendtlig som ideologi.

Lenke til kommentar
Vitenskap og religion er ikke motstridende.

 

Alle religioner har guder. Vitenskapen bestrider gud på alle områder. Ellers er det snakk om filosofi, og deister som er vitenskapelige konformister, og bare integrer vitenskapelige nyvinninger inn i sin tro. Til og med vatikanet gjør jo det nå om dagen.

Lenke til kommentar

Alle religioner har guder.

 

Ikke buddhismen :)

Jo?

 

Despite this apparent non-deism, Buddhists consider veneration of the Noble ones[11] very important[12] although the two main schools of Buddhism differ mildly in their reverential attitudes. While Theravada Buddhists view the Buddha as a human being who attained nirvana or arahanthood, through human efforts,[13] some Mahayana Buddhists consider him an embodiment of the Dharmakaya, who was born for the benefit of others, and not merely a human being.[14] In addition, some Mahayana Buddhists worship their chief Bodhisattva, Avalokiteshvara[15] and hope to embody him.[16]

Buddhists accept the existence of beings in higher realms (see Buddhist cosmology), known as devas, but they, like humans, are said to be suffering in samsara,[17] and not particularly wiser than us. In fact the Buddha is often portrayed as a teacher of the gods,[18] and superior to them.[19]

Endret av Zepticon
Lenke til kommentar

Ikke alle buddhister kaller gudene sine for guder, men det er nå det de er :) Eventuelt er det mange buddhister, særlig her i vesten, som nærmer seg buddhismen som en filosofi, og benekter det guddommelige. Men det er altså deres tolkning av buddhismen som ikke stemmer overens.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...