Hvilke egenskaper av kjæreste er viktige?

[forglemmegei]

Hvor lenge har dere tenkt å gnåle om denne utdanningen? Ta det heller på PM.

 

Jeg glemte å nevne det som er deal breaker, men det er vel stort sett det motsatte av det jeg syns er interessant. Ikke vise hensyn, masing (jeg trenger litt space) osv

Ja, spørsmål var egentlig om alle egenskaper, men diskusjon snevret plutselig liksom bare til utdannelse.

Beklager, men kan du forklære meg, hva er PM og "deal breaker"?

[forglemmegei]

Hvorfor det er slik er ikke godt for meg å svare på.

 

Hvor vanskelig det er å få jobb kommer an på hvor du ønsker deg etter endt utdannelse. Sikter du veldig høyt er det relativt vanskelig å få jobb, spesielt rett etter studiet. Dersom du ikke er så kresen på jobb i første omgang, så er det ikke vanskelig å få jobb som jurist.

Jeg tror det er slik i alle områder. Men i mitt land er juss en prestisjetung utdannelse, så mange vil ha akkurat den og derfor er det vanskelig med jobb (men det hørte jeg fra de andre, selv er jeg ikke jurist).

[Narsissisten]

PM er private message, og en dealbreaker er en faktor som gjør at man avbryter eller legger fra seg ethvert håp om å gjøre en spesiell ting. Om en jente er overvektig og en gutt ikke er en fan av overvekt, så er overvekten hennes en "dealbreaker".

Endret 26. februar 2011 av Narsissisten

[Narsissisten]

Da er du blant de få som ser på juss som et pluss. De fleste ser på dette som fullstendig vektløst.

Er det sant? Hvorfor det? Det er merkelig, i mitt land er det veldig populær utdannelse og det er vanskelig å få slik studieplass, men også vanskelig å finne jobb etterpå.

Hvorfor det er slik er ikke godt for meg å svare på.

 

Hvor vanskelig det er å få jobb kommer an på hvor du ønsker deg etter endt utdannelse. Sikter du veldig høyt er det relativt vanskelig å få jobb, spesielt rett etter studiet. Dersom du ikke er så kresen på jobb i første omgang, så er det ikke vanskelig å få jobb som jurist.

 

Dette er vel strengt tatt ikke korrekt? Juss går jo nesten hånd i hånd med begrepet "høy utdannelse". Det er jo en av go-to tingene man gjerne bruker når man tenker på dette, sammen med f.eks. medisin.

[forglemmegei]

Har du like høy utdanning som du leter etter?

Veldig god spørsmål egentlig. Man må oppfylle selv disse krav man stiller til de andre.

[forglemmegei]

Selvfølgelig bør man sette krav, men å lage lange lister over absolutte krav eller dealbreakers vil jeg påstå er langt over toppen

 

Ta eksemplet på hun relativt attraktive dama som var med i det der kjørlighetsprogrammet på TV med bønder (jakten på kjærligheten?)

Hun fikk noe så perverst som flere tusen slike "frierbrev" (om jeg husker rett) men det var ikke en eneste mann hun kunne tenke seg å bli bedre kjent med. Ikke en eneste. Jeg synes faktisk litt synd på henne, da det kom frem senere at hun aldri hadde vært i et seriøst forhold, noe jeg regner med er fordi ingen kunne "nå opp til hennes standard"

Hun hadde en slik liste over absolutte krav, og det ser jo ikke ut til at det gjorde henne så mye godt å tviholde på den lista

 

Moralen er vel at til syvende og sist er det kjemi, personlighet og et par matchende kjerneverdier som er det viktige for et forhold, ikke materielle goder/akademisk standard/utseende

Helt enig.

Det er nødvendig å vurdere egne krav, tenke om er de oppnåelige eller ikke. Med et ord, jo lengre listen med absolutte krav jo større risiko for å bli alene. det er viktig å huske at folk er bare folk, med egne positive og negative sider. Jeg kan si, at for meg er gjensidig respekt viktigst, for det mener mye andre ting - ærlighet og trofasthet og omsorg, god kommunikasjon og mye andre ting.

Materielle goder og akademisk standarg har lite å gjøre med personlige egenskaper, og utseende - har ingenting å gjøre med det.

[forglemmegei]

PM er private message, og en dealbreaker er en faktor som gjør at man avbryter eller legger fra seg ethvert håp om å gjøre en spesiell ting. Om en jente er overvektig og en gutt ikke er en fan av overvekt, så er overvekten hennes en "dealbreaker".

Ok, takk :-) Det er ikke alltid så lett å snakke fremmed språk (og å forstå den helt!) Men man skal bare lære og jeg synes det er veldig spennende. Å legge håpet fra seg er egentlig veldig dårlig... da har man lite motivasjon til å forandre noe.

[forglemmegei]

Dette er vel strengt tatt ikke korrekt? Juss går jo nesten hånd i hånd med begrepet "høy utdannelse". Det er jo en av go-to tingene man gjerne bruker når man tenker på dette, sammen med f.eks. medisin.

Det var også en overraskelse for meg å få vite, at juss er vektløst.

[Nostalgisk]

Jeg mente at jenter flest ser på juss som vektløst når de skal vurdere en potensiell partner.

Endret 26. februar 2011 av SLIguy

[forglemmegei]

Jeg mente at jenter flest ser på juss som vektløst når de skal vurdere en potensiell partner.

Hvorfor det? Jeg forstår ikke, hvorfor jurist har mindre sjanse å bli partner...

[Bonna86]

Jeg mente at jenter flest ser på juss som vektløst når de skal vurdere en potensiell partner.

 

Det stemmer ihvertfall for min del. Jeg vil heller ha en kjæresten som følger sine drømmer og gjør noe de virkelig brenner for, framfor å velge en utdannelse fordi det vil gi en eventuell prestige. For all del, er juss noe man brenner for så er jo det supert, men jeg ser ikke ned på en kunster uten utdanning hvis den personen engasjerer seg for akkurat det han eller hun driver på med.

 

Eneste som er viktig for meg ift partner, uavhengig av utdanning, er at han er nogenlunde økonomisk selvstendig, eller ihvertfall har noe å lene seg tilbake på ift en utdanning/yrke eller hva det nå måtte være. En annen viktig til er at han må være bevisst på samfunnet og menneskene rundt seg. Ergo: så lenge man ikke sitter i bunnløs gjeld, klarer å betale sine regninger og har litt samfunnsengasjement spiller det lite hva man egentlig jobber med. Det viktige for meg å kunne bygge en fremtid sammen med nogenlunde samme verdier og preferanser, men hvor det er rom for uliker. En som gjør meg trygg, og som får meg til å føle meg fantastisk selv når jeg føler meg som en stappa pølse i kondomdress. Så får det bare være at jeg tjener mer og at det kanskje er mange år før han er ferdig med sin utdanning, som forøvrig egentlig ikke fører til noe spesielt yrke. Støtter ham gjør jeg uansett, han gjør jo det han brenner for, og jeg er en kjempeoptimist. Så lenge han ikke har vondt i viljen og står på skal vi klare oss fint sammen.

 

Hvorfor det? Jeg forstår ikke, hvorfor jurist har mindre sjanse å bli partner...

Han mente nok ikke at en jurist har mindre sjanser, men for mange jenter er det ikke utdanning som til syvende og sist er avgjørende for hvem man vil være sammen med og ikke.

[forglemmegei]

Han mente nok ikke at en jurist har mindre sjanser, men for mange jenter er det ikke utdanning som til syvende og sist er avgjørende for hvem man vil være sammen med og ikke.

Ok, da har jeg misforståt noe...

[forglemmegei]

Det stemmer ihvertfall for min del. Jeg vil heller ha en kjæresten som følger sine drømmer og gjør noe de virkelig brenner for, framfor å velge en utdannelse fordi det vil gi en eventuell prestige. For all del, er juss noe man brenner for så er jo det supert, men jeg ser ikke ned på en kunster uten utdanning hvis den personen engasjerer seg for akkurat det han eller hun driver på med.

Det forstår jeg veldig godt. Og sier en gang til: dere her i Norge er kjempeheldige fordi dere har mulighet til å ta drømmeutdanning faktisk uten problemer. Det er ikke i alle land slik. For eksempel, i mitt land er det mye mer vanskelig å få den utdanningen man brenner for, ikke alle har slik mulighet, og det handler egentlig om likestilling. Men det er faktisk nesten off-topic (ellers skulle vi snakke om innvirkning av sosial ulikhet på forhold - noe, som uten tvil spiller rolle i mange samfunn, russiske blant annet, selv om der er det ikke så synlig. Men vi er i Norge og snakker om norsk samfunn nå.)

[forglemmegei]

Eneste som er viktig for meg ift partner, uavhengig av utdanning, er at han er nogenlunde økonomisk selvstendig, eller ihvertfall har noe å lene seg tilbake på ift en utdanning/yrke eller hva det nå måtte være. En annen viktig til er at han må være bevisst på samfunnet og menneskene rundt seg. Ergo: så lenge man ikke sitter i bunnløs gjeld, klarer å betale sine regninger og har litt samfunnsengasjement spiller det lite hva man egentlig jobber med. Det viktige for meg å kunne bygge en fremtid sammen med nogenlunde samme verdier og preferanser, men hvor det er rom for uliker. En som gjør meg trygg, og som får meg til å føle meg fantastisk selv når jeg føler meg som en stappa pølse i kondomdress. Så får det bare være at jeg tjener mer og at det kanskje er mange år før han er ferdig med sin utdanning, som forøvrig egentlig ikke fører til noe spesielt yrke. Støtter ham gjør jeg uansett, han gjør jo det han brenner for, og jeg er en kjempeoptimist. Så lenge han ikke har vondt i viljen og står på skal vi klare oss fint sammen.

Selv om jeg tror jeg forstår hva du mener så kommer det et spørsmål: kunne du tenke å bli i et forhold med, for eksempel, utenlandsk student (som jeg selv er egentlig),som lever i helt fremmed land, som har ikke noe materialle verdier her i Norge, ofte ingen stipend og andre økonomisk støtte, derfor skal bare jobbe for å klare seg økonomisk, men klarer å overleve og selvfølgelig betale regningene selv, sitter ikke i bunnløs gjeld. Vurderer du slik menneske som selvstendig? Da har man ofte ikke så mye valg og kan ikke bli kresen ift jobben, skal heller finne noe glede og positivt i den jobben man har.

[Bonna86]

Selv om jeg tror jeg forstår hva du mener så kommer det et spørsmål: kunne du tenke å bli i et forhold med, for eksempel, utenlandsk student (som jeg selv er egentlig),som lever i helt fremmed land, som har ikke noe materialle verdier her i Norge, ofte ingen stipend og andre økonomisk støtte, derfor skal bare jobbe for å klare seg økonomisk, men klarer å overleve og selvfølgelig betale regningene selv, sitter ikke i bunnløs gjeld. Vurderer du slik menneske som selvstendig? Da har man ofte ikke så mye valg og kan ikke bli kresen ift jobben, skal heller finne noe glede og positivt i den jobben man har.

 

Ja, jeg ser på denne personen som selvstendig, helt klart. Og gjeld er greit det, de fleste har f.eks studielån i dag, så kommer gjerne boliglån, billån osv i tillegg. Det jeg mente med bunnløs gjeld, er folk som ikke har betalingsevne, det vil si at de sitter så dypt i det at inkassoene renner inn eller at de blir slått personlig konkurs. Jeg ser ikke ned på disse menneskene heller, men personlig foretrekker jeg noen som ihvertfall klarer å betale sine regninger, for jeg vet nemlig hvor vanskelig det er når en part sliter økonomisk på den måten.

 

Og ift jobb: det er jo helt greit for meg. Jeg har ingen superjobb jeg heller, men så lenge man har arbeidslyst og kapasitet er det i grunn det jeg beundrer. Jeg blåser i om man er rengjøringspersonale eller jurist så lenge den jeg lever med vil det selv.

Endret 27. februar 2011 av yvonne2

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[forglemmegei]

For meg felles interesser er en pluss, men ikke så viktige. Den viktigste er respekt, da vil man respektere andres interesser også. Utseende er ikke så viktig heller , så lenge den er ikke frastøtende.

[Narsissisten]

Fellesinteresser er helt irrelevant for de fleste, tror jeg. Det som blir blir en turn-off ved partner er ofte ubehagelige sider som viser seg, som overlegenhet, ondskap, selvmedlinhet, masing, oversjalu osv, og rett og slett en væremåte som ikke klaffer med din. Har hun andre interesser? Så flott! Da har du noe du kan prøve selv, eller lære mer om.

[Kammizez]

Jeg skal være ærlig, hun skal være så lik meg selv som overhodet mulig... Om man kun tenker på personligheten.

[Tom&Jerry]

- Snill

- Sjarmerende

- Fysisk atraktiv

- Bra klesstil

- Reservert (Helst ikke mange sexpartnere fra tidligere)

- Elegant

- Omsorgsfull

- Selvirnoni

- Litt barnslig og klomsete av seg (vi må kunne ha det gøy og leke litt i hverdagen)

- Ikke alt for direkte utadvendt. Det kan faktisk for meg bli slitsom fordi hun da helt sikkert forholder seg til tusen mennesker bare vi går en tur i byen.

- Romantisk er et stort pluss

- Empatisk og har vilje og evne til å forstå andre mennesker

- Ikke høy på seg selv (Type kun BI-folka er kule nok - svært turn-off)

- Bein i nesa

- Vet hva hun vil

- Intelligent. (Trenger dog ikke være noe professordame. Da foretrekker jeg heller mer "normal" intelligens)

- Har interesser og dyrker dem

 

- Forstår seg på mine interesser og er interessert i dem

- Lar meg drive med mitt uten å skulle prøve å endre meg

- Overser de feilene jeg måtte ha fordi hun ser det gode i meg

 

Så skal det sies at hun er evig vanskelig å finne og jeg tror jeg har tilgode å finne henne enda. Er hun dritsjarmerende og har de rette interessene, så er hun f.eks for høy på seg selv etter min smak. Er hun ikke så høy på seg selv, så er hun ikke sjarmerende. Og sånn går det stort sett. Men jeg gir ikke opp