Er det rett å la en 6 åring vite at han kan dø ung?

[Nalenu]

Heisann.

 

Er storebror til en 6 år gammel gutt som går på går i klasse med en elev som har en spesiel sykdom. Klassekameraten til min bror har fått påvist at han har en nerve sykdom som angriper synet hans, han fikk påvist dette etter å ha slitt ADHD lignende symptomer i lengre tid.

Han vill nåkkså sikkert miste synet før han blir konfirmert og død før han når 25års alder (snittlevetid av de som har slitt med sykdommen)

Hans foreldre har informert han om sykdomen og utgang med død i ung alder.

 

Er det rett å la en 6 åring vite at han kan dø ung?

[Isbilen]

Det er umulig å gi et generelt svar på dette spørsmålet. Foreldrene bør hele tiden spørre seg om det er riktig å fortelle ham det nå. Kanskje han var i ferd med å finne det ut på egen hånd? I så fall mener jeg det var riktig av dem. Å overraske en guttunge som tenker like lite på at han skal dø som alle andre, med noe slikt, er nok mindre klokt.

 

Han vil nok få vite det på en eller annen måte uansett, spørsmålet er når det er best og hvordan det bør legges frem. Det er jo ikke sikkert han dør så tidlig. Det er ikke sikkert vi dør sent heller, likevel innretter vi livene våre etter det.

[Nalenu]

Mye godt sant alt du sier Isbilen, men gutten er redd for å ikke våkne opp når han legger seg om kveldene det kan i verste fall ta han psykisk til slutt.

[BuffyAnneSummers]

Mye godt sant alt du sier Isbilen, men gutten er redd for å ikke våkne opp når han legger seg om kveldene det kan i verste fall ta han psykisk til slutt.

 

Er det ikke bedre at foreldrene gjør dette tidlig da? Istedet for at gutten som tidlig tenåring surfer nettet og finner masse info om sin sykdom på egenhånd, for så å være totalt uforberedt på det han fant?

 

Selvsagt er han skremt nå, han er jo bare 6 år gammel, men da er det også viktig å forklare han så mye de kan om sykdommen hans, og fortelle at forskere hele tiden jobber på spreng for å sørge for at han får ett lengere liv. Det er også viktig å fortelle at livet er så uforutsigbart som man kan få det, alle kan dø innen man er 25, sånn egentlig, og det meste er mulig.

[13375k1133z]

Absolutt ikke!

 

Forteller foreldrene ungen dette i denne alderen, vil ungen være redd for å legge seg i frykt for å ikke våkne igjen. Mye av barndommen vil gå på bekymring for denne sykdommen, dermed ødelagt.

 

I stedet for å ødelegge barndommen, voter jeg for at foreldrene skal gjøre det beste de kan for at ungen skal få så god barndom som overhode mulig...

 

 

Poenget mitt er: det er til hverken ungen eller foreldrene sitt favør at ungen får vite om sykdommen så tidlig, barndommen skal ikke gå med til bekymring! Ungen har heller ikke på NOEN MÅTE godt av å vite om sykdommen på det stadiet!

Endret 28. februar 2011 av 13375k1133z

[Bozzeye]

Personlig synes jeg seks år er for tidlig av grunner nevnt over. Det ville vært bedre om barnet fikk vite det når det er gammelt nok til å takle det uten å få psykiske problemer. Spørsmålet blir da i hvilken alder barnet skal få vite om det, eventuelt hvor moden.

[nomore]

Barn er, som folk flest, forskjellige. Forskjellige barn får vite forskjellige ting på forskjellige steder til forskjellige tider. Dette er ikke alltid noe man har kontrollen på. Sex, samliv, kjærlighet, liv, død, penger, jobb osv er ting barna får høre bruddstykker av fra de kommer i barnehagen. Dette er umulig å kontrollere.

 

Det som da er viktig er hvordan du forklarer det til barnet slik at de får satt det i en sammenheng de forstår og kan klare å forholde seg til.

 

Om en seksåring kommer gråtferdig hjem fra skolen en dag og spør om mamma og pappa skal dø snart fordi de har hørt noe så sier man ikke "Ja, det skal vi alle det". Det kunne fungert til en 15 åring.

 

Hva er rett å si? Det er den vanskelige delen, og den delen man må finne ut av som foreldre selv. Gi heller ingen løfter du ikke kan holde som for eks "Skal du dø mamma? Nei eg skal aldri dø vennen".

[Heidi]

Problemet er vel at en seksåring lett kan få vite det andre steder enn hjemme, selv når de er så små. Foreldre til klassekamerater kan snakke uten å tenke seg om, med lyttende barn som videreformidler. De bruker pc i skolesammenheng, å google er ikke vanskelig. Hadde man klart å holde det tett hadde nok de fleste ventet, men det er så og si umulig når de blir skolebarn.

 

Eldre barn på skolen kan si noe, familie kan glemme seg, og barn merker utrolig lett når noe holdes hemmelig. Denne gutten har sikkert gjennomgått mye undersøkelser i helsevesenet, tenk deg redselen om han ikke hadde fått forklart hva som egentlig står på. Uvitenhet kan skape mye mer frykt enn sannheten, selv om den også er hard.

 

Om gutten er redd for å legge seg er det foreldrene som har feilet litt i info og hvordan de har forklart ting. Er det din lillebror som har fortalt at denne gutten er redd for å sovne? Da synes jeg dere skal kontakte foreldrene, og fortelle det, så de kan gå gjennom ting bedre med gutten og forklare ting på nytt.