Gå til innhold

Nå får du enda mer gift i påskeappelsinen din..


jonlem

Anbefalte innlegg

Vil vi spise slikt da?

 

Ja, det vil jeg. Det har sine små ulemper og feil blir gjort. Fakta er at det dør flere mennesker av sult enn av giftstoffer fra sprøytemidler.

 

Og du kan ikke ta et datablad for sprøytemiddel og bruke det som bevis for at maten blir giftig. Med den logikken burde du ha dødt av pcen\mobilen osv du bruker for lenge siden.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Verdens befolkning øker og vi har behov for mer mat. Hvordan skal vi få til det er det store spørsmålet. Kunstgjødsel er ett eksempel som har mettet flere tusenvis av flere. Ugress, Skadedyr og diverse soppsykdommer er ett eksempel på avlingnedsettende faktorer som plantevernmidler har fjernet. Uten plantevern og kunstgjødsel så hadde flere enn de som i dag er plaget av sult eksistert. Plantevernpreparater gir mer mat til verden og kunstgjødsel har også bidratt.

 

Plantevern blir ansett som ett giftig og nærmest livsfarlig stoff nesten som radioaktivitet. Plantevern er giftig ja man som nevnt her tidligere så er det ingen som er så dumme at man drikker plantevernmidler. Plantevernmidler skal i hovedsak drepe Skadedyr og ugress og i og med at det dreper skadedyr så er det en naturlig faktor som tilsier at virkestoffet kan ta livet av mennesker også.

 

Det er en rekke med eksempler som er farligere enn å spise matvarer som er sprøytet med plantevernmidler. som f eks Data, mikrobølgeovn, mobiler, biler, byer, fyrverkeri, E stoffer, fargestoffer osv osv. Det finnes som nevnt en rekke med eksempler og det å kutte ut plantevern er dumt! Om f eks E stoffer og Fargestoffer i matvarer ble kuttet ut så hadde det ikke gjort noe stort utslag. E stoffer og f eks fargestoffer kan føre til sykdommer og kreft. Om E stoffer blir kuttet ut som nevnt så har det ingen stor betydning for verden.

 

Hvis Plantevern og kunstgjødsel forsvinner så produserer vi bønder ytterligere mindre matvarer og verden får mindre forsyninger av de matvarene vi trenger. I dag så er det mange som dør av sult men det kommer i hovedsak av naturkatastrofer og klima som f eks tørke. Hvis man hadde kuttet ut Plantevernmidler og kunstgjødsel så hadde de landene som ikke er rammet av f eks tørke bli rammet av sult på grunn av at bønder ikke får bruke plantevernmidler så dermed så kan ikke bønder her i verden levere nok mat til 7 milliarder mennesker.

 

Plantevern er viktig og det er flere faktorer som tilsier det samme. Hvis man er irritert på grunn av at Mattilsynet godtar plantevern på norske matvarer så burde dere heller engasjere dere med å kutte ut noe annet som ikke har så stor betydning for verden.

 

Riktig nok så er det bare Norge det er snakk om her men det kan fort bli en verdenssammenheng i og med at vi må begynne med å importere mer og mer korn fra andre land og det at faktoren kan smitte over til andre land her i verden. Det er rett og slett farligere å kutte ut plantevern enn å la plantevern og kunstgjødsel bli.

  • Liker 4
Lenke til kommentar

Det er det jeg mener.

Hvis plantevern fjernes så dannes det en katastrofe i verden.

Om man f eks fjerner Melk så har ikke det en så stor betydning.

 

Plantevern doseres i utrolig små doser (ca 20-100 ml pr\daa blandet med 30 l vann) det er snakk om utrolige små doser som så vidt ikke en gang tar livet av små bladlus. Plantevern er stort sett ufarlig hvis man bruker det med vett og Mattilsynet sørger for at bønder i Norge bruker plantevern med vett og at de følger etiketten.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Karer, dere skulle se dere litt rundt.

 

For det første spiser vi usannsynlig lite effektivt (mye ressurskrevende kjøtt vs ressurseffektivt grønnskvær). I tillegg kaster vi vanvittige mengder mat som fint kunne vært spist.

 

Hvorfor dyrke mat til kua når vi kan dyrke mat vi kan spise direkte? Her er store effektiviseringsmuligheter.

Det er for meg lite logisk at vi skal mene vi mangler mat her i verden, samtidig som vi kaster over en tredel av maten.

 

Et par "fun facts";

 

- De nesten én milliard mennesker i dag som lider av alvorlig underernæring, kunne bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa.

 

- Ti prosent av klimagassutslipp i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist.

 

- Storbritannia, USA og Europa har nesten dobbelt så mye mat i forhold til det som trengs for å dekke næringsbehovet i befolkningen. Inntil halvparten av maten kastes på veien fra produksjonssted og til den når matbordet.

 

Så nei, å bruke matmangel som argument for økt bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler? Funker ikke for meg så lenge vi sannsynligvis har nok av både land og mat - det er bare vanvittig skjevt fordelt. Det er der vi kan ta endringene, ikke kun ved å øke effektiviteten i allerede maksimalt utnyttede arealer.

 

Og kunstgjødsel da. Hvor mener dere vi ska hente kunstgjødsel fra om noen år, når der ikke finnes fosfor lengre?

 

Matsikkerheten i feks Afrika, har dere tenkt på at det kan være lurt å lære dem å drive økologisk? Med dagens kunnskap om økologisk landbruk vil en afrikansk bonde kunne ha mye igjen for å slippe å bruke midler på kunstgjødsel og gift? Og heller bruke naturen selv?

En FN-rapport fra 2008 påstår langt på vei at økologisk landbruk fint kan være veien å gå for å sikre matforsyning til en stadig voksende befolkning, også i u-land. Les mer her.

 

Jeg tillater meg å sitere følgende;

Mat til over 6 milliarder mennesker - over 9 milliarder innen 2050 - vil kreve ett bredt spekter av kreative, bærekraftige landbrukssystemer som ikke bare produserer mat, men også som faktor i den økonomiske verdien av naturbaserte tjenester som skog, våtmarker og jordorganismer som grunnpilarer til landbruket. Å kun videreføre den "industrielle" landbruksmetoden fra det 20nde århundre inn i det 21ste århundret som eneste globale løsning vil ikke tjene oss godt.

 

 

Jeg tror jeg vil dra det så langt som til å snu helt på det BirgerCaC sier.

Om vi skal fortsette med å bruke kunstgjødsel og plantevernmidler som eneste løsning på utfordringene i forhold til matsikkerhet i en stadig voksende befolkning, vil vi høyst sannsynlig se en virkelig katastrofe innen få år.

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Grunnen til at vi bruker en del av jordbruks arealet til dyrking av gress som brukes til foring av dyr er rett og slett av den grunn at ett menneske trenger ett variert kosthold. Av dyr får vi blant annet Egg, Kjøtt, Melk, ull, brannslokker, såpe og mye, mye mer... Vi har ett sterkt behov ar dyr og i Norge i dag så bruker kun 20 % av jordbruks arealet til eng og beite. Dette er utrolig lite når man tenker på hvor mye nytte man har av dyras resurser. Hvis du Jonlem hadde prøvd å leve ett halvt år uten noen som helst form for resurser fra dyr så hadde du nok merket at dette hadde blitt utrolig problematisk og vanskelig! Dyr i form av kuer osv er utrolige viktige resurser for oss og det at vi bruker jordbruks areal for dyrking av f eks gress er nødvendig! Dessuten så hadde økologisk jordbruk vært umulig uten dyrehold for i det økologiske jordbruket så bruker man dyre avføring som gjødsel noe som du burde ha tenkt på... Dyr er kort sagt en nødvendig het for menneske og ikke minst det økologisk jordbruket...

 

Så kommer vi til det med kasting av mat... Som sikkert mange av dere er klar over så kaster "rike" land utrolig mye mat som kunne ha vært spist. Det er jo klart at noe av maten som kastes kommer av at maten er dårlig eller bedervet på en slik måte at matvaren ikke kan spises. Men mye av maten som kastes kan spises! Om man hadde samlet opp alt av maten som ble kastet over hele verden så hadde det nok blitt nok mat til av man kan matte en del mennesker men mette alle mennesker som lider av sult er umulig av den maten som blir kastes. Den maten som blir kastet holder bare til ett eller to land maks!

 

Det er en annen viktig faktor inn i bildet er og det er at verdens befolkning vokser som nevnt tidligere her... Isteden for å klage på at folk kaster maten sin så kan man heller gjøre tiltak for at folk i rike land som f eks USA ikke skal kaste mat! Det er for lett å sitte her i Norge å utnevne en del faktorer i USA uten å komme med en handlings konklusjon. Man bør heller gjøre noe med at folk kaster mat!

 

Det er fortsatt ingen grunn til å kutte ut plantevern og kunstgjødsel på grunn av at det er noen folk som kaster maten sin. Bønder skal ikke slite på grunn av at det er noen "rike" personer som kaster mat. Vi må danne tiltak for å redusere kasting av mat! Det er mye bedre enn å si at plantevern er farlig, kunstgjødsel er farlig! Vi må bli flinkere til å gjøre tiltak. Det er en rekke faktorer som peker samme vei: Behold plantevern!

  • Liker 2
Lenke til kommentar

Vi har ett sterkt behov ar dyr og i Norge i dag så bruker kun 20 % av jordbruks arealet til eng og beite.

Det riktige tallet er 65 % (SSB, 2008).

Av 10,2 millioner dekar jordbruksareal i drift, er 6,6 millioner eng til slått og beite. Det blir ikke 20 % på min kalkulator.

 

Hvis du Jonlem hadde prøvd å leve ett halvt år uten noen som helst form for resurser fra dyr så hadde du nok merket at dette hadde blitt utrolig problematisk og vanskelig!

Dette er bare tøysete, det er ikke det jeg snakker om overhodet. Du fornærmer meg med å tillegge meg slike meninger. LES det jeg skriver, er du grei.

 

Dyr i form av kuer osv er utrolige viktige resurser for oss og det at vi bruker jordbruks areal for dyrking av f eks gress er nødvendig! Dessuten så hadde økologisk jordbruk vært umulig uten dyrehold for i det økologiske jordbruket så bruker man dyre avføring som gjødsel noe som du burde ha tenkt på... Dyr er kort sagt en nødvendig het for menneske og ikke minst det økologisk jordbruket...

Igjen, jeg er jo ikke helt bortreist. Jeg veit vi har gjort oss avhengig av dyrehold, men det jeg mener er at det har tatt litt av. Vi skulle helt fint kunne klare oss med litt mindre kjøtt, og litt mer av alt det andre - ting vi kan dyrke og spise direkte uten at det må innom kjøttfe på veien og vi sitter igjen med kun 10 % av energien og næringa som faktisk dyrkes.

 

Nordmenn legger beslag på halvannen gang mer jordbruksareal enn det som er tilgjengelig per person i verden. Det skulle være rom for å endre på dette.

 

Og vi kan altså gjødsle jorder med litt andre ting enn kumøkk også, i tilfelle du ikke har tenkt på det.

 

Om man hadde samlet opp alt av maten som ble kastet over hele verden så hadde det nok blitt nok mat til av man kan matte en del mennesker men mette alle mennesker som lider av sult er umulig av den maten som blir kastes. Den maten som blir kastet holder bare til ett eller to land maks!

Og dette har du regnet grundig på?

Jeg vet ikke om du i det hele tatt fikk det med deg, men jeg skrev altså at de nesten én milliard mennesker i dag som lider av alvorlig underernæring, kunne bli mette på mindre enn en tredel av den maten som kastes i USA og Europa.

Det er litt mer enn ett eller to land, det er alle. På mindre enn en tredel av maten som kastes i USA og Europa!

 

Jeg finner ikke disse tallene i farta, skal se om jeg kommer over det senere.

 

De tall jeg har sett viser forøvrig at det kastes omtrent like mye mat i alle deler av verden, men av forskjellige årsaker. I dårlig utviklede land forsvinner mye i blant annet transport pga vanskelige forhold (kjøling, feks), mens i vår del av verden er det den lett bortskjemte forbrukeren som står for størstedelen av matkastinga (rundt 80%).

 

Det er en annen viktig faktor inn i bildet er og det er at verdens befolkning vokser som nevnt tidligere her...

Ja, og FN-rapporten jeg linket til over her sier at vi kan greie å sørge for mat til en voksende befolkning (9 milliarder i 2050) med å nettopp gå for økologisk jordbruk.

 

Isteden for å klage på at folk kaster maten sin så kan man heller gjøre tiltak for at folk i rike land som f eks USA ikke skal kaste mat! Det er for lett å sitte her i Norge å utnevne en del faktorer i USA uten å komme med en handlings konklusjon. Man bør heller gjøre noe med at folk kaster mat!

..og i Norge? Vi kaster omtrent like mye.

Og jo, vi gjør noe. Vi prøver å få denne informasjonen ut til folk, og jobber for en generell holdningsendring i samfunnet.

 

Ting som dette for eksempel, er et godt eksempel på hva man faktisk kan gjøre for å få ei ordning på dette - og vi gjør det!

 

Det er fortsatt ingen grunn til å kutte ut plantevern og kunstgjødsel på grunn av at det er noen folk som kaster maten sin. Bønder skal ikke slite på grunn av at det er noen "rike" personer som kaster mat. Vi må danne tiltak for å redusere kasting av mat! Det er mye bedre enn å si at plantevern er farlig, kunstgjødsel er farlig! Vi må bli flinkere til å gjøre tiltak. Det er en rekke faktorer som peker samme vei: Behold plantevern!

Du har virkelig hengt deg opp i dette? Det er ikke noe enten eller her for meg, det er både og. Og slik håper jeg det skal bli for deg også en dag.

 

Og jeg spør igjen - hva har du tenkt å gjøre når du ikke får tak i kunstgjødsel lenger? Fosfor er ikke en fornybar ressurs, og det blir stadig vanskeligere å få tak i.

Slik det står idag så både må og kan verden klare seg uten kunstgjødsel i framtida.

Endret av jonlem
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Er det noen måte å finne ut av hvilke matvarer som er sprøytet med hva? Noe som helst man kan gå etter? merke, farge, smak?

 

dette høres skummelt ut spør du meg.

Ikke såvidt jeg vet i grunnen. Litt av greia her er vel at man tilstreber at sprøytinga ikke skal "merkes" for forbrukeren.

 

Noen veldig enkel, detaljert oversikt over hva som finnes vet jeg egentlig ikke om finnes. Men her kan være et godt sted å starte kanskje.

 

Mattilsynets rapport Rester av plantevernmidler i næringsmidler 2010 er også spennende lesning. (Og vi noterer oss at de i 2010 fant rester av plantevernmidler i 50,7 % av 1492 prøver. I 22 prøver ble det påvist verdier over grenseverdiene - som forøvrig er høyst diskutable).

Endret av jonlem
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Nå ser jeg vel ikke helt sammenhengen her, hvordan bruk av plantevernmidler eller fravær av disse skal påvirke hvorvidt vi kaster mat eller ikke. Det er egentlig to forskjellige problemstillinger, dette med matkasting kom opp fordi du antydet at det ville bli for lite mat i verden om vi slutta å bruke plantevernmidler. Det mener jeg er en sannhet som bør modifiseres grundig.

 

Den mest åpenbare grunnen for å kutte i bruken av plantevernmidler er for meg skremmende enkel; vi vet altfor lite om den langsiktige virkningen av disse på både mennesker og miljø. Så liker jeg i slike sammenhenger å bruke føre var-prinsippet, og mener at vi heller skulle bruke den meget gode kunnskapen vi idag har om økologisk landbruk og dermed sikre oss mot eventuelle (utilsiktede) negative effekter av giftbruken på lengre sikt - og samtidig løse en rekke andre kommende problemer.

 

BirgerCaC, hva har du tenkt vi skal gjødsle med når kunstgjødsel blir for dyrt og vanskelig å få tak i? Om vi ikke skal gå for de økologiske prinsippene, og lage mat på selve matfatets egne premisser?

 

Vi er dessverre nødt til å tenke litt lengre enn til egen nesetipp idag.

Endret av jonlem
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Hvorfor skulle kunstgjødsel bli for dyrt og vanskelig å få tak i?

 

Folk hiver mat og det er en kjent sak som alle burde vite og da er det ingen vits i å angripe plantevernet som bønder har i dag. Det finnes en rekke andre faktorer som peker den vei av at uten plantevern så hadde det blitt problematisk. Hvorfor har de vedtatt at plantevern skal bli lovelig i Norge og andre deler i verden tror du? Denne faktoren har styrer verden rundt diskutert og de har tatt den konklusjon av at plantevern skal være lovelig. De hadde nok ikke gjort dette hvis det hadde ført til elendighet og enda så har ikke plantevernet gjort noen skade!

Lenke til kommentar

Jeg er bonde selv og driver og produserer en rekke matvarer med sprøytemidler.

Jeg mener at dere ikke burde uttale dere om forskjellige giftstoffer i sprøytende matvarer. Det er strenge regler for bruk av plantevernmidler og andre preparater som brukes i forbindelse med grønnsaker.

 

Plantevernmidler som f eks Biscaya Od 250 er meget sikre i bruk.

De har en sikkerhetsavstand (avstand fra sprøytemiddelet og vann og\eller bekker samt avløp og drikke vann. Plantevernmidlene har også en behandlings dato som vil si at det en viss grense fra da sprøytemiddelet blir ut sprøytet på åkeren og til matvaren høstes.

 

Norge har ett strengt regelverk når det gjelder bruk av plantevernmidler og Mattilsynet er stadig på besøk og hakker etter feil vi bønder gjør med plantevernmidler. Det blir omtrent ingen gift igjen på matvarene som er og få i butikken og den mulige lille såkalte gift mengden i matvaren er så liten at den ikke skal ha noen betydning.

 

Omtrent ingen gift igjen ja, OMTRENT!

 

Jeg gjennomskuer ditt forsvar av sprøytemidler så til de grader

Lenke til kommentar

Hvorfor skulle kunstgjødsel bli for dyrt og vanskelig å få tak i?

 

Folk hiver mat og det er en kjent sak som alle burde vite og da er det ingen vits i å angripe plantevernet som bønder har i dag. Det finnes en rekke andre faktorer som peker den vei av at uten plantevern så hadde det blitt problematisk. Hvorfor har de vedtatt at plantevern skal bli lovelig i Norge og andre deler i verden tror du? Denne faktoren har styrer verden rundt diskutert og de har tatt den konklusjon av at plantevern skal være lovelig. De hadde nok ikke gjort dette hvis det hadde ført til elendighet og enda så har ikke plantevernet gjort noen skade!

Du leser jo ikke det jeg skriver.. se hva jeg linket til lenger opp. En viktig bestanddel i kunstgjødsel er fosfor. Fosfor er vi snart tomme for. Enkelte anslag ligger på så lite som 30-40 år. Når fosfor blir for vanskelig å få tak i, vil prisene på kunstgjødsel stige tilsvarende og du blir nødt til å bruke kumøkk på åkeren din enten du vil det eller ei.

(For guds skyld, jeg trodde du hadde peiling på detta..)

 

Vi bruker plantevernmidler idag fordi vi en gang trodde det var en bra ting. Det er ei enkel, relativt billig og kjapp løsning på et av landbrukets største problemer, men vi har altså - og nå er det viktig at du leser hva jeg skriver her! - veldig dårlig og mangelfull kunnskap om hvilke effekter bruken av disse midlene har på oss!

Hva betyr det? Det betyr i alle fall ikke at vi i naivitetens navn kan sulle rundt og anta at "de hadde nok ikke gjort dette hvis det hadde ført til elendighet". Jeg akter i alle fall ikke å gjøre det, ikke inntil du kan legge fram data som mer enn antyder at dette kommer til å gå helt fint (også med økt bruk, som det legges opp til) uten uheldige effekter på mennesker og miljø i framtida.

 

Inntil videre blir plantevernmidler (gift) brukt i store mengder i matproduksjon over hele verden, enkelt og greit fordi det idag er å anse som den enkleste og mest sytalause løsninga på problemet ugress og insekter - og fordi vi er godt vante, og er litt pisseredde for forandringer som kan ha kortsiktige, negative effekter for enkeltmennesker.

Endret av jonlem
  • Liker 1
Lenke til kommentar

Du går bare ut i fra at det er noen tegn og at sikkerhetsavstanden høres liten ut men har du satt deg inn i hvordan plantevern brukes og hvordan påvirkning virkestoffet kan medføre med en kropp? Jeg snakker av vitenskap og det er vitenskaplig bevist at plantevern ikke gjør utslag på menneskekropp! Selve problemet med plantevern er at bønder bryter reglene og der gjør Mattilsynet en strålende jobb!

 

Du trenger ikke og uttale deg om preparater som høres så farlig og skadelig ut men som du ikke har satt deg inn i. Plantevern brukes meget sikkert med en optimal, miljøvennlig og prima dosering pr daa. Er du klar over at f eks 30 ml plantevern blandes med 40 l vann pr daa? Dette er en så liten dosering at dyrene og ugresset så vidt blir drept! Norge har ett veldig sikkert regelverk når det gjelder bruk av plantevern! Bønder slutter stadig vekk på grunn av regelverket!

 

Hvis det er noen hypokondere som tror de kan bli syke av preparater som dreper noen små skadedyr som forlanger ett strengere regelverk så stopper snart jordbruket i Norge. Det er meget vanskelig og drive økologisk og som sagt så slutter bønder på grunn av regelverket. Hvis det blir strengere regler nå så slutter snart alle bøndene het til lands!

 

Stopp og utnevne en masse tull om Norges strenge regelverk uten å hvite hva dere snakker om! Norge har ett av verdens strengeste regelverk og sjansen for at du skal bli forgiftet av og spise frokosten din er 0% garantert! STOPP!

 

Selv om det kanskje ikke er mye som igjen i maten så blir det jo noe å tenke på om du tenker at hva kan dette stoffet gjøre med oss med daglig/ukentlig forbruk av produktet etter 30 år?

 

Er jo fakta at i forhold til 70 tallet og nå så har kreft saker øket mye og det er jo samtidig som sprøytemidler og tilsetningsstoffer har økt.

 

Nå å si at det er vanskelig å drive økologisk er bs, kjenner et par gårder i området jeg vokset opp som driver økologisk og de har ikke noe problemer rundt det, tror du virkelig at økologiske produkter hadde kommet på markedet om gårdene tapte inntekter på det?

 

Det er skummelt hvor mye dritt som pakkes inn i maten i dag, kan anbefale at folk ser dokumentaren food inc og samtidig prise seg heldig som ikke bor i usa men man skal ikke se bort fra at lignende ting skjer her også.

Lenke til kommentar

Kunstgjødsel er en betegnelse som brukes på kjemisk framstilt plantenæring, i motsetning til husdyrgjødsel eller organisk gjødsel der næringen i stor grad er bundet organisk.

 

Planter kan i utgangpunktet bare ta opp næring i form av uorganiske forbindelser som nitrat (NO3-), ammonium (NH4+) og fosfat (PO43-). Kunstgjødsel inneholder plantenæring på uorganisk form og gjør dermed næringen direkte tilgjengelig for planter. Dette sikrer maksimal utnyttelse av plantens vekstpotensial, men gjør også at næringsstoffene lettere blir utsatt for utvasking eller imobilisering i jorda.

 

De fleste kusnstgjødselslag inneholder en blanding av nitrogen (N), fosfor (P), og kalium (K) evt med innslag av kalsium (Ca), svovel (S) eller selen (Se). Disse betegnes som NPK-gjødsel eller fullgjødsel og produseres med ulike forhold mellom næringsstoffene. Sammensetningen av en NPK-gjødsel angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 21 - 4 - 10 består dermed av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium.

 

Kunstgjødsel kommer i ulike formuleringer og med ulike sammensetninger av de viktigste plantenæringsstoffene. Vanligst er pelletert vare, enten mekanisk eller kjemisk blandet, men det finnes også formuleringer i væskeform som sprøytes ut på plantene. Kunstgjødsel kan også pumpes ned i jorda som flytende gass (ammoniakk). Sammensetningen av kunstgjødsel er tilpasset de ulike veksters behov for næring. Vanlig er også ulike typer av ren nitrogengjødsel. Kunstgjødsel har utvilsomt vært viktig for utviklingen av verdens matvareproduksjon!

 

Man har behov for fosfor for å binde (N) fra luften og inn i selve kunstgjødsel kornet men hvis man kutter ut (P) i selve kunstgjødsel kornene så vil masse (P) bli spart...

 

Endret av BirgerCaC
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...