Trenger hjelp til å bygge sosial intelligens

[AnonymDiskusjon]

Heisann,

 

I den siste tiden har jeg fått flere og flere indikasjoner på at jeg ikke mestrer det å være sosial så veldig bra. Jeg føler jeg gjør ting feil og at jeg ikke får vist hvem jeg egentlig er til andre. Jeg blir ofte "redd" i sosiale sammenhenger, sannsynligvis fordi jeg prøver for hardt. Føler at når jeg var yngre og gikk på ungdomsskolen så var ting enklere, muligens fordi det var venner jeg har kjent gjennom oppveksten i mange år, men nå ser ikke jeg noe til de lenger pga. jeg har flyttet til utlandet og studerer. Jeg får ofte muligheten til å bli kjent med nye folk her, og prøver å gjøre godt førsteinntrykk, men jeg føler at folk finner meg kjedelig og uinteressant og de trekker mot mer kule folk. Jeg ser på meg selv som ganske oppegående sånn sett og ser vel egentlig hva jeg kan forbedre, men når det kommer til stykket bare feiler det totalt..

 

Er det noen som har noe lesestoff, bøker f.eks. som jeg kan lese, for å få litt mer input? Dette har begynt å plage meg skikkelig, og jo mer det går inn på meg jo værre blir det sosialt.

[AnonymDiskusjon]

Du kansje har Asperger Syndrom? Det er en tilstand som gjör at du kan ha problemer med den sosiale kontakten, osv.

[Blåbær]

Som innenfor alle idretter, øvelse gjør mester. Gå ut, snakk med folk, prøv å vær åpen, smil, ikke vær redd for å drite deg ut, ha selvironi og for all del ikke ta deg for selvhøytidelig.

[Nyskjerrigperen]

Du kansje har Asperger Syndrom? Det er en tilstand som gjör at du kan ha problemer med den sosiale kontakten, osv.

 

Bare fordi han har litt problemer med å være sosial behøver ikke være fordi han har Asperger Syndrom. Det syns jeg nesten var å ta litt hardt i.

 

Jeg har det på akkurat samme måte. Føler meg kjedelig, og er ikke så veldig sosial med enkelt personer fordi jeg føler jeg ikke klarer å underholde dem, så blir jeg nervøs fordi jeg "prøver for hardt".

 

Nå har jeg desverre ikke noe veldig godt input mtp på at jeg er i samme situasjon, men ja, som blåbær sier, det handler egentlig bare om å hoppe i det, så skal det visst gå bedre som dagene går.

[Prusk]

Du kansje har Asperger Syndrom også?

 

Til TS - første jeg tenker på av lesestoff er "The Game".

[Newklear]

Du kansje har Asperger Syndrom? Det er en tilstand som gjör at du kan ha problemer med den sosiale kontakten, osv.

Jeg søkte på "idiot" på wikipedia, men fant bare navnet ditt.

 

Til trådstarter:

Gi faen i hva folk synes om deg. Hvis du "driter deg ut" er fordi du følger regler andre har satt. Sett din egne sosiale agenda.

[Narsissisten]

Selvtillit og øvelse gjør mester er vel standardsvaret i slike situasjoner. Om en person utstråler selvtillit er det nesten umulig å ikke bli tiltrukket (ikke nødv. seksuelt). Lær deg selv å kjenne. Ikke skift personligheten din så langt i møte med nye mennesker at du kjenner at det blir feil. Man skal tross alt være seg selv.

[snartenkt]

Du har kanskje et snev av sosial fobi? Det er ganske utbredt. Det gjør at man gjerne overanalyserer og bekymrer seg for hva andre synes, noe som gjør at man blir utilpass i sosiale situasjoner.

 

Løses med masse øl.

Endret 22. februar 2011 av snartenkt

[Kjeven]

Jeg blir ofte "redd" i sosiale sammenhenger, sannsynligvis fordi jeg prøver for hardt.

Du er redd for å feile, altså feiler du. Utrolig vanlig fenomen. Akkurat som hvis du prøver å sovne, så holder du deg våken, og prøver du å holde deg våken, så sovner du. Neste gang du befinner deg i en sosial situasjon, lat som du har kjent de du snakker med i evigheter, og oppfør deg deretter. Med fare for å høres litt klisjeaktig ut, "vær deg selv". Husk at det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse

[AnonymDiskusjon]

Poster som anonym siden jeg har litt venner her som ikke vet alt dette om meg.

 

Jeg har selv slitt litt med det sosiale, spesielt da hvis jeg kommer helt alene til et stede (Klarer meg relativt greit hvis jeg har minst en støttespiller). Dit tilfelle høres ikke i nærheten av asbergers syndrom synes jeg, spesielt siden du er så bevisst på det. Den dere "prøver å imponere den andre" er en klassiker. Jeg var også litt sånn før, den personen jeg snakket med så jeg liksom på mer verdt enn meg og tenkte jeg bare burde være glad at h*n snakket til meg.

 

Det gjelder vel å endre tankegangen litt. Bare prøv å snakk til personen avslappet. Det er ingen som forventer at du skal legge ut hele livs historien din først gang dere møtes heller, sånt kommer gradvis. Når du går på skole er det nok av ting du kan snakke om også: undervisning, hvor vanskelig den eksamenen var, deilig med ferie snart, drikking osv. Sørg for at det ikke blir et intervju liksom, men en dialog hvor dere begge deltar. Det er jo også ganske kjekt hvis du klarer å få den andre personen på glid.

Når man blir kjent med helt nye personer har jeg også hørt at det kan være lurt å ha et par samtale emner i "backup" som du har planlagt på forhånd. Prøv da å unngå og bruke disse, men ha de som en nødløsning hvis det blir kleint og lignende.

 

Ble litt mye vimsing her. Det jeg kan si er at du bare må prøve å slappe av. Min erfaring er at lesing av personer og sånt kommer egentlig ganske naturlig så lenge du holder hode kaldt. Smile, vær hyggelig, og det er ikke verdens undergang om det blir en pause i samtalen på fem sekunder.

[Flatlus]

Du kansje har Asperger Syndrom også?

 

Til TS - første jeg tenker på av lesestoff er "The Game".

Æsj, det er bortkastet tid. Du mister bare all kontakt med alle andre enn de som har "lest den boka". Om jeg hadde følt meg dårlig i sosiale situasjoner, ville jeg spørre meg selv: Gjør det meg ulykkelig? Vil jeg virkelig sosialisere meg?

 

Er egentlig interessert i mye av det samme som TS. Kan det å føle seg sosialt utilpass i blant store folkemengder være et tegn på mild form for Asperger syndrom? Dette er et symptom jeg som regel bare har hatt når jeg risikerer å møte på folk som gjenkjenner meg. Noen som har litt dybde i hva det kan være? Ikke ment for å spore av emnet på noen måte, men synes det er unødvendig å lage et nytt emne om det.

[AnonymDiskusjon]

Hei igjen og takk for mange svar.

 

Først av alt så tror ikke jeg Asperger er noe jeg har. Har lest litt om det og det virker som det blir noe annet.

 

Selvtillit og øvelse gjør mester er vel standardsvaret i slike situasjoner. Om en person utstråler selvtillit er det nesten umulig å ikke bli tiltrukket (ikke nødv. seksuelt). Lær deg selv å kjenne. Ikke skift personligheten din så langt i møte med nye mennesker at du kjenner at det blir feil. Man skal tross alt være seg selv.

Liker veldig godt det du skrev her. Folk med god selvtillit gjør det mye bedre i sosiale situasjoner enn folk med dårlig selvtillit, hvis man kan si det på den måten. Jeg ønsker å være meg selv, og ikke bare ta på et antrekk, men det er som sagt ikke så lett. Noen dager er gode, andre er værre. Kanskje jeg ikke kjenner meg selv godt nok enda? Er 21 år, skulle jo tro det, men kanskje ikke.

 

 

Jeg blir ofte "redd" i sosiale sammenhenger, sannsynligvis fordi jeg prøver for hardt.

Du er redd for å feile, altså feiler du. Utrolig vanlig fenomen. Akkurat som hvis du prøver å sovne, så holder du deg våken, og prøver du å holde deg våken, så sovner du. Neste gang du befinner deg i en sosial situasjon, lat som du har kjent de du snakker med i evigheter, og oppfør deg deretter. Med fare for å høres litt klisjeaktig ut, "vær deg selv". Husk at det er bedre å drite seg ut enn å dø av forstoppelse

Det er det jeg har kommet frem til, men hvordan kan man gå fra å være så opphengt til å "gi faen"? Det er den omstillingen som er problemet. Jeg er redd for å ytre meninger fordi jeg er redd de rundt meg er uenig og hva de tror om meg. Kan si jeg har en tankegang som sier det er best å holde kjeft for å være på den sikre siden.

[Yamas]

Du kansje har Asperger Syndrom? Det er en tilstand som gjör at du kan ha problemer med den sosiale kontakten, osv.

 

Du er støv på Engelsk.

Man må finne en balanse, ikke ta deg selv høytidelig, ikke heller den andre. Balansert.

[Kammizez]

Det er det jeg har kommet frem til, men hvordan kan man gå fra å være så opphengt til å "gi faen"? Det er den omstillingen som er problemet. Jeg er redd for å ytre meninger fordi jeg er redd de rundt meg er uenig og hva de tror om meg. Kan si jeg har en tankegang som sier det er best å holde kjeft for å være på den sikre siden.

 

Jeg tror nok den eneste løsningen er å hoppe ut i det. Kom deg ut av komfortsonen og bare si akkurat hva du føler for. Jeg tror du vil bli overrasket over hvor mange som egentlig ikke bryr seg om du "driter deg litt ut".

Bare tenk deg om, vil du være venn med fyren som ikke sier noenting, eller fyren som kanskje sier noen dumme ting iblant, men virker som en morsom og interessant fyr?

 

ikke skyt meg om jeg tar feil, men Kognitiv adferdsterapi kunne vært en løsning om du absolutt ikke klarer det på egenhånd. Jeg tror det går ut på å endre din egen tankegang ved hjelp av terapi. Har ikke veldig mye kunnskap om dette, men det går jo ann å lese seg litt opp.