Tydeligvis alt for usosial (?)

[Fizzle]

Heisann. Jeg er en relativt normal gutt på 16 år.

 

Eneste "problemet" er vel at jeg er utrolig usosial. Jeg har noen gode venner som jeg liker å være med, men jeg foretrekker faktisk bare å være alene. Det siste året her har jeg hvertfall vært mye usosial, fordi jeg har begynt på videregående, og kommet på en annen skole enn vennene mine. Dette har ført til at vi har glidd litt fra hverandre på en måte.

 

Foreldrene mine tror det er noe galt med meg, og moren min gråter fordi hun er bekymret for meg. De vil at jeg skal være mer sosial, være mer ut med venner og finne på aktiviteter osv.

Sannheten er bare at jeg foretrekker å være alene. Jeg liker å være alene på rommet mitt og spille, se på tv, og bare oppføre meg som jeg vil. Liker på en måte å være litt isolert fra verden (høres litt fucked up ut). Jeg møter jo mange kompiser på skolen osv, og er pratsom og hyggelig der, men jeg liker bare best å være alene når jeg kommer hjem, av en eller annen grunn. Jeg er jo en oppegående og hyggelig gutt, men jeg liker bare å være alene f.eks i helger og når jeg kommer hjem fra skolen. Mange helger sitter jeg bare inn hele tiden og gjør ting jeg har lyst til.

 

Jeg har vel kanskje rotet meg bort i det noen vil kalle en ond sirkel(?).

Jeg spiller ikke "WoW" eller noen andre spesielle spill, jeg bare gjør det som passer meg liksom. Er det noe galt i dette? Bør jeg være mer sosial? For når det kommer til trivsel osv, så har jeg det jævlig bra med å bare være alene på rommet mitt (so far). Er jo greit å ha venner å vende seg til i ny og ne, men jeg liker for det meste å være alene.

 

Vurderer uansett å bli mye mer sosial bare for å "tilfredstille" foreldrene mine. Føler av og til at de ser på meg som en frik elns, bare fordi jeg ikke henger med venner så ofte.

 

Hva tror dere?

 

PS: Bare så dere ikke får feil bilde liksom; Jeg er ikke feit, stygg eller nerdete elns. Bare en helt vanlig ungdom som foretrekker å være alene.

[Error404]

Kan kjenne meg igjen i din situasjon. Var litt mer opp og ned for min del tho. Veldig sosial i 1. klasse, deretter veldig usosial i en periode. Spiller selv en god del, og trivdes generelt godt i mitt eget selskap. Tok en tur ut som det passet meg mer og lot være å forholde meg til normene som var etablert blant de andre på trinnet mitt. Disse besto for det meste av å dra ut for å drikke seg full el. liknende. Mine tanker om dette er iallefall å gjøre som du selv ønsker. Så sant du ikke er tung eller deprimert, så ser jeg ikke noe problem i å være mindre sosial. Til tross for at dine foreldre er bekymret for deg. Foreslår isåfall at du snakker med dem om hvordan du faktisk trives i ditt eget selskap, så kan du prøve å overbevise de om at du faktisk har det bra.

 

Moren min prøvde å sende meg til psykolog når jeg var i denne fasen selv, men fikk overbevist henne til slutt

 

Lykke til!

[fiskebollebiff]

Jeg også trives i mitt eget selskap, men trives også sammen med andre, gjør som du selv vil, ikke la andre bestemme hva du skal gjøre hele tiden.

[Patton]

Jeg trives også veldig godt i mitt eget selskap. Hadde flere nære venner da jeg var på din alder og hadde ingen problemer med å sosialisere meg, men hvis jeg var for lenge sammen med kompiser fikk jeg en "være-alene-abstinens". Det kommer helt an på hvilke hobbyer man har; hvis de ikke krever andre enn deg selv så ser jeg ikke trangen til å på død og liv kontakte andre mennesker

 

Gjør som du vil så lenge du trives med det. Nå er det ikke slik at du kommer til å ha samme interessene hele livet ditt, og videregående er bare 3 år. Kanskje du en gang ønsker forandring og melder deg på en gruppeaktivitet som virker spennende? Vips, så er du blitt mer sosial. Jeg ville ikke planlegge noe, la dette komme mer naturlig.

[nolongeravailable]

-snip-

Endret 26. april 2016 av coyote93

[Kalinken]

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

[Newklear]

Ikke føl deg presset til å oppsøke sosial kontakt fordi moren din utøver hersketeknikker mot deg. "moren min gråter fordi hun er bekymret for meg" <-- Påføring av skyld og skam.

 

Forøvrig, oppsøk sosial kontakt.

 

Punkt 1:

"Bownling etter skolen?"

"Lan hos meg til helgen."

"Vi skal på [fotball\hockey\åndball\basket\bokse\whatever]kamp på ***dag"

 

Punkt 2:

Mens punkt 1 utføres, snakk med folk.

 

Punkt 3:

Vanskelig? Bli med på en aktivitet, i en forening e.l. Hvis du vil bli sosialt awesome anbefaler jeg et Partipolitisk ungdomsparti. Samme hvilket.

 

Hva du enn gjør, unngå Natur og Ungdom. Seriøst, de vet ikke hva "kommunikasjon" betyr en gang.

 

Punkt 4:

Du har nå et sosialt liv. Gratulerer.

 

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

Endret 22. februar 2011 av Newklear

[Newklear]

Dobbelpost.

Endret 22. februar 2011 av Newklear

[snartenkt]

Mange liker å ha mye tid for seg selv. Men det kan jo være greit å "presse seg" til å være litt sosial.

[Kalinken]

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

For det første er det forskjell på å velge isolasjon selv og å bli tvangsmessig påført det. For det andre er det to forskjellige ting å like å være alene iblant og trives godt i sitt eget selskap kontra fullstendig sosial isolasjon. Å være innadvendt og trives i sitt eget selskap betyr ikke at man ikke har noen interesse av å være sosial i det hele tatt, det betyr at behovet er mindre enn mange andre sitt.

 

Jeg vil gjerne se dokumentasjonen din på at evolusjon har har formet alle mennesker til å bli utadvendte forøvrig.

[Newklear]

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

For det første er det forskjell på å velge isolasjon selv og å bli tvangsmessig påført det. For det andre er det to forskjellige ting å like å være alene iblant og trives godt i sitt eget selskap kontra fullstendig sosial isolasjon. Å være innadvendt og trives i sitt eget selskap betyr ikke at man ikke har noen interesse av å være sosial i det hele tatt, det betyr at behovet er mindre enn mange andre sitt.

 

Jeg vil gjerne se dokumentasjonen din på at evolusjon har har formet alle mennesker til å bli utadvendte forøvrig.

HERP DERP! Det er fullstendig irrelevant! Så lenge du er et relativt friskt menneske har du behov for sosial stimuli. Punktum.

 

Gidder ikke bla opp en forskningsrapport du ikke kommer til å lese uansett, fordi du er en kverulant. Men! Facebook har i løpet av 5 år klart å oppnå en AKTIV (kilde 1 kilde 2) medlemsmasse tilsvarende 10% av jordens befolkning. Dette er altså mennesker fra over alt i verden.

 

Denne kunnskapen kombinert med det faktum at menneskers egenskaper bestemmes av gener, som kun endrer seg marginalt fra generasjon til generasjon er mer enn nok grunnlag til å komme til den konklusjon at mennesker har et behov for å være sosiale.

 

Og jeg har ikke engang begynt å snakke om evolusjon fra et makroperspektiv!

 

Kanskje du bør vurdere å legge denne diskusjonen død, lille venn? Vi vet begge to at jeg har rett uansett ...

Endret 22. februar 2011 av Newklear

[Carlgutt]

Mennesker er nok stort sett sosiale vesener som du sier, men er absolutt ikke noe galt i trives i sitt eget selv skap. Nok av eksempler på folk som har holdt seg så og si for seg selv store deler av livet og klart seg greit. Nå trenger vi jo sosialisering for å lære da og bli den vi er. Sosialisering er jo rett og slett livs viktig for at du skal kunne overleve og det har det vært igjennom hele menneskets historie(Synes det er rart du ikke nevnte noe om dette siden du er så pro-sosialisering). Også dyr er avhengig av dette som f.eks. de berømte forsøkene til Harry viste oss (Apene ble deprimerte, døde unge, gale osv)

 

http://en.wikipedia.org/wiki/Harry_Harlow

 

Nå til OP, igjen jeg trives også ganske godt i mitt eget selskap og er vel ikke noe galt med det. Jeg tror teknologien kan ha litt av skylden for det idag da. Det er så mye man kan gjøre alene og når man ser på TV osv. ser du liksom på andre mennesker så du føler deg kanskje mindre alene. Du må heller ikke undervurdere hvor mye det har å si at foreldrene dine er rundt deg. Når jeg flyttet ut en stund for meg selv, merket jeg fort hvor ensomt det blir når du er helt alene et helt døgn. Selv om du ikke snakker så mye med foreldrene er bare det lille "heiet" og "Hva gjorde du på skolen idag?" og bare det at de er der mer enn nok.

 

Hvis du trives alene så er det ikke noe galt i det, men husk på at du plutselig en gang i fremtiden "kan treffe veggen". En dag sitter du der på rommet ditt uten noen venner å gå ut med, eller noen å ringe til. (Sier ikke at det nødvendigvis skjer. Det er bare lurt å være litt OBS)

Endret 22. februar 2011 av Carlgutt

[Error404]

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

For det første er det forskjell på å velge isolasjon selv og å bli tvangsmessig påført det. For det andre er det to forskjellige ting å like å være alene iblant og trives godt i sitt eget selskap kontra fullstendig sosial isolasjon. Å være innadvendt og trives i sitt eget selskap betyr ikke at man ikke har noen interesse av å være sosial i det hele tatt, det betyr at behovet er mindre enn mange andre sitt.

 

Jeg vil gjerne se dokumentasjonen din på at evolusjon har har formet alle mennesker til å bli utadvendte forøvrig.

HERP DERP! Det er fullstendig irrelevant! Så lenge du er et relativt friskt menneske har du behov for sosial stimuli. Punktum.

 

Gidder ikke bla opp en forskningsrapport du ikke kommer til å lese uansett, fordi du er en kverulant. Men! Facebook har i løpet av 5 år klart å oppnå en AKTIV (kilde 1 kilde 2) medlemsmasse tilsvarende 10% av jordens befolkning. Dette er altså mennesker fra over alt i verden.

 

Denne kunnskapen kombinert med det faktum at menneskers egenskaper bestemmes av gener, som kun endrer seg marginalt fra generasjon til generasjon er mer enn nok grunnlag til å komme til den konklusjon at mennesker har et behov for å være sosiale.

 

Og jeg har ikke engang begynt å snakke om evolusjon fra et makroperspektiv!

 

Kanskje du bør vurdere å legge denne diskusjonen død, lille venn? Vi vet begge to at jeg har rett uansett ...

 

Med tanke på at han(trådstarter) faktisk går på skole så vil jeg påstå at dette kan stille hans behov for sosial stimuli. Så forskjellige som mange i vår tid kan være, så vil jeg tro at behovet for sosial omgang kan variere med relativt store marginer. Diskusjonspartneren din har vel heller aldri sagt at mennesket generelt ikke har behov for sosial stimuli.

Skjønner ikke helt hvordan du har tolket Kalinkens utsagn, når dere begge sier at mennesket har behov for å omgåes med andre mennesker. Men selvfølgelig, om det er noe jeg ikke har fått med meg, så vil jeg gjerne høre hva denne diskusjonen handler om.

 

Edit: La til quotes.

Endret 22. februar 2011 av Error404

[TMB]

Heisann. Jeg er en relativt normal gutt på 16 år.

 

Eneste "problemet" er vel at jeg er utrolig usosial. Jeg har noen gode venner som jeg liker å være med, men jeg foretrekker faktisk bare å være alene. Det siste året her har jeg hvertfall vært mye usosial, fordi jeg har begynt på videregående, og kommet på en annen skole enn vennene mine. Dette har ført til at vi har glidd litt fra hverandre på en måte.

 

Foreldrene mine tror det er noe galt med meg, og moren min gråter fordi hun er bekymret for meg. De vil at jeg skal være mer sosial, være mer ut med venner og finne på aktiviteter osv.

Sannheten er bare at jeg foretrekker å være alene. Jeg liker å være alene på rommet mitt og spille, se på tv, og bare oppføre meg som jeg vil. Liker på en måte å være litt isolert fra verden (høres litt fucked up ut). Jeg møter jo mange kompiser på skolen osv, og er pratsom og hyggelig der, men jeg liker bare best å være alene når jeg kommer hjem, av en eller annen grunn. Jeg er jo en oppegående og hyggelig gutt, men jeg liker bare å være alene f.eks i helger og når jeg kommer hjem fra skolen. Mange helger sitter jeg bare inn hele tiden og gjør ting jeg har lyst til.

 

Jeg har vel kanskje rotet meg bort i det noen vil kalle en ond sirkel(?).

Jeg spiller ikke "WoW" eller noen andre spesielle spill, jeg bare gjør det som passer meg liksom. Er det noe galt i dette? Bør jeg være mer sosial? For når det kommer til trivsel osv, så har jeg det jævlig bra med å bare være alene på rommet mitt (so far). Er jo greit å ha venner å vende seg til i ny og ne, men jeg liker for det meste å være alene.

 

Vurderer uansett å bli mye mer sosial bare for å "tilfredstille" foreldrene mine. Føler av og til at de ser på meg som en frik elns, bare fordi jeg ikke henger med venner så ofte.

 

Hva tror dere?

 

PS: Bare så dere ikke får feil bilde liksom; Jeg er ikke feit, stygg eller nerdete elns. Bare en helt vanlig ungdom som foretrekker å være alene.

Du er akkurat som meg. Det er mer vanlig enn du tror, ikke noe å bekymre seg over! Blir nok 'bedre' med årene

Endret 22. februar 2011 av TM B

[TheWankership]

Samfunnet forventer at du skal gjøre som alle andre og bla bla bla. Fuck det, bare gjør som du vil og ha ett bra liv

[Narsissisten]

Vil gjerne gi carlgutt 10 + poeng for å nevne det faktum at man faktisk kan "treffe veggen".

 

Betviler sterkt at skolen er nok sosial stimuli (for å være lykkelig).

 

Mennesker er gruppedyr, et spebarn vil dø uten berøring, osv osv. Vi trenger sosial stimuli.

 

Det er flott at du trives i ditt eget selskap og ikke har noen negative virkninger av dette som overvekt eller sosial angst.

 

Men som sagt, pass på at du ikke plutselig "treffer veggen", og kommer til punktet hvor du sitter alene på rommet og ikke har noen å dra ut med. Jeg tror også du vil merke at jo nærmere slutten av videregående kommer, vil du nok angre på at du ikke gjorde mer, og forsåvidt bli mer sosial i stormskritt (russetid, fester, you name it).

 

Vil forøvrig nevne at det er helt latterlig at moren din gråter over en normal gutt som har venner og trives, og til og med går på skole. Konfronter henne og post gjerne resultater..

 

Dere hadde forresten begge rett Newklear. Ingen grunn til å svare så fiendtlig og ende hver post med "omgz u just got pwned".

Endret 23. februar 2011 av Narsissisten

[Kalinken]

HERP DERP! Det er fullstendig irrelevant! Så lenge du er et relativt friskt menneske har du behov for sosial stimuli. Punktum.

 

Gidder ikke bla opp en forskningsrapport du ikke kommer til å lese uansett, fordi du er en kverulant. Men! Facebook har i løpet av 5 år klart å oppnå en AKTIV (kilde 1 kilde 2) medlemsmasse tilsvarende 10% av jordens befolkning. Dette er altså mennesker fra over alt i verden.

 

Denne kunnskapen kombinert med det faktum at menneskers egenskaper bestemmes av gener, som kun endrer seg marginalt fra generasjon til generasjon er mer enn nok grunnlag til å komme til den konklusjon at mennesker har et behov for å være sosiale.

 

Og jeg har ikke engang begynt å snakke om evolusjon fra et makroperspektiv!

 

Kanskje du bør vurdere å legge denne diskusjonen død, lille venn? Vi vet begge to at jeg har rett uansett ...

Du er tydeligvis blottet for evnen til å se nyanser. Samtidig mangler du evnen til å ta inn over deg at du, som alle andre, er feilbarlig og at det er mulig du har feiltolket mitt første innlegg. Da blir det vanskelig å få til konstruktiv debatt.

 

Jeg får ta fram te-skjeen:

Jeg har aldri sagt at mennesker overhodet ikke trenger noe sosialt stimuli, jeg har sagt at de har varierende behov for det. Du finner nok få (om noen) fagfolk som er uenig i dette utsagnet.

[Newklear]

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

For det første er det forskjell på å velge isolasjon selv og å bli tvangsmessig påført det. For det andre er det to forskjellige ting å like å være alene iblant og trives godt i sitt eget selskap kontra fullstendig sosial isolasjon. Å være innadvendt og trives i sitt eget selskap betyr ikke at man ikke har noen interesse av å være sosial i det hele tatt, det betyr at behovet er mindre enn mange andre sitt.

 

Jeg vil gjerne se dokumentasjonen din på at evolusjon har har formet alle mennesker til å bli utadvendte forøvrig.

HERP DERP! Det er fullstendig irrelevant! Så lenge du er et relativt friskt menneske har du behov for sosial stimuli. Punktum.

 

Gidder ikke bla opp en forskningsrapport du ikke kommer til å lese uansett, fordi du er en kverulant. Men! Facebook har i løpet av 5 år klart å oppnå en AKTIV (kilde 1 kilde 2) medlemsmasse tilsvarende 10% av jordens befolkning. Dette er altså mennesker fra over alt i verden.

 

Denne kunnskapen kombinert med det faktum at menneskers egenskaper bestemmes av gener, som kun endrer seg marginalt fra generasjon til generasjon er mer enn nok grunnlag til å komme til den konklusjon at mennesker har et behov for å være sosiale.

 

Og jeg har ikke engang begynt å snakke om evolusjon fra et makroperspektiv!

 

Kanskje du bør vurdere å legge denne diskusjonen død, lille venn? Vi vet begge to at jeg har rett uansett ...

 

Med tanke på at han(trådstarter) faktisk går på skole så vil jeg påstå at dette kan stille hans behov for sosial stimuli. Så forskjellige som mange i vår tid kan være, så vil jeg tro at behovet for sosial omgang kan variere med relativt store marginer. Diskusjonspartneren din har vel heller aldri sagt at mennesket generelt ikke har behov for sosial stimuli.

Skjønner ikke helt hvordan du har tolket Kalinkens utsagn, når dere begge sier at mennesket har behov for å omgåes med andre mennesker. Men selvfølgelig, om det er noe jeg ikke har fått med meg, så vil jeg gjerne høre hva denne diskusjonen handler om.

 

Edit: La til quotes.

Det du skriver er sant, men ikke relevant for det jeg har skrevet i denne tråden. Jeg angrep kun et forsøk på å fremstille mennesker med minimale sosiale behov som en større demografisk gruppe enn det som er realiteten. Du har rett i at han ikke uttalte seg absolutt.

 

Du er tydeligvis blottet for evnen til å se nyanser. Samtidig mangler du evnen til å ta inn over deg at du, som alle andre, er feilbarlig og at det er mulig du har feiltolket mitt første innlegg. Da blir det vanskelig å få til konstruktiv debatt.

 

Jeg får ta fram te-skjeen:

Jeg har aldri sagt at mennesker overhodet ikke trenger noe sosialt stimuli, jeg har sagt at de har varierende behov for det. Du finner nok få (om noen) fagfolk som er uenig i dette utsagnet.

Tror heller det er du som har feiltolket mitt. Jeg har kun angrepet din feilaktige fremstilling av talløs statistikk, ikke absolutt benektet påstandene dine. Der jeg ikke har kunnet argumentere absolutt og uten noe annet rom for feil enn kildene mine har dette tydelig fremkommet av teksten i innleggene mine.

 

Foreslår nå at du revurderer din opprinnelige påstand om at ikke alle mennesker har interesse av å være utadvendte. (Ref. min første quote.)

[Yamas]

Ikke føl deg presset til å oppsøke sosial kontakt fordi moren din utøver hersketeknikker mot deg. "moren min gråter fordi hun er bekymret for meg" <-- Påføring av skyld og skam.

 

Forøvrig, oppsøk sosial kontakt.

 

Punkt 1:

"Bownling etter skolen?"

"Lan hos meg til helgen."

"Vi skal på [fotball\hockey\åndball\basket\bokse\whatever]kamp på ***dag"

 

Punkt 2:

Mens punkt 1 utføres, snakk med folk.

 

Punkt 3:

Vanskelig? Bli med på en aktivitet, i en forening e.l. Hvis du vil bli sosialt awesome anbefaler jeg et Partipolitisk ungdomsparti. Samme hvilket.

 

Hva du enn gjør, unngå Natur og Ungdom. Seriøst, de vet ikke hva "kommunikasjon" betyr en gang.

 

Punkt 4:

Du har nå et sosialt liv. Gratulerer.

 

Det er rart hvordan vår kultur prøver å presse mennesker til å være utadvendte og ha store nettverk, når det ikke er alle som har personlighetstypen eller interesse av dette. Det blir ofte sett på som et sykdomstegn eller noe unormalt at man vil være alene. Jeg er glad i å være alene, de fleste er nok det, om enn i veldig forskjellig grad.

Dine påstander underbygges av at sosial isolasjon er et anerkjent torturredskap. Not. Hvilket univers lever du i igjen? For i dette har noe vi liker å kalle "evolusjon" formet mennesker til å bli såkalt "sosiale vesner". Fjott.

 

Finnes det en sånn Ungdomspoltisk Parti-greie for Senterpartiet?

[Kalinken]

Tror heller det er du som har feiltolket mitt. Jeg har kun angrepet din feilaktige fremstilling av talløs statistikk, ikke absolutt benektet påstandene dine. Der jeg ikke har kunnet argumentere absolutt og uten noe annet rom for feil enn kildene mine har dette tydelig fremkommet av teksten i innleggene mine.

 

Foreslår nå at du revurderer din opprinnelige påstand om at ikke alle mennesker har interesse av å være utadvendte. (Ref. min første quote.)

Har du kunnskap innenfor psykologi? Isåfall vil du være kjent med konseptene introversjon og ekstroversjon innenfor personlighetspsykologien. Disse konseptene testes i alle de store og anerkjente personlighetstestene, og er mål på behov for sosial kontakt og tendensen til å oppsøke det.

 

Fra http://en.wikipedia.org/wiki/Introversion:

 

The trait of extroversion-introversion is a central dimension of human personality.

 

Extroverts (also spelled extraverts[1]) tend to be gregarious, assertive, and interested in seeking out excitement. Introverts, in contrast, tend to be more reserved, less outgoing, and less sociable. They are not necessarily loners but they tend to be satisfied with having fewer friends. Introversion does not describe social discomfort but rather social preference: an introvert may not be shy but may merely prefer less social activities. Ambiversion is a balance of extrovert and introvert characteristics.

 

The terms introversion and extroversion were first popularized by Carl Jung.[2] Virtually all comprehensive models of personality include these concepts. Examples include Jung's analytical psychology, Eysenck's three-factor model, Cattell's 16 personality factors, the Big Five personality traits, the four temperaments, the Minnesota Multiphasic Personality Inventory, the Myers Briggs Type Indicator, and Socionics.

 

Extroversion and introversion are typically viewed as a single continuum. Thus, to be high on one is necessarily to be low on the other. Carl Jung and the authors of the Myers-Briggs provide a different perspective and suggest that everyone has both an extroverted side and an introverted side, with one being more dominant than the other. In any case, people fluctuate in their behavior all the time, and even extreme introverts and extroverts do not always act according to their type.