Arveproblemer

[Edstro]

Hei. Jeg er en person på 20 år og som for øyeblikke studere ved UIA. Jeg er i en spesiell situasjon. Moren min døde for få år siden og nå døde nettop mormor. Å morfar lever ikke lenger. Det vil si at jeg arver den delen som skulle tilfalt moren min. Men dette blir delt på tre (siden vi totalt er tre søsken).

 

Etter denne arveutbetalingen kommer jeg til å sprenge lånekassens formuegrense. Å faren min foreslo at arven kunne stå på hans konto til jeg var ferdig å studere. Dette er jeg lite intresert i. Jeg er 20 år og bestemmer akuratt hva jeg selv vil med mine penger.

 

Når han kom med tilbudet over telefon idag, konfronterte jeg han med akuratt det jeg mente.

At jeg synes det var volsomt at han skulle oppebevare et så stort pengebeløp for meg. Dette oppfattet han tydeligvis som misstilit, så han sa at jeg burde tenke igjennom tilbude hans en gang til. Jeg kommer ikke til å tenke igjennom det et sekund til og har bestemt meg.

 

En ting er at jeg ikke liker at han vil oppbevare pengene mine. Enn annen ting er at viss jeg en gang i studietiden for et akutt behov for penger. Så vil det bare bli et jævlig mas om hva skal jeg bruke de pengene til? Orker ikke det jeg.

 

Derfor vil jeg oppbevare dem selv. Det er sikkrest og tryggest.

 

Spørsmål:

 

1. Hva synes dere om min reaksjon i forhold til min fars forslag? Det er vel normalt at personer over 18 år bestemmer over sin egen økonomi, selv om mange foreldre ikke forstår det.

 

2. I henhold til lånekassen, så står der at de ser bort ifra kapitalinntekt. Vil det si at dersom jeg feks kjøper fond for det som er over grensen. Vil jeg da få fullt opp med stipend?

[Bruker87]

Har du noe spesiell grunn til å ikke stole på han?

 

Jeg syntes du overreagerer med mindre du har en god grunn til å ikke stole på han (jeg kjenner han ikke så kan ikke dømme han akkurat).

 

Du er ikke noe mindre voksen pga du utnytter en god mulighet til å spare penger.

[Sink]

Jeg satt meg i gjeld, kjøpte en leilighet jeg bor i under studietida.

Endret 16. februar 2011 av Sink

[Fin Skjorte]

1. Hva synes dere om min reaksjon i forhold til min fars forslag? Det er vel normalt at personer over 18 år bestemmer over sin egen økonomi, selv om mange foreldre ikke forstår det.

 

2. I henhold til lånekassen, så står der at de ser bort ifra kapitalinntekt. Vil det si at dersom jeg feks kjøper fond for det som er over grensen. Vil jeg da få fullt opp med stipend?

 

1 - Det personlig planet med tillitt til din far får du finne ut av selv.

Stoler du på ham, og om det gir en økonomisk fordel så hvorfor ikke?

 

Husk at pengene han oppbevarer for deg plikter du å opplyse om i selvangivelsen som lån og du allikevel blir tilkjent formuen på din hånd.

 

For å unngå det må du/dere først la din mor arve pengene og din far beholde dem i uskiftet bo. Før de blir overført til deg en gang i framtiden, med tilhørende arveavgift.

Da jeg ikke vet hvilke beløp det er snakk om så regner du selv ut det.

Er beløpet forholdsmessig høyt så er det dyrere å arve i en to-gang enn at du tar dem direkte selv.

Les mer på skatteetaten.no.

 

2 - Kjenner ikke til regelen du sikter til men antar du har kontroll på den selv.

Uansett, at lånekassen ser bort fra kapitalinntekter gjør ikke at lånekassen ser vekk fra kilden til kapitalinntekten.

For å får inntekt på kapital må du fortrinnsvis ha en kapital å ha inntekt på, som jo er formuen din.

 

Om du kan så bruk pengene på bolig, få et lite lån på toppen og vips så har du ikke problemet.

Og da er det din formuessituasjon 31.12 som er gjeldene.

[Illuminatum]

Etter denne arveutbetalingen kommer jeg til å sprenge lånekassens formuegrense. Å faren min foreslo at arven kunne stå på hans konto til jeg var ferdig å studere. Dette er jeg lite intresert i. Jeg er 20 år og bestemmer akuratt hva jeg selv vil med mine penger.

 

Når han kom med tilbudet over telefon idag, konfronterte jeg han med akuratt det jeg mente.

At jeg synes det var volsomt at han skulle oppebevare et så stort pengebeløp for meg. Dette oppfattet han tydeligvis som misstilit, så han sa at jeg burde tenke igjennom tilbude hans en gang til. Jeg kommer ikke til å tenke igjennom det et sekund til og har bestemt meg.

 

 

Jeg hadde også blitt såret om jeg var i samme situasjon som din far. Her kommer du med et problem, han kommer med et forslag til løsning og du konfronterer ham?...

 

Kunne du ikke bare sagt nei takk?

[svante]

Som Fin Skjorte er inne på er det ikke et reelt alternativ og la faren din oppbevare pengene for deg.

 

Passer han bare på dem så er det fortsatt dine penger og du er like langt i forhold til lånekassen. Gir du pengene til ham må du betale arveavgift når du skal ha dem tilbake. Det blir neppe noe du tjener økonomisk på.

 

Jeg ville også vurdert å investere i en leilighet. Da kan du få bunnet opp et større beløp en hva som vil vise som formue.

 

Og sånn helt til slutt, for å få dekket den moralske biten. Du vet at det er en grunn til at lånekassen har disse reglene. Personer som har så mye penger at de risikerer helt eller delvis bortfall av stipend trenger jo dette stipendet i mindre grad enn de som ikke har noe.

[Edstro]

Hei. Takk for svar. Jeg har tatt endel telefoner idag og har kommet frem til endel ting.

 

Som dere nevner så gjør det ingen forskjell om min far får pengene. Da dette blir et lån til han og kommer alikevell opp som min formue. Siden han da skylder meg disse pengene.

 

Lånekassen sier at de beregner utifra nettoformue. Det betyr at de tar verdier (bankinnskudd, aksje/fondsverdier, ligningsverdi på bolig o.l) minus gjeld.

 

Det vil si at jeg har to alternativer her:

 

1. Jeg kan bruke deler av pengene mine som egenkapital i en leilighet. Slik at jeg minsker formuen min og kommer under grensen på 278 000 hos lånekassen.

 

2. Jeg tar opp gjeld på slutten av 2011. Feks et forbrulslån på noen hundre tusen. Slik at jeg kommer under grensen. Å betaler dette lånet tilbake i januar 2012. Det var ikke ulovelig å gjøre dette mente hun i skateetaten. Selv om det er litt utspekulert og sette seg i gjeld månden før året er over også betale det tilbake i januar åre etter.

 

Jeg kommer til å kjøre på alternativ to om jeg ikke har funnet en leilighet jeg liker innen den tid. Jeg har veldig lyst til å eie noe selv, istede for å bruke nesten alle pengene ifra lånekassen på husleie. Jeg betaler nemlig 6000 i månden og denne leiligheten er bare 35 kvadrat.

 

Kom gjerne med innspill, komentarer og tips. På forhånd takk for hjelpen.

Endret 17. februar 2011 av eddielie30

[Euklid]

Hjelper deg ikke å ta opp gjeld, skattemessig formuesposisjon er uendret av at du tar opp gjeld og setter pengene på konto.

[Inge Rognmo]

2. Jeg tar opp gjeld på slutten av 2011. Feks et forbrulslån på noen hundre tusen. Slik at jeg kommer under grensen. Å betaler dette lånet tilbake i januar 2012. Det var ikke ulovelig å gjøre dette mente hun i skateetaten. Selv om det er litt utspekulert og sette seg i gjeld månden før året er over også betale det tilbake i januar åre etter.

Med mindre du faktisk bruker opp pengene på noe verdiløst (eller bolig, som verdsettes til maks 30% av markedsverdi/kjøpesum), så er den løsningen akkurat like umulig som å låne bort pengene.

 

Jada, det er mulig å ta ut/låne 200.000 i kontanter før nyttår, og sette dem inn igjen i januar, men det er ikke lovlig (med mindre du oppgir kontantene på selvangivelsen, og da er jo poenget borte), og å tro at skatteetaten (og deretter lånekassen) ikke kommer til å oppdage det er nokså optimistisk...

Endret 17. februar 2011 av Inge Rognmo

[Fin Skjorte]

1. Jeg kan bruke deler av pengene mine som egenkapital i en leilighet. Slik at jeg minsker formuen min og kommer under grensen på 278 000 hos lånekassen.

 

2. Jeg tar opp gjeld på slutten av 2011. Feks et forbrulslån på noen hundre tusen. Slik at jeg kommer under grensen. Å betaler dette lånet tilbake i januar 2012. Det var ikke ulovelig å gjøre dette mente hun i skateetaten. Selv om det er litt utspekulert og sette seg i gjeld månden før året er over også betale det tilbake i januar åre etter.

 

Av de to alternativene er det kun nr 1 som vil fungere. Og som er fornuftig uansett!

 

De pengene du tar opp i lån vil nødvendigvis stå på din konto som med et pluss-fortegn, altså økning i nettoformue.

Eks. Du har en formue på 10.000 som er utelukkende kontanter i banken. Du låner 20.000 slik at du nå har en gjeldspost. Disse 20.000 setter du inn på konto, slik at det nå står 30.000 der.

Din (netto)formue vil igjen da bli 30.000 (på konto) minus 20.000 (gjeld) = 10.000.

Mao, du er tilbake til start.

[Edstro]

Det hun i skatteetaten konkret sa var dette:

 

Dersom formue er 400 000 og du tar opp gjeld på 250 000.

Så blir regnestykke slik:

 

Formue: 400 000

Gjeld: 250 000

 

Formue minus gjeld.

 

Total: Formue: 150 000

 

Dette sa hun fint gikk ann? Hvorfor skulle dette være så gale? Skateetaten får oppgitt gjelden uansett. Jeg har et kredittkort hos dnb som jeg hadde noe utestående på siste jul (2009) og dette kom fint opp på min selvangivelse uten noe innslag fra meg. Gjelden ble også den gangen trukket ifra min formue som minsket tilsvarende.

[Fin Skjorte]

Hva skal du gjøre med de pengene du tar opp i lån da?

Skal de stå på en konto noen dager ved årsskiftet så vil kontoen øke tilsvarende som gjeldsposten er.

[Inge Rognmo]

Skal de stå på en konto noen dager ved årsskiftet så vil kontoen øke tilsvarende som gjeldsposten er.

Og som jeg også sa, selv om du tar ut pengene kontant i form av 200 tusenlapper (eller 400 500-lapper, ref. debatten om å fjerne tusenlappen...) så skal de oppgis på selvangivelsen som formue da også. Og den delen av skatteetaten som handterer forsøk på unndragelse av formuesskatt vil nok oppdage det, med god hjelp av banken.

Endret 17. februar 2011 av Inge Rognmo

[Edstro]

Jeg lar pengene stå til litt ut i januar 2012. Så betaler jeg pengene tilbake til kreditor. Samme eksempel ga jeg til hun i skatteetaten og hun presiserte at dette var lov. Å det var ett fett om det var forbrukslån eller boliglån det var snakk om. Bare jeg var i gjeld, det var det viktigste. For å få minsket min nettoformue.

 

Det vil koste med noen tusen uansett om jeg tar dette forbrukslånet. For kreditor skal ha renter den månden jeg har lånet på min konto. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å beholde det. Er blodrenter på slile lån, opp mot 20%.

[Fin Skjorte]

Så eneste alternativet du reelt har for å minske formuen din er bruke/sløse penger eller kjøpe noe av varig verdi som lignes lavere enn markedspris eksempelvis bolig.

 

Hvor stort beløp er det snakk om?

[Inge Rognmo]

For å få minsket min nettoformue.

Ja, men nettoformuen minker ikke om du bare låner penger uten å bruke dem...

 

Edit: eller investerer dem i noe som formues-verdsettes lavere enn reell verdi, f.eks. eiendom/bolig.

Endret 17. februar 2011 av Inge Rognmo

[Edstro]

Det er ikke snakk om underslag av formueksatt. Formueskatt grensen er på 750 000 og så høyt er jeg ikke oppe.

 

Ok. Tror jeg henger med nå.

 

Eksempel:

 

Formue: 500 0000

Forbrukslån: 300 000

 

Totalt disponibelt: 800 000

 

Gjeld: 300 000

 

800 000 - 300 0000 = 400 000. Med andre ord like langt ja?

[Euklid]

Nettopp.

 

(Bortsett fra at 8-3=5, men den glippen ser du sikkert selv.)

[Fin Skjorte]

Jeg lar pengene stå til litt ut i januar 2012. Så betaler jeg pengene tilbake til kreditor. Samme eksempel ga jeg til hun i skatteetaten og hun presiserte at dette var lov. Å det var ett fett om det var forbrukslån eller boliglån det var snakk om. Bare jeg var i gjeld, det var det viktigste. For å få minsket min nettoformue.

 

Det vil koste med noen tusen uansett om jeg tar dette forbrukslånet. For kreditor skal ha renter den månden jeg har lånet på min konto. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å beholde det. Er blodrenter på slile lån, opp mot 20%.

La oss presentere et av mine tidligere innlegg litt klarere!

 

De pengene du tar opp i lån vil nødvendigvis stå på din konto som med et pluss-fortegn, altså økning i nettoformue.

Eks. Du har en formue på 10.000 som er utelukkende kontanter i banken. Du låner 20.000 slik at du nå har en gjeldspost. Disse 20.000 setter du inn på konto, slik at det nå står 30.000 der.

Din (netto)formue vil igjen da bli 30.000 (på konto) minus 20.000 (gjeld) = 10.000.

Mao, du er tilbake til start.

 

Her er det to muligheter. En hvor du ikke tar opp lån, og et hvor du tar opp lån og setter dem i banken.

 

1 - Uten låneopptagelse

 

 

Gjeld: - 0

I banken: + 10.000

Totalt: +10.000

 

 

2 - Med låneopptagelse

 

 

Gjeld: - 20.000

I banken: + 30.000*

Totalt: +10.000

 

* Av de 30.000 du har i banken er 10.000 penger som du selv har spart/tjent/fått og satt inn mens 20.000 er penger du har lånt (altså gjelden)

 

De to ulike scenarioene gir deg den samme nettoforume uansett.

 

 

*edit: Inge R og Euklid forklarte fortere!

Og kanskje litt enklere

Endret 17. februar 2011 av Fin Skjorte

[Edstro]

Men nå kom jeg noe annet. Hva med å belåne aksjer da?

 

Si viss jeg kjøper telenor med 85% belåning. Da kjøper jeg for 1 000 000. Som bare koster meg 150 000. Da er jeg i utgangspunktet i gjeld på 750 000. Men så kommer jo aksjeverdien med i beregningen også? Da er jeg vel også like langt. Å dette er irriterende. Ingen vei ut