Ety Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Hei. Gutt 20 år, damen er 18. Damen og jeg har noen skikkelig store problemer. Vi har vært sammen i 2 år, forlovet i et år. Først kan jeg bare si at jeg er egentlig ganske tøffel av meg. Har holdingen at forloveden går først å man skal være snill og god med kjæresten. Jeg føler jeg gir veldig mye, men får ikke noe tilbake..Når vi krangler, så krangler vi om små ting som ingen i hele verden bryr seg om, å vi krangler skikkelig..Jeg har en tendens til å heve stemmen, hun har en tendens til å si stygge ting som: "fuck deg" og "Du er så patetisk". Jeg blir sinsykt såra, å nå vet jeg ikke om jeg orker lengre. Jeg har roet meg ned med stemmebruken min, og når jeg nevner at jeg blir sinsykt såret av det hun sier, så skjønner hun ikke hvorfor. Senest igår (15.02) så sa hun "fuck deg" så sa jeg at jeg ikke kom til helgen (Jeg er i militæret) hvis hun ikke sa unnskyld. Hun ble stille, vi snakket ikke på en stund, og til slutt så sa hun at hun elsket meg. Men hun sa aldri unnskyld da.. Og så er vi venner i noen måneder, sier hun skal skjerpe seg osv. men så går det noen måneder men det så skjer det samme igjen. Min bestevenn å kjæresten hans sier at vi burde gjøre det slutt før en av oss blir psykisk syk. Helt ærlig, så er jeg litt redd for at jeg er det, for jeg er av og til redd for å komme hjem å treffe henne. Men ja..Hva ville du som leser dette gjøre i min situasjon? Lenke til kommentar
nO0_o Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Jeg ville satt meg ned og snakket med hun. Fortell om problemene dine med henne og hva du føler. Er hun ikke enig, er det bare å gjøre det slutt. Ingen grunn til å plage seg selv. Lenke til kommentar
BuffyAnneSummers Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Ett forhold handler om å gi og ta, og dette høres heller ut som ett forhold som jeg personlig ikke hadde orket å fortsette. Man må kunne ta seg selv i nakken og i det minste si unnskyld når kranglen er over. Det at hun sa at hun elsket deg i stedet virker veldig suspekt, som om hun prøvde å få deg på andre tanker så hun slipper å ta ansvar. Lenke til kommentar
Ety Skrevet 16. februar 2011 Forfatter Del Skrevet 16. februar 2011 Tusen takk for svar.. Føler jeg må legge til noe. Hun forventer alltid alt av meg, men hun skal aldri gjøre noe. Nå snakker jeg ikke om å lage mat eller å rydde opp. Jeg snakker om ting som f.eks hvor vi skal være (til meg eller til henne(Vi bor endra til foreldrene våre)) hvordan jeg skal komme meg hjem. Jeg har ikke førerkort fordi jeg sliter med hele prosessen. Mange av vennene hennes har førerkort, men hun vil ikke "plage" de med sånne ting som dette. Så derfor er jeg nødt til å "Plage" alle mine venner med å spørre om skyss osv. Hun kan aldri komme til meg fordi at hun ikke kommer seg til meg, og hvis vi skal til meg, så forventer hun at jeg skal ordne det. Dette blir jeg sinsykt irritert av... Lenke til kommentar
ZenMuch Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Tusen takk for svar.. Føler jeg må legge til noe. Hun forventer alltid alt av meg, men hun skal aldri gjøre noe. Nå snakker jeg ikke om å lage mat eller å rydde opp. Jeg snakker om ting som f.eks hvor vi skal være (til meg eller til henne(Vi bor endra til foreldrene våre)) hvordan jeg skal komme meg hjem. Jeg har ikke førerkort fordi jeg sliter med hele prosessen. Mange av vennene hennes har førerkort, men hun vil ikke "plage" de med sånne ting som dette. Så derfor er jeg nødt til å "Plage" alle mine venner med å spørre om skyss osv. Hun kan aldri komme til meg fordi at hun ikke kommer seg til meg, og hvis vi skal til meg, så forventer hun at jeg skal ordne det. Dette blir jeg sinsykt irritert av... Bor dere langt unna? Gåavstand? buss? tog? sykkel? At noen bruker unnskyldningen "kommer meg ikke dit" når dagens kollektivtransport er så bra syns jeg bare er tull. Jeg har gåavstand på 1 time og 15min til min kjæreste, går dit lett. (Har vel og merke ingen buss jeg kan ta) Tror dere trenger å ta en alvorsprat sammen, komme til en løsning hvor evt begge skjerper seg på sine feil, nekter hun drar du. Jeg personlig hadde ikke orket et slik forhold, men skjønner at det kan være vanskelig da du tydeligvis er glad i henne. Vi jenter kan være sære, og noen av oss er litt for kravstore og vi sier ting vi ikke mener. Lenke til kommentar
Dufen Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 En dame som sier sånt til typen sin har egentlig bare èn fremtid... SOM SINGEL!!!!!!!!!! 2 Lenke til kommentar
Catnipz Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Man prater ikke sånn til en man elsker. Hun må skjerpe seg, og skjønne at sånn tilbakestående språkbruk får konsekvenser. 2 Lenke til kommentar
-Léon- Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) Helt ærlig, så er jeg litt redd for at jeg er det, for jeg er av og til redd for å komme hjem å treffe henne. Har hatt lignende følelser. Eller kjenner igjen hvordan det er å heller bare sitte i bilen og jobbe opp mote for å gå inn husdøren. Jeg personlig hadde ikke holdt ut, og ville gjort det slutt. Endret 17. februar 2011 av -Léon- Lenke til kommentar
oleerik__ Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Heisann! Har vært igjennom noe veldig likt selv, og jeg skjønner deg. Var selv med en jente en god stund. Vi flyttet sammen og alt var bra. Etter en stund kranglet vi mer og mer, og jeg følte kort fortalt at jeg aldri var bra nok. De få gangene jeg fortalte om det fikk jeg ingen annen reaksjon et at hun ble sint/lei seg og kjeftet på meg fordi jeg fikk henne til å føle seg dårlig. Slike ting pågikk over lengre tid. Det hele endte opp med dårlig psykisk helse for begge, og vi gikk over til et åpent forhold for å se om det fungerte. Men, så klart gjorde det ikke det. Det første kun til sjalusi(fra hennes side, utrolig nok.. Selv om jeg er den som ofte reagerer med å være sjalu..) og kranglene ble bare værre.. For en stund siden hadde vi en krangel. Jeg orket ikke mer og sa at om hun ikke skjerpet seg kunne hun la være å komme hjem. Og, dette var vel det som gjorde det hele slutt. Har nesten ikke snakket med henne siden, og jeg er glad for det selv om jeg enda ikke er helt over alt som skjedde. Kort fortalt: Ikke la deg gå igjennom dette.. Som andre har nevnt går det hardt på psyken for begge og om dere ikke klarer å bli enige ved en seriøs samtale, bare snu ryggen til, eller få hun ut slik som jeg gjorde.. Lykke til! Jeg vet veldig godt hvilken situasjon du er i, og håper virkelig det ordner seg for deg. Lenke til kommentar
stratosfære Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) Enig med Oleerik. Vet sånn ca. hvordan du har det, har vært der på en måte... Som andre sier, sett dere ned, og ta en prat. Hvis hun er seriøs nok til å høre på hva du sier, så burde dere komme frem til en enighet. Jeg hadde hvertfall ikke finni meg i at noen hadde sagt "Fuck deg" til meg... Endret 17. februar 2011 av Stratosphere Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå