Amerikansk Parti system

[del_diablo]

Hvorfor gi deg mer fakta?

Jeg spør heller: Hva er det objektive bildet av USA, og har USA det på seg selv?

Og se på f.eks Frankrike, folket startet en revolusjon i ca 1790, og selve "tilstanden" endte ikke før enn i 1871. Eliten hadde med andre ord god grunn til å være mistroisk over en folkerevolusjon.

Har det noen sinnes fant sted en "fredlig revolusjon" bortsett fra det vi har sett de 3-4 siste månedene? Jeg tviler.

Og på en annen side: USA ble jo til syvende og sist ikke spesielt annerledes, de hadde eliten som styrte landet de også, den eneste forskjellen var at de var rimelig alene om å være så "demokratiske" før en demokratiet begynte å vokste stabilt frem I Europa.

 

Du svarer på ditt eget spørsmål. Hvorfor var det amerikanske demokratiske, republikanske revolusjon helt annerledes enn det franske? Forskjellige tilstander, kulturelle og politiske fordeler som førte til et annet resultat. Du kaller dette spesielle, men det betyr ikke overlegenhet, bare forskjellige. Forskjellige land har forskjellige evner til å løse problemer (og skaper forskjellige problemer også). Det er ikke et arrogant utsagn,

 

La oss dra den litt lengre, så du forstår hva jeg tror jeg sier:

1. Kan du gi meg 1 borgerkrig som er forårsaket av adelen(overklassen), og som skapte stabilitet etterpå? Tror de fleste britiske kvalifiserer.

2. Hvem sto bak den Franske revolusjon? Det var middel og underklassen, altså folket?

3. Hvem sto bak Tea Party? Det var overklassen og den rikere middelklassen.

4. Hvem sto bak den norske revolusjonen akk så fredelig? Overklassen og den rikere middelklassen

5. Hvem sto bak den Egyptiske revolusjonen? Underklassen og middelklassen.

 

Jeg diskreditterer ikke den "Amerikanske revolusjonen" helt, men tepartiet besto ikke akkurat av underklassen. Det var ikke "folket" men "overklassen med folkets vilje".

Så hovedargumentet ditt vis jeg husker riktig, er jeg uenig i. At "USA" hadde en "god folkerevolusjon". Det som var radikalt var at de fikk stemme inn hvilken av "adelen" som skulle styre i stede for å gå rett over til borgerkrigsfasen.

Mye av poengene dine tufter på noe som ikke gjelder f.eks Norge spesielt, men på store deler av Europa stemmer det delvis.

Og jo: Det er et arrogant utsagn uten begrunnelse.

 

Så nok et spørsmål: Hva man en vanelig borger gjøre for å bli en del av "eliten"? For jeg tror ikke vi har samme definisjon

 

Det er en relativ sak men de elite er de som har mest innflytelse. Hvert land har elite, men hvordan de elite i et parlimentariske system fungerer er annerledes enn i et amerikansk systemet. Fordi amerikaner stemmer på individuelle politikker og ikke en parti liste er det individuelle amerikanske politikker som har mer makt enn partiet. Det er grunn til at krangling mellom politikker er mer personlig og usaklig enn partilederne (de elite i et parlimentarisk system) i et parlimentariske system.

 

Et eksempel ligger i faktum at i sverige og flere andre europeisk land sier meningsmålene at publikum i USA og disse land når det gjelder dødstraffen ligner hverandre, litt høyere i USA men flertall likevel i sverige. Hvorfor finnes det ikke dødstraffelse i hele europa mens flertall støtter det i flere land? Fordi når partilederne i et parlimentariske system er ganske enige, blir det nesten umulig å endre loven til en mer demokratisk lov som støtter stemmernes ønske. Den motsatt omstendighet er i USA, politikker må ta mer hensyn til meningsmålene eller mister jobben sin. Resultatet er at istedenfor partiledere og intellektuelle eliten som styrer landet er det meningsmålene og populister som Glenn Beck ,

Michael Moore og Sarah Palin som har mye mer innflytelse.

 

Men var ikke USA "folkestyrt" da? Eller påstå du noe annet et par poster tilbake?

Vis eliten fortsatt styrer så er det kun en forskjell på styreform, mens makten sitter på omtrent samme sted.

Dog, du har et poeng om at poltikkerne må være popularistiske for å kunne få makt. Det blir vel "folkets majoritettstyranni over popularismen" vis man sier det korrekt? Ikke at det er unikt for USA, men bare påmerker det.

Dog "inflytelse" != "makt til å gjøre noe som helst", vis jeg er kompis med en diktator har jeg innflytelse, men han eller hun trenger ikke å godta ideene mine. Og er det ikke kun dødstraff i noen få stater?

Jeg sier det ikke som et argument, men som en virkelighetsjekk.

Og hva som folket vil ødelegge landet og innføre lovløse tilstander? Er det fordelaktig for staten å da adlyde folket?

 

 

Og nok et spørsmål: Hvorfor er det galt å legge merkelapper på Amerikanere?

Merkelapper fører bare til diskriminering og myter som gjemmer sannheter, som oftest er mer nyansert og komplisert enn merkelappene indikerer. Militær ledere bruker merkelapper for å demonisere andre siden slik at soldatene har det lettere å drepe andre.

 

Men la oss holde militæret og folk som ikke kan se statistiske avvik som naturlig utenfor debatten.

Hva er galt med merkelapper?

 

Da har vi samme definisjon.

Men har vi samme moral?

 

Hvilke moral peker du på?

 

Ville du virkelig ha hørt på bygdas verste sønn om han kom inn på et demokratisk møte, han er de uærligst ansete i bygda, fikk talerstolen etter gyldige regler, og så presanterte han et virkelig problem med virelige fakta og virkelige bevis. Han ber om at noe blir gjordt.

Neste uke kommer bydgas mest annersette innom og holder nøyaktig det samme foredraget, og ber om at noe blir gjordt.

Ville du virkelig ha likestilt dem?

Jeg ville, men jeg har moral på det. Jeg antar folk flest ikke ville.

[jjkoggan]

 

La oss dra den litt lengre, så du forstår hva jeg tror jeg sier:

1. Kan du gi meg 1 borgerkrig som er forårsaket av adelen(overklassen), og som skapte stabilitet etterpå? Tror de fleste britiske kvalifiserer.

2. Hvem sto bak den Franske revolusjon? Det var middel og underklassen, altså folket?

3. Hvem sto bak Tea Party? Det var overklassen og den rikere middelklassen.

4. Hvem sto bak den norske revolusjonen akk så fredelig? Overklassen og den rikere middelklassen

5. Hvem sto bak den Egyptiske revolusjonen? Underklassen og middelklassen.

 

Jeg diskreditterer ikke den "Amerikanske revolusjonen" helt, men tepartiet besto ikke akkurat av underklassen. Det var ikke "folket" men "overklassen med folkets vilje".

Så hovedargumentet ditt vis jeg husker riktig, er jeg uenig i. At "USA" hadde en "god folkerevolusjon". Det som var radikalt var at de fikk stemme inn hvilken av "adelen" som skulle styre i stede for å gå rett over til borgerkrigsfasen.

Mye av poengene dine tufter på noe som ikke gjelder f.eks Norge spesielt, men på store deler av Europa stemmer det delvis.

Og jo: Det er et arrogant utsagn uten begrunnelse.

 

Det var ingen adel klasse i USA som lignet det britiske, for eksempel. Det var og har alltid flere amerikanske ledere som ble født i relativt fattigdom, selv om de greide seg å utdanne seg og komme seg til overklassen før de ble ledere. Det var noe som var umulig på den tiden i landet som deres forfedrene utvandret seg fra.

 

Jeg har aldri snakket om det amerikanske revolusjon som en god folke revolusjon fra en perspektiv at overklassen ikke spillte en stor rolle. Den amerikanske revolusjon hadde ingenting å gjøre med utjevning eller ødeleggelse av klasser, håpet var at dine foreldrenes klasse ikke bestemmte din klasse. Drømmen var og er enda at hvis du jobbet hardt og var flink og litt heldig så kunne du bli hva du ville uavhengig av din fars klasse, noe som var umulig i england, for eksempel på den tiden.

 

Jeg mener ikke å si at underklassen i USA har mer innflytelse i forhold til mange land i europa, bare at det parlimentariske system kan føre til mindre populisme og derfor mindre demokratiske (på en måte) enn det amerikanske. Det amerikanske populisme kan derfor ser ut som ut av kontroll og tåpelig med mere idioter som har større innflytelse. Amerikaner er dumme, er merkelappen, ikke minst på grunn av dette populisme og massekultur.

 

Disse egenskaper og problemer har alltid gitt intrykket at USA ikke greier seg å løse sine problemer og elitister i europa brukker dette inntrykket til sine fordel.

 

 

.

Og hva som folket vil ødelegge landet og innføre lovløse tilstander? Er det fordelaktig for staten å da adlyde folket?

Det trodde eliten i europa i tidlig amerikansk historie selv om lovløse tilstander og ødeleggelse tihørte det franske forsøk på demokrati mer enn det amerikanske. I mer enn 200 år har amerikanske populisme greide seg godt nok til å bli en supermakt med mange fordeler i forhold til mange mindre populistiske demokratiske land.

 

Ditt spørsmål har blitt gjentatt av forskjellige europeiske elite og nå typiske europeere hvert 20år. Ødeleggelse kan sikkert hende men følger man amerikansk historie så bør man blir litt skepsis.

 

Landene som konkurerer med USAs supermakt status også har store problemer som må løses. Kina og India har sine egne problemer uten en lang historie for å vise dem veien fram og EU land har sine egne problemer, ikke minst nødvendig samarbeid mellom ulike land.

 

Det bli vanskelig å spå.

 

Og nok et spørsmål: Hvorfor er det galt å legge merkelapper på Amerikanere?

Men la oss holde militæret og folk som ikke kan se statistiske avvik som naturlig utenfor debatten.

Hva er galt med merkelapper?

Hva er godt med merkelapper? Mer diskriminering? Mer ignoranse? Jeg ser ingen fordel.

 

 

Ville du virkelig ha hørt på bygdas verste sønn om han kom inn på et demokratisk møte, han er de uærligst ansete i bygda, fikk talerstolen etter gyldige regler, og så presanterte han et virkelig problem med virelige fakta og virkelige bevis. Han ber om at noe blir gjordt.

Neste uke kommer bydgas mest annersette innom og holder nøyaktig det samme foredraget, og ber om at noe blir gjordt.

Ville du virkelig ha likestilt dem?

Jeg ville, men jeg har moral på det. Jeg antar folk flest ikke ville.

 

Spørsmål dreier seg om detaljene og troverdighet. Har man objektiv bevis så er personen ikke relevante. Uten dette så stoler jeg mer på den mer troverdige karen.

[del_diablo]

Det var ingen adel klasse i USA som lignet det britiske, for eksempel. Det var og har alltid flere amerikanske ledere som ble født i relativt fattigdom, selv om de greide seg å utdanne seg og komme seg til overklassen før de ble ledere. Det var noe som var umulig på den tiden i landet som deres forfedrene utvandret seg fra.

 

Vis vi prater mot 1814 så var det fult mulig for en bondesønn å skaffe seg stipend, komme seg til Universitetet og så få en del av hva som ble makta.

Det samme kan påståes siden 1500-tallet en gang pga at kapitalismen fikk fotfeste.

Ikke godt, men det fantes store unntak mange plasser.

Ved andre ord: Påstanden din holder ikke mål.

 

Jeg har aldri snakket om det amerikanske revolusjon som en god folke revolusjon fra en perspektiv at overklassen ikke spillte en stor rolle. Den amerikanske revolusjon hadde ingenting å gjøre med utjevning eller ødeleggelse av klasser, håpet var at dine foreldrenes klasse ikke bestemmte din klasse. Drømmen var og er enda at hvis du jobbet hardt og var flink og litt heldig så kunne du bli hva du ville uavhengig av din fars klasse, noe som var umulig i england, for eksempel på den tiden.

 

England != Europa.

Ved andre ord: Generalisering igjen.

Stor nok generalisering == Bomme på låvedøra med skytevåpen.

Så poenget der er også invalid.

Og nevner igjen: Kapitalismen

 

Disse egenskaper og problemer har alltid gitt intrykket at USA ikke greier seg å løse sine problemer og elitister i europa brukker dette inntrykket til sine fordel.

 

Og her sier du at Ole er en rød bil.(logisk feilsluttning).

"elitistene" sier ikke noe som helst.

Media som er på antiamerikanisme derimot

*pirk pirk*

Eller så prater du om "den intellektuelle eliten", som også er uenig innad.

 

 

Og hva som folket vil ødelegge landet og innføre lovløse tilstander? Er det fordelaktig for staten å da adlyde folket?

Det trodde eliten i europa i tidlig amerikansk historie selv om lovløse tilstander og ødeleggelse tihørte det franske forsøk på demokrati mer enn det amerikanske. I mer enn 200 år har amerikanske populisme greide seg godt nok til å bli en supermakt med mange fordeler i forhold til mange mindre populistiske demokratiske land.

 

1783 til en plass 1960 og 1990 virker som ca 200 år ja.

Og igjen: Du unngår spørsålet, som ikke har noe å gjøre med "hva hendte var at....." og "den tid da ville de ha sagt at...".

 

 

Ditt spørsmål har blitt gjentatt av forskjellige europeiske elite og nå typiske europeere hvert 20år. Ødeleggelse kan sikkert hende men følger man amerikansk historie så bør man blir litt skepsis.

 

Kan du gi med en oppsummering? Tror jeg har sett de 3 siste(den kalde krigen, slutten av den kalde krigen, og dagens), men hvilken flere er det å nevne?

Nysjerrig.

 

Landene som konkurerer med USAs supermakt status også har store problemer som må løses. Kina og India har sine egne problemer uten en lang historie for å vise dem veien fram og EU land har sine egne problemer, ikke minst nødvendig samarbeid mellom ulike land.

 

Jeg er delvis uenig.

Kina har en histore: Sterkt styre som utfører makten sin på en stabil måte, og de gjør en glimrende jobb med kunstig inflasjon for å holde mynten på en stabil nok verdi til at økonomien fortsatt går oppover.

Jeg er enig i India. De mangler poltisk vilje, og de gjør ikke nok.

 

Og nok et spørsmål: Hvorfor er det galt å legge merkelapper på Amerikanere?

Men la oss holde militæret og folk som ikke kan se statistiske avvik som naturlig utenfor debatten.

Hva er galt med merkelapper?

Hva er godt med merkelapper? Mer diskriminering? Mer ignoranse? Jeg ser ingen fordel.

 

"Dette er en automatrifle, det skyter mange skudd i forhold til et halvautomatisk våpen"

Det er en eksempel på en generalisering.

Ved andre ord: Ingenting galt med generalisering.

De kan være praktiske også.

Men som jeg sa: Det kreves også at generaliseringen er "god" fra starten av.

Diskriminering og ignoranse er eksempler på når generalisering blir misbrukt, eller de som mottar den ikke forstår hva som egentlig sies. Vil anta det finnes mer av førstnevnte enn sistnevnte.

 

Ville du virkelig ha hørt på bygdas verste sønn om han kom inn på et demokratisk møte, han er de uærligst ansete i bygda, fikk talerstolen etter gyldige regler, og så presanterte han et virkelig problem med virelige fakta og virkelige bevis. Han ber om at noe blir gjordt.

Neste uke kommer bydgas mest annersette innom og holder nøyaktig det samme foredraget, og ber om at noe blir gjordt.

Ville du virkelig ha likestilt dem?

Jeg ville, men jeg har moral på det. Jeg antar folk flest ikke ville.

 

Spørsmål dreier seg om detaljene og troverdighet. Har man objektiv bevis så er personen ikke relevante. Uten dette så stoler jeg mer på den mer troverdige karen.

 

Og vis de kom inn, hver for seg, på en måte som gjorde det klart at de var helt blinde ovenfor hverandre, at de ikke viste at de tilfeldigvis presanterte det samme. Hvem ville bli hyllet vis problemet var alvorlig nok til at reddningsmannen ble hyllet?

Jeg antar den "troverdige", fordi folk er noen jævler av noen dyr. Tipper de ville benekte at bygdas værste sønn presanterte nøyaktig det samme også.

Så du unngår egentlig spørsmålet, ville du eller ville du tatt avstand?

[jjkoggan]

 

Vis vi prater mot 1814 så var det fult mulig for en bondesønn å skaffe seg stipend, komme seg til Universitetet og så få en del av hva som ble makta.

Det samme kan påståes siden 1500-tallet en gang pga at kapitalismen fikk fotfeste.

Ikke godt, men det fantes store unntak mange plasser.

Ved andre ord: Påstanden din holder ikke mål.

 

Var det grunnen til at norsk amerikaner feirer 17de mai i Wisconsin og så mange nordmenn og andre europeere kom til USA, fordi sosial mobilitet var større i Norge? Kom de mektigste menn i norge og de fleste land i europa fra skogen(som Andrew Jackson) eller fordi foreldrene dine satte på slottene på den tiden?

 

England != Europa.

Ved andre ord: Generalisering igjen.

Stor nok generalisering == Bomme på låvedøra med skytevåpen.

Så poenget der er også invalid.

Og nevner igjen: Kapitalismen

Jeg nevnte england, ikke europa i mitt innlegg du refererer til. Du har det rett at kapitalisme skapte mer sosial mobilitet i resten av europa også, men mulighetene i tidlig USA var mere større med mindre grenser. En kunne eie billig land og isolere seg på måter som var umulig i den mer utviklet europa. Innvandring fra store deler av Europa i flere perioder var en resultat.

 

'

Og her sier du at Ole er en rød bil.(logisk feilsluttning).

"elitistene" sier ikke noe som helst.

Media som er på antiamerikanisme derimot

*pirk pirk*

Eller så prater du om "den intellektuelle eliten", som også er uenig innad.

 

De intellektuelle eliten har store innflytelse på media og partilederne. Norsk forfateren Stian Bromark har dokumentert dette i sin bok Frykten for Amerika.

 

1783 til en plass 1960 og 1990 virker som ca 200 år ja.

Og igjen: Du unngår spørsålet, som ikke har noe å gjøre med "hva hendte var at....." og "den tid da ville de ha sagt at...".

USA produsert mere goder enn supermakten England i 1890 og før dette hadde lignende økonomiske makt som andre europeiske land. Poenget var at det politiske systemet og sin populisme hindret ikke sin økonomisk makt.

 

 

 

Kan du gi med en oppsummering? Tror jeg har sett de 3 siste(den kalde krigen, slutten av den kalde krigen, og dagens), men hvilken flere er det å nevne?

Nysjerrig.

Kalde krigen, Mccarthyisme, vietnam, Japans økonomisk maktperioden og USAs økonomiske problemer på den tiden, Watergate (USA er for korrupte), Irak, Afganistan, og i 150 år har eliten mente at USAs kapitalisme ødelegger landet uten mer akademisk forskning om vitenskap, kultur o. l. (som europeiske eliten selvfølgelig gir). Høyt opp på listen er sin massekultur, som skaper dumme, ignorante amerikaner som hører på idioter som Palin, Limbaugh, og ikke tror på evolusjon og spiser McDonalds hele tiden. Merkelig at Michael Moore ikke ligger på listen av demagoger!

 

Jeg er delvis uenig.

Kina har en histore: Sterkt styre som utfører makten sin på en stabil måte, og de gjør en glimrende jobb med kunstig inflasjon for å holde mynten på en stabil nok verdi til at økonomien fortsatt går oppover.

Jeg er enig i India. De mangler poltisk vilje, og de gjør ikke nok.

Hvor lenge tåler kineserne sensur, tortur og manglende ytringsfrihet? Blir det et nytt blodig revolusjon eller forandrer de seg gradvis? Det andre problem er manglende kreativitet hittil. Glimrende billig masseproduksjon er finnt så lenge det blir billige, men når det blir ikke så billig ¨på grunn av økonomisk vekst,så må de endre seg. Individualisme, som er nødvendig for kreative oppfunn mangler i et land som har blitt meget kollektivist gjennom sin historie. På dette området har India og Brasil en bedre sjanse.

 

"Dette er en automatrifle, det skyter mange skudd i forhold til et halvautomatisk våpen"

Det er en eksempel på en generalisering.

Ved andre ord: Ingenting galt med generalisering.

De kan være praktiske også.

Men som jeg sa: Det kreves også at generaliseringen er "god" fra starten av.

Diskriminering og ignoranse er eksempler på når generalisering blir misbrukt, eller de som mottar den ikke forstår hva som egentlig sies. Vil anta det finnes mer av førstnevnte enn sistnevnte.

Var en automatrifle like innviklet og like variert som et menneske, så ville jeg bli enig. Det er helt greit å generalisere forskjellig grupper når du har objektivt data å støtte ditt synspunkt så lenge du vet at mennesker og kulturer er veldig dynamiske og endrer seg ofte slik at idags generalisering ofte ikke holder vann i morgenen.

 

En generalisering er ikke en merkelappe etter amerikansk mening, merkelapper er noe man bruker å diskriminere mens en generalisering prøver å utvide en mengde data. Du spør 1000 republikaner om noe, 50% av dem har det samme mening om noe og du generalisere at 50% av republikaner i hele landet har lignende meninger.

 

 

 

Og vis de kom inn, hver for seg, på en måte som gjorde det klart at de var helt blinde ovenfor hverandre, at de ikke viste at de tilfeldigvis presanterte det samme. Hvem ville bli hyllet vis problemet var alvorlig nok til at reddningsmannen ble hyllet?

Jeg antar den "troverdige", fordi folk er noen jævler av noen dyr. Tipper de ville benekte at bygdas værste sønn presanterte nøyaktig det samme også.

Så du unngår egentlig spørsmålet, ville du eller ville du tatt avstand?

 

Du skrev at den første karen var uærlig som betyr at han er mindre troverdige. Det ville bety at den mannen som er mindre troverdige ville trenge å ha mer bevis.

 

Kanskje jeg misforstår. Er spørsmålet om hvem bør bli hyllet for å ha et løsning eller hvem ville jeg tror på? Har de det samme løsning så bør begge blitt hyllet, men jeg antar de som er mer troverdige ville blitt hyllet størst. Selv mener jeg dette er galt.

[del_diablo]

Var det grunnen til at norsk amerikaner feirer 17de mai i Wisconsin og så mange nordmenn og andre europeere kom til USA, fordi sosial mobilitet var større i Norge? Kom de mektigste menn i norge og de fleste land i europa fra skogen(som Andrew Jackson) eller fordi foreldrene dine satte på slottene på den tiden?

 

Stråmann.

Det du sier har ingenting med det jeg sier.

Grunnen til at folk dro til USA var fordi Europa var overbefolket, samt at de delte ut store jordstykker. Bare at de delte ut store jordstykker var god nok grunn til å stikke ditt.

Og når vi kommer tilbake til sosial mobilitet? Like ille antar jeg. Forskjellen blir nivå på mulig råkapitalisme.

 

 

England != Europa.

Ved andre ord: Generalisering igjen.

Stor nok generalisering == Bomme på låvedøra med skytevåpen.

Så poenget der er også invalid.

Og nevner igjen: Kapitalismen

Jeg nevnte england, ikke europa i mitt innlegg du refererer til. Du har det rett at kapitalisme skapte mer sosial mobilitet i resten av europa også, men mulighetene i tidlig USA var mere større med mindre grenser. En kunne eie billig land og isolere seg på måter som var umulig i den mer utviklet europa. Innvandring fra store deler av Europa i flere perioder var en resultat.

 

Yupp.

Men det indikerer ingenting i forhold til hva jeg sa.

 

 

Og her sier du at Ole er en rød bil.(logisk feilsluttning).

"elitistene" sier ikke noe som helst.

Media som er på antiamerikanisme derimot

*pirk pirk*

Eller så prater du om "den intellektuelle eliten", som også er uenig innad.

 

De intellektuelle eliten har store innflytelse på media og partilederne. Norsk forfateren Stian Bromark har dokumentert dette i sin bok Frykten for Amerika.

 

Så er de som har poltisk makt som er eliten, eller er det folk med god utdanning?

Jeg tror ikke vi er enige om begrepet.

Den intellektuele eliten er for meg folk som er vært på universitet, eller klare å holde seg på samme nivå(dog veldig få av sistnevnte).

"Eliten" er for meg de som sitter med poltisk makt.

Keg jan få et utdrag fra boka?

 

1783 til en plass 1960 og 1990 virker som ca 200 år ja.

Og igjen: Du unngår spørsålet, som ikke har noe å gjøre med "hva hendte var at....." og "den tid da ville de ha sagt at...".

USA produsert mere goder enn supermakten England i 1890 og før dette hadde lignende økonomiske makt som andre europeiske land. Poenget var at det politiske systemet og sin populisme hindret ikke sin økonomisk makt.

 

 

Kan du gi med en oppsummering? Tror jeg har sett de 3 siste(den kalde krigen, slutten av den kalde krigen, og dagens), men hvilken flere er det å nevne?

Nysjerrig.

Kalde krigen, Mccarthyisme, vietnam, Japans økonomisk maktperioden og USAs økonomiske problemer på den tiden, Watergate (USA er for korrupte), Irak, Afganistan, og i 150 år har eliten mente at USAs kapitalisme ødelegger landet uten mer akademisk forskning om vitenskap, kultur o. l. (som europeiske eliten selvfølgelig gir). Høyt opp på listen er sin massekultur, som skaper dumme, ignorante amerikaner som hører på idioter som Palin, Limbaugh, og ikke tror på evolusjon og spiser McDonalds hele tiden. Merkelig at Michael Moore ikke ligger på listen av demagoger!

 

Nei, jeg spurte ikke om hva vi sier.

Jeg spurte om konkrete eksempeler på "dekadense", eller "hat" eller "amerika hat" før 1960.

I de 20 års boblene du nevner.

 

Jeg er delvis uenig.

Kina har en histore: Sterkt styre som utfører makten sin på en stabil måte, og de gjør en glimrende jobb med kunstig inflasjon for å holde mynten på en stabil nok verdi til at økonomien fortsatt går oppover.

Jeg er enig i India. De mangler poltisk vilje, og de gjør ikke nok.

Hvor lenge tåler kineserne sensur, tortur og manglende ytringsfrihet? Blir det et nytt blodig revolusjon eller forandrer de seg gradvis? Det andre problem er manglende kreativitet hittil. Glimrende billig masseproduksjon er finnt så lenge det blir billige, men når det blir ikke så billig ¨på grunn av økonomisk vekst,så må de endre seg. Individualisme, som er nødvendig for kreative oppfunn mangler i et land som har blitt meget kollektivist gjennom sin historie. På dette området har India og Brasil en bedre sjanse.

"Kineserne" tåler godt at de har et diktaturstyre, fordi de gjør noe med landets problemer. Selvsagt har de mye korrupsjon, men de tar sine tak. Faktummet at underklassen får det bedre pga den økonomiske veksten er et godt eksempel på at de vil gidde å gjøre noe.

Og du nevner "vanelig arbeider blir for dyr", burde det ikke allerede ha hendt da? Faktummet at de har satt ned hvor mye inflasjon det skal være fra "diktaturet" for å passe på at den gjennomsnittelige arbeider ikke vil tjene mer er et godt eksmpel som du ikke har noe som strider i mot.

Og jeg er ikke uenig i sistnevnte, men jeg er i uenig i at det er et gyldig argument mot Kina.

 

"Dette er en automatrifle, det skyter mange skudd i forhold til et halvautomatisk våpen"

Det er en eksempel på en generalisering.

Ved andre ord: Ingenting galt med generalisering.

De kan være praktiske også.

Men som jeg sa: Det kreves også at generaliseringen er "god" fra starten av.

Diskriminering og ignoranse er eksempler på når generalisering blir misbrukt, eller de som mottar den ikke forstår hva som egentlig sies. Vil anta det finnes mer av førstnevnte enn sistnevnte.

Var en automatrifle like innviklet og like variert som et menneske, så ville jeg bli enig. Det er helt greit å generalisere forskjellig grupper når du har objektivt data å støtte ditt synspunkt så lenge du vet at mennesker og kulturer er veldig dynamiske og endrer seg ofte slik at idags generalisering ofte ikke holder vann i morgenen.

 

En generalisering er ikke en merkelappe etter amerikansk mening, merkelapper er noe man bruker å diskriminere mens en generalisering prøver å utvide en mengde data. Du spør 1000 republikaner om noe, 50% av dem har det samme mening om noe og du generalisere at 50% av republikaner i hele landet har lignende meninger.

 

*facepalm* Og du leser ikke hva jeg skriver.

At vi er uenig i definisjonen hjelper heller ikke.

 

Og vis de kom inn, hver for seg, på en måte som gjorde det klart at de var helt blinde ovenfor hverandre, at de ikke viste at de tilfeldigvis presanterte det samme. Hvem ville bli hyllet vis problemet var alvorlig nok til at reddningsmannen ble hyllet?

Jeg antar den "troverdige", fordi folk er noen jævler av noen dyr. Tipper de ville benekte at bygdas værste sønn presanterte nøyaktig det samme også.

Så du unngår egentlig spørsmålet, ville du eller ville du tatt avstand?

 

Du skrev at den første karen var uærlig som betyr at han er mindre troverdige. Det ville bety at den mannen som er mindre troverdige ville trenge å ha mer bevis.

 

Kanskje jeg misforstår. Er spørsmålet om hvem bør bli hyllet for å ha et løsning eller hvem ville jeg tror på? Har de det samme løsning så bør begge blitt hyllet, men jeg antar de som er mer troverdige ville blitt hyllet størst. Selv mener jeg dette er galt.

 

Ok. Da har jeg fått svar <3

[jjkoggan]

Her skrev den kjente sosiolog Alexis DeTocqueville fra Frankrike om amerikanske tilstander sammenlignet til det franske paa den tiden

 

American Equality

 

During his travels which took him from the East Coast to the Mississippi River, de Tfocqueville filled 14 notebooks with his observations, thoughts, and interviews with over 200 Americans. De Tocqueville's relentless curiosity urged him to probe into every area of American culture, but it was the American people that interested him the most. Specifically, he wanted to find out about the role of the American citizen in this new democratic society. De Tocqueville set out to find the answers.

 

"No novelty," he wrote, "struck me more vividly during my stay there than the equality of conditions." Coming from a society still heavily influenced by its aristocratic heritage, de Tocqueville was astounded at how much equality had become a part of American life. It surprised him to see everyone shaking hands with one another. De Tocqueville marveled, and also worried, about a society where social class did not seem to matter and everyone expected to be treated the same.

 

http://www.crf-usa.org/election-central/de-tocqueville-america.html

[jjkoggan]

Tidlig antiamerikanisme

 

From Revolution to Civil War

By the 1830s, with the United States a political reality, the American character replaced the American climate as the focus of explanation regarding its inferiority. Increasingly, stress was placed on the idea that the American democratic experiment had failed, leading to a degraded society and culture. So began the second phase of anti-Americanism, which lasted through to 1880. The United States was a laboratory for a new type of country with no monarch, aristocracy, strong traditions, official religion, or rigid class system. It regarded itself as superior to the existing European systems, all of which might be in jeopardy if the United States worked.

 

Consequently, due to unfamiliarity, self-interest, and long-formed taste, many Europeans saw the United States as a travesty or even as a threat, should its example appeal to their own peoples. They agreed with those like Frederick Marryat, a British naval officer who wrote “democracy is a miserable failure” and that in America the good citizens had retired rather than submit to the “insolence and dictation of a mob.” There were also just as many criticisms of the cultural side of the United States. Frances Trollope, author of Domestic Manners of the Americans (1832), probably the single most influential person shaping European perceptions of America in the nineteenth-century, observed that the greatest difference between England and the United States was “want of refinement.” In America, she explained, “that polish which removes the coarser and rougher parts of our nature is unknown and undreamed of.”

 

In this second stage of anti-Americanism, it was believed that if the United States posed any threat to the world, it was because of its potential to serve as a bad example rather than because it had any global ambitions. The American “model” was dismissed in anti-American literature, which predicted the nation’s demise. But the United States did not collapse.

 

American Ascendancy

After the Civil War, when the third phase of anti-Americanism began, there was a growing fear abroad that the American model of populist democracy, mass culture, and industrialization might come to take over the world, changing everyone’s way of life. It was this fear that had prompted many in Europe to support the slave-holding states of the Confederacy, seeing those southern states as sharing more closely the values of the European aristocracy. The most celebrated European writers brought their pens down on the heads of America. French poet Charles Baudelaire lamented in 1873 that humanity was hopelessly Americanized— the word “Americanized” came into usage around this period— because of the triumph of the physical over the moral element in life, while in Britain a resolution was passed in 1900 denouncing the demoralizing effects of American plays on the British stage. The idea took hold that in Europe, as German philosopher Richard Muller-Freienfels wrote, technology was (at least in theory) the servant; but that in America it had become a despot.

 

The fear that America would take over the world reached its height in 1898, when America showed its strength in its military victory over Spain. By the new century, anti- Americanism penetrated Latin America, one of the few regions where it actually now seems to be on the decline. Ignoring any lessons they might learn from their northern neighbor’s success, and notwithstanding their own bad experiences with Europe, many Latin American thinkers firmly placed themselves in the European, especially French, camp of high culture and good taste, in contrast to what they saw as America’s lack of both.

 

Uruguayan Jose Enrique Rodo wrote an allegorical essay “Ariel” (1900), which was hailed for decades as the definitive manifesto of Latin America. The title character, representing Latin America, personifies the “noble, soaring aspect of the human spirit, he is spirituality in culture, vivacity and grace in intelligence.” The United States is depicted as Caliban, who embodies the “spirit of vulgarity.” As Mexican writer Carlos Fuentes wrote decades later, agreeing with Rodo’s assessment, “It was France that gave us culture without strings, and a sense, furthermore, of elegance, disinterestedness, aristocracy, and links to the culture of the classics solely lacking in the vagabond, unrooted homogenizing pioneer culture of the United States.”

 

This French belief in the superiority of their own culture has contributed to France’s anti-Americanism from the two nations’ early days. The relative lack of immigrants to early America from France, compared to the high numbers from England and Germany, left France with no expatriates in America to soften public opinion back home. Nor did France share in the Anglo Saxon heritage. By the 20th century, despite, or perhaps because of, America’s coming to France’s rescue in the world wars, the French left and right alike saw the United States as the land of harsh and brutal “absolute capitalism” that threatened to engulf the world with its malformed society. A series of influential books of the interwar years had such unambiguous titles as The American Cancer and America’s Conquest of Europe. Everything American was open to criticism, from jazz music to refrigerators to the American woman, a figure allegedly wielding too much power.

 

Among French intellectuals, America made even the Soviet Union look good. While both the U.S. and the USSR are totalitarian, Alain de Benoist, leader of the French intellectual right, wrote “The Eastern variety imprisons, persecutes and mortifies the body, but at least it does not destroy help. Its western counterpart ends up creating happy robots. It is an air-conditioned hell.” But the French could not deny that America was attractive to the masses, who have always been more pro-American than the intellectuals, and this may be what disturbed them most.

 

http://www.fpri.org/enotes/20040904.americawar.colprubin.5stagesantiamericanism.html

[del_diablo]

Og?

Hva så?

 

Edit: Du mangler vel fortsatt 6-7 antiamerimanske tilstander.

Endret 14. mars 2011 av del_diablo

[jjkoggan]

[stråmann.

Det du sier har ingenting med det jeg sier.

Grunnen til at folk dro til USA var fordi Europa var overbefolket, samt at de delte ut store jordstykker. Bare at de delte ut store jordstykker var god nok grunn til å stikke ditt.

Og når vi kommer tilbake til sosial mobilitet? Like ille antar jeg. Forskjellen blir nivå på mulig råkapitalisme.

 

 

 

Litt merkelig at du ikke forstår at et land som ikke har nok jobber for sin befolkning har lavt sosial mobilitet.

[del_diablo]

[stråmann.

Det du sier har ingenting med det jeg sier.

Grunnen til at folk dro til USA var fordi Europa var overbefolket, samt at de delte ut store jordstykker. Bare at de delte ut store jordstykker var god nok grunn til å stikke ditt.

Og når vi kommer tilbake til sosial mobilitet? Like ille antar jeg. Forskjellen blir nivå på mulig råkapitalisme.

 

Litt merkelig at du ikke forstår at et land som ikke har nok jobber for sin befolkning har lavt sosial mobilitet.

 

Merkelig at du ikke kan lese hva jeg skriver.

[jjkoggan]

Og?

Hva så?

 

Edit: Du mangler vel fortsatt 6-7 antiamerimanske tilstander.

 

Antiamerikanisme eksistert fra begynnelsen og europeiske eliten mente USA hadded ingen sjanse. Det var poenget, her er en liste av historiske begivenheter som eliten hadde problemer med.

 

Rovdyrkapitalisme sent i 1800s

Borgerkrigen

Flere depresjoner i 1800s og 1930

Slaveri

1812 krigen

Andrew Jackson populisme

Problemer med native americans Tecumseh

Listen er lange.

Texas

[jjkoggan]

[stråmann.

Det du sier har ingenting med det jeg sier.

Grunnen til at folk dro til USA var fordi Europa var overbefolket, samt at de delte ut store jordstykker. Bare at de delte ut store jordstykker var god nok grunn til å stikke ditt.

Og når vi kommer tilbake til sosial mobilitet? Like ille antar jeg. Forskjellen blir nivå på mulig råkapitalisme.

 

Litt merkelig at du ikke forstår at et land som ikke har nok jobber for sin befolkning har lavt sosial mobilitet.

 

Merkelig at du ikke kan lese hva jeg skriver.

 

Innvandrerne mente de hade større sjanser for sosial mobilitet, ikke "like ille" sjanser. Faktum at det ble mer og mer innvandrer viser at de hadde rett.

[del_diablo]

Og?

Hva så?

 

Edit: Du mangler vel fortsatt 6-7 antiamerimanske tilstander.

 

Antiamerikanisme eksistert fra begynnelsen og europeiske eliten mente USA hadded ingen sjanse. Det var poenget, her er en liste av historiske begivenheter som eliten hadde problemer med.

 

Rovdyrkapitalisme sent i 1800s

Borgerkrigen

Flere depresjoner i 1800s og 1930

Slaveri

1812 krigen

Andrew Jackson populisme

Problemer med native americans Tecumseh

Listen er lange.

Texas

 

Og?

Du har rett i forhold til ditt orginalpoeng, men du har fortsatt ikke presantert bevis for at majoriteten av de som satt med faktisk poltisk makt sa at Amerika ikke hadde livets rett.

Den grunner jeg fortsatt på.

 

[stråmann.

Det du sier har ingenting med det jeg sier.

Grunnen til at folk dro til USA var fordi Europa var overbefolket, samt at de delte ut store jordstykker. Bare at de delte ut store jordstykker var god nok grunn til å stikke ditt.

Og når vi kommer tilbake til sosial mobilitet? Like ille antar jeg. Forskjellen blir nivå på mulig råkapitalisme.

 

Litt merkelig at du ikke forstår at et land som ikke har nok jobber for sin befolkning har lavt sosial mobilitet.

 

Merkelig at du ikke kan lese hva jeg skriver.

 

Innvandrerne mente de hade større sjanser for sosial mobilitet, ikke "like ille" sjanser. Faktum at det ble mer og mer innvandrer viser at de hadde rett.

 

Egentlig ikke.

Rikmanns% antar jeg var den samme som "tilbake hjemme".

[jjkoggan]

Og?

Du har rett i forhold til ditt orginalpoeng, men du har fortsatt ikke presantert bevis for at majoriteten av de som satt med faktisk poltisk makt sa at Amerika ikke hadde livets rett.

Den grunner jeg fortsatt på.

 

.

 

Det fantes ikke meningsmaaler paa den tiden.

 

The nature of American democracy was also questioned. The sentiment was that the country lacked "[a] monarch, aristocracy, strong traditions, official religion, or rigid class system," according to Rubin, and its democracy was attacked by some Europeans in the early nineteenth century as degraded, a travesty, and a failure.[

 

The first phase began in the eighteenth century with the argument that there was something inherently wrong with America that made animals there smaller and people physically and mentally inferior. Both animals and humans who came here from Europe were due for the same fate. The so-called degeneration theory, propounded by leading 18th-century European scientists such as Georges Louis LeClerc, Comte de Buffon, found support among such prominent thinkers as Immanuel Kant, G.W.F. Hegel. and Friedrich von Schlegel, and in the 19th century, even the father of evolution, Charles Darwin. The degeneration theory would eventually be discredited and forgotten, but the idea behind it would continue on in the nagging proposition that what eventually became the United States was somehow innately bad.

Consequently, due to unfamiliarity, self-interest, and long-formed taste, many Europeans saw the United States as a travesty or even as a threat, should its example appeal to their own peoples. They agreed with those like Frederick Marryat, a British naval officer who wrote “democracy is a miserable failure” and that in America the good citizens had retired rather than submit to the “insolence and dictation of a mob.” There were also just as many criticisms of the cultural side of the United States. Frances Trollope, author of Domestic Manners of the Americans (1832), probably the single most influential person shaping European perceptions of America in the nineteenth-century, observed that the greatest difference between England and the United States was “want of refinement.” In America, she explained, “that polish which removes the coarser and rougher parts of our nature is unknown and undreamed of.”

 

In this second stage of anti-Americanism, it was believed that if the United States posed any threat to the world, it was because of its potential to serve as a bad example rather than because it had any global ambitions. The American “model” was dismissed in anti-American literature, which predicted the nation’s demise. But the United States did not collapse.

http://www.fpri.org/enotes/20040904.americawar.colprubin.5stagesantiamericanism.html

 

 

 

 

 

 

Egentlig ikke.

Rikmanns% antar jeg var den samme som "tilbake hjemme".

 

Sosial mobilitet tilhører alle klasser. Er du en fattig nordman uten land og jobb i Norge men du tilhører middelklassen og land i ditt nytt land, er dette en stor forskjell i sosial mobilitet.

 

Mange kritisere USA på samme måten fordi mange akademiker mener det er lettere for en typisk europeer å rekke middelklassen fra fattigdom enn i USA idag, selv om flere forskere viser at det er lettere i USA å rekke toppklassen fra middelklassen. Forskjellige sider av sosial mobilitet men mobilitet likevel.

 

Forskere idag har det vanskelig å vite nøyaktig å måle sosial mobilitet fra 1800 tallet men en ting er sikkert, det var mye lettere å bli den mektigst mannen i USA i 1830 enn å bli dronning eller kongen i et land i europa. I dag er det lettere for innvandrer å integrere seg i USA og for sønnen din å bli topp sjefen på landet, selv om du har et muslim navn og et mørkt hud.

[del_diablo]

jjkoggan: Du tar ikke feil, men du bruker feil poeng.

Råkapitalisme og ubrukte enger != sosial mobilitet. Du vil fortsatt være bonde, og du vil fortsatt være i bunnen av samfunnet, den eneste forskjellen er at du får dyrket en god del mer mat, og at du kan få være en "rik bonde" i kontrast til hva du var hjemme.

Sjansen til å faktisk "bli rik" er NØYAKTIG DET SAMME, og det er poenget mitt. Forskjellen blir egentlig hvor klasseskillet går.

Hint hint: Sosial mobilitet forutsetter at du kan nå en posisjon. Monarkiet går i mot det prinnsippet, for bare adelen kan stige opp til toppen, og adelen må være født adel.

Du overser poengne mine uten å forstå dem.

 

Og: Det første du drar inn er ikke et motargument. Det eneste det sier er at "ukjente mengde sier at demokratiet ikke fungerer PGA den franske revolusjonen, og derav stempler den amerikanske som den samme.".

Det er ikke et argument, men en usikker påstand.

Vis anti amerikanismen virkelig hadde vært så sterk som du påstår, så ville ingen ha emigrert ditt bortsett fra de forfulgte, FORDI myndighetene ville ha satt opp propaganda.

[jjkoggan]

jjkoggan: Du tar ikke feil, men du bruker feil poeng.

Råkapitalisme og ubrukte enger != sosial mobilitet. Du vil fortsatt være bonde, og du vil fortsatt være i bunnen av samfunnet, den eneste forskjellen er at du får dyrket en god del mer mat, og at du kan få være en "rik bonde" i kontrast til hva du var hjemme.

Sjansen til å faktisk "bli rik" er NØYAKTIG DET SAMME, og det er poenget mitt. Forskjellen blir egentlig hvor klasseskillet går.

Hint hint: Sosial mobilitet forutsetter at du kan nå en posisjon. Monarkiet går i mot det prinnsippet, for bare adelen kan stige opp til toppen, og adelen må være født adel.

Du overser poengne mine uten å forstå dem.

 

Jeg forsto dine poeng tidgliger men du ser ut til lå bli meget opptatt av rik-fattig, arbeidere-adelklasse karl marx tankegang som ikke viser hele bildet. Karl Marx selv mente hans teorier ikke fungerte så bra pga demokratiske krefter og manglende adelklassen i USA. Monarkier hindrer sosial mobilitet, og er sjansene til å bli rik og tilhører adelklasse nivå er større i land som ikke hadde dette.

 

Disse forskere studerte sosial mobilitet i USA, England og Frankrike fra perioden 1850 til 1930 og er uenig med en påstand at sjanse til å bli rik i USA er nøyaktig det samme i disse tre land. Merk at jeg ikke har sagt at England og Frankrike var det samme som alle andre land i Europe MEN de andre land VAR mer like i deres sosial klasser enn de var til USAs helt nytt demokrati.

 

Throughout its history, the U.S. has been seen by Americans as a place of extraordinary

mobility: the belief that geographic, occupational, and financial mobility both within and

across generations is exceptionally common here has persisted from colonial times to the

present. For the first time, it is now possible to assess the empirical basis for these beliefs by

following individuals and families for up to 80 years, from 1850 to 1930, and comparing the

mobility experience of past generations to both their contemporaries in other countries and

more recent generations of Americans. These comparisons reveal that the U.S. was indeed

exceptionally mobile in a variety of dimensions in the past, compared both to other similar

economies (Britain and France) and to the modern U.S. The fall in U.S. mobility since the

nineteenth century and the convergence of the U.S. mobility experience to that of other

developed countries is consistent with a decline in the U.S. advantage in education and a

decline in the returns to internal migration as city and regional growth rates have converged.

 

FRa-

 

“Intergenerational Mobility in

Britain, France and the U.S. Since 1850”

Joseph Ferrie

DEPARTMENT OF ECONOMICS AND

INSTITUTE FOR POLICY RESEARCH

NORTHWESTERN UNIVERSITY

 

 

Og: Det første du drar inn er ikke et motargument. Det eneste det sier er at "ukjente mengde sier at demokratiet ikke fungerer PGA den franske revolusjonen, og derav stempler den amerikanske som den samme.".

Det er ikke et argument, men en usikker påstand.

Vis anti amerikanismen virkelig hadde vært så sterk som du påstår, så ville ingen ha emigrert ditt bortsett fra de forfulgte, FORDI myndighetene ville ha satt opp propaganda.

 

De på samfunnets bunn i europa ikke gad seg om adelklassen og akademikers mening om USA, de ville ha jobb og eie land. De brydde seg lite om manglende kultur og hadde mer interesse i et mer demokratiske land som de kunne delta i sitt fremgang. Det var ikke før USA ble en supermakt og amerikanisering (alltid et negativt uttrykk i Europa) hendte i tillegg til amerikansk utenrikspolitikk påvirket sine daglige liv. Før den tid så var USA lite trussel og det var mer et akademisk spørsmål enn noe som truet adelklassens makt.

 

Når det gjelder et motargument så viste jeg hvordan elite politikker og akadmiker snakket og skrev om USA og sin nedlatende skepsis mot sin fremgang. Selv idag så er merkelappen at USA er mektig men mangler kultur og intelligens, selv om det finnes mere nobel prisvinnere enn i hele Europa. Rovdyrkapitalisme blir skrevet om i tidlig USA , reaksjon fra europeiske ledere var nøyaktig det samme som i tidlig USA etter den siste finanskrise, før det viste seg at flere europeisk banker hadde lignende problemer vis ikke større problemer.

[del_diablo]

jjkoggan: Veldig enkelt. Nei: Du har ikke vist til noe.

 

Edit: Og du leser ikke hva jeg skriver, jeg har allerede dekt det du kaller argument, derfor er det ikke noe nytt, derfor er det ikke noe å kommentere.

Endret 18. mars 2011 av del_diablo

[jjkoggan]

Del Diablo sitat-

 

Sjansen til å faktisk "bli rik" er NØYAKTIG DET SAMME, og det er poenget mitt.

 

 

 

 

Forskerne er uenig-

 

These comparisons reveal that the U.S. was indeed

exceptionally mobile in a variety of dimensions in the past, compared both to other similar

economies (Britain and France)

 

 

 

Ingen relevant motargument her? FOrskerne mener det er IKKE noyaktig det samme i England og Grandkrike aa bli rike.

[del_diablo]

jjkoggan: Den statistske sjansen, vis man eliminerer alle variabler.

Edit: Vis man kan drive med råkapitalisme så forsvinner hele sammenligninsgrunnlaget, derfor er ikke sammenligninge gyldig. For at USA i seg selv skal ha høyere sosial mobilitet, så må den gjennomsnittelige mann ha større sjanse enn i Europa, vis du fjerner faktummet at hvem som helst kunne skaffe tonnevis med jord og dyrke den.

De vil fortsatt være bønder, og de vil fortsatt stå på nøyaktig samme plass. De vil ha det bedre enn i gamlelandet, men ikke bedre sosial mobilitet.

Dagens samfunn er et godt eksempel på høy sosial mobilitet: Siden alle får samme utdanning, og alle har samme tilgang på høyere utdanning, så har alle samme sjanse for å komme hvor de vil i de sosiale hirakiene.

Rikgutten vil ha den fordelen at han vil ikke starte på bar bakke i seg selv, men i realiteten så har han aldri byttet klasse. Han har alltid vært rik.

Så tilbake til poenget: Vis f.eks 10% av folket byttet klasse og gikk oppover (justert mot inflasjon og råkapitalisme), så er det 10%. Vis et annet land er fattigere fordi det er flere folk der, men det er fortsatt kun 10% som faktisk bytter klasse, så har de samme mobilitet.

2 land har forskjellige sosial mobilitet KUN om det er en forskjell. Selv om man kan, så lenge ingen gjør det så er det ingen sosial mobilitet.

Endret 19. mars 2011 av del_diablo

[jjkoggan]

jjkoggan: Den statistske sjansen, vis man eliminerer alle variabler.

Edit: Vis man kan drive med råkapitalisme så forsvinner hele sammenligninsgrunnlaget, derfor er ikke sammenligninge gyldig. For at USA i seg selv skal ha høyere sosial mobilitet, så må den gjennomsnittelige mann ha større sjanse enn i Europa, vis du fjerner faktummet at hvem som helst kunne skaffe tonnevis med jord og dyrke den.

De vil fortsatt være bønder, og de vil fortsatt stå på nøyaktig samme plass. De vil ha det bedre enn i gamlelandet, men ikke bedre sosial mobilitet.

Dagens samfunn er et godt eksempel på høy sosial mobilitet: Siden alle får samme utdanning, og alle har samme tilgang på høyere utdanning, så har alle samme sjanse for å komme hvor de vil i de sosiale hirakiene.

Rikgutten vil ha den fordelen at han vil ikke starte på bar bakke i seg selv, men i realiteten så har han aldri byttet klasse. Han har alltid vært rik.

Så tilbake til poenget: Vis f.eks 10% av folket byttet klasse og gikk oppover (justert mot inflasjon og råkapitalisme), så er det 10%. Vis et annet land er fattigere fordi det er flere folk der, men det er fortsatt kun 10% som faktisk bytter klasse, så har de samme mobilitet.

2 land har forskjellige sosial mobilitet KUN om det er en forskjell. Selv om man kan, så lenge ingen gjør det så er det ingen sosial mobilitet.

 

Du snakker om sosial mobiliteten på bunnen, fra arbeidsløsheten og ekstrem fattigdom til kanskje lavere middelklassen fordi arbeidsløsheten var lavere i USA. Studien satte ikke fokuset på dette men sosial mobiliteter på alle nivå mellom generasjoner. Spørsmålet var om sjansen din sønn hadde å nå et nivå som var høyere enn din. Kanskje du er bonde men sønnen din blir utdannet og blir sjefen på en fabrikk eller ble snekker eller advokat, for eksempel. Sjansen at sønnen din nådde en høyere klasse var høyere i USA enn i England/Frankrike .

 

Slik at jeg ikke bli misforstått, var sjansen at en amerikaner bytte klasse 59% mens det var 48% i ENgland/Frankrike (de rette tall står i rapporten) for å bruke dine ord. Denne rapporten støtter ikke din påstand når det gjelder Frankrike/England på perioden når så mange europeere invandret til USA. Det støtter påstand at innvandrerne hadde bedre sjanse å nå høyere nivå enn deres fedre hvis de flyttet til USA enn de som ikke flyttet(i england og frankrike i hvertfall)

 

 

http://www.iga.ucdavis.edu/Research/EJS/conferences/Ferrie%20paper.PDF