Mistet følelsene i forhold!

[AnonymDiskusjon]

Hei,

 

sliter litt med at jeg ikke lenger føler noe særlig for kjæresten. Vi bor sammen (7 måneder nå) og har vært sammen i snart 4 år. Hun flyttet ganske langt for å bo med meg og har på så vis forandret hele livet for meg. Vi er 21 (meg) og 23 år. Vi er begge studenter. Dette er mitt første ordentlige forhold.

 

Jeg har egentlig over tid gjennom de siste månedene mistet mer og mer piffen, og nå kjenner jeg det begynner å bli for mye. Jeg er svært flink til å lyge direkte til henne og si at alt er fint, og hun aner nok fred og ingen fare. Hun er veldig glad i meg, men for min del bli kyssing/klemming stort sett noe jeg må gjøre for å få "fred". Vi har aldri hatt noe særlig turbulens i forholdet.

 

Jeg får stadig spørsmål som i "elsker du meg fortsatt?" "du hater meg!" "hvorfor vil du ikke klemme meg?" når jeg ikke gir henne oppmerksomhet etter hennes behov, og det er slitsomt å måtte forme humør og dagen rundt hvordan hun har det.

 

Vi har kun hat sex en gang siden hun har flyttet hit. Hun liker ikke kroppen sin, og sier det ikke er på grunn av meg, noe jeg tror på. Nå er jeg på det stadiet at jeg ikke tenker på sex med henne lenger, og vil helst bare unngå det med henne, samtidig som jeg ender opp med onanering til tider når hun er ute. Jeg er også redd for å begynne å falle for andre jenter, men jeg akter ikke å gå inn i noe utroskap - da er det heller bedre å gi seg mens leken er god.

 

Jeg vil heller ikke være feig og bli i forholdet, som for mange nok er perfekt på utsiden. Det er dårlig gjort mot henne og en bjørnetjeneste over tid.

 

Jeg sitter igjen med:

1 Jeg tror jeg vil ha det bedre for meg selv, slik som det er nå

2 Hun ender opp alene i en by der hun har lite venner / familien hennes vil ikke være særlig keen på meg lenger.

3 Forholdet er mer kav enn kos for meg nå.

4 Jeg føler som at jeg når som helst kan forelske meg i venner - eksempelvis er jeg veldig interessert i å bli kjent med venner enn jeg er i å ha noe med kjæresten å gjøre. Jeg aner også følelser mot en veninne, men ikke noe stort - samtidig er jeg mye gladere rundt denne veninnen enn kjæresten.

5 Alt er er rutine sånn som det er nå. Hun ønsker ikke interrail/spontane turer / festivaler eller noe som kan piffe opp. Vi sitter bare her!

 

Hva skal jeg gjøre? "Tenke" på det? Jeg akter å gi det noen dager før jeg eventuelt slipper bomben. Det virker helt urealistisk for meg å snakke om dette, og inrømmer dette ordentlig for meg selv i dag at jeg føler det slikt. Livet mitt har "alltid" hatt henne i det for meg, og jeg kan samtidig ikke se for meg et liv alene .. selv om det er det jeg vil nå!!

[notalive]

Hei! Høres ut som en kjedelig situasjon, men du har som du sier rett i at det kan ikke fortsette å være slik. Det har du ikke godt av. Jeg tror ikke det er stort annet å gjøre enn å snakke med kjæresten din om hva dere skal gjøre for å forbedre situasjonen.

 

Begge parter må ofre sitt for at forholdet skal fungere. Det å snakke om slikt, derimot, kan nok være vrient. Dog tror jeg det er nødvendig for at man skal finne ut hva man vil.

 

Jeg håper i alle fall at dere finner ut av det, og så klart at du slår opp før det ender i utroskap.

 

Lykke til