Abigor Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Kjernen i mange religioner er guder, men jeg vil si at en organisasjon eller gruppering som innebærer tro på det overnaturlige er en religion. Kult og religion er det samme, bare at begrepet religion har mer respekt så derfor kaller mange det de ikke liker for kult, og det de liker for religion. På samme måte er det lettere å se på noe stort og anerkjent som religion, og noe lite og fremmed som kult. Mange ønsker også å skille overtro og religiøs tro, men jeg ser ikke noe grunnlag for å gjøre det. Da har du ikke noen særlig religiøs utdannelse, for kult har nemlig en spesifikk betydning i forhold til religion, akkurat som teori har en helt spesiell betydning i forhold til vitenskap. 1 Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Abigor har rett her. Kult regnes i religionsvitenskaplig forstand som en religiøs bevegelse som avviker fra de normer og holdninger som er vanlig i samfunnet, men anser seg selv for å ha pluralistisk legimitet (de tror ikke selv de sitter på det ene svaret, men at det finnes mange ulike retninger og sannheter). Kult er i seg selv et verdinøytralt begrep når det brukes innenfor religionvitenskapen. Lenke til kommentar
KarlRoger Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 (endret) Hva er de reelle forskjellene på hva de bedriver i en kult og hva de bedriver i en religion? Kult regnes i religionsvitenskaplig forstand som en religiøs bevegelse som avviker fra de normer og holdninger som er vanlig i samfunnet, men anser seg selv for å ha pluralistisk legimitet (de tror ikke selv de sitter på det ene svaret, men at det finnes mange ulike retninger og sannheter). Det er omtrent det jeg sier. Kult kan være noe som bryter med noe større og mer anerkjent. Men forskjellen i hva de baserer sine handlinger og sin tro på klarer jeg ikke å se. Endret 16. februar 2011 av KarlRoger Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 (endret) Abigor har rett her. Kult regnes i religionsvitenskaplig forstand som en religiøs bevegelse som avviker fra de normer og holdninger som er vanlig i samfunnet, men anser seg selv for å ha pluralistisk legimitet (de tror ikke selv de sitter på det ene svaret, men at det finnes mange ulike retninger og sannheter). Kult er i seg selv et verdinøytralt begrep når det brukes innenfor religionvitenskapen. Nei. Kult stammer fra gresk (cultus) og betyr noe sånn som religiøse handlinger, eller det handlinger man må gjøre som religiøs. Kult kan sies å være, utfra et religionsvitenskaplig perspektiv, summen av religiøse handlinger i en religion. Kult omfatter alle typer religiøse riter (en regelmessig, symbolsk handling). -Wikipedia Dere snakker om kult i en hverdagslig sammenheng. I religionssammenheng er kult noe helt annet. Endret 16. februar 2011 av Abigor Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 (endret) Nei, det jeg skrev er en enkel omskriving av slik ordet kult brukes i religionssosiologisk sammmenheng. Det wikipedia skriver om kult kjenner jeg ikke igjen, og jeg har nettopp brukt begrepet selv i religionssosiologisk sammenheng. Det er hentet fra Furseth og Repstads presentasjon (i boken Innføring i religionssosiologi) av typologien til Roy Wallis for å forklare begrepet kult. KarlRoger: Forskjellen er at kult er et begrep som kan forklare enkelte deler/organisasjoner/utøvelser av religion. Kult er en del av religion, men religion er mye mer enn kult. Det er en typologi som brukes for å klassifisere og spesifisere hva slags form for religion vi snakker om. Endret 16. februar 2011 av Tabris Lenke til kommentar
Abigor Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 (endret) Nei, det jeg skrev er en enkel omskriving av slik ordet kult brukes i religionssosiologisk sammmenheng. Det wikipedia skriver om kult kjenner jeg ikke igjen, og jeg har nettopp brukt begrepet selv i religionssosiologisk sammenheng. Det er hentet fra Furseth og Repstads presentasjon (i boken Innføring i religionssosiologi) av typologien til Roy Wallis for å forklare begrepet kult. Det var merkelig. For noe av det første jeg lærte i RLE siste året på allmenn videregående var ordene kult og rite. Jeg ser at også den engelske wikipediasiden beskriver ordet på samme måte som den norske. De første linjene i den engelske wikipedia-artikkelen forklarer forvirringen: The word cult pejoratively refers to a group whose beliefs or practices are considered strange. The word originally denoted a system of ritual practices. The narrower, derogatory sense of the word is a product of the 20th century, especially since the 1980s, and is considered subjective. It is also a result of the anti-cult movement which uses the word in reference to groups seen as authoritarian, exploitative and that are believed to use dangerous rituals or mind control. The word implies a group which is a minority in a given society. The popular, derogatory sense of the word has no currency in academic studies of religions, where "cults" are subsumed under the neutral label of the "new religious movement", while academic sociology has partly adopted the popular meaning of the word. Du er midt imellom religionsvitenskap og sosiologi? For i religionsvitenskapelige miljøer har kult sin originale betydning, mens i sosiologi er betydningen av nyere art, nemlig slik du beskriver det. Asbjørn Dyrendal ville nok ikke brukt ordet slik du foreslår. Endret 16. februar 2011 av Abigor Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Hm, dette var interessant (men temmelig off-topic). Jeg er ikke enig i at religionssosiologien bruker den moderne, negativt ladede betydningen av ordet. Kult i religionssosiologisk forstand betegner en religiøs bevegelse som har normer og regler som skiller seg ut fra samfunnet, men som ikke anser seg selv for å være de eneste som sitter på den ene sannheten. Med en slik definisjon kan man si at alternativbevegelsen til en viss grad er en kult. Lenke til kommentar
Red Frostraven Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Min definisjon på religion: Religiøs tro er tro på ukjente ikke-beviste egenskaper ved verden, mennesket og livet utover eller i stedet for verdens kjente egenskaper, brukt for å trøste mennesker og gjøre dem komfortable med livet i en verden hvor mye er ukjent og uforståelig fra et mennesklig standpunkt. Guder trengs ikke, og skapere trengs ikke, i en religion. Bare tro på egenskaper ved verden eller livet utover det vi kan bevise i dag. Jeg skiller mellom guder og skapere, da religioner slik som åsatru ikke har en skaper. Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 (endret) Din definisjon blir for snever da religion har andre funksjoner enn trøst (mening, trygghet, glede, indre fred, identitetsskaping, samhold, omsorg osv). Selv liker jeg definisjonen til Gilhus & Mikaelsson, selv om den heller ikke er perfekt (det er vel ingen religionsdefinisjon som er det): «menneskers forhold til forestillingsunivers som er kjennetegnet av kommunikasjon om og med hypotetiske guder og makter» Endret 16. februar 2011 av Tabris Lenke til kommentar
ChaosPredicted Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Din definisjon blir for snever da religion har andre funksjoner enn trøst (mening, trygghet, glede, indre fred, identitetsskaping osv). Selv liker jeg definisjonen til Gilhus & Mikaelsson, selv om den heller ikke er perfekt (det er vel ingen religionsdefinisjon som er det): «menneskers forhold til forestillingsunivers som er kjennetegnet av kommunikasjon om og med hypotetiske guder og makter» Om man bytter ut ordet "og" med "eller" skulle vel den definisjonen være rimelig beskrivende. Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Om man bytter ut ordet "og" med "eller" skulle vel den definisjonen være rimelig beskrivende. Eventuelt "og/eller". Jeg liker definisjonen, men den har sine svakheter. Hva menes med "makter", f.eks? Og jeg ville kanskje byttet ut "kommunikasjon om og med" slik at det ble: "menneskers forhold til forestillingsunivers som er kjennetegnet av troen på oversanselige entiteter og/eller krefter" Lenke til kommentar
ChaosPredicted Skrevet 16. februar 2011 Del Skrevet 16. februar 2011 Eventuelt "og/eller". Jeg liker definisjonen, men den har sine svakheter. Hva menes med "makter", f.eks? Og jeg ville kanskje byttet ut "kommunikasjon om og med" slik at det ble: "menneskers forhold til forestillingsunivers som er kjennetegnet av troen på oversanselige entiteter og/eller krefter" Jepp, det er i så fall en av de bedre definisjonene jeg har sett. Lenke til kommentar
Psykotek Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Om man setter den definisjonen på prøver finner man at astrologi er en religion. Er ikke også ritualer og helliggjørelse en viktig del av religions-fenomenet? Lenke til kommentar
kybstud Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 "Religion er en fellesbetegnelse for ulike trossystemer som søker å svare på menneskers eksistensielle spørsmål. Religionen regner med at det finnes en virkelighet som går utover hva mennesker umiddelbart kan oppfatte med sine fysiske sanser. Religion inkluderer som oftest tro på Gud eller andre overnaturlige vesener. Dette skiller det norske begrepet: «religion» fra det norske begrepet: «livssyn» som ikke nødvendigvis inneholder tro på noe overnaturlig." - Norsk Wikipedia Buddhismen oppfyller da den relativt greit? Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 (endret) Dobbelt. Endret 17. februar 2011 av Tabris Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Om man setter den definisjonen på prøver finner man at astrologi er en religion. Er ikke også ritualer og helliggjørelse en viktig del av religions-fenomenet? Astrologi blir ikke regnet som en egen religion innenfor religionsvitenskapen, men heller som en del av nyreligiøsiteten (New Age/alternativbevegelsen). Ritualer og helliggjørelse er også en viktig del av de fleste religioner, ja. Lenke til kommentar
TheaLinnea Skrevet 17. februar 2011 Del Skrevet 17. februar 2011 Betegnelsen «kult» brukes nokså fritt av mange som kanskje ikke er helt klar over hva som ligger i begrepet. For å unngå å skape forvirring er det mange teologer som faktisk unngår å bruke ordet. Oppslagsverket The World Book Encyclopedia opplyser: «Tradisjonelt betegnet ordet kult alle former for tilbedelse eller rituelle handlinger.» Ut fra denne definisjonen kunne alle religiøse organisasjoner kalles kulter. Men i dag har ordet «kult» en annen betydning i vanlig språkbruk. Det samme oppslagsverket nevner at «siden midten av 1900-tallet har publisiteten omkring kulter ført til at ordet har forandret betydning. Nå brukes denne betegnelsen om grupper som følger en nålevende leder som forfekter nye, uortodokse læresetninger og skikker». Bladet Newsweek støtter den populære bruken av uttrykket. Det sier at kulter «vanligvis er små, perifere grupper hvor medlemmene får sin identitet og mening med livet fra en enkelt, karismatisk person». På lignende måte sier bladet Asiaweek: «Uttrykket [kult] er i seg selv vagt, men det sikter vanligvis til en ny religiøs lære bygd rundt en karismatisk leder som ofte hevder at han selv er Gud i menneskeskikkelse.» En resolusjon som ble vedtatt på den amerikanske delstaten Marylands 100. kongress, gir også ordet «kult» en negativ valør. Resolusjonen sier at «en kult er en gruppe eller bevegelse som legger for dagen overdreven hengivenhet overfor en person eller oppfatning og gjør bruk av uetisk manipulasjon for å overtale og utøve kontroll i den hensikt å fremme ledernes mål». Det er tydelig at man vanligvis forstår det slik at kulter er religiøse grupper med radikale synspunkter og skikker som er i strid med det som i vår tid går for å være normal sosial atferd. Vanligvis utøver de sine religiøse handlinger i all hemmelighet, ja, mange av disse kultene isolerer seg i lukkede samfunn. Deres hengivelse til en selvoppnevnt menneskelig leder skal gjerne være ubetinget og udelt. Ofte hevder disse lederne skrytende at de er utvalgt av Gud, eller til og med at de selv er guddommelige. 2 Lenke til kommentar
RWS Skrevet 22. februar 2011 Del Skrevet 22. februar 2011 Kult regnes i religionsvitenskaplig forstand som Religionsvitenskaplig? Heter det virkelig det? Du har tull og tøys og finni-på-sjæl religioner og lager "vitenskap" ut av dette ubeviste tullet? Høres latterlig ut da det ikke er noe i religion som er i nærheten av beviser engang... Den vitenskapelige prosessen består i å enten "konkludere med at det er mest sannsynlig er slik eller overhodet ikke sannsynlig at er slik" og lurer derfor på hvordan de konkluderer "religionsvitenskaplig"¨på hvordan jesus sin eksistens kan bevises vitenskapelig... en vitenskap som er bygget på rene påstander... ikke dårlig... Og da er ordet "vitenskap" greit liksom? Hmmm Lenke til kommentar
Tabris Skrevet 22. februar 2011 Del Skrevet 22. februar 2011 Religionsvitenskaplig? Heter det virkelig det? Du har tull og tøys og finni-på-sjæl religioner og lager "vitenskap" ut av dette ubeviste tullet? Høres latterlig ut da det ikke er noe i religion som er i nærheten av beviser engang... Den vitenskapelige prosessen består i å enten "konkludere med at det er mest sannsynlig er slik eller overhodet ikke sannsynlig at er slik" og lurer derfor på hvordan de konkluderer "religionsvitenskaplig"¨på hvordan jesus sin eksistens kan bevises vitenskapelig... en vitenskap som er bygget på rene påstander... ikke dårlig... Og da er ordet "vitenskap" greit liksom? Hmmm http://no.wikipedia.org/wiki/Religionsvitenskap 1 Lenke til kommentar
vad Skrevet 22. februar 2011 Del Skrevet 22. februar 2011 Kult regnes i religionsvitenskaplig forstand som Religionsvitenskaplig? Heter det virkelig det? Du har tull og tøys og finni-på-sjæl religioner og lager "vitenskap" ut av dette ubeviste tullet? Høres latterlig ut da det ikke er noe i religion som er i nærheten av beviser engang... Den vitenskapelige prosessen består i å enten "konkludere med at det er mest sannsynlig er slik eller overhodet ikke sannsynlig at er slik" og lurer derfor på hvordan de konkluderer "religionsvitenskaplig"¨på hvordan jesus sin eksistens kan bevises vitenskapelig... en vitenskap som er bygget på rene påstander... ikke dårlig... Og da er ordet "vitenskap" greit liksom? Hmmm Say what? Du annerkjenner ikke religionsvitenskap? Religionsvitenskap har selvfølgelig ikke noe med beviser å gjøre, RVen søker å tillegne seg kunnskap om religioner og må ikke forveksles med teologi. Hvordan presterer du å trekke Jesu eksistens inn i dette? Religionsvitenskapen har ikke noe med den å gjøre, det er det eventuelt historievitenskapen som kan si noe om. Og det er selvfølgelig at det er overhengende sannsynlig at Jesus er en reell historisk person. (Dette har du blitt forklart utførlig i tidligere tråder, men du later til å ikke hefte deg så mye med vitenskap som ikke støtter ditt opprinnelige syn. Smak gjerne litt på hvilke båser du da setter degselv i). Forøvrig opererer du med en håpløs definisjon på hva 'beviser' er. Det er ikke noen sak å fremlegge tusenvis av 'bevis' som sannsynliggjør den ene eller den andre religion. At ingen av dem kan endelig bevises vitenskapelig er noe helt annet. På den andre siden finnes det selvfølgelig heller ikke naturvitenskapelig beviser til å kunne avfeie religion. 2 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå