Lov om opphavsrett og "privat bruk"

[Ståle Nordlie]

Er det tillatt å lage kopier av bøker til privat bruk i Norge? Jeg forutsetter da at det ikke er sikkerhetsmekanismer involvert.

 

For eksempel, kan du lage en kopi av en e-bok du har kjøpt og sende den til en venn?

 

 

Basert på åndsverkloven § 12 kan det virke som om svaret er "ja".

 

Eksemplarfremstilling til privat bruk

 

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å a) ettergjøre bygningskunst gjennom oppføring av byggverk,

b) fremstille maskinlesbare eksemplar av datamaskinprogram,

c) fremstille maskinlesbare eksemplar av databaser i maskinlesbar form, eller

d) fremstille eksemplar av kunstverk ved fotokopiering, avstøpning, avtrykk eller tilsvarende fremgangsmåte når eksemplaret kan oppfattes som originaleksemplar.

 

 

Bestemmelsen i første ledd gir ikke rett til å la fremstillingen utføre ved fremmed hjelp når det gjelder: a) musikkverk,

b) filmverk,

c) skulptur, billedvev og gjenstander av kunsthåndverk og kunstindustri, eller

d) kunstnerisk gjengivelse av andre kunstverk.

 

 

Funksjonshemmede kan uten hinder av denne bestemmelse la fremstilling av musikk- og filmverk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av funksjonshemningen.

 

Det er ikke tillatt å fremstille eksemplar etter denne paragraf på grunnlag av en gjengivelse av verket i strid med § 2, eller på grunnlag av et eksemplar som har vært gjenstand for eller er resultat av en omgåelse av vernede tekniske beskyttelsessystemer, med mindre slik eksemplarfremstilling er nødvendig etter § 53a tredje ledd andre punktum.

 

http://www.lovdata.no/all/hl-19610512-002.html#12

 

 

FAQen her synes å indikere at svaret er "ja". Utdrag:

 

 

Hva betyr privat bruk?

 

Begrepet “privat bruk” er i åndsverkloven knyttet til regler om eksemplarfremstilling, og avgrenser den eneretten loven gir den som skaper et åndsverk. Loven gir rett til å fremstille enkelte eksemplar til privat bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale som er offentliggjort, så lenge det ikke skjer i ervervsøyemed.

 

Privatbruksregelen åpner først og fremst for kopiering innen familie og den nære vennekrets, samt innenfor andre lukkede kretser der det er en personlig tilknytning mellom de tilstedeværende. Kopiering for personlig yrkesmessig bruk er også tillatt, men det vil normalt ikke være anledning til å levere videre et privatkopiert eksemplar til en kollega med mindre det eksisterer personlige tilknytningspunkter med denne.

 

Hvor mange eksemplarer som kan fremstilles, avhenger i en viss utstrekning av verkstypen: En musikkinnspilling kan normalt bare kopieres i noen ganske få eksemplarer, mens en sangtekst eller et dikt må kunne kopieres i et større antall, f.eks. til bruk i seremonier som dåp eller bryllup.

 

Retten til å fremstille eksemplarer til privat bruk gjelder ikke dersom eksemplarfremstillingen skjer på grunnlag av en ulovlig gjengivelse av et verk, f.eks. nedlasting av musikkfiler som er lagt ut på Internett uten opphavsmannens samtykke. For noen verkstyper gjelder det et forbud mot privatkopiering, så som bygningskunst, datamaskinprogram og kunstverk. For andre verk gjelder et forbud mot bruk av fremmed hjelp ved slik kopiering, så som musikk-, kunst- og filmverk, samt skulpturer og billedvev. Eksemplar som er fremstilt for privat bruk kan ikke anvendes i annet øyemed.

 

 

Mens Kopinor har en egen seksjon som sier "nei", uten videre forklaring:

 

 

 

Eksemplarframstilling tillatt i lov

 

Åndsverkloven tillater visse former for eksemplarframstilling uten tillatelse fra rettighetshaverne, og uten at det skal betales vederlag. Her er noen sentrale tilfeller:

* Til privat bruk kan det framstilles enkelte eksemplarer av verk såfremt det ikke skjer i ervervsøyemed (lovens § 12). *Med privat bruk menes først og fremst eksemplarframstilling til bruk i familie- og vennekretsen.

*Kopiering i undervisningsvirksomhet og til intern bruk i virksomheter er vanligvis ikke omfattet av begrepet privat bruk og krever derfor tillatelse fra rettighetshaverne.

*Normalt vil man med hjemmel i § 12 heller ikke til privat bruk fritt kunne framstille selv én enkelt kopi av en hel bok som er å få i handelen (eller fra forlaget). Reglene tillater heller ikke at man til privat bruk lager eksemplar av dataprogrammer eller lager kopier av kunstverk som kan forveksles med originalen.

*Lovtekster, forskrifter, rettsavgjørelser og andre vedtak av offentlig myndighet er ikke beskyttet etter åndsverkloven, og eksemplar kan derfor framstilles fritt.

*Det er tillatt å sitere fra et offentliggjort verk i samsvar med god skikk. Med "god skikk" menes bl.a. at man må oppgi navn på opphavsmann og angi hvilken publikasjon verket er hentet fra).

 

Loven har også en del bestemmelser om tvangslisens. De gir rett til eksemplarframstilling uten opphavsmannens samtykke, men krever at det betales vederlag.

 

 

Noen som har peiling på dette?

[BlueEAGLE]

Dette vil, etter min mening, stå og falle på om rettighetsinnehaver mottar støtte igjennom ordningen nevnt i §12. Hvis de mottar en støtte for den aktuelle utgivelsen så mener jeg det urimelig å skille på medie utgivelsen er publisert på.

[Ståle Nordlie]

Jeg fant en forklaring på regjeringen.no på hvordan dette med "rimelig kompensasjon" fungerer:

 

Fordelingen skjer som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Norwaco representerer 34 organisasjoner for rettighetshavere. De 34 medlemsorganisasjonene omfatter om lag 37 000 individuelle rettighetshavere, dvs. opphavsmenn, utøvende kunstnere og produsenter. Norwaco fordeler tilskuddet til sine medlemsorganisasjoner etter en avtalt fordelingsnøkkel. Medlemsorganisasjonene fordeler deretter midlene videre til sine enkelte medlemmer.

(Liknende forklaring fra Nowarko.)

 

Det er altså en kollektiv kompensasjon, og det er ikke meningen at hver enkelt privatperson skal måtte undersøke om opphavsmannen har fått penger fra staten før han kopierer.

[Ståle Nordlie]

Ingen som vet noe mer?

[BlueEAGLE]

Det er altså en kollektiv kompensasjon, og det er ikke meningen at hver enkelt privatperson skal måtte undersøke om opphavsmannen har fått penger fra staten før han kopierer.

Men blir denne kompensasjonen fordelt kun på utgivere som gir ut "vanlige" bøker eller er også ebokforleggere inkludert? Hvis de ikke er det så vil ikke forleggerene eller forfatterene dra nytte av denne kompensasjonen og følgelig så faller untaksparagrafen, etter min mening, bort.

[Ståle Nordlie]

Det er altså en kollektiv kompensasjon, og det er ikke meningen at hver enkelt privatperson skal måtte undersøke om opphavsmannen har fått penger fra staten før han kopierer.

Men blir denne kompensasjonen fordelt kun på utgivere som gir ut "vanlige" bøker eller er også ebokforleggere inkludert?

Aner ikke, og det er da heller ikke vanlige borgeres problem. Hvordan er det du ser for deg at folk skal gå fram hvis de ønsker å lovlig kopiere noe til privat bruk?

 

Hvis de ikke er det så vil ikke forleggerene eller forfatterene dra nytte av denne kompensasjonen og følgelig så faller untaksparagrafen, etter min mening, bort.

Hva baserer du denne meningen på? Hva mener du med "untaksparagrafen"?

 

Opphavsmennene gis kompensasjon som gruppe, ikke for hver enkelt kopiering. Det er ikke noen betingelse i loven at staten skal ha gitt kompensasjon for ett bestemt verk før det kopieres.

Endret 15. februar 2011 av Ståle Nordlie

[BlueEAGLE]

Hva baserer du denne meningen på? Hva mener du med "untaksparagrafen"?

 

Opphavsmennene gis kompensasjon som gruppe, ikke for hver enkelt kopiering. Det er ikke noen betingelse i loven at staten skal ha gitt kompensasjon for ett bestemt verk før det kopieres.

Med unnktaksparagrafen så mener jeg Åndsverkslovesn §12

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

 

Som du forklarte så skjer fordelingen som et tilskudd til rettighetshaverorganisasjonen Norwaco. Norwaco representerer 34 organisasjoner.

 

Jeg mener ikke at den enkelte person skal måtte undersøke om en opphavsmann eller et verk er dekket av denne ordningen, men hvis ebøker generelet ikke er dekket av denne ordningen så vil ikke §12 gjelde da opphavsmannen ikke får den nevnte kompensasjonen.

[Ståle Nordlie]

Hva baserer du denne meningen på? Hva mener du med "untaksparagrafen"?

 

Opphavsmennene gis kompensasjon som gruppe, ikke for hver enkelt kopiering. Det er ikke noen betingelse i loven at staten skal ha gitt kompensasjon for ett bestemt verk før det kopieres.

Med unnktaksparagrafen så mener jeg Åndsverkslovesn §12

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

Paragrafen sier ikke at kopieringen er på betingelse av kompensasjon. Den sier at a) folk har rett til å kopiere og (ikke hvis) b) staten vil/skal kompensere.

 

Jeg mener ikke at den enkelte person skal måtte undersøke om en opphavsmann eller et verk er dekket av denne ordningen, men hvis ebøker generelet ikke er dekket av denne ordningen så vil ikke §12 gjelde da opphavsmannen ikke får den nevnte kompensasjonen.

Dette finnes det ikke støtte for i paragrafen. Det å sjekke om en bransje, eller en type verk, har fått støtte er kanskje litt mindre komplisert enn å sjekke hvert enkelt verk, men det er fremdeles upraktisk for privatpersoner.

 

Uansett kan du jo tenke litt på hvordan dette skal virke. I teorien bør jo denne gruppekompensasjonen gis til rettighetshavere hvis verk faktisk kopieres (lovlig), ikke sant? I følge regjeringen.no linken over: "Det gjøres en årlig undersøkelse over omfanget av kopiering av åndsverk til privat bruk. Denne undersøkelsen legges til grunn for fordelingen av privatkopieringsvederlaget." Så hvis det er forbudt å kopiere e-bøker bør ikke e-bokutgivere få penger. Det skjer jo ingen (lovlig) kopiering til privat bruk. Og siden de ikke får penger kan ikke e-bøker kopieres. Hm. Ser du problemet?

[BlueEAGLE]

Hva baserer du denne meningen på? Hva mener du med "untaksparagrafen"?

 

Opphavsmennene gis kompensasjon som gruppe, ikke for hver enkelt kopiering. Det er ikke noen betingelse i loven at staten skal ha gitt kompensasjon for ett bestemt verk før det kopieres.

Med unnktaksparagrafen så mener jeg Åndsverkslovesn §12

§ 12. Når det ikke skjer i ervervsøyemed, kan enkelte eksemplar av et offentliggjort verk fremstilles til privat bruk. Slike eksemplar må ikke utnyttes i annet øyemed. Opphavsmennene gis en rimelig kompensasjon gjennom årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Kongen kan fastsette nærmere regler om fordeling av kompensasjonen.

Paragrafen sier ikke at kopieringen er på betingelse av kompensasjon. Den sier at a) folk har rett til å kopiere og (ikke hvis) b) staten vil/skal kompensere.

 

Jeg mener ikke at den enkelte person skal måtte undersøke om en opphavsmann eller et verk er dekket av denne ordningen, men hvis ebøker generelet ikke er dekket av denne ordningen så vil ikke §12 gjelde da opphavsmannen ikke får den nevnte kompensasjonen.

Dette finnes det ikke støtte for i paragrafen. Det å sjekke om en bransje, eller en type verk, har fått støtte er kanskje litt mindre komplisert enn å sjekke hvert enkelt verk, men det er fremdeles upraktisk for privatpersoner.

 

Uansett kan du jo tenke litt på hvordan dette skal virke. I teorien bør jo denne gruppekompensasjonen gis til rettighetshavere hvis verk faktisk kopieres (lovlig), ikke sant? I følge regjeringen.no linken over: "Det gjøres en årlig undersøkelse over omfanget av kopiering av åndsverk til privat bruk. Denne undersøkelsen legges til grunn for fordelingen av privatkopieringsvederlaget." Så hvis det er forbudt å kopiere e-bøker bør ikke e-bokutgivere få penger. Det skjer jo ingen (lovlig) kopiering til privat bruk. Og siden de ikke får penger kan ikke e-bøker kopieres. Hm. Ser du problemet?

Jeg ser problemet, men klarer visst ikke helt å kommunisere poenget mitt. Lovverket har en tendens til å ligge litt etter. I tillegg så kan man argumentere at en ebok er en database og følgelig faller inn under §12 pkt c. Hvis en ebok ikke er en database, betyr det at alle elektroniske leksikon og ordbøker fritt kan kopieres og kalles for ebøker? Det er et lite minefelt dette og derfor så vil det, etter min mening, være en nødvendighet å se på om opphavsmannen får kompensasjon for kopiering til privat bruk da det er her det vil være naturlig å trekke en grense for lovlig og ulovlig kopiering av elektronisk materiale.

[Ståle Nordlie]

I tillegg så kan man argumentere at en ebok er en database og følgelig faller inn under §12 pkt c.

Nei det kan man ikke. I alle fall ikke uten å bli ledd av.

 

Hvis en ebok ikke er en database, betyr det at alle elektroniske leksikon og ordbøker fritt kan kopieres og kalles for ebøker? Det er et lite minefelt dette og derfor så vil det, etter min mening, være en nødvendighet å se på om opphavsmannen får kompensasjon for kopiering til privat bruk da det er her det vil være naturlig å trekke en grense for lovlig og ulovlig kopiering av elektronisk materiale.

Hvis elektroniske leksikon og ordbøker er databaser etter loven kan de ikke kopieres, uavhengig om noen utgivere av "e-bøker" får støtte. Og igjen forutsetter du at privatpersoner skal grave gjennom lange lister med utdelt kompensasjon for å finne ut om de får lov til å gjøre noe denne paragrafen, så vidt jeg kan se, eksplisitt tillater og aldri forbyr.