AnonymDiskusjon Skrevet 13. februar 2011 Del Skrevet 13. februar 2011 Vi får høre mye om hvor jævlig dumt det er å ha fravær - jeg har 7 dager hittil i år. Kunne fint hatt mer men har valgt å gå på skolen de gangene jeg er syk for å heller ta en dag fri når ting blir for tungt. Så hvordan blir dette da? Jeg har konsentrasjonsproblem og jeg må inrømme at jeg ikke alltid prioriterer lekser - karakterene er rett under 4 i snitt. Jeg vil ikke ha en drittjobb, for faen. Jeg har hatt drittjobber, og der det er drittjobber finner du masse drittfolk. Jeg satser på at utdanning tar knekken på drittfolka, jeg. Og sidenotis: si at du må fokusere på det positive osv er kortvarig og egentlig bare en illusjon. For spesielt interreserte: Skjult tekst: (Marker innholdet i feltet for å se teksten): Vi sier at minnet er koblet opp mot følelsene dine. Selv om du klarer å være positiv og ha fokuset på det som gjør deg glad, så er du sårbar dersom du har en "historie" i livet ditt som suger. Dette er fordi at når det skjer noe som suger vil det skape en følelse i kroppen din. Dette er da linket tilbake til alt det som eg kjipt for deg. Dermed vil du huske alt det kjipe og det vil gjøre deg deppa. Dette er grunnen til at når ting går bra i livet ditt så kan du liksom ikkje skjønne hva som var problemet før. Og når det ikke går bra føles det ut som at "alt" suger. 3 Lenke til kommentar
dag1234 Skrevet 13. februar 2011 Del Skrevet 13. februar 2011 Hei Fordi om du har et vanskelig utgangspunkt så betyr ikke det at det må gå deg dårlig i livet. En rekke faktorer virker inn. Å vokse opp med en mor som er alkoholiker sier noe om dine problemer. Men det sier ingen ting om dine sterke sider. Hvordan du forholder deg til problemene dine har langt mer å si for din fremtid, enn problemene i seg selv. Hvis du klarer å gjøre det beste ut av dine evner og de mulighetene som måtte by seg, så trenger du ikke å ende opp som en taper. Det finnes utallige eksempler på personer som har fått gode liv selv om utgangpunktet var svært vanskelig, og det finnes mange, mange eksempler på personer som har fått vanskelige liv selv om utgangpunktet ikke var dårligere enn for andre. Hilsen Dag Lenke til kommentar
Prusk Skrevet 13. februar 2011 Del Skrevet 13. februar 2011 Barn av sosialklienter ender ofte opp som sosialklienter selv. Antagelig fordi de tror de ikke strekker til. Om du selv er bestemt på å ikke ende opp som din mor, så gjør du ikke det. Jeg har alkoholiserte i familien, uten at barna har endt opp på samme måten. De har også vært klar over at foreldre var/er alkoholisert, og de har enkle grunnregler som at de aldri tar en øl når de er alene osv. Så lenge man er bevisst på at man har et valg, til en hver tid, så ender man ikke opp i ruin fordi bestefar var alkoholiker - selv om Amalie Skram skrev det slik i Hellemyrsfolket. Lenke til kommentar
AnonymDiskusjon Skrevet 13. februar 2011 Forfatter Del Skrevet 13. februar 2011 Hei, har selv en far som er alkeholkier. og han er ikke akuratt type som ligger på sofaen og drikker seg drita og sovner. Han er den type som havner I VG eller nyhetene neste dag. Men selvom om skole dagen etter har vært jevelig flau og tung, Kom jeg meg gjennom det. Og fortiden har jeg det awsome og gjor det bra på skolen. Det som fungerer for meg når jeg er nede er faktisk et simelt ordtak " When I'm sad, I stop beign sad, and start being awsome". Posten min er kansje ikke sa hjelpsom, men foler for å skryte over hvor bra jeg har det. BTW tiden etter ungdomskolen/ når du flytter ut blir som oftest mye bedre. Lenke til kommentar
Ernie Skrevet 13. februar 2011 Del Skrevet 13. februar 2011 Nå har jeg riktignok ikke vokst opp med alkoholikere i familien, men jeg tror jeg har et viktig poeng her allikevel: Aldri gi opp. Nå sier du ikke eksakt hva snittet ditt er, men jeg har nå også under 4 i snitt fra vgs. Riktignok ikke mye under, men allikevel under 4, og det har aldri vært noe hinder for å komme inn på høgskole og ingeniørstudier. Jeg aner såklart ingenting om hva du vil eventuelt studere, men det finnes alltid alternativer. Har du ikke godt nok snitt nå, så vent noen år og få alderspoeng. Det er 8 poeng som kan være utslagsgivende. Dessuten er fagene du har på vgs. fort mindre interessant enn de du møter på et universitet eller en høgskole, så at du er demotivert nå betyr ikke at du er det i fremtiden også. For min del har snittet på under 4 fra vgs. blitt til et solid B i snitt på høgskolen. Man kan til og med argumentere med at jeg er nærmere en A enn en C i snitt. Det er ikke dermed sagt at du klarer det samme, men poenget er nå at snittet fra vgs. ikke er representativt for snittet på en høgskole eller lignende. Det er utrolig hvordan man kan ta seg sammen bare man kommer langt nok vekk fra uromomenter PS: Bare for å skryte litt, så var jeg i utlandet og presenterte en artikkel ved en konferanse for noen uker siden. Etter signede er jeg visst blant de som har publisert en artikkel tidligst i studiet ved høgskolen, om ikke den tidligste også. Det er heldigvis håp for de med mindre optimalt snitt fra vgs. skal du se Lenke til kommentar
SuperSjantis Skrevet 13. februar 2011 Del Skrevet 13. februar 2011 (endret) Ey. Synd å lese at du har såpass mye ansvar samtidig som du går på skole. Min far har vært alkoholiker siden han var 17, til i fjor, så jeg vokste også opp med ene alkoholiker som gjorde at jeg fikk mye ansvar som matlaging, rydding og "barnepass" allerede fra barneskole og opp etter VGS. Jeg hadde vel rett under 4 i snitt på u.skole jeg også, eller rett over 3, uten at det brydde meg noe særlig. Siden barneskolen hadde jeg lyst til å bli kokk, så det ble Kokkefag etter U.skole, og der trenger du vel maks 2 for å komme inn I løpet av de to skoleårene på kokk, så ble farsan sendt til klinikk og tilbake flere ganger, uten hell, i og med at han var ganske langt nede. Jeg tok meg fri i 3 dager og ble med dit for å prate med både "terapeuten" og farsan, når han var edru. Den siste dagen lenge og forklarte hverandre hvordan vi hadde det, og at nok er nok. Ble en del banning den siste dagen der^^ Han ble der i ca 2mnd. til. Han bor hjemme nå, og har ikke drukket siden(2 år). Sorry for langt innlegg om meg selv, men tenkte jeg skulle skrive litt om prossessen jeg/han hadde fra kraftig alkoholisert til edru, ettersom jeg fikk et intrykk om at du er vant til at moren din er alkoholiker, og at du regner med at situasjonen ikke kommer til å bli annerledes(som jeg selv tenkte i min .10år. Litt rotete skrevet.. Jeg har mye og fortelle hvis du er interessert. EDIT: Og BTW: Jeg har sluttet som kokk, selv om jeg kunne blitt god Blir påbygging neste skoleår - militæret. Endret 13. februar 2011 av jonfla91 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå