Psykisk syk: når alt raser sammen.

[Jentamihihi]

Det er trolig mange som vil være uenig med meg angående dette, men for meg hjalp det veldig å ha noen å snakke med over internett; både nære og ikke fult så nære. Omtrent som du gjør her, bare litt mer personlig. Noen som kan følge utviklingen din, støtte deg underveis, noen du kan fortelle om gode og dårlige dager til, uten at du føler deg presset, truet, mobbet eller lignende. Det har alltid hjulpet meg gjennom det aller meste. Den dag i dag har jeg utallige venner spredt rundt i hele Norge som jeg besøker i ny og ne når jeg har muligheten.

 

Forresten så er slaget aldri tapt. :3

 

Det er akkurat det som har hjulpet meg også! Hittil iallefall... Men når foreldrene mine, etter tips fra barnevernet, tar fra meg pcen fordi jeg ikke TØR å gå på skolen, blir det vanskelig å holde kontakt med folk.. Hihi, samme her

[Pseudopod]

Om du føler at du har tapt allerede, så kan du tenke på at ungdomsskolen bare er én av mange runder. Det er fremdeles mange runder igjen i livet ditt som du kan vinne.

 

Selv om resultatet er 0-1 etter første omgang, så kan det fremdeles bli 2-1 etter andre. En ting er sikkert, om du gir opp etter første så kan du i alle fall ikke vinne senere. Ikke gjør det.

Endret 14. februar 2011 av Pseudopod

[Jentamihihi]

Om du føler at du har tapt allerede, så kan du tenke på at ungdomsskolen bare er én av mange runder. Det er fremdeles mange runder igjen i livet ditt som du kan vinne.

 

Selv om resultatet er 0-1 etter første omgang, så kan det fremdeles bli 2-1 etter andre. En ting er sikkert, om du gir opp etter første så kan du i alle fall ikke vinne senere. Ikke gjør det.

Godt råd, tusen takk :-) er vel mange tap på en gang som har fått meg til å gi opp, skole, venner, barnevernet, psykolog, osv..

[KarlRoger]

Det viktigste for deg som barn og tenåring er å skaffe deg kunnskap og lære hvordan du skaffer deg kunnskap som kan hjelpe deg videre i resten av livet. Det betyr ikke at du må være suveren i fag eller være blant de mest populære. Men du har så vidt påbegynt livet, og om noen år vil du være et helt annet sted enn du er nå. Hva de andre ungdommene som er rundt deg nå synes og mener, vil til slutt ikke bety noe som helst.

 

Det er klart det er bedre å ha venner enn å ikke ha venner, men dere må være på samme nivå for at det skal være noe poeng i det. Det er ikke bra for deg å gjøre deg selv til tjener for andre.

 

Et generelt tips for hva som kan hjelpe på humøret, er mosjon. Det å bevege på seg istedenfor å sitte og sture, og ikke la deg være fanget av dine tanker om hva som kan gå galt. Akkurat hvordan er avhengig av hva slags muligheter du har, og hva du føler deg komfortabel med. Jeg tar meg bare en tur ut, men om du bor midt i byen er kanskje ikke det aktuelt.

 

Det å kunne snakke ut om problemene sine til ikke-truende mennesker i ulike kanter av Internettet hjelper nok også. Men prøv å finne flere aktiviteter å fylle fritiden din med. Noe som lar deg slappe av uten å bekymre deg over resten av hverdagen.

Endret 15. februar 2011 av KarlRoger

[Slimda]

Det finnes mange personer i Norge og verdenen som rett og slett sliter. VG-Nett sin siste kampanje om mobbing viser dette veldig klart, med mange personer som fortsatt sliter grunnet mobbing som liten.

 

Men det betyr ikke at man skal gi opp. Å få deg noen du kan snakke med er en ypperlig fremgangsmåte. Om det gjøres via PC-en eller mobiltelefon er irrelevant, så lenge du får noen du kan snakke med. I den forstand kan du også skrive brev og sende.

 

Det viktige for deg er å lette på tankene før du sprekker. Det finnes mange her på forumet som er villig til å lytte og lese hva du har å si. Så gi ikke opp, du er helten i livshistorien din, og helten kommer alltid seirende ut på toppen.