Møter troende døden med glede?

[KarlRoger]

Noe som ser ut til å gå igjen i alle religioner, er et ønske om å dø. Et ønske om å fri seg fra livets lidelser. Til en eksistens som ryktes å være mange ganger bedre enn den nåværende.

 

For de som tror nok på en gitt retning i en gitt religion til å rette livet sitt etter det, hvordan tar de faktisk imot døden? Er kreft kjærkomment for en god kristen, som alle vet skal til Himmelen? Hva velger de å gjøre med sykdommen, når den blir oppdaget? Hvis en slik dødelig sykdom får noen til å be, enten for seg selv eller for sin venn, hva ber de om? Hvordan er reaksjonen når noen de vet var like gode troende som dem selv, dør?

 

Ser troende fram til verdens undergang?

[iChristian]

Hvorfor mistenker jeg at dette spørsmålet egentlig er fullstendig meningsløst? Det er jo like stor forskjell på religiøse mennesker som det er på alle andre...

[KarlRoger]

Åpenbart så er ikke poenget hva absolutt alle gjør og at det skal være nøyaktig det samme. Men hva tendensene er. Om troen generelt sett endrer hvordan de møter døden. Om f.eks. det er mulig for noen å tro nok på evig liv i Himmelen, til at de kan oppriktig glede seg til det, selv når det nærmer seg. Er ikke interessert i ekstremer som selvmordsbombere osv.

Endret 13. februar 2011 av KarlRoger

[Thitorkin]

Det vil vere tilfeldig etter hvilken troende du møter, selvsagt, hadde eg vert med på troen om ett liv etter døden så ville eg gjort alt her på jorden for å få det livet til å bli så bra som mulig, og gjort livet på jorden så bra som mulig, men hviss livet etter døden ble bedre enn det kunne bli på jorden ville eg selvsagt ønsket døden velkommen. Fordi eg er ett rasjonelt mennesket. om livet på jorda > livet etter døden, ville eg ikke død. Vica versa ønsket døden velkommen.

 

Problemet mitt er at eg har store problemer med om hva andre mennesker synes om hva eg gjør, for eksempel ville eg mye heller dødd i ett forsøk på å hjelpe/redde noen, men ikke død av en sykdom som bare bringer med seg negative ting hos resten av menneskene. dvs kostnader osv.

 

Og hvis eg hadde vert troende hadde eg ikke brydd meg veldig mye om mine medmennesker da eg uansett ville se de igjen etter døden. Dette forandrer seg da hvis bare eg og mine med-troende ville kommet til et slikt etter-døden liv da ville eg selvsagt prøve å få de med på troen og om det ikke hadde noen effekt og de ikke begynte å tro på det samme som meg ville eg prøve å gjøre livet her på jorden så godt som mulig for de.

 

Selvsagt går dette andre veien også, som ateist tror eg ikke på noe liv etter døden, derfor prøver eg å få folk til ikke å tro av den enkle grunn at eg ikke tror på etter etter-døden-liv vil eg hjelpe andre med å ikke kaste bort verdifull tid her på jorden som kunne vert brukt til noe mer nyttig i følge mit verdenssyn.