Mitt hat

[Lusido1992]

Eg hate alle. I dag leve me i verdens "beste" samfunn, me ska liksom ha alt. Men alt betyr faen ingenting.

 

Sei meg, kor mye betyr det å ha ein million? To millionar? Tri? Ti? Far din dør ein dag uansett. Hadde eg vært berømt så hadde disse ordå blitt quota tusen ganger. Dessverre, eg e bare ein av dokke. Eg prøve å finna min plass i ein verden som fostre splid og hat.

 

Se på TV. Se ka an seie. Kjøp dette, du bler bedre. Ta på deg dette, du bler mer ønska. Ble ein popfigur, du finne meiningå me livet. Ka e det som gjør at mennesker har denne heilt latterlige trangen å ble annerkjent?

 

Eg tror virkelig at de som drive me film, musikk og pop har det kjempekjekt. De leve livet sitt til det fulla og realisere drømmane.

 

Det e oss eg snakke om, det e oss som står me dagligdagse gjøremål som å kjøba mad på rimi, vaska huset, gå på jobb klokkå syv.. Det e me som må samenlikna oss sjøl me popfigurane, og så ver dømt te å reflektera øve oss sjøl i det dystra lyset at me bare e "gjennomsnittlig". Det suge kug, for me vil alle ver mer enn ein gjennomsnittlig kug.

 

Kor mange går i din begravelse når du dør? Kor mange mennesker savne deg 20 dager itte du e forsvonne? Det e familie og venner, og til og med de komme seg videre i livet i løbe av ein måned. Der va du, nå e du ikkje her lenger. Ka har du utretta? Kem bestemme ka som betyr någe? Eg hate alle.

[Tabris]

Hva er det du ønsker å diskutere?

[vannputtern]

Og eg hate deg like mye.

[Bozzeye]

Haters gonna hate. Hva er målet med tråden? Få ut sinne? Få tanker ned på papiret?

[Bjarnemann]

Jeg er ikke så glad i mennesker jeg heller når jeg tenker etter. Men hjelper ikke å bry seg om det.

 

Tenk positivt

[svelemoe]

Ok.

[Gaardon]

husk at du kan utrette mye selv om du ikke er/blir kjent. og er det egentli så kjekt å være anerkjent? bli gjenkjent hvor enn du går? tror heller jeg da vil ha en 9-4 jobb og bare leve livet med kompiser og familie. men hvis du føler du vil bli ankerkjent og bli lagt merke til må du gjøre enn innsats kan ikke bare sitte hær å skrive

[Sisyphus]

"Og naar kvelden kommer til os, tænder jeg et lys i stuen, og vi summer sagte sammen hver vor vise, jeg og fluen."

 

A. Øverland

 

Mye av forskjellen mellom kassedama på rimi og Arulf Øverland er at kassedama mest sannsynlig vil tenke at "jeg skulle ønske slike øyeblikk som Arnulf fikk, kunne skje med meg", mens Arnulf tok en helt dagligdags hendelse og gjorde den til noe som kommer til å vare i historiebøkene lenge etter hans død. Det er hva vi gjør situasjonen til, hvordan vi tolker den som avgjør om man forblir kassedame eller noe annet/mer.

 

Ta å les litt av Arthur Schopenhauer og/eller sett deg inn i litt av livets magi slik som kvantefysikk, filosofi osv. Du trenger bare å få opp forståelsen din for livet, ikke nødvendigvis forandre den. Jeg skal love deg at etter du tar tatt noen slurker og får opp øynene for hvor stor og komplekst vår verden er så vil du syntes synd på alle Justin Bieberene og Lady Gagaene som i sin uvitenhet misbruker tiden sin med billig "fame".

 

Et godt eksempel å starte med er historien om Diogenes.

http://www.youtube.com/watch?v=u5fNCyqo7NI

[Gjest Slettet+132]

ÅÅÅÅÅ SÅ SINT JA. OJOJOJ SÅ SINT DU VAR