Tilgivelse, en bjørnetjeneste?

[Suppekatten]

Hei!

Et spørsmål som i all hovedgrunn er rettet mot de kristne på forumet.
Hvordan kan det være snilt av guden deres å tilgi i bytte mot bønn vis man gjør noe galt?
Da lærer man jo ikke av sine egne feil og tar ikke ansvar for egne handlinger...

Si at for eksempel en person gjore noe vondt mot meg, og personen visste jeg fikk vondt.
Senere gjør personen det igjen. Hvis jeg da bare tilgir h*n som jeg gjore første gangen, og ikke kritiserer personen, lærer jo ikke h*n av sine feil!


En far som tilgir alt ungen gjør og ikke kritiserer er ikke en god far!


Deres mening, go ahead...





Suppekatten

Endret 6. april 2017 av Suppekatten

[iChristian]

meningen er at det skal tilgis hvis man angrer, sjansen for at man da har lært er større...

[Suppekatten]

Og at personen angrer skal retferdiggjøre at h*n har såret et annet menneske, enten fysisk eller psykisk?

[Alliha]

Ja.

Det er slik religion virkar.

Endret 14. februar 2011 av Alliha

[iChristian]

Det er gud som tilgir, ikke "mottageren" av handlingen...

[Suppekatten]

Det er gud som tilgir, ikke "mottageren" av handlingen...

 

Og så da? Offeret er fortsatt skadet!

Er jo en rimelig syk verden vi lever i, hvor man kan gjøre syke ting mot hverandre, og bare be om tilgivelse fra en skikkelse ingen har skikkelige bevis for, i bytte mot at man angrer....

 

 

Edit: Skriveleifs

Endret 14. februar 2011 av Heigren

[iChristian]

Og hva er problemet? Det er jo ingen som sier at vi ikke skal straffe vedkommende bare fordi man kan anta at han er tilgitt fra oven.

[Suppekatten]

Kanskje det at folk føler seg unskyld med det galne de gjør, bare fordi di vet at en gud tilgir de, og dermed fortsetter med det?

[iChristian]

Men hvis du fortsetter, så angrer du jo ikke ordentlig og kan ikke forvente å være tilgitt...

[Ph.D]

Nå er du uklar med bruken av "en gud," Heigren. Den kristne Gud tilgir på betingelsen av at du angrer. Han kjenner i ditt hjerte om du helhjertet søker tilgivelse eller om du bare ber om tilgivelse for å føle deg bedre. Til menneskene Jesus helbredet, sa han: "Synd ikke mer." Dette er Guds vilje, da selve definisjonen på synd er å gjøre det Gud ikke vil.

[Suppekatten]

En ting er jo om man får tilgivelse, en annen er at man TROR man får den Ahava

Det samme svaret gjelder forøvrig også til iChristian

Endret 14. februar 2011 av Heigren

[iChristian]

Men i så fall, hva er du ute etter, vi kan ikke, med mindre Gud, om han eksisterer, finner ut at han vil vandre jorden igjen, vite om en faktisk er blitt tilgitt. Det ville jo være det samme om man forteller seg at jorden vil at jeg skal drepe, derfor dreper jeg.

 

Hele tilgivelsestanken er der for å folkeliggjøre religionen, gjøre det mulig for alle å komme til paradis gjennom mest mulig å oppføre seg samt å forhåpentligvis forandre seg til serveres om man feiler

[Quetzalcoatl]

Men i så fall, hva er du ute etter, vi kan ikke, med mindre Gud, om han eksisterer, finner ut at han vil vandre jorden igjen, vite om en faktisk er blitt tilgitt. Det ville jo være det samme om man forteller seg at jorden vil at jeg skal drepe, derfor dreper jeg.

 

Hele tilgivelsestanken er der for å folkeliggjøre religionen, gjøre det mulig for alle å komme til paradis gjennom mest mulig å oppføre seg samt å forhåpentligvis forandre seg til serveres om man feiler

Det aller beste var nok om man kunne harke opp den usynlige guden man helt ublu påberoper seg.

 

Hvis det hadde vært noe greie på denne påståtte guden ville den selvfølgelig skapt alle fullkomne rett plassert med ræva godt plantet i paradis med en eneste gang.

 

Da hadde vi i det minste unngått alt rotet med en helt unødig mellomstasjon!

 

Basert på ovenstående kan man vanskelig slutte annet enn at guden er usedvanlig tett i pappen, og nødig bør bevege seg utendørs uten godkjent verge.

Endret 15. februar 2011 av Quetzalcoatl

[iChristian]

Forsåvidt gode poenger, men sett fra en guds perspektiv så skjønner jeg godt at man vil "sile ut" de jeg vil ha med videre, litt som et gigantisk big brother... (unnskyld, big father...)

[AtheusNor]

Tilgivelse, en bjørnetjeneste? Kommer helt an på. At jeg kan tilgi min venn for at han har vært vond mot meg i form av fysisk eller mental skade har jeg ingen problem med. Men her slutter min enighet med den religiøse tolkningen av tilgivelse. Den tilgivelsen som blir preket i kirken om at gud kommer til å tilgi deg og frata deg ansvar er, etter min ærlige mening, totalt umoralsk.

 

Jeg liker å ta Christopher Hitchens' eksempel. Hvis jeg liker deg, så betaler jeg kanskje boten din. Hvis jeg liker deg ekstra godt, så sitter jeg i fengsel for deg. Men - og dette er et stort MEN - jeg kan ALDRI frata deg ansvaret for det du gjorde. Du må alltid leve med det faktum at du har utført en ugjerning, det kan jeg aldri ta fra deg.

 

I kristendommen så er vi født syndere og beordret til å oppføre oss, og for at vi skulle få en sjanse til å komme inn i himmelen, så måtte det et menneskeoffer til. Dette gjorde han i form av at han sendte sin sønn/seg selv i menneskeform ned for å bli torturert og korsfestet. Var dette den eneste måten vi kunne få tilgivelse på? O, store Gud, du som er altvitende, kunne du ikke kommet på noe bedre og mindre sadomasochistisk?

 

Det er dette jeg har et moralsk problem med. Den form for tilgivelse vi finner i kristendommen er spesielt umoralsk. Jeg dreper et menneske i kaldt blod, men hvis jeg angrer, så sier Gud: "Ta det med ro, cissaman. Min sønn ble torturert og korsfestet for at du skal slippe å tenke på din ugjerning." Vi blir nødt til å tilbe et menneskeoffer for å få tilgivelse, og jeg vet ikke med dere, men dette er ikke hva jeg vil definere som moralsk.

[QUiPS]

Synes synd på "Gud" som må ta imot så mange bønner daglig...

[nosferatus]

Jeg må si jeg er mer enig med trådstarterens standpunkt på dette. Tilgivelse har alltid vært min store utfordring å forstå innenfor religion, særlig kristendommen. Hvordan kan man drepe, si, 100 folk, men senere "angre" på det, også er alt bra igjen? Selv om man "har blitt tilgitt" så er jo skaden fortsatt gjort. Det er også flere tolkningsmetoder angående dette. Har Gud da tilgitt alle syndene til morderen totalt, eller bare for hans 100 mord? Si at personen senere voldtar et barn, skal h*n da angre på nytt igjen, selv om han angrer sterkt, få tilgivelse for det? Hvor mange forsøk har man egentlig, før denne sirkelen av tilgivelse tar slutt, og du er nektet adgang til paradis?

[Isbilen]

Man kan vel si at selv en massakre ikke betyr så mye med evigheten som målestokk.

[nosferatus]

Man kan vel si at selv en massakre ikke betyr så mye med evigheten som målestokk.

 

Også? Da er det plutselig greit? Skal man alltid tenke på evigheten hver gang det skjer noe forferdelig da?

[Isbilen]

Nei, det jeg mente var at en allmektig gud ville hatt et litt annet perspektiv enn oss.