Diverse spørsmål om utdanning i utlandet

[Jostein K.]

Heihei!

 

Som emnet røper har jeg et par spørsmål om studier i utlandet samt noen spørsmål om studier generelt. Jeg tenker altså på universitetsutdannelse.

 

Jeg lurer på om jeg skal studere jus i England eller USA, og da har jeg vært borti litt forskjellig. Jeg ser at der fleste studiesteder tilbyr bachelor, som slik jeg har forstått det er graden som kommer etter master og før doktor. Uansett, jeg ser at studietiden, altså antall semestre, differerer. Noen steder er det seks semestre, noen steder er det åtte semestre. Hva vil dette si? Har man samme pensum, men kortere tid på studiet som tar seks semestre?

 

Må man ta master før man kan ta bachelor?

 

Når det gjelder dette med undergraduate og graduate forstår jeg heller ikke helt systemet. Jeg regner med at undergraduate er det samme som foundation year og freshmen year, vil dette si at man ikke får støtte av lånekassen til dette? Må man ta dette året? Hvor lenge må man egentlig studere for å fullføre utdannelse som jurist? Trenger man altså ikke mer enn tre år? Er det vanlig å ta mer utdanning etter bachelor?

 

Jeg ser også at en god del universiteter bare tilbyr ett-årig mastergrad. Hva gjør man i så fall etter at man har fullført master? Tar man da bachelor ved en annen skole?

 

Dette ble litt rotete, jeg får kanskje rydde i den senere. Jeg kommer sikkert til å komme på flere spørsmål etter hvert også, så jeg legger de enten til førsteposten eller så skriver jeg de som kommentar etter hvert.

 

Takk for all hjelp!

[operg]

Undergraduate degree er bare den første graden man tar, dvs. en bachelorgrad (eller en associate degree).

 

Som du sikkert har fått med deg er en bachelorgrad i USA vanligvis på fire år i stedet for tre som i Norge. Deretter tar man en master, som ofte bare tar ett år slik at den totale studietiden blir like som i Norge.

 

I USA må man ta en såkalt pre-law-grad før man kan studere juss. Man kan dermed ikke hoppe rett på et profesjonsstudie uten noen tidligere utdanning, som man kan i Norge. Pre-law-graden kan være mye forskjellig, men handler vanligvis om noe som er relevant for jussstudiet senere.

 

"Foundation year" er et slags "lekestudium" som de har i Storbritannia og visse andre land. Med mindre du har lyst til å bruke et år på noe mindre nyttig, bør du ikke hoppe på studier som har dette.

[Christeven]

Man tar bachelorgrad først, deretter master.

[Tegocalderon]

Studere juss i utlandet hvis du vil tilbake til Norge før du blir pensjonist er noe av det dummeste jeg har hørt på lenge. Hadde du virkelig villet gjøre det, hadde du visst forskjellen mellom bachelor og master.

[Herr Brun]

Undergraduate degree er bare den første graden man tar, dvs. en bachelorgrad (eller en associate degree).

 

Som du sikkert har fått med deg er en bachelorgrad i USA vanligvis på fire år i stedet for tre som i Norge. Deretter tar man en master, som ofte bare tar ett år slik at den totale studietiden blir like som i Norge.

 

I USA må man ta en såkalt pre-law-grad før man kan studere juss. Man kan dermed ikke hoppe rett på et profesjonsstudie uten noen tidligere utdanning, som man kan i Norge. Pre-law-graden kan være mye forskjellig, men handler vanligvis om noe som er relevant for jussstudiet senere.

Dette er jo direkte feil. En kan ha en hvilkensomhelst bachelorgrad før en begynner på JD-studie, og de som i snitt gjør det best på LSAT er de med fysikkbachelor, tett etterfulgt av matematikk.

 

For øvrig er ikke juss et fag jeg ville studert i utlandet. Da ville jeg i så fall gått 5årig jusstudie i Norge, og så tatt en LLM-grad i utlandet.

[operg]

Dette er jo direkte feil. En kan ha en hvilkensomhelst bachelorgrad før en begynner på JD-studie, og de som i snitt gjør det best på LSAT er de med fysikkbachelor, tett etterfulgt av matematikk.

 

Nå tror jeg du har misforstått hva jeg sa.

 

Som jeg sa kan en pre-law-grad være mye forskjellig. Men at personer med fysikk- og matte-grader gjør det best på LSAT, er ikke i nærheten av det samme som at det er "vanlig" å studere fysikk eller matematikk før man tar LSAT. Og det jeg påstod var nettopp at det er vanligst (ikke "best") å studere noe som er relevant for jusstudiet, f.eks. kriminologi eller sosiologi.

 

For øvrig er ikke juss et fag jeg ville studert i utlandet. Da ville jeg i så fall gått 5årig jusstudie i Norge, og så tatt en LLM-grad i utlandet.

 

Her er jeg enig.