Gå til innhold

Hvor er gud?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Nei, fordi det blir jo bortforklart uansett.

Her svarer du jo akkurat på hvorfor religiøse tror på helbredelse da....

 

Her er grunnen til at religiøse tror på helbredelse:

 

En pasient har gått til lege over flere år for en sykdom. Sykdommen er lokalisert og behandling pågår. Pasienten går til et vekkelsesmøte eller lignende der h*n blir dratt opp på scenen og "helbredet"... Er du med så langt? Ja? Fint.

 

Om pasienten ble kvitt sykdommen går de religiøse AUTOMATISK ut i fra at det må være gud som står bak! Uten å stille et eneste spørsmål tenker de religiøse 'legen fikk han/henne ikke frisk, men gud fikk han/henne frisk! At pasienten kan ha blitt frisk på andre måter, av ren og skjær placebo effekt alene faktisk!, tenker de ikke over et sekund, for saken er jo allerede opplest og vedtatt, det var jesus og gud som sto bak.

 

Og som ikke det var nok gjør de religiøse det samme når helbredelsen ikke lykkes, bare at de religiøse da setter skylden på pasientens manglende tro....

 

Confirmation bias heter dette på fagspråket og hadde de religiøse vært ærlige nok hadde de slått det opp og lært seg mekanikken bak confirmation bias, kognitiv dissonans og ikke minst, beviser og hvordan vi med stor sannsynlighet kan slå fast hva som virker. Men ærlighet er IKKE en av de religiøses dyder, for de vil tviholde på at det står en gud bak og er villige, bevisst eller ubevisst, å lyve for å få det til å virke som om gud sto bak. Religiøse er en gjeng med notoriske løgnere på disse områdene, de nekter, sygar hater, kunnskap og viten og gjør alt som er i deres makt for å fornekte det vi faktisk vet og har kunnskap om. Og mot slike kjemper selv den klokeste forgjeves, for du kan vise hesten bekken den kan drikke i, men ikke tvinge den til å drikke og religion er en hest som nekter å drikke....

 

Hvor gud er? I fantasien til veldig mange mennesker... Så fort ingen lenger tror på en gud så er den guden død.... Beviset for det er jo de ti tusner av andre guder vi har trodd på som nå er døde, men også her utviser religiøse en uærlighet som ville fått dem til å rødme av skam hvis de hadde lært seg til å faktisk se hva de gjør for å lyve liv i guden sin....

  • Liker 6
Lenke til kommentar

"gud" kan man finne inne i hodet til folk som trenger et ideal eller noe å rette seg etter i livet:)

 

Riktig, jeg tror ikke på gud:)

Så du tror ikke på din egen påstand? :dontgetit:

 

Men fra spøk til revolver: Gud som et ideal er meg ikke imot, så lenge idealet er godhet. Problemet ligger vel først og fremst i religion, ikke idéen om Gud.

Lenke til kommentar

"gud" kan man finne inne i hodet til folk som trenger et ideal eller noe å rette seg etter i livet:)

 

Riktig, jeg tror ikke på gud:)

Så du tror ikke på din egen påstand? :dontgetit:

 

Men fra spøk til revolver: Gud som et ideal er meg ikke imot, så lenge idealet er godhet. Problemet ligger vel først og fremst i religion, ikke idéen om Gud.

Religion er jo ideen om gud!

 

Problemet er at vi finner opp noe vi ikke trenger.

Det går fint an å leve uten gud.

Ja, hvorfor skal vi forholde oss, eller tenke på en gud?

Den dagen det kommer noe som helst indikasjon på gud, skal jeg forholde meg til det

:)

Lenke til kommentar

Religion er jo ideen om gud!

 

Problemet er at vi finner opp noe vi ikke trenger.

Det går fint an å leve uten gud.

Ja, hvorfor skal vi forholde oss, eller tenke på en gud?

Den dagen det kommer noe som helst indikasjon på gud, skal jeg forholde meg til det

:)

Religion kan være ideen om guder. Det kan også være en ide som ikke inkluderer konseptet gud.

Lenke til kommentar

Religion er jo ideen om gud!

 

Problemet er at vi finner opp noe vi ikke trenger.

Det går fint an å leve uten gud.

Ja, hvorfor skal vi forholde oss, eller tenke på en gud?

Den dagen det kommer noe som helst indikasjon på gud, skal jeg forholde meg til det

:)

Gud er et eksistensialistisk konsept. Hva «gud» betyr er derimot et religiøst konsept. Det er selvforklart at enkeltindivider kan leve normale liv uten idéen om gud, men jeg vil påstå at siden konseptet om gud historisk sett har vært med oss i nogenlunde lang tid, og fremdeles er det, så er det absolutt en grunn til å forholde oss til det. Du trenger muligens ikke en gud, men veldig mange mennesker trenger en mening, og for noen av disse gir Gud en mening.

Lenke til kommentar

Religion er jo ideen om gud!

 

Problemet er at vi finner opp noe vi ikke trenger.

Det går fint an å leve uten gud.

Ja, hvorfor skal vi forholde oss, eller tenke på en gud?

Den dagen det kommer noe som helst indikasjon på gud, skal jeg forholde meg til det

:)

Gud er et eksistensialistisk konsept. Hva «gud» betyr er derimot et religiøst konsept. Det er selvforklart at enkeltindivider kan leve normale liv uten idéen om gud, men jeg vil påstå at siden konseptet om gud historisk sett har vært med oss i nogenlunde lang tid, og fremdeles er det, så er det absolutt en grunn til å forholde oss til det. Du trenger muligens ikke en gud, men veldig mange mennesker trenger en mening, og for noen av disse gir Gud en mening.

Jeg er enig med deg, bortsett fra på punktet om at vi må forholde oss til gudekonseptet.

Hvorfor skal vi det? Det er jo det som er problemet.

Hvis vi hadde klart å kvitte oss med det ville vi blitt kvitt religioner. Og jeg kan ikke se noen grunn til å forholde seg til noe som det ikke finnes den minste antydning til at finnes.

 

Det er bortimot idiotisk å skulle forholde seg til noen oppfunnete sagnfigurer!

Etter at jeg innså at det ikke finnes noen gud, kan jeg bare ikke skjønne at andre ikke ser det like lett.

Alt er bare oppspinn!

Lenke til kommentar

Gud er et eksistensialistisk konsept. Hva «gud» betyr er derimot et religiøst konsept. Det er selvforklart at enkeltindivider kan leve normale liv uten idéen om gud, men jeg vil påstå at siden konseptet om gud historisk sett har vært med oss i nogenlunde lang tid, og fremdeles er det, så er det absolutt en grunn til å forholde oss til det. Du trenger muligens ikke en gud, men veldig mange mennesker trenger en mening, og for noen av disse gir Gud en mening.

Tror du bruker fantastiske mengder med dissonans for å opprettholde troen din Dr. Van Nostrand, faktisk mer enn den vanlige mainstream kristne i gata....

 

Hvorfor mener du at gud gir noen mening? Og hva er den meningen egentlig om ikke et ullent teppe av lovnader ingen noensinne har klart å stå inne for med annet enn akkurat påstander om det? Virker mer som om folk LAGER en mening på gud enn at den guden har noen mening, de støper guden sin inn i alt de foretar seg i den tro at dette forsvarer en slik tro bedre, men det er allikevel ikke annet enn et ullent teppe med lovnader pluss en hel haug med kognitiv dissonans som gir disse den meningen. Et tomt skall, et håp om at lovnadene kanskje kan være sanne og en feighet som ikke tørr å la det være pluss en uæerlighet mot seg selv og andre er det jeg finner når jeg prater med religiøse mennesker og det er da jammen ikke mye å bygge en mening på... De gjemmer seg bak gud og i fellesskapet som gudetro gir fordi de ikke tørr å stå frem selv for det de gjør og kommer dermed i en situasjon de heller ikke vil ut av, for hvem er det som vil ta ansvar når de kan slippe? Ikke noen religiøse ihvertfall. Bedre å dekke seg bak gud og den respekten det gir, og ikke minst har gitt, frem til nå...

 

Så hvor er gud? Ingen har noensinne sett en gud, så hvor er den guden hen? Hvordan klarer folk å tro på alle de lovnadene som blir lovet i disse religionene, lovnader ingen av dem som fremsetter dem kan stille seg bak engang, for det er bare påstander! Så hvor er gud hen da?

Lenke til kommentar

Jeg er enig med deg, bortsett fra på punktet om at vi må forholde oss til gudekonseptet.

Hvorfor skal vi det? Det er jo det som er problemet.

Hvis vi hadde klart å kvitte oss med det ville vi blitt kvitt religioner. Og jeg kan ikke se noen grunn til å forholde seg til noe som det ikke finnes den minste antydning til at finnes.

 

Det er bortimot idiotisk å skulle forholde seg til noen oppfunnete sagnfigurer!

Etter at jeg innså at det ikke finnes noen gud, kan jeg bare ikke skjønne at andre ikke ser det like lett.

Alt er bare oppspinn!

Som nevnt tidligere er ikke troen på en gud entydig med religiøs tilhørighet, ergo vil ikke religion opphøre dersom man utsletter konseptet om gud. Videre er jeg overbevist om at det er vår evne til å forholde oss til noe mer enn det vi sanser, altså å fantasere og filosofere, som er en viktig, om ikke den viktigste, drivkraft(en) bak vår tidligere, nåværende og fremtidige evolusjon. Jeg anser Gud for å være «øverste enhetlige forklaringsprinsipp for alt som skjer; det transcendente, det uforklarlige; det absolutt værende som er første årsak til og det endelige mål for alt som er», og jeg mener at ved å ikke forholde oss til slike ekstremer legger vi lokk på denne evnen som muligens er vår viktigste.

 

Hvorfor mener du at gud gir noen mening? Og hva er den meningen egentlig om ikke et ullent teppe av lovnader ingen noensinne har klart å stå inne for med annet enn akkurat påstander om det? Virker mer som om folk LAGER en mening på gud enn at den guden har noen mening, de støper guden sin inn i alt de foretar seg i den tro at dette forsvarer en slik tro bedre, men det er allikevel ikke annet enn et ullent teppe med lovnader pluss en hel haug med kognitiv dissonans som gir disse den meningen. Et tomt skall, et håp om at lovnadene kanskje kan være sanne og en feighet som ikke tørr å la det være pluss en uæerlighet mot seg selv og andre er det jeg finner når jeg prater med religiøse mennesker og det er da jammen ikke mye å bygge en mening på... De gjemmer seg bak gud og i fellesskapet som gudetro gir fordi de ikke tørr å stå frem selv for det de gjør og kommer dermed i en situasjon de heller ikke vil ut av, for hvem er det som vil ta ansvar når de kan slippe? Ikke noen religiøse ihvertfall. Bedre å dekke seg bak gud og den respekten det gir, og ikke minst har gitt, frem til nå...

Gud gir mening fordi det er et filosofisk ytterpunkt jeg kan forholde meg til. Selvsagt er dette en konstruert mening; alt vi forholder oss til har en konstruert mening. Vi gjemmer oss alle bak troen på noe, og om vi ikke tror på noe mer enn livet så tror vi på livet selv, men kan vi bevise vår egen eksistens? Jeg tror i hvert fall blindt på min egen eksistens, så skyt meg gjerne mens jeg kaster meg inn i en kollektiv diskodans.

Lenke til kommentar

Hvor er gud?

 

Jeg har ennå ikke fått svar fra noen troende.

Hvordan merker vi gud i dag?

Før i tiden var han jo stadig vekk i dirkete kontakt med mennesker.

Men hvor er han i dag?

Er han død? Har han sluttet å bry seg?

 

Eller er vi rett og blitt så opplyste at vi ikke tror på idiotiske historier om hva gud gjør og sier?

Lenke til kommentar

Gud er overalt gjennom den Hellige Ånd. Før i tiden var folk mye mer åpne ang. Gud, derfor så de Ham mer. Han er ennå like mye til stede, man må bare se. "Let, så skal du finne" Matt 7:7

 

Har nylig opplevd at en venn ble, etter forbønn for en medfødt skade som skulle opereres, sendt fra SUS til Ullevål og så til Legehøyskolen fordi de ikke kunne finne det lenger. H*n er nå blitt kristen pga dette.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...