Gå til innhold

Hvorfor lever vi i en slik luksus?


Anbefalte innlegg

Jeg har tenkt på noe en god stund nå. Hva skal vi med så mange ting? Hvorfor er det sånn at de fleste av oss er omgitt av eiendeler som ikke er nødvendige.

Ikke dra det til det ekstreme, jeg sier ikke at vi skal klare oss med en bolle til risen og en kjole for anstendigheten; jeg spørs ganske enkelt: hva skal vi med så mange ting? Hvorfor all den luksusen?

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Spare? Trodde det var det vi hadde de 2 billionene på bok for (oljefondet),fremtidige generasjoner.

 

Mine goder blir jo også mine barns goder, som igjen blir mine barnebarns goder. (arv)

 

Store deler av det i hvert fall. :)

 

 

 

 

De fleste materielle ting er jo for å gjøre ting vi ikke liker kjappere og mer effektivt, mens andre ting kun er for å gi oss adrenalinkick, spenning og morro. De hjelper oss med å komme gjennom samt møte den rette/imponere andre eller henne/han som er den rette. Er jo derfor vi kler oss fint, kjøper ting som imponerer. Dette er jo egentlig veldig naturlige ting, og noe som praktiseres i dyreriket.

 

Bare at for oss mennesker så trenger man mer enn bare sprakende farger på fjærene for å finne seg en make.

 

 

Lenke til kommentar

Spare? Trodde det var det vi hadde de 2 billionene på bok for (oljefondet),fremtidige generasjoner.

Jeg tenker ikke på penger, jeg tenker mer på naturen. Hvor mye frisk luft og rene elver kan man kjøpe for 2 billioner?

 

 

De fleste materielle ting er jo for å gjøre ting vi ikke liker kjappere og mer effektivt, mens andre ting kun er for å gi oss adrenalinkick, spenning og morro.

Hvor går grensen. Må man virkelig ha så flotte ting å "leke" med. Jeg jobber med barn og de fortrekker ofte sand, kongler og pinner fremfor plastikkvidundrene de får med hjemmefra. Hvorfor kan ikke voksene også være sånn?

Ikke nødvendigvis lage sandslott (selv om det er kjempegøy), men det finnes så mange måter å ha det gøy på. Setter luksusen grenser for vår verdighet?

 

Dette er ikke spørsmål direkte til deg. Jeg bare lurer på hvorfor det akkurat er sånn som der er. Noen sier at "alt er som det er" for å sove om natten, jeg liker å stiller spørsmål som starter med hvorfor.

Lenke til kommentar

Jeg tror barn har lettest for å falle i uhemmet rus av å ha flest mulig ting. De skriker når de er i leketøysbutikken fordi de vil ha alt. Men når man blir voksen handler det om et kompromiss om plass. Alle samler jo på ting i ulik grad. Men hvis man vil ha en tv, så er det ingen grunn for at man ikke vil ha den største og beste 3d-skjermen. Men så handler det om behov også da.

 

Mange har jo behov for å gå tur i naturen og slappe av. Jeg føler etter hvert at jeg har nok ting, jeg har ikke plass til mer, men jeg samler fortsett på ulike ting da.

 

Gjenstander er også symbol for status, og det kan ingen få nok av.

Lenke til kommentar
Alle samler jo på ting i ulik grad. Men hvis man vil ha en tv, så er det ingen grunn for at man ikke vil ha den største og beste 3d-skjermen. Men så handler det om behov også da.
Det har jeg forstått og jeg har sett mange forklaringer om hvorfor det er slik. Det jeg lurer på er om det kan forandres. Grunnen er at jeg ikke liker all den overfloden som er rundt meg, jeg liker ikke at man absolutt må ha det nyeste, beste og flotteste uten å tenke over om det virkelig er det man vil ha eller om det egentlig er det "beste". Jeg tror alt for mange ikke tenker over hva de har og hvorfor de har det.

 

Og hvorfor må man eie alt mulig selv? Det er ikke så ofte jeg griller, men jeg eier uansett en grill. Jeg tror ikke det hadde vært så vanskelig å delt en med naboene mine.

Endret av Psykotek
Lenke til kommentar

Nå rabler jeg igjennom en god del temaer og gjør livet surt for den som prøver å finne ut hva tråden handler om.

 

 

På skolen lærte jeg at kapitalisme i stor grad handlet om å reinvestere overskuddet, noe syntes jeg var ganske lurt samtidig som jeg fant det meningsløst. Hva er egentlig det endelige mål?

 

Det samme tenker jeg når jeg ser all overfloden rundt meg. Hva skal man egentlig med alt? Man kan eie en designersofa fra Italia, men om en ung mann slår av en vits på bussen så kikker du på han som om han var gal. Mennesker er rare?

Lenke til kommentar

Det er vel som det har blitt påpekt: Ting er status, og behovet for ting/status ligger muligens latent i mennesket som en del av vår natur. Vårt største problem er nok at vi ikke har ressurser tilgjengelig for å kunne fôre dette behovet i det uendelige, og vi burde snart «våkne opp» hvis vi ønsker å forbedre våre utsikter. Et annet problem er hvor avhengig vi har blitt av våre egne konstruksjoner, som f.eks. strøm - samfunnet ville kollapse foruten. Nå er det heldigvid ikke slik at dette er noe vi er uvitende om, men en effektiv løsning for å forhindre en eventuell katastrofe har vi enda ikke klart å krange oss til enighet om.

 

Det kreves derimot ikke så stor egeninnsats for å innse hvor mye drit vi fargelegger livene våre med. Ta en tur innom et asylmottak og lytt til et par historier, f.eks.

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...