avstandsforhold- funker det ?

[Daniboy89]

Hei folkens!

 

Har vært i et konge forhold i 2 år nå, vi har det kjempefint

 

Så kommer problemet, går siste året på vgs og jeg skal flytte til Alt (stå på ski, folkiehøyskole) og hun har lyst til å reise rundt et år. Så etter det er sannsynligheten ganske stor for at jeg flytter til USA i et par år for å utdanne meg til flyger.

 

Noen råd og tips til en som aldri har vært i et avstandsforhold før? er det vits i å prøve egentlig, siden fremdiden ser litt vanskelig ut, fra forholdet sitt synspunkt!?

 

Evt så taes tips om avstandsforhold godt i mot:)

[Minamo]

Hei og god kveld!

 

For meg funker avstandsforhorhold, selv om det er noe jeg ikke vil anbefale om det kan unngås. Jeg bodde tidligere litt over et år i Spania. Der møtte jeg kjæresten min, og vi hadde vært sammen i ca 8 mnd da jeg dro til Norge for å studere. Jeg er heldig da jeg studerer spansk, og det er enormt mye frihet på studiet. Spansk kan jeg flytende, og trenger derfor ikke være hver dag på skolen. Jeg reiser derfor til Spania når jeg har mulighet, og jeg finner billige billetter, ca 1-2 ganger hver 2. måned. Det betyr at vi ser hverandre jevnlig, men det er tungt den tiden vi er fra hverandre.

På grunn av at studiet ikke er så krevende for meg, betyr det at jeg har mye fritid. Dette gjør at jeg ofte blir nedtrykt da jeg tenker på kjæresten og at jeg ikke kan være med ham. Det som holder motet oppe er de små stundene vi får se hverandre, mailer, skype, små overaskelser ( ) og at dette er bare ett år. I mai reiser jeg ned igjen, og da er vi sammen

 

Jeg vil som sagt ikke anbefale det, men jeg vil si det går om dere begge går inn for det. Har hørt om flere som klarer seg gjennom perioden de er fra hverandre, og så ryker forholdet når de kommer sammen igjen, for de er ikke vandt til å være så mye sammen lengre. Jeg kan jo ikke garantere for at dette ikke skjer med oss, men man må holde seg positiv!

 

Om dere nå ser at det mest sannsynlig er snakk om flere år fra hverandre, så kan det kanskje være riktig å gjøre det slutt. Det er ikke rettferdig å holde på hverandre gjennom mange år om man ikke virkelig er sikker på at dette er den rette. Kan jo også komme me en klisjé med at om man virkelig hører sammen så vil man finne tilbake til hverandre uansett

[Daniboy89]

heisann

 

Skjønte med en gang at du var ei jente, ingen gutt kunne vært i nærheten så positiv som det dere jenter. Dama mi sier at alt handler om innstillingen og hvordan man tenker osv, enklere sagt en gjort, hehe. Jeg er mer redd for at det blir enklere for meg å bli sjarmert av andre jenter, blir fortere gjort å "flørte" litt om du skjønner? selv om det er det man ikke ønsker!

 

Vi kommer maks til å sees 2 ganger det første året, høres ganske vilt ut i mine ører...

Men vi er vell forskjellige her som andre plasser

[Niqābninja]

Tja. Jeg er enig i at det handler om innstillingen man har, men jeg tror ikke jeg hadde klart å holde på et forhold hvor man så hverandre to ganger på ett år. Klart, dere taper jo ganske lite på å prøve, men med de fremtidsutsiktene, hadde også jeg hatt store problemer med å forbli positiv.

Jeg har problemer nok med å forholde meg positiv sånn som jeg har det nå. Og det innebærer at kjæresten kommer hjem omtrent hver helg og i ferier. Men det skal vel nevnes at han kan bli borte i tre måneder i strekk òg.

Endret 10. februar 2011 av bazukh

[Daniboy89]

kjærlighetslivet ekke lett ass, hadde kanskje ikke vært like morro om det hadde vært lett?

[Minamo]

Hehe.. Ja, godt jeg virker positiv hvertfall! Kom hjem for en uke siden etter å ha besøkt kjæresten, og reiser ned for to uker igjen om en uke, så jeg har noe å se frem til! Hehe..

Jeg tror ikke jeg ville klart å kun se hverandre to ganger i året.

Nei, det er lett å bli frista til å hente trøst hos andre når du føler deg ensom, men for meg har det ikke vært vanskelig, men tror det har noe med at vi ser hverandre såpass ofte (selv om det er langt i lengden..!). Jeg har en venninne som ikke klarte å holde seg da typen var i militæret, hun gjorde ikke annet enn å kysse/kline på dansegulvet på utesteder. Dette skjedde to ganger, men likevel, jeg ville blitt ganske såret om det var typen min som gjorde det. Hun og kjæresten klarte å jobbe seg gjennom det, og er nå samboere, så det finnes håp for de fleste!

 

Det beste jeg kan si er at du må finne ut hva du virkelig vil, og om du synes det er verdt det. Er du usikker, så er det kanskje ikke verdt det?

[Daniboy89]

bra det får bra for dere da

 

Hun har hatt et lite tillitsbrudd der hun drakk på fest når hun ikke lovte å drikke. Så det jeg er mest redd for er at jeg kommer til å slite med å stole på henne i blant.

 

Ser det samme problemet, lett å søke trøst hos andre når man er ensom...

 

Aner faktisk ikke hva det blir til, har egentlig ikke lyst til å vente heller med å bestemme oss..

[Gjest medlem-1432]

Bare dropp det med en gang, det blir aldri til å funke.

[Doffeo]

Jeg har gått folkehøyskole. Kullet på 120 stk gikk inn med 10 avstandsforhold. Når året var omme var det ett igjen... Føler folkehøyskole blir veldig isolert, og at avstandsforhold får det spesielt hardt der.

Endret 11. februar 2011 av Doffeo

[AnonymDiskusjon]

Hei!

 

For meg er dette en ikke-sak. Hvis begge partene virkelig går inn for det, og har som mål at avstandsforholdet bare er i en periode, så vil det selvfølgelig funke.

 

INGEN handlinger er automatiske, INGEN. Du kan bli begeistret for andre damer, hun kan bli begeistret for andre menn, men man velger om man vil handle eller la være.

 

Jeg ser altfor mange, kanskje spesielt de i begynnelsen av 20-åra, som har så mange planer, de vil gjøre det ene og det andre før de slår seg til ro. I et forhold bør man ikke ha så forskjellige planer at det går utover hverandres liv.

 

Man kan nok inngå kompromiss, altså at man faktisk prøver å finne en løsning som funker for begge, men hos mennesker, så er det engang egoet som regjerer og derfor er det vanskelig. Det beste er selvsagt om ens planer er nogenlunde de samme, eller at man planlegger sammen.

 

Man er vel kjærester med en person fordi man liker å tilbringe tid sammen med han/henne? Så da er det ulogisk at de planene man lager er kun for vår egen del, og ikke gagner den andre parten i det hele tatt..?

[Okeblol]

Dere er bare 19

 

Nå er ikke tiden i livet ditt på å prøve seg på et langdistanseforhold, i alle fall ikke et som varer i TRE ÅR, noe som i tillegg er lengre enn forholdet har vart hittil

 

Nå er tiden for å finne ut hvem man er som menneske, 19 åringer er kun "voksne" formellt sett. De har mange år igjen av å utvikle personligheten sin, interesser, standpunkt, livssyn, og å finne ut hva slags mennesker man går overens med. Det er EKSTREMT få forhold som overlever de 2 store personlighetsutviklingene våre (fra tenåring til student og fra student til voksen)

Du har absolutt ikke lyst å havne i en sosial situasjon som du må si nei til, eller oppfører deg kjip i, bare fordi du liksom har en "kjæreste" på andre siden av jorda

[KarlRoger]

Noen råd og tips til en som aldri har vært i et avstandsforhold før? er det vits i å prøve egentlig, siden fremdiden ser litt vanskelig ut, fra forholdet sitt synspunkt!?

 

Jeg har vært gift i godt over et år nå med ei som jeg var i et lignende avstandsforhold med i 6 år før det, så det er mulig.

 

Men jeg vil ikke anbefalle det som en god måte å ha et forhold på. Det kan være både svært kjedelig og til tider deprimerende. Dere må ha det klart for dere at det er verdt det, om dere skal gjennomføre det.

 

Generelt tips er å holde jevn kontakt. Som ikke burde være et problem om dere begge har fast Internettilgang.

Endret 13. februar 2011 av KarlRoger

[iChristian]

Men hvorfor dra til USA for å bli flyger? Tromsø har åpnet flygerstudium.

[Daniboy89]

taakker for tips folkens

 

Men burde vi bestemme oss nå, eller bare prøve det ut først? jeg tenker at det kanskje er best å finne ut av d nå og evt bruke sommeren til å komme over hun om det er det vi velger? eller?

[iChristian]

Selv er jeg optimistisk nok til å prøve og så smerte senere, men det er meg.