Eksen min vil tilbake igjen....men har strenge krav...

[StinaStina]

Har en eks som sier at han vil ha meg igjen. Etter å ha levd med han i 15 tidligere, med masse krangling hele tiden,så vil han tilbake igjen til meg.

Men han har visse kriterier. Vi fikk ikke barn de siste 10 årene vi var i lag, pga at han var redd for at jeg kun var ute etter barnet. Vi hadde to, men han ville ikke ha flere tross jeg var ung da jeg fikk dem pga det. Jeg var kjempedeppa for det,og fremdeles sier han at tross at alderen min er mye nå, så vil han ikke gi meg barn før diskusjon er tatt, og det han står for er at jeg må ha strenge regler for at han kan fortsette, men han snakker imot seg selv, og ser ut til å elske å ønske diskusjon for å krangle og nedpsyke.

 

Jeg var aldri utro mot han,for det var slutt da jeg traff andre,men det er allikevel en ting han vil ha diskusjon om, hele tiden,og han krangler som bare det.

 

Hva sier dere, høres han rett ut å vente på, og diskutere diskutere og diskutere med?

[Erratum]

Dropp han, høres ut som en slitsom tilværelse.

[StinaStina]

har prøvd å prate med han hele tiden. Har også spurt han om vi istedet for diskusjon kan prøve å leve normalt, og få barn, osv. Og visse sjanser bør en ta sier jeg. Men han krangler bare , og sier at barn vil jeg ha for at jeg selv skal føle meg vel, og det gidder han ikke.

Han må ha sterke forsikringer og regler, og det er mye å gå igjennom sier han for å satse.

Huff.....Og vi har store barn sammen og jeg vil jo så gjerne funke som en familie med han,men han er vanskelig. Ripper opp i ting som skjedde da det var slutt..... Og snakker bare om fortid. Jeg hater å krangle, og orker ikke diskusjon, så jeg satt et kriterie til han om blanke ark, og sette igang med barn siden jeg er så gammel som midten av tredvetallet. Jeg er nedpsyket over å ikke fått barn på over 10 år.... Og har sagt at det er jeg såret av, men han sier han vet det, men kan ikke gi meg et før flere diskusjoner er tatt, og usikkerheten på meg er der hele tiden, men han maser ogmaser, og forstår ikke at nok er nok for meg.

Jeg ville ha enten blanke ark, og respekt, eller slutt, og da sier han at blanke ark går ikke. Og vil diskutere, og det ser det ut til han elsker for da manipulerer han og vrir på alt han sier og krangler bare.....

[Stonescream]

Lukk døra for han og gå videre i livet ditt.

 

Dersom det ikke er noen store forandringer å spore og bevis på dette. Hvorfor vil du utestte deg for samme situasjonen igjen?

[Ideal]

Skal man dømme ut fra de andre trådene er det jo ikke grenser for hvor fælt du har det, utsatt for voldtekter og Gud vet hva slags sadisme.

Jeg vet nesten ikke om det går an å tro på noenting du skriver her, har litt vanskelig for å ta det seriøst..

 

Så da vil jeg gjerne spørre, hva er det som er hele storyen her, og hva er sant og ikke?

[StinaStina]

ja jeg vet... jeg diskuterer videre med han og venter på at han skal snu hele tiden, slik jeg får meg et familieliv med de to barna jeg allerede har, og at vi kanskje får et til.

Men han vender seg aldri der. Jeg skrev i sted en sms til han: enten tar vi blanke ark, og oppfører oss normalt, og at du gir meg barn og slipper å la meg slite med det selvbildemessig, eller så er det punktum. Da svarer han: Du er kun ute etter barn for å få barnet og ikke meg, og det tør jeg ikke. Du er ute etter barn for din egen egoistiske del, og det går ikke. Også skriver han at han vil diskutere, og kan ikke satse før lange diskusjoner er tatt. Men vi prøver å diskutere hver dag, men da krangler han bare.....

 

Også ber han meg ikke gå videre hele tiden.... Han tar tiden min! jeg igger å svare han mer og stikker ! Dette sårer meg hele tiden ja

[bIsk0p]

Han høres ikke ut som noe å samle på, men du skriver forbanna uryddig!

 

Er noen ting jeg er usikker på som kan være relevante for svar du får;

 

Begge barna dere HAR, har dere samme?

Hvor gammel var dere når første kom og hvor gamle er dere i dag?

Hvorfor/Når/Og hvor lenge ble det slutt sist?

[Nesa_til_Nuffene]

Han Kommer aldri til å slutte med et derre der han..

Jeg hadde ikke gått tilbake til ham,men det er du som må ta valget.

Vil du ha det sånn eller ikke? Etter min mening fortjener du mye bedre.

[StinaStina]

han manipulerer og stresser meg hele tiden ja.

 

Jeg orker det ikke mer, jeg svarer ikke han mer,og ser meg videre.

[Mysterious]

Ut ifra alle postene dine, så vil jeg anbefale terapi

[Okeblol]

Har vanskelig for å ta denne seriøst jeg og

 

Du starter veldig mange tråder Stina, det ser ut som du har et behov for å snakke med noen, har du snakket med psykolog ?

 

Det er også helt hårreisende at du lar en mann som ikke gir deg noe som helst sette krav til et forhold, han har deg snodd rundt lillefingeren og herser med deg som han selv vil og du lar ham gjøre det. Hva i all verden.

 

Mange millioner av kvinnfolk har trodd det samme som deg. "han elsker meg" "jeg er glad i han" "han kommer til å slutte og slå" etc et

Samtlige har tatt feil.

Tror du virkelig at deres forhold er noe annerledes ?

 

Dette er hva som skjer, da jeg ikke regner med at du er smart nok til å avslutte dette forholdet;

Dere blir sammen igjen. Han gir deg aldri den emosjonelle nærheten du trenger, og du reagerer ved å klenge deg enda nærmere. Volden eskalerer. Han slutter aldri å være voldelig, han gir deg aldri en centimeter.

Om en 30 år så dør han, da disse mannfolka som regel dør før gjennomsnittet. Da sitter du der, helt alene da han har isolert deg fra alle de som stod deg nær for lengst, og kan angre deg resten av livet ditt for at du valgte å være sammen med dette mennesket framfor å finne deg en som ser på deg som en likeverdig partner og gir deg det du trenger og er på utkikk etter.

 

Beklager at jeg er så brutalt ærlig

Endret 8. februar 2011 av Okeblol

[Isbilen]

Du skal da for svartkokte satan ikke få barn for å "psyke deg opp"! Stakkars unger, i så fall.

[-Léon-]

Når jeg såg tittelen på emnet, så trodde jeg at det var DU som skulle komme med strenge krav. Helt lattelig at han kommer med krav for at dere skal bli sammen.

 

Ignorer han å gå videre med livet ditt. Som ut ifra den siste kommentaren du skrev er noe du skal gjøre?! Eller har gjort.

[StinaStina]

Noe av det "okebol" sier her er sant ja. Han herser med meg, og jeg har latt meg herse med.

Jeg sitter hele tiden å venter på han..... Og han kan sure hele tiden, men jeg sitter på vent........ - grunnen til det er at jeg håper at han skal bli snillere mot meg, og håper at han kan vise at han elsker meg, og håper han kan gi meg alt det jeg trenger.... Og at det plutselig skal gå opp for han hvordan han behandlet meg.

 

Smertene er veldig vonde til tider, og nå orker jeg ikke mer. Altså den psykiske smerten.....

I dag testet jeg han om det gjorde han noe om jeg hadde gått videre.

Skrev først sms til han og sa at hvis han ikke ga meg barn og kunne begynne med blanke ark, så ville ikke jeg mer. Da svarte han som vanlig ikke ja eller nei på det, han begynte å anklage meg og sa at han ville ha store diskusjoner om dette, og dette vil ta tid å finne ut av sa han. Neste melding jeg sendte var at jeg hadde truffet en annen, for jeg ble så lei av alt tullet hans, og skrev at grunnen var det med at han ikke ville gi meg barn, samt måten han behandlet meg på. Da skrev han at han ga blaffen, og at han var uansett ferdig med meg. Eneste vi måtte finne ut av var ungene vi har sammen, hvordan vi fordeler omsorg osv.

 

Han eier ikke medmenneskelighet ovenfor meg. Han har aldri brydd seg om meg, kun kjeftet meg hull i hodet, han kunne se meg dårlig, syk av alt, men kjeftet meg huden full og jeg ble nesten helt sprø av dette, men jeg vet at jeg var svak, og at jeg nå må gi dette opp en gang for alle.

[Okeblol]

men jeg sitter på vent........ - grunnen til det er at jeg håper at han skal bli snillere mot meg, og håper at han kan vise at han elsker meg, og håper han kan gi meg alt det jeg trenger.... Og at det plutselig skal gå opp for han hvordan han behandlet meg.

 

Det er dette som er stereotypen

 

AKKURAT dette som MANGE MILLIONER damer før deg har sagt/håpet/trodd OG SOM IKKE EN ENESTE EN AV DE HAR FÅTT OPPFYLT

 

 

Da svarte han som vanlig ikke ja eller nei på det, han begynte å anklage meg og sa at han ville ha store diskusjoner om dette, og dette vil ta tid å finne ut av sa han.

Gang på gang nekter han å gi deg noen svar, han tvinner deg rundt lillefingeren og totalt dominerer deg

Kom deg vekk

 

Neste melding jeg sendte var at jeg hadde truffet en annen, for jeg ble så lei av alt tullet hans, og skrev at grunnen var det med at han ikke ville gi meg barn, samt måten han behandlet meg på.

Dette er vel bare tull, og han gjennomskuer dette lett

 

Da skrev han at han ga blaffen, og at han var uansett ferdig med meg. Eneste vi måtte finne ut av var ungene vi har sammen, hvordan vi fordeler omsorg osv.

Gresset er alltid grønnere, han sier han ikke er interessert for å få deg mer interessert, nok et eksempel på at han har fullstendig kontroll på deg

 

Han eier ikke medmenneskelighet ovenfor meg. Han har aldri brydd seg om meg, kun kjeftet meg hull i hodet, han kunne se meg dårlig, syk av alt, men kjeftet meg huden full og jeg ble nesten helt sprø av dette, men jeg vet at jeg var svak, og at jeg nå må gi dette opp en gang for alle.

 

Til tross for dette så vurderer du faktisk å bli sammen med ham igjen

Skjerp deg

[StinaStina]

ja okeblol , men jeg har jo to barn med han da...... Derfor så ønsker jeg en ordentlig familiesituasjon...... Og håpet at han skjerpet seg.... Alt blir så splitta opp....

 

Men skjønner at til tross vi har to barn så bør jeg bare kutte han.

[MassEffect]

Hei,

 

Føler med deg på deg på dette. Må være en vanskelig situasjon. Jeg prøver bare å gi noen tips råd eller innblikk på hvordan jeg tolker situasjoen. Har ikke noe erfaring selv om forhold og at jeg er reativt ung. Men jeg må bare poengtere noen ting her, unskyld hvis jeg er tøff på noen måter, men sånn jeg ser det må man bare få alle korta på bordet for å få ting til å gå opp.

 

Få barn med en mann som er har feil inntrykk av dine intensjoner. Det vil i allefall ikke hjelpe for å pskyke deg opp. Å få barn på den måten er bare feil eller kriminelt egoistisk, for å tenke at det barnet vokser opp i ett hjem der far har det over seg at mor bare utnytta seg av far får å få barn, og ikke på grunn at det var kjærlighet,men bare et forsøk på å løse en konflikt.

 

Diskutering i all evighet går ikke, og heller ikke noe regelverk. Du må bli enig om blanke ark eller bare dating med normal hastighet."straff" for at du gjorde det på "fy fy lista"- er ikke løsningen. Ta ett steg om gangen. Er det interesse mellom dere igjen?- må vell være spørsmålet?

Dette blir nok en kjedelig "Dr.Phil" Text, men jeg ble litt engasjert med problem som jeg vet kansje vil ramme meg en dag i framtiden.

 

Før dere kan få noen ett barn sammen og leve lykkelig, må dere I allefall løst konflikten først.

 

Det du beskriver her er ikke noe mye av liv. Det er en utrolig vanskelig situasjon og frustrerende både for deg og for han vil jeg tro.

 

"Han" får følelsene av at du ikke bryr deg noe annet om å få barn fordi du gir han en følelse at du ikke hører på han. "du er bare ute etter barn, og ikke meg". Det er en ille følelse og ha, hvis du tenker at situasjonen var motsatt (du hadde intrykket at han bare brukte deg for å få ett barn).Og jeg fortsår at en diskusjon som han har hatt om og om igjen, blir man lei av og i allefall hvis den ender som du beskriver - at den tar aldrig tar slutt.

 

Jeg vet at han bruker fortida som unskyldning, men de hendelsene som har hendt mellom dere har kansje satt intrykk på dere begge. For å komme seg vidre fra dette må dere virkelig bestemme dere for at sånn vil dere ikke ha det. Er han ikke interesert i det, er det bare en ting som gjenstår - si at du vil ikke ha noe mer med han å gjøre før han er åpen for å løse problemet.

 

Hvis du har noen ting som han er usikker på at du har gjordt eller ikke - generelt tviler på sannheten bak det du har sagt, så blir det til han antar hva du har gjordt, og bruker beskyldninger for hvordan han tror ting er.Vet at dette kan virke tullette ,men for at han skal klare å få tilit til deg igjen må sleppe forsvaret(siden du mest sansynlig ikke er han som kommer til å ta initiativet, siden du er her og ønsker en løsning) og tilstå ting du kansje har gjordt feil og si hva du skulle ønsket å gjordt annerledes og hvorfor du gjorde det du gjorde.(dette er detaljer jeg ikke kjenner til)

Omgjør tinga som han har hatt forestillinger om det du har gjordt til sannheten.

Dere må reflektere og bekrefte feil dere kansje har gjordt i forholdet/utenom for å bygge de som definerer ett godt forhold. -trygghet, nærhet - det er tross alt han du velger å leve med.

 

Hvis dere skal løse dette problemet må dere begge gå VIRKLIG inn for det. Komplimager og minner av posetive ting fra det lengre forholdet dere har er viktig å si til hverandre, og hva man likte for å minne dere på hvorfor dere trossalt vil leve sammen.

 

Hvis dette ikke går som jeg skjønner kan være virkelig vanskelig og få til hvis man ikke er helt sikker på hvordan man skal gå fram .

Ville jeg tatt ett siste forsøk på at dere går til en og samme psyklog som velger og prate med en av dere og får litt innblikk i situasjonen og som kan "megle" litt og være som en mellom person i dialogen der ikke "konflikten" ender på samme måten som den har gjordt før.

-du blir ikke sur på psyklogen når han forteller hvordan eksen din har det ovenfor deg, / og motsatt. Kan blir litt rettet mot deg dette, men jeg vet trossalt ingen ting om eksen din og hans holdning og konklusjon av deg som person.

 

Men ha litt i brakgrunn at du har trossalt bodd med mannen i mage år og det må jo være noe der,på tross av alt. Bare at det ligger sjult under Slitsomme dager med missforståler og uenigheter fra begge sider.

 

Lykke til sier jeg! =)

[StinaStina]

Jeg tar ikke kontakt med han nå, og holder meg unna han for jeg er sur på han .... Føler meg urimelig behandlet, og jeg tror han bare manipulerer og er ond mot meg.

 

Gitt han opp, men stresser selvfølgelig med hvorfor ting ble sånn og er sånn, og alle tankene ......

[MassEffect]

Jeg tar ikke kontakt med han nå, og holder meg unna han for jeg er sur på han .... Føler meg urimelig behandlet, og jeg tror han bare manipulerer og er ond mot meg.

 

Gitt han opp, men stresser selvfølgelig med hvorfor ting ble sånn og er sånn, og alle tankene ......

Var ting aldrig bra i starten av forholdet, så er det bare bortkastet tid på han - ja. Var det noe i starten - som gradligvis ble værre . Så da vil jeg tro at du er heller sur på hva det ubehaglige som skjedde i mellom dere.

Ubehaglige ting skjer i forhold- helt garantert, men noen ting er ikke til å tilgi -samt vært å bruke tid på når du kan finne noen som behandler deg mye bedre.

 

Det er er valg som bare du kan ta - og er bare følelsene og verdien du setter på han som kan bestemme.

[StinaStina]

jeg velger å ta avstand fra han, og bare konse meg om å samarbeide med barna. Ting var vanskelig helt fra starten ja.... Han gikk døgnene rundt hele tiden og kjeftet på meg, og så plutselig i et kort øyeblikk sa han at han elsket meg, når jeg ville gå... og så fortsatte han hele tiden. Han har blitt værre og værre med tiden, nå er han så vanskelig at han ikke viser en eneste god side en gang.... Bare kjefter og sier han driter i meg om jeg forsvinner, og at det er kun meg det er noe galt med, og at derfor hadde han grunn til å kjefte sånn.....