abort i forholdet

[trespiser]

http://www.sinnetshelse.no/artikler/reaksjoner_abort.html

Takk

 

Har lest det nå og trur kanskje jeg veit litt mer nå

 

<<<<<<<<<<<<<<

Når man ikke tillater seg selv tanker og følelser omkring noe som har berørt en så sterkt, er det et tegn på at man sliter med noe. Det er psykologisk usunt å skyve unna slike tanker og følelser i år etterpå, og det gjør at livskvaliteten blir dårligere.

 

<<<<<<<>>>>>>>

 

Likevel skal vi ikke se bort fra at det å gå rundt og skyve unna vanskelige følelser og minner kan være med å gjøre en mer sårbar for å utvikle angst. Det er også verdt å merke seg at angsten var på topp et halvt år etter aborten, omtrent på den tiden barnet skulle blitt født. Flere av kvinnene sa at nettopp den tiden føltes vanskelig.

>>>>>>>>>>>>>>

 

Kanskje det her har noe med saken å gjøre?

 

Hva tenker dere?

Endret 8. februar 2011 av trespiser

[KongKebab]

trespiser:

 

Legg fra deg de tafatte hersketeknikkene dine er du snill.

 

Dama di sier hu trenger tid (fordi hun har vært igjennom noe traumatisk, noe som later til å være innlysende for alle, bortsett fra deg). Noe som strengt tatt ikke burde være noe problem å gi henne heller.

 

Grunnen til at du har et problem med det, er som du nevner flere ganger selv, at du har dårlig selvbilde, noe som igjen fører til usikkerhet og sjalusi osv osv...

 

Uansett, dette er faktisk ikke den rette tiden for å la dine personlige problemer gå utover dama di (hun har tross alt nok å slite med fra før!).

 

La henne få bearbeide tanker og følelser rundt aborten i fred, siden det tydeligvis er det hun ønsker. Si til henne at du er der for henne, HVIS hun vil prate med deg om det, og hvis ikke, så er faktisk det helt greit det også!

 

...også foreslår jeg at du jobber med å bedre selvbildet ditt på egenhånd.

[trespiser]

Det er vanskelig å skjønne hva det er du ønsker her fra de som leser dette?

Det jeg ønsker er å få hjelp til å tolke situasjonen så klart som det er mulig og vite hvordan andre folk ser på saken og eventuelt komme med erfaring og opplevelser og som vil prate med meg fordi jeg har ingen andre enn forumet her akkurat nå og de jeg kunne ha prata med sier ikke så mye så det blir en del hull som jeg forsøker å tette igjen

 

Kan du ikke forklare litt mer om situasjonen da?

 

Hvordan var det før, var det en provosert abort eller spontanabort, osv?

sitasjonen er at vi ikke kan møtes! Det begynte flere dager før aborten og det var en provosert abort og det var i følge henne den eneste utveien å gå.

 

skal jeg forklare om situasjonen så sliter jeg fordi jeg veit ikke hvor jeg skal begynne! Det er ikke lett for henne og det er ikke akkurat lett for meg heller å plutselig miste kjærligheten og ikke få ha sett jenta mi på over 5 uker! Jeg gråter hver dag, jeg er deppa, jeg spiser maks en gang om dagen hvis jeg orker og går våken i 3 døgn før jeg klarer å få sove igjen og alle sier at "ja du må jo spise, du må sove, du må slutte å tenke" osv og det er ikke bare å slutte å tenke og bare spise og sove... det ødlegger helsa mi og det er ikke alle jeg vil eller kan prate med og de det gjelder går det nesten ikke an å prate med..

 

Veit det er vanskelig og traumatisk for jenta mi men det er faen ikke let for meg heller! : /

[trespiser]

Det er personer rundt henne som veit hva som foregår men jeg er ganske sjenert så det ødlegger det å komme i kontakt med nye folk og nå så veit jeg ikke om det er så lurt å bare begynne å ta kontakt med de nær slektningene som veit det.. Syns det er unaturlig å bare gjøre det nå når jeg ikke har tatt noe kontakt med før.

[trespiser]

trespiser:

 

Legg fra deg de tafatte hersketeknikkene dine er du snill.

 

Dama di sier hu trenger tid (fordi hun har vært igjennom noe traumatisk, noe som later til å være innlysende for alle, bortsett fra deg). Noe som strengt tatt ikke burde være noe problem å gi henne heller.

 

Grunnen til at du har et problem med det, er som du nevner flere ganger selv, at du har dårlig selvbilde, noe som igjen fører til usikkerhet og sjalusi osv osv...

 

Uansett, dette er faktisk ikke den rette tiden for å la dine personlige problemer gå utover dama di (hun har tross alt nok å slite med fra før!).

 

La henne få bearbeide tanker og følelser rundt aborten i fred, siden det tydeligvis er det hun ønsker. Si til henne at du er der for henne, HVIS hun vil prate med deg om det, og hvis ikke, så er faktisk det helt greit det også!

 

...også foreslår jeg at du jobber med å bedre selvbildet ditt på egenhånd.

 

jepp, de trengs ikke men det var noen unødvendige ord i det første innlegget ditt men du må jo få lov til å si hva du vil og reaksjonen bestemmer du ikke selv men det trenger ikke å gå negativt utover andre hvis du reagerer negativt.. STREK!

 

hun sier bare det men ikke hvorfor og hver gang så er det forskjellige ting så da er det ikke så rart jeg begynner å lure og når jeg begynner å lure og ikke få svar så blir jeg usikker og usikkerhet skaper frykt og redsel.

 

det er ikke det og jeg har sagt sagt unnskyld og sagt det til henne: "du har nok å slite med i fra før om vi ikke skal ta opp mine problemer i tillegg" og hun har vært gjennom nok dritt fra før igjen også og det hadde begynt å gå veldig bra med henne også skjer detta her.

 

Jeg har litt vanskelig med å vise empati når hu er like aktiv som før på alle andre måter.

 

Er klar over at det er ikke hennes problem at selvbildet mitt er dårlig men jeg trenger hjelp og hun har vært her for meg heletia uansett når også er det plutselig mye som er borte og jeg sitter igjen her alene mens hun har folk rundt seg hele tia og har ingen problemer med det. Jeg vil jo forstå henne men jeg klarer ikke å forstå akkurat det.

 

Takk for at du viser interesse på min tråd!

[Lemon]

Grunnen til at hun fortsatt nærer kontakt med andre folk er kanskje at hun trenger å føle seg "normal". Det kan nok hende at det å prate med deg trigger en del vonde tanker og følelser i forhold til aborten, og at hun derfor trenger litt tid på seg. Jeg har ingen problemer med å skravle og tulle på Facebook med folk jeg har mer overfladiske bekjentskap til selv om jeg føler meg helt jævlig og ikke orker å forholde meg til familie eller nære venner.

 

Du kommer til å dytte henne lenger bort hvis du fortsetter å mase og trenge deg på. Det kan jeg nesten garantere. La henne vite en siste gang at du er glad i henne og at du er der for henne når hun er klar for det, og prøv å fylle hverdagen med andre ting mens hun bearbeider det hun trenger å bearbeide. Gjør deg hard og la henne ta kontakt neste gang.

 

Du bør også vurdere hvor lurt det er å være så avhengig av en annen person for å føle deg bra. Det er ekstremt usunt og ender nesten aldri godt. Det er mye lettere sagt enn gjort, men du bør virkelig jobbe med å trives i ditt eget selskap. Det kan nesten høres ut som om du hadde hatt godt av å snakke med en lege eller psykolog.

 

Lykke til, håper alt ordner seg for dere!

Endret 8. februar 2011 av Lemon

[trespiser]

Grunnen til at hun fortsatt nærer kontakt med andre folk er kanskje at hun trenger å føle seg "normal". Det kan nok hende at det å prate med deg trigger en del vonde tanker og følelser i forhold til aborten, og at hun derfor trenger litt tid på seg. Jeg har ingen problemer med å skravle og tulle på Facebook med folk jeg har mer overfladiske bekjentskap til selv om jeg føler meg helt jævlig og ikke orker å forholde meg til familie eller nære venner.

 

Du kommer til å dytte henne lenger bort hvis du fortsetter å mase og trenge deg på. Det kan jeg nesten garantere. La henne vite en siste gang at du er glad i henne og at du er der for henne når hun er klar for det, og prøv å fylle hverdagen med andre ting mens hun bearbeider det hun trenger å bearbeide. Gjør deg hard og la henne ta kontakt neste gang.

 

Du bør også vurdere hvor lurt det er å være så avhengig av en annen person for å føle deg bra. Det er ekstremt usunt og ender nesten aldri godt. Det er mye lettere sagt enn gjort, men du bør virkelig jobbe med å trives i ditt eget selskap. Det kan nesten høres ut som om du hadde hatt godt av å snakke med en lege eller psykolog.

 

Lykke til, håper alt ordner seg for dere!

 

Tusen takk for et fint svar! Det hjalp veldig mye bare å lese det her! Jeg har hatt det i bakhodet hele tiden og nå har du fått fram det i hvertfall. Jeg skal gjøre som du sier og la henne få vite det for siste gang og la henne komme til meg for jeg veit det er meg hun liker men det er ikke lett å si det og vente men det er usikkerheten jeg får fordi jeg veit ikke hvor lang tid hun trenger og da kommer det med frykt å gjøre.

 

Skal forresten til en lege snart og får se hva som skjer. Jeg gtrenger virkelig noen å prate om alt med.

 

Du har nok et poeng der om at hun gjør det for å føle seg normal men problemet ligger der uansett så det blir vel egentlig å skyve det bort og det er ikke helt bra mener jeg i hvertfall.

 

I min bo situasjon så er jeg så og si helt isolert og det er også noe som gjør det veldig vanseklig for meg. Jeg kan ikke bare ha besøk og jeg kan ikke bare reise på besøk for alle bor langt unna meg og jeg blir sliten og folk rundt meg forstår meg ikke. Det er slektninger og de undervurdrer meg, trykker meg ned og er aldri for noe jeg mener er riktig og hver gang det er noe jeg vil så er det galt så jeg har trekt meg bort. Har også problemer med at mange dømmer meg før de kjenner meg.. ja... jeg er nok en spessiell person men fungerer fint i sosiale sammenhenger og jeg veit at folk egentlig liker meg veldig godt men mange "folk er som sauer" og gjør det alle andre gjør uten god grunn til det.

[NothgaliC]

At du føler deg nede er ingen grunn til at du må få jenta til å føle seg nede også.

[trespiser]

At du føler deg nede er ingen grunn til at du må få jenta til å føle seg nede også.

nei og jeg har ikke gjort det heller!

[Kris]

Hun sier at hun ikke er klar for å møte meg enda og ikke er klar for besøk av meg enda men jeg tar en sjangse i dag og tar bussn og sitter på den i 6 timer en vei for å kunne møte henne i pausa på jobben hennes for å prate med henne

 

Møtte du hun?

[trespiser]

Hun sier at hun ikke er klar for å møte meg enda og ikke er klar for besøk av meg enda men jeg tar en sjangse i dag og tar bussn og sitter på den i 6 timer en vei for å kunne møte henne i pausa på jobben hennes for å prate med henne

 

Møtte du hun?

nei, jeg reiste ikke en gang heller og hu var syk den dagen så var ikke på jobben så jeg hadde flaks men kunne lett ha gått for å møte henne også hvis jeg hadde hatt nok turutstyr! Så skal jeg gå og hvis det tar 2 uker å gå til henne så satser jeg på at det er den tia hun trenger.

 

JEG GÅR FOR HENNE UANSETT! 37 mil... hvor lang tid bruker jeg da hvis jeg går 1 kilometer på 10 minutter? bruker vel ikke en uke en gang på det? og hvor langt er det normalt for et menneske å kunne gå? jeg tar med telt, klær, liggeunderlag og sko. Dette blir en ekspedisjon! så kan jeg tenke mens jeg går og får gjort 3 ting på en gang og sparer busspengene til mat. har vært på tur før og veit hvordan det er men ikke så lang tur!

 

fy faen jeg gleder meg til å møte henne!<3 åååå fyyyyyyy faaaeen! jeg elsker henne!<3

[NothgaliC]

At du føler deg nede er ingen grunn til at du må få jenta til å føle seg nede også.

nei og jeg har ikke gjort det heller!

 

Nei, men det er det du vil gjøre om du tvinger deg på før hun er klar til det selv.

Endret 9. februar 2011 av NothgaliC

[Olsenhower]

"savna koset med å kjæreste og alt det gode i 11 år så jeg er veldig frustrert også."

 

Har du vært sammen med henne siden hun var 10 år gammel?

Bortsett fra dette høres det ikke så greit ut å gå 37 mil.

Å gå for å spare busspenger høres definitivt ikke greit ut.

 

Edit: 8 år, blir det vel, i "beste" fall.

Endret 9. februar 2011 av Olsenhower

[trespiser]

"savna koset med å kjæreste og alt det gode i 11 år så jeg er veldig frustrert også."

 

Har du vært sammen med henne siden hun var 10 år gammel?

Bortsett fra dette høres det ikke så greit ut å gå 37 mil.

Å gå for å spare busspenger høres definitivt ikke greit ut.

 

Edit: 8 år, blir det vel, i "beste" fall.

HAHA... neida, beklager men da har jeg nok vært misforstående. Er bare det at jeg aldri har vært så populær blant jenter og alltid gått å vært singel fordi de fleste jenter kun går etter det ytre og materielle goder men jeg har vært heldig. Jenta mi er som en engel for meg!<3

 

Jeg går kun for jenta mi! Ikke noen andre/noe annet! Jeg går 37 mil for hun jeg elsker! 37 mil er ikke lenger enn at jeg fikser det og ser lyset i tunnelen på den turen men jeg kunne ha gått lenger hvis det var det selv om jeg kan sette meg på en buss, haike eller sitte på med folk som kjører samme vei men det er ikke det samme som å gå til henne. Det er en del av min kjærlighet til henne og for å få gjort noe i hvertfall i stedet for å sitte her som en kjøttpudding og bare vente på at det skal ordne seg.

 

Jeg går for det jeg elsker i livet for uten tanke på om det går bra! Jeg elsker henne uten tvil. Går ikke an å elske mer enn 1 person og det betyr at jeg kun har ett eneste håp igjen.

 

Tusen takk for alle som er med meg her på tråden.

 

Jeg håper dere skjønner at det er veldig vondt for meg å tenke på at jenta mi ikke har det bra og værre er usikkerheten om når hun blir klar igjen men det virker som det driver å løsner seg så vitt det er men ikke mye.

 

Jeg gråter hver gang jeg må reise vekk i fra henne for det er vondt.

 

Dere har vel opplevd hvordan det er å ikke ha sett den dere elsker på lenge og 5 uker er som 5 år og det værste er at det skjedde brått. Fikk vite det dagen før jeg skulle besøke henne og reagerte med å vandre gatelangs og ikke sove på 3 dager og ikke orke å prate med noen av vennene man har og ikke veit hvor man skal få hjelp.

 

Det er ikke bare jenta mi som har det pyton! Hun savner meg også! Vi er fortsatt sammen! Hun elsker meg! Men det er så vanskelig å forstå det. En stor del av poenget med at jeg opprettet denna tråden er å få fram mine problemer også fritt fram i forhold til situasjonen og jeg veit ikke hvordan hun har det og jeg vil gjerne komme i kontakt med folk som har opplevd lignende.

 

Jeg føler at jeg har ødelagt det kjæreste eg har og det er det siste jeg ville med henne.

 

Og her kommer dere og sier at jeg mangler empati osv.. her prater vi om dama mi og meg og alt dritte som aborten har ført til og hvordan det påvirker forholdet. Og når jeg får orden på mine problemer så er det lettere for meg å fokusere på hennes og få henne på alle 5 igjen.

[trespiser]

At du føler deg nede er ingen grunn til at du må få jenta til å føle seg nede også.

nei og jeg har ikke gjort det heller!

 

Nei, men det er det du vil gjøre om du tvinger deg på før hun er klar til det selv.

sant det men folk sier forskjellige ting.. Trur du hadde hatt problemer selv hvis du hadde vært meg. Det er ikke lett å forstå det. Jeg prøver å gjøre meg hard og prøver forskjellige ting hele tiden men jeg tenker så mye at jeg blir sliten med en gang og orker ikke. Uansett hva jeg gjør så minner det meg om henne og uansett hva jeg gjør så vil jeg ha henne med på det. Blir stolt bare av å tenke på å gå sammen med henne igjen.

[trespiser]

Ikke for å irritere folk her men trur det sitter en del her som har vært litt for mye ved datan sin og litt for lite ute å levd livet og kjent hvordan det kan være. Jeg har opplevd så mye at jeg alerede kunne blitt bestefar nå og fortsatt ha mye å fortelle om til barnebarna mine men nå blir det enda lenger tid til det skjer og mye tyder på at jeg er veldi syk(ikke i hodet enda)

 

Takk!

[NothgaliC]

Hadde det mye slikt som deg en periode. Ei jeg holdt på med gikk rett ut av et forhold for å bli kjæreste med meg. Etter en stund sa hun at hun ikke var klar for en ny kjæreste alikavel, og jeg var sønderknust. Satt lenge og deppa og trodde mer eller mindre jeg ikke kunne leve uten henne, satt med selvmordstanker, etc... Jeg prøvde hele tiden å ta kontakt, sendte meldinger, snakka med henne hver gang hun logga på facebook, osv. Helt til jeg satt der og lurte på hva faen jeg driver med.

 

Slik du holder på nå vil bare drive henne vekk fra deg. Og det er, for å være helt ærlig, ekstremt lite sjarmerende, noe som hun også vil syns. Det er en mørk vei du er på vei ned, og jeg vil råde deg å jobbe hardt og lenge for å endre den avhengigheten du har ovenfor henne, og fremtidige kjærester. Du må innse at du ikke lever for noen andre en deg selv, og ingen lever for deg. Du må også innse at det ikke er slik at det finnest bare en jente for deg. Uansett hvor mye du tror du elsker henne.

 

Om du virkelig elsker henne, la henne gå.

 

Prøv å gå så lenge du kan uten å ta kontakt med henne, uansett hvor vondt det gjør. Så kan du begynne å slutte å tenke på henne. Til slutt, etter en stund, vil du glemme henne. Om hun tar opp kontakten kan du plukke opp tråden igjen som en bedre mann og en bedre kjæreste. Det er hardt og vondt, men slik er livet.

 

For øvrig, det du sier om at jenter bare går etter utseende og det materielle er bare tull. Kanskje de aller største bimboene og slutsa gjør det. Men det er bare å åpne øynene for de andre, litt mer anonyme jentene.

[trespiser]

Jenta mi elsker meg også og hun tar ikke avstand fra meg og vi prater om alt og da jeg sa at jeg elsket henne for siste gang og sa at hun skulle komme til meg når hun trenger det selv og ikke når jeg trenger henne. Etter det så hadde vi en hyggelig samtale på flere timer som ingenting skulle ha skjedd. Hun skjønner at det ikke er lett for meg heller selv om jeg bare har fortalt om hvordan jeg opplever hverdagen og hun er på et mye høyere niva enn meg når det kommer til sosiale skills så vi har veldig god fortåelse til hverandre og det er ekstremt viktig.

 

Fikk forresten sovepiller i går og er redd jeg begynner å bli avhengig for rett før jeg sovna så kom lyset på skjermen på datan min på og jeg hadde helt syke hallusinasjoner(noe jeg aldri har hatt i mitt liv). Jeg var i en annen verden og det var så virkelig at jeg prøvde å ta kameraet mitt for å filme det. Så ut som ting skulle velte og harde ting oppførte seg som det skulle vært myke ting og bevegde på seg i flere rettninger, og når jeg tok på ting så fortsatte de å bevege seg og jeg klarte å føle det også.

 

Har en figur som begynte å smile, se stygt på meg og bevege seg som den sku vært levende og nå har jeg små problemer med å tro at den ikke er levende. Nesten jeg begynte å kaste ting for at den sku slutte og "usja" den bort med hånda mi.

 

På data skjermen så var alt 3 dimensjonalt og det hvite var bare en vegg og det andre bretta seg ut og stakk ut så det så ut som ting var utenfor skjermen og figuren som står oppå skjermen...

 

Det var for virkelig og nå sitter jeg bare å gleder meg til i kveld og jeg har problemer med å holde meg unna de andre pillene for det her vil jeg ha igjen

 

Da jeg tok pilla så holdt jeg på å dette bakover rett i bakken og turte ikke annet enn å legge meg rett ned i senga og legen min sa at det var milde innsovnings tabletter så jeg ble skikkelig overrasska.

 

Da har jeg i hvertfall fått litt å glede meg over selv om jeg veit at det ikke er bra. Veit ikke om jeg burde ringe å si at jeg har trang til å ruse meg på pillene for det frister veldig.

 

Har i hvertfall fått følelesen av å ha fått sove igjen og har ikke hatt det på flere uker så det var godt.

 

Hvis alt hadde vært bra med jenta mi så hadde jeg ikke hatt noen problemer med å gå til henne i stedet for å ta mer pille.

 

Alltid vært skeptisk til pille og aldri tatt mer enn jeg må også skjer det her. Jeg hater piller men digger opplevelsen jeg fikk.