Intervju på høyskoler og universitet

[nosferatus]

Hei!

 

Jeg har lenge tenkt på dette, og jeg vil gjerne dele mine tanker med dere på forumet.

Problemstillingen er ; Hadde det vært bedre å innføre intervju ved inntak på høyskoler og universiteter etter videregående skole? I USA fungerer dette systemet med beste velgående, men er dette en god eller dårlig metode å gjøre ting på? Min mening er at karakterene etter vgs ikke sier alt, og at et intervju kunne gavne deg på flere områder angående inntak ved din ønskede linje. Denne type ordning kunne også vært innført valgfri, altså om du vil gå på intervju eller ikke, alternativet er å bare sende inn dine karakterer. Hva tror dere?

[Camlon]

Å gjøre det valgfritt vil ikke fungere. De som ikke går vil ha langt dårligere sjanser. Jeg tror ikke intervju er positivt. Det krever egenskaper som ofte har lite med universitet å gjøre. Jeg er flink på intervjuer, men ikke alle er det.

 

Derimot, burde aktiviteter ha telt i Norge. Det hadde ikke vært dumt hvis norske elever hadde fokusert mer på sport, veldedighet og kunnskapskonkuranser. Det viser at man har innsastsvilje.

[nosferatus]

Jeg kan ikke si meg helt enig i det du sier, fordi hvis du har et bra karaktersnitt, kan du valgfritt velge ,og ikke å gå på intervju, og du vil komme inn med stor sannsynlighet uansett. Hvis du går på et intervju, kan det være for å rettferdiggjøre en dårlig karakter feks. i et fag som er helt uvesentlig i forhold til den linjen du søker, og du kan være mer enn kompetent nok, og fortjener å gå på den linjen. Dog hvis en karakter trekker deg ned, si nynorsk, ødelegger snittet ditt totalt, betyr ikke dette at du er mindre verdt den plassen, og er mindre kompetent for det(altså, du er mindre kompetent i nynorsk enn en annen person, men det kan ha uvesentlig lite å si i forhold til hvilken linje du søker).

 

Jeg er enig i at foreninger kan ha en innvirkning på ditt omdømme som person og innsats vilje, men det trenger ikke nødvendigvis å ha det.

[Camlon]

Jeg kan ikke si meg helt enig i det du sier, fordi hvis du har et bra karaktersnitt, kan du valgfritt velge ,og ikke å gå på intervju, og du vil komme inn med stor sannsynlighet uansett. Hvis du går på et intervju, kan det være for å rettferdiggjøre en dårlig karakter feks. i et fag som er helt uvesentlig i forhold til den linjen du søker, og du kan være mer enn kompetent nok, og fortjener å gå på den linjen. Dog hvis en karakter trekker deg ned, si nynorsk, ødelegger snittet ditt totalt, betyr ikke dette at du er mindre verdt den plassen, og er mindre kompetent for det(altså, du er mindre kompetent i nynorsk enn en annen person, men det kan ha uvesentlig lite å si i forhold til hvilken linje du søker).

 

Jeg er enig i at foreninger kan ha en innvirkning på ditt omdømme som person og innsats vilje, men det trenger ikke nødvendigvis å ha det.

En person som ikke går til intervju vil bli sett på som lat. Hvis man får veldig gode karakterer, så trenger man ikke. Men hvis man ikke får det så må man å på intervju. De har faktisk det systemet du snakker om mange steder i USA, og det blir sett på som veldig negativt om du ikke går på intervjuet.

 

Og du vet ikke mye om intervjuer ser jeg. Universiteter er ikke interesert i å høre dine unnskyldninger og hvordan du var lat og fikk dårlig karakter i et fag, fordi du følte det var uvensentlig. Når det opplagt ikke var det. Hvis universitetet gir blaffen i nynorsk så vil de gjøre det, de er ikke interesert i å høre din mening om hva som er vesentlig eller ikke. I et intervju skal du snakke om hvorfor du er en god kandidat og du ønsker å vise deg frem i mengden. Du ønsker å vise din interesse for den skolen. Din passion! Dette er en evne som mange ikke har. De kan f.eks. være veldig nervøse og jeg synes ikke det er riktig at dette skal påvirke hvem som kommer inn.

 

Foreninger viser innsatsvilje, langt større grad enn karakterer gjør. Det er en av de viktigste kvaliteter for en student. I tilegg kan det få elever til å bruke fritiden sin til noe mer nyttig enn å feste og spille WoW.

Endret 7. februar 2011 av Camlon

[Reg2000]

Dog hvis en karakter trekker deg ned, si nynorsk, ødelegger snittet ditt totalt, betyr ikke dette at du er mindre verdt den plassen, og er mindre kompetent for det(altså, du er mindre kompetent i nynorsk enn en annen person, men det kan ha uvesentlig lite å si i forhold til hvilken linje du søker).

 

Uansett hva du velger å studere vil språk være et av de viktigste fagene du har hatt på skolen. Norsk og engelsk er nok de viktigste språkfagene, men det betyr ikke at du kan ignorere nynorsk.

 

Hvis en karakter drar ned snittet ditt totalt som du sier, vil jeg ta det som et tydelig tegn på at du er lat.

[-kga-]

Syntes heller de kunne brukt et system hvor hver studie retning heller vektla hvert fag forskjellig ettersom hva som er vesentlig for studiet.

[nosferatus]

Uansett hva du velger å studere vil språk være et av de viktigste fagene du har hatt på skolen. Norsk og engelsk er nok de viktigste språkfagene, men det betyr ikke at du kan ignorere nynorsk.

 

Hvis en karakter drar ned snittet ditt totalt som du sier, vil jeg ta det som et tydelig tegn på at du er lat.

 

Jeg tror du har missforstått meg. Jeg mente ikke at man skulle rettferdiggjøre, eller opphøye seg selv ved å si at "nei, denne karakteren teller ikke så mye", men at man kan få et nytt bilde av en person i et intervju, som ellers ikke kunne blitt gitt ved bare papirharde karakterer.

 

 

Syntes heller de kunne brukt et system hvor hver studie retning heller vektla hvert fag forskjellig ettersom hva som er vesentlig for studiet.

 

Det er jeg veldig enig i! Veldig godt poeng!

[Blåbær]

Mer administrasjon, akkurat det vi trenger mer av.

 

Jeg tror personlig ikke at trynefaktor bør ha noe å telle ved inntak av søknad. Ev inntakstest slik arkitekthøyskolen kunne vært greit å ha. Men det med karakterkrav er noe alle vet fra de begynner på vgs og at de må prestere i alle fag for å ha sjangs til å komme inn i ett ønsket studie. Så å håpe på at trynefaktor kan hjelpe deg å komme inn i ett studie er bare ønsketekning.

[Dux ducis]

Så det trådstarter foreslår er en todelt ordning:

 

1) Søknad med karakterer.

2) Søknad med intervju.

 

Dette vil jo nesten garantert føre til at alt fortsetter som før og skolene vil sannsynligvis legge vekt på å ta inn de som søker på karakterer og ikke de som søker med intervju. Den største forandringen jeg ser er at det åpnes en mulighet for at folk "som kjenner noen" kan få seg (urettmessig) skoleplass gjennom et intervju.

 

Dersom man går helt over til intervjuer så vil en rekke svindlere og folk som er gode til å snakke for seg få skoleplass - på bekostning av de som er dyktige (de som kan norsk, engelsk og matte). Det er jo det samme som å senke kvaliteten på utdanningsinstitusjonene våre. Jeg er faktisk litt for forslaget til -kga-, nemlig vekting av studiespesifikke karakterer.

 

Karakterer gir en signaleffekt (dette er ordet de bruker), og det denne effekten viser er hvor flink du er til å tilegne deg kunnskap. Det blir for risikabelt for en høgskole å ta inn studenter som kanskje ikke er gode nok. Skolene lever av å produsere studenter som mestrer fag (stryker du så får de ikke en krone for deg av staten), samtidig så er man avhengig av å rekruttere gode folk for å sende ut gode folk. Jeg har personlig erfart at skoler med lavere inntakskrav innenfor økonomi har dårligere arbeidsmiljøer enn skoler med høye inntakskrav.

 

 

Blåbær: trynefaktoren er allerede med til en viss grad - gjennom karakterene på vitnemålet fra VGS. Rent erfaringsmessig vet jeg at lærerer der er tilbøyelige til å vippe en halv (kanskje hel) karakter basert på trynefaktor.

Endret 8. februar 2011 av Dux ducis

[StormEagle]

Hadde det vært bedre å innføre intervju ved inntak på høyskoler og universiteter etter videregående skole?

Nei...

 

Skole/utdanning handler om kunnskap innen det aktuelle faget. ikke om sosiale ferdigheter eller dine intervjuegenskaper. Dette ville ha bidratt til at universiteter/høyskoler bare ville tatt inn de som har politisk korrekte meninger og at de med mindre sosiale og intervjuferdigheter (slik som de aller smarteste ofte har) ikke vil komme inn på skolen.

 

Vi ser jo allerede i dag at alle politisk ukorrekte meninger blir sensurert, kneblet og motarbeidet i amerikanske skoler (og norske skoler) i tilegg til at politisk korrekt propagenda gjennomsyrer utdanningssystemet og denne propagandaen blir spydd ut i fag hvor det er helt urellevannt.

Sjekk f.eks ut filmen "indoctrinate-u"

 

En reform som kunne ha vert nyttig derrimot hadde vært differensiering av karakterer slik at karakterer i urellevente fag i forrhold til den linja du søker på ikke ville ha tellt eller tellt mye mindre enn karakterer i rellevante fag. I tilleg burde ikke ordenskarakter telle på karaktersnittet som man bruker til å søke på høyere utdanning.

Endret 9. februar 2011 av flesvik

[Camlon]

Hadde det vært bedre å innføre intervju ved inntak på høyskoler og universiteter etter videregående skole?

Nei...

 

Skole/utdanning handler om kunnskap innen det aktuelle faget. ikke om sosiale ferdigheter eller dine intervjuegenskaper. Dette ville ha bidratt til at universiteter/høyskoler bare ville tatt inn de som har politisk korrekte meninger og at de med mindre sosiale og intervjuferdigheter (slik som de aller smarteste ofte har) ikke vil komme inn på skolen.

 

Vi ser jo allerede i dag at alle politisk ukorrekte meninger blir sensurert, kneblet og motarbeidet i amerikanske skoler (og norske skoler) i tilegg til at politisk korrekt propagenda gjennomsyrer utdanningssystemet og denne propagandaen blir spydd ut i fag hvor det er helt urellevannt.

Sjekk f.eks ut filmen "indoctrinate-u"

 

En reform som kunne ha vert nyttig derrimot hadde vært differensiering av karakterer slik at karakterer i urellevente fag i forrhold til den linja du søker på ikke ville ha tellt eller tellt mye mindre enn karakterer i rellevante fag. I tilleg burde ikke ordenskarakter telle på karaktersnittet som man bruker til å søke på høyere utdanning.

Det er utrolig lett å late som om man har norske meninger og dermed komme inn. Sist gang jeg hadde intervju og jeg pratet med en som ble svært entusiastisk fordi jeg var født i Norge og sa at hun elsket Norge. Da snakker jeg positivt om Norge, ikke negativt om Norge. Og det er mange med gode sosiale ferdigheter og som får gode karakterer. De smarteste jeg kjenner, har gode sosiale ferdigheter fordi de er inteligente nok til å forstå den sosiale dynamikken.

 

Synes forsatt det er tull med intervju, fordi jeg ser ikke på gode intervjuevner som særlig relevant til universitet. Jeg sier at man bør la fritidsaktiviter, talentkonkuranser, veldedighetsarbeid fordi det viser innsats og at man kan gjøre noe utenom å pugge gloser. Det er en viktig egenskap på universitet.

[The Avatar]

Ser heller ikkje heilt poenget med intervju.

 

Høgskular og universitet er og bør være mest interesert i studenter som beviselig er smarte/skuleflinke nok til å komme seg gjennom studiet.

 

Det speler vel lita rolle om du er flink til å snakke for deg dersom du er for dårlig reint fagligsett til å bestå studiet, eventuellt få ein god karater på vitnemålet.

 

Det er vel først etter at høgare utdanning er gjennomført at dei sosiale antennene blir aktuelle, men då må det vel være opp til arbeidsgiverane og finne ut av dette ved hjelp av jobbintervjuet?

 

Enkelte arbeidsplassar har bruk for sosiale personer som fungerer i felleskap med andre og med ein viss bakgrunnskunnskap. (Les; Sosial person som har kommet seg gjennom studiet, men med dårlig snitt).

 

Eller om arbeidsplassen treng ein person som kan sitte heilt åleine på eit kontor og gjere monotome oppgåver (les; lite sosial person som har godt snitt men fungerer dårlig saman med andre).

 

Dei fleste arbeidsplassane treng nok ein person som ligg ein plass i mellom desse ytterpunkta.

 

 

Det eg lurer på er kva vil vi oppnå med at du må gjennom eit intervju før du får ta høgare utdanning?

Vil dei som er skuleflinke men dårlige på intervju bli nekta vidare studier og må derfor finne seg ein anna jobb som ikkje krever høgare utdanning?

Eller vil intervjurunda berre føre til at fleire får muligheita til å prøve seg på høgare utdanning?

 

I norge i dag er det stort sett veldig enkelt å få tatt høgare utdanning. Dei aller fleste universitet og høgskular tar inn studentar som har oppnådd minimums kompetansen (bestått vidaregåande). Det er berre dei aller mest populære studieplassane der det er vanskelig å komme inn, enten på grunn av mange søkarar eller fordi høgskulen/universitetet har laga seg eigne minimumskrav for kor skuleflink du må være før dei vil bruke resursar på deg.

Dersom du er villig til å flytte på deg er det mange muligheiter for høgare utdanning og dersom vi i norge hadde hatt behov for kvantitet istadenfor kvalitet innanfor ein bestemmt sektor så hadde ein berre oppretta fleire studieplassar og eventuellt senka krava for å bestå.