Har det helt jævlig. hva skal jeg gjøre? g16

[AnonymDiskusjon]

Hei. Har skrevet her mange ganger før, men jeg blir aldri bedre. Har vært sånn i over ett år nå. Kan bare refere litt så du vet noe;

 

Altså etter jeg sluttet på ungdomskolen har jeg hatt et fantastisk liv. Var kjempe selvsikker, hadde mange gode venner! og jeg var liksom den som ledet gjenger og snakket hele tiden.

Kan ikke heller si at jeg noengang har vært engle barn, har alltid egentlig vært bølle type, men med bevishet. Har aldri plaget andre, mobbet osv. Bare vært litt sånn intern tulling som gjorde mye rart hele tiden rundt meg osv. Sa mye dumt, og gjorde mye dumt, men som regel ikke mot andre. Nå som vi er kommet hit vil jeg også nevne at jeg fikk dignosen asperger syndrom når jeg var 12 år.

 

Jeg gledet meg så klart til å begynne på vgs. Det gjør vel alle og komme seg et steg videre? Jeg gikk jo på skolen nesten samme sted i 10 år, altså barneskole og ungdomskolen. Begge var i samme bygda, var bare 6-8 min å gå. Men ja, gledet meg til vgs.

 

Så etter sommeren begynte jeg og en god gammel kamerat på en skole ca 40 min unna her. Var kun jeg og han som gikk på den skolen. Første dagene gikk det greit, men etter mnd begynte jeg å merke at ting hadde forandret seg da kan man si. Å det værste jeg vet er forandringer. Så etterhvert så begynte jeg å bli veldig lei av skolen, den lange veien osv. Så begynte jeg å merke at på en måte begynte å miste meg selv mere og mere, var langt i fra den samme som før. Så begynte jeg å bli mere usikker på meg selv, og begynte å slite med å finne på ting og si osv.

Tilslutt etter det første halve året, var jeg kjempe langt nede.

Følte jeg hadde mistet en hel personelighet. Var kjedelig, den største utfordringer var å snakke med andre. Gruet meg alltid til å snakke med andre, og vist noen av gutta kom bort til meg å sa noe så ble det bare kjempe kleint. Sånn ble det etterhvert med vennene mine også, de jeg har vært venner emd i 10 år, vi bare vokste fra hverandre.

 

Etter første halvået året så droppet jeg ut i april. Da klarte jeg bare ikke mere, taklet rett og slett ikke forandringene, og at jeg var så langt nede å følte meg nesten tvunget til alt mulig jeg ikke ville. Slik har det vært siden i over 1 år, og jeg har ikke kommet inn på noe skole.

 

Nå går jeg bare hjemme nesten hele tiden, og har langt nede. Tenker på hvor dårlig liv jeg har nå, og hvor utrolig mye jeg savner det gamle. Samtidig som alle andre rundt her har det fantastisk. Masse venner og sosiale. Er ute nesten hele tiden og finner på gøye ting. Mens jeg omtrent bare går hjemme.

Jeg har heller ikke noe motivtasjon til å gå ut når jeg har mistet meg. Da blir jeg bare utrolig kjedelig.

 

Nå funker det heller ikke være seg selv, fordi jeg er ingen.

Får sikkert svar at jeg ikke skal bry meg om andre og være meg selv. Men det går ikke ann når man ikke har noen ting lengre.

Når man føler at man skuffer alle rundt seg, har ingen venner lengre, går ikke på skole, eller noen ting.

 

Alt er bare dritt!! og dritt!! Jeg trur ikke jeg har tålt de store forandringene. Jeg har vært vandt med det samme livet i 16 år og plutselig forandrer alt seg på et blunk. De gamløe vennene fornadret seg veldig mye også..

 

Jeg vil være en sosial person som kan snakke med andre uten problem. Ha god humor, og være kul. Kan si at jeg har et ganske bra utseene, og med at jeg trener også får det meg til å føle meg litt bedre. Men det kræsjer også. Når folk ser meg så trur dem nok at jeg er en kjempe kul og selvsikker fyr, helt til de begynner å snakke med meg. Det har jeg mreket mange ganger, etter det så er de ikke intersert lengre.

 

Nå aner jeg ikke hva jeg skal gjøre lengre. Har ingenting igjen.

Føler ingen glede eller sorg mere. Føler meg død bare.

 

Er bare det at jeg vil være meg, den samme gamle. Jeg savner bare fortiden så utrolig mye bedre. var bare helt spesiel barndom som er det beste som har hendt meg. Jeg takler bare ikke ting å dag lengre. På barneskolen og unngdomskolen var vi liksom bare tullinger nesten som gikk rundt å bare kødda Det forstår jeg så klart at man må forlate når man blir voksen. men da var alle seg selv. Jeg får helt nåja bare jeg ser en vgs idag.

Alt er liksom så nytt. Jeg takler bare ikke den ungdomen mange er idag. beklager å si det. Har ikke noe mot dem, men er bare som andre vesner for meg. Som jeg aldri har møtt før. Altså alle går sossete, om å ha de fineste klærne osv. Snakker så fint osv.

Det er bare ikke meg. Sånn er det med de nye vennene mine også.

De er så utrolig fine av seg, og ser ned på alle andre.

De skal liksom snakke så fint hele tiden, gå i fine klær og være de beste og kuleste på skolen. Så ser de ned på alle andre som ikke er som dem. De som ikke bryr seg om åssen klær de går i og er seg selv. jeg er bare ikke den typen, jeg synes alle er likeverdig uansett og takler ikke sånne folk.

 

Veldig mange ungdomer er greie så klart. men liksom utenfor min rekkevidde. Skjønner ikke hvorfor jeg skriver det engang når det er jeg som er nullet og taperen her osm ikke har noentng, mens de har alt de kan ønske seg. faen!!

[eksotisk-lady]

hei,

for det andre slutt å si noe negativt om deg selv, for det vil ødlegge for deg og de som er rundt deg som virkelig liker deg.. tenk positivt hele tiden.

 

du må vite at alle vi har en eller annen gang i vårt liv noe som forandrer vårt liv og som igjen påvirker oss, men la deg ikke være svak.

 

prøv å overse dem du ikke liker, og tenk : "hva er det JEG HAR som dem ikke har! "

 

 

 

ikke la noen ødlegge for deg på noen måte, en venn av meg angrer nå på å ha droppet videregående pga nesten samme grunnen som din. Jeg personlig synes ikke dette er god grunn. Å få seg en utdanning er mye viktigere enn annet.

 

jeg har opplevd forferdelige ting i min ungdomstid og på skolen, men lot det bare være og se posistivt fremover uansett. jeg har fullført skolen min tross for alt som var en hinder. og nå er det blitt bare en fortid.

jeg vet at dette ikke er lett, men det er du som kan gjøre noe med dette og ingen andre.

det er du som kan hjelpe deg selv,

 

smil hele tiden, tenk positivt!

Endret 5. februar 2011 av eksotisk-lady

[AnonymDiskusjon]

1000 takk for fint svar

 

Hva bør jeg gjøre får å få bedre selvtilit igjen å tro på meg selv ? gå¨r bare rundt og depper og ser aldri noe lys. samt helt forferdelig å ikke føle noenting lenger som glede. mens jeg ser alle andre ute på kveldene og har det kjempe kult ute sammen mens jeg sitter bare inne hele tiden. jeg ville så klart blitt med men jeg sliter veldig sosialt nå. mangel på personelighet og liksom alt jeg sier har ingen betydning. jeg er bare her liksom. er som en ting. jeg kunne sagt en like bra ting som en venn av meg. hadde han sagt en morsom ting så hadde de begynt å le men hadde jeg sagt det samme så er det nesten så de ikke hører etter engang.

[Millennium]

Ikke vær så negativ når det kommer til deg selv, men prøv heller å finne det ved deg selv som er bra. Du skriver at du har et bra utseendet, så da er jo det noe du kan spille på. Si til deg selv at du er pen, deilig, smart og andre positive ord. Det virker kanskje veldig dumt, men hvis du klarer å overtale deg selv om at du er bra, så har du kommet en lang vei.

 

Angående skolen, så er det kanskje mulig å flytte bort for å finne noe nytt? Du skriver at du ikke liker forandringer, men om du kommer deg bort fra stedet du bor nå, så kanskje du kan finne noe annet som kan holde deg i gang?

 

Kjenner selv et par som aldri kunne taklet å gå på videregående det stedet de er fra eller nabokommunene, men som har klart seg kjempebra andre steder. Jeg tror å gå på en internatskole er en kjempebra mulighet til å starte på nytt og vokse som person, siden de aller fleste starter helt på nytt med kun et fåtall av venner på samme skole.

[AnonymDiskusjon]

Jeg klarer aldri slutte å tenke på fortiden. henger liksom igjen og ønsker at alt var som før og det vet jeg jo at ALDRI kommer til bli. Må liksom legge fortiden bak meg og ikke forann meg slik jeg gjør. Tenker også alt for mye negativt. hva skal jeg gjøre får å komme meg videre?

[Erratum]

Gjør den seg selv en stor tjenesete å skjerp deg. Ja, skjerp deg. Du kan ikke vente å håpe på at noe skal du skje, DU må være aktiv og ta kontroll over ditt eget liv. Gjør det nå, begynn i kveld. Ta kontakt med folk. Hvis ikke du gjør noe med livet ditt snart tror jeg du kommer til å angre resten av livet dit. Så gjør deg en tjenste og gjør noe!

[stasomfaen]

Har vært sånn selv.. Tatt mye mer kontakt med selv og skjerpet meg. Så må du være barnslig om du liker det, ikke tenke på at alle andre er veslevoksne. Finn venner som er mer like deg selv, ellers kommer du jo bare til å fortsette å deppe om du ikke "passer inn" noen steder.. Har fortsatt litt dårlig selvtillit selv om jeg ikke sliter med jenter om jeg vil. Jeg er sjenert, noe som ødelegger. Ta kontakt, ha det gøy med folk mest mulig!

[AnonymDiskusjon]

Gjør den seg selv en stor tjenesete å skjerp deg. Ja, skjerp deg. Du kan ikke vente å håpe på at noe skal du skje, DU må være aktiv og ta kontroll over ditt eget liv. Gjør det nå, begynn i kveld. Ta kontakt med folk. Hvis ikke du gjør noe med livet ditt snart tror jeg du kommer til å angre resten av livet dit. Så gjør deg en tjenste og gjør noe!

 

tusen takk. men det er lettere får deg i sitte der og si det. er ikke akuratt gjort på et knips når jeg har hatt det sånn i over 1 år nå. da hadde jeg jo gjort det for lengst. alikvel trur jeg ikke at jeg vil angre på denne tiden egentlig at jeg kastet den bort. forti jeg har jo en fantastisk barndom å se tilbake på fra 10 klasse og de 2 siste årene har på en måte vært greie, men ikke super bra. bortsett fra alt det jeg sliter med. har jo hatt mange kvelder med kamerater og kino osv pluss at jeg har hobbyer. men er fortiden veldig alene det som forsterker hele greia enda mere sikkert. jeg trives godt alene men når man går sånn hele tiden nesten blir det værre. alt er egentlig bare surr nå. problemet er som siste man sa også at jeg bør finne venner som er mere lik meg selv. problemet er at jeg finner ingen og jeg kjenner omtrent alle i bygda her. de jeg var bestekamerat med fra barndsomen har flytta.

[AnonymDiskusjon]

Dette er bare skremmende, Trådstarter. Jeg er i AKKURAT samme situasjon! Jeg er like gammel som deg, droppa ut samme året som deg, kom ikke inn på skole neste året, er blitt asosial og sliter med å snakke med folk. Jeg ser helt normal ut, men jeg føler at jeg er i ferd med å miste personligheten min. Jeg ler mye mindre, spesielt hvis jeg er med andre. Jeg føler at jeg ikke er meg selv lengre. Har mista alle vennene fra vgs, og går for det meste hjemme jeg også. Det er tragisk, men det er bare blitt sånn.

 

Så jeg skjønner GODT hva du går gjennom, nettopp fordi jeg er i akkurat samme situasjon.

 

Skal jeg gi ett råd så er det å snakke med fastlegen din, så kan han vurdere hvor stort problemet er. Og så må du selvfølgelig søke deg inn på skole igjen til neste år, som jeg har gjort. (Søknadsfrist 1. mars!) Ikke mist håpet! Du er faktisk ikke alene.