Tilbake til skolebenken?

[RamGuy]

Hei,

 

Jeg føler jeg nærmer meg sakte men sikkert et veiskille i livet mitt, det kommer bare nærmere og nærmere og jeg føler det mer og mer på meg.

Skolegangen min er et nokså trist kapittel, jeg har aldri vært tunglært i noe som helst egentlig og har alltid følt det sånn at hvis jeg faktisk gidder / orker så kan jeg ta det meste nok så greit og kombinert med en ganske så god hukommelse så har jeg aldri måtte anstrenge meg så alt for mye før jeg klarer å få dreisen på ting.

 

Problemet mitt var at fornuften og motivasjonen forsvant da jeg kanskje trengte den som mest, fra å ligge an til et snitt på 5.2 på ungdomsskolen så så havnet jeg på labre 4.3 på grunn av manglende motivasjon og skolelyst i 10-ende klasse, så gjorde jeg intet mindre enn to forsøk på Studiespesialisering / Allmenn hvor jeg droppet ut første året begge gangene, og til slutt prøvde jeg meg på Elektrofag men skolemotivasjonen var bare totalt fraværende på dette tidspunktet, jeg klarte ikke å holde meg selv i kinnet og drive meg selv til å følge med på skolen, ei heller gidder å drasse meg selv til skolen i det hele tatt.

 

 

Det var ikke det at ting var vanskelig eller utfordrende, viste jeg et snev av innsatsvilje så førte det til nærmest garantert 5-er nesten uansett fag.

Problemet var at jeg var ung, naiv og skole var rett og slett det kjedeligste i hele verden, jeg hadde noen lærere som ikke brydde seg og fikk selv de mest interessante temaene i verden til å virke så kjedelig at selv etter 12timer med god søvn så følte du heller for å sovne i timen fremfor noe annet.. Og etter tre mislykkede forsøk på videregående så kastet seg inn årene og dette førte til at jeg søkte meg jobb og fikk jobb som butikkselger for et dataselskap som jeg har trivdes veldig godt i.

 

 

Har nå jobbet i denne butikken i 2.5år, og til tross for at tidene har blitt tøffere og tøffere og arbeidsforholdene dermed har blitt mer omfattende og verre så har jeg utviklet meg utrolig som person, jeg har mye mer livslyst, humøret er stort sett alltid på topp, mine sosiale antenner har utviklet seg noe enormt og jeg føler hvert fall selv at jeg har blitt mye mer moden og utviklet meg voldsomt som menneske siden tiden hvor jeg droppet ut fra linje etter linje, år etter år.

 

 

Jeg har aldri vært noen pøbel på noen som helst måte, jeg har aldri heller fremstått som personen som "sliter" på skolen og det har jeg heller aldri gjort men min største svakhet er nok min enorme interesse for Data og IT og hvordan jeg blir oppslukt av dette som gjør at mye annet føles nitrist og fullstendig uinteressant, og når jeg har gått 9år på skole og føler at 70% av det jeg har gått igjennom har vært uinteressant, irrelevant og tidvis meningsløst og jeg da skulle begynne på videregående hvor det viser seg at uansett linje så må du faktisk igjennom en like stor mengde med dødfødt og tildels irrelevant faginnhold til tross for at du velger spesifikke linjer så blei det rett og slett for mye kjedsomhet for meg, og lite inspirerende lærere gjorde ikke ting noe bedre.

 

 

Men er det noe disse siste årene har lært meg så er det hvor viktig det faktisk er å drive med noe du faktisk finner interessant, det finnes jo ikke noe som helst problem å sitte å lære om ting som du interesserer deg for, og nå har jeg jobbet som butikkselger i en dataforretning i 2.5år og det er fremdeles morsomt og interessant nettopp fordi det handler om Data og IT, noe jeg brenner sterkt for. Problemet er nå at situasjonen på jobb er noe anspent og jeg føler at faren for at tiden der snart er forbi blir større og større for hver dag som går, da er det store spørsmålet hvorvidt jeg skal se meg om etter en ny jobb, eller om jeg skal gå tilbake til skolebenken og faktisk få meg en utdannelse? Interesse og egenerfaring får deg ikke så alt for langt i dagens samfunn, og selv om jeg er naiv nok til å tro at jeg faktisk noen ganger har mer erfaring og kunnskap enn et par fag utdannede personer har så hjelper det meg fint lite når du skal søke jobb, for du må faktisk være heldig om du får deg noe relevant jobb uten utdannelse idag.

 

En annen ting er jo hvorvidt jeg kan leve resten av livet som butikkselger, selv om jeg føler det fungerer bra nå så er det ikke sikkert jeg sier det samme om 10år og hvor står jeg da?

Det som er vanskelig er at det skjer mye i livet når du straks fyller 21år, jeg har en kjæreste jeg skal flytte sammen med om litt over 1år, og da må vi jo overleve på hverandres lønninger og hun vil ha 3år igjen på høyskole / universitet før hun er ferdig utdannet, og jeg vil jo eventuelt så igjen med endel år utdanning om jeg velger å gå den veien.

 

En annen ting er hvorvidt en IKT-utdanning vil gi meg noe bedre grunnlag enn hva jeg har idag? Per idag tjener jeg rundt 320'000kr før skatt og da teller jeg ikke med feriepenger osv.. Og når jeg ser hva folk sier at forventet lønn er for IKT-utdannede personer så ser jo det ut til å ligge i akkurat de samme banene, ergo kan jeg gå 3-4år skole og ende opp med samme lønna? Så ja jeg står nok sterkere når jeg søker jobb, og jeg kan nok søke jobber som IT-Ansvarlig osv istedenfor å stå som butikkselger.. Men samtidig så er det ikke så alt for lett å gå tilbake på skolebenken som 21åring føler jeg. Det å begynne å leve på deltids-lønning osv når du nå er vandt til 2år med 100% stilling er heller ingen enkel overgang og spesielt ikke ettersom den økonomiske situasjonen ikke blir noe enklere når jeg skal bo sammen med kjæresten, selv om vi har avtalt at vi skal få en hybel hos mine foreldre og dermed leve langt billigere enn vi normalt måtte ha gjort så blir det ikke noen økonomisk enkel situasjon for oss uansett om begge går på skole og vi lever på to deltids-lønninger.

 

 

 

Så hva tror dere om min situasjon, burde jeg fortsette videre i den jobben jeg har og se meg om etter alternative arbeidsplasser i tilfelle ting skulle gå på tverke på jobb?

Eller skal jeg gå tilbake på skolebenken og ta meg en IKT-utdannelse og ta ting derifra?

[ca119]

Kan jobbe litt mindre og ta kveldsskole om du er tøff nok!

Desverre er utdanning nøkkeln til en bedre jobb.

Med 21 år er du ganske ung enda.

[Jørgen]

Du kan ta fag som privatist ved siden av en 100 % stilling også, men det vil nok være krevende.

[ahpadt]

Om du ikke har lyst til å gjøre hele løpet på videregående på nytt så kunne du kanskje vurdert å investere i sertifiseringer fra f.eks Microsoft eller Cisco? De er ganske dyre men om du setter deg inn i det og tar litt etter litt så vil du etterhvert få nok fyll i CV-en din til at du kanskje kan få napp hos et vikarbyrå og bygge opp derfra.

 

Du bør kanskje tenke ut litt mer spesifikt hva du har lyst til å jobbe med, som første steg.

[tickinghd]

Du nærmer deg jo generell studiekompetanse på bakgrunn av 23 / 5 regelen.

 

Kan ikke si hva som er riktig for deg, men det virker som at du har evnene men bare ikke ser helt poenget med å studere. At folk over 20 går tilbake til skolebenken (f.eks. på vgs) er jo ikke for studeringens skyld, men fordi "langt der fremme" har de ett mål om å få en spesiell jobb i ett eller annet.

 

For ordens skyld var jeg i lignende situasjon som deg. Hadde også yrkeserfaring (IT relatert) før jeg fant tilbake til skolebenken og ordnet opp i ting jeg burde gjort riktig fra starten av. Det tok noen år fra jeg fikk en ide om å studere til jeg følte det var _nødvendig_ at jeg gjorde dette. Det tar litt tid å forberede seg mentalt for å gå fullt inn for noe, men det er ikke spesielt komplisert egentlig.

 

Om skolebenken er riktig for deg er ikke så lett å si, men du er i alle fall ikke den eneste som har gått i deg selv å tenkt på om det er en riktig ting å gjøre.