Får etterbetalt penger fra stat - redusere inkassogjeld før den betales?

[Alastor]

Har en venn som har sliti i flere år med null oversikt over økonomi, og har noen hundre tusen i inkassogjeld.

 

Nå har skal hun få etterbetalt en større sum penger fra NAV hun har krav på, og har fått det godkjent, så vil nå etterhvert kunne få gjort opp for seg.

 

Men jeg er litt interessert i om hvorvidt det er mulig å forhandle ned inkassogjelden selv om man faktisk vil ha penger nok til å betale alt, eller om dette ikke vil være en relevant problemstilling/mulig å få til?

 

Det vil bli oppnevnt en gjeldsrådgiver fra NAV, som jeg er bekymret for bare kan betale all gjeld og ferdig med saken..uten å evt forhandle om det er mulig da.

[salvatore-]

Inkassobyråer er ikke særlig velvillig i å forhandle om såpass høye beløp ettersom det er salærene og rentene som byråene tjener penger på. Men man håper selfølgelig at kravene skal bli avsluttet snarest mulig, så en eventuell reduksjon må da gå via NAV og en eventuell gjeldsordning, arbeidet av gjeldsrådgiveren som veninnen din har fått oppnevnt.

 

Hvis hun har nok penger til å betale alt, er det selfølgelig det beste scenarioet, for da er alle fornøyde. En reduksjon kan hun kanskje få under ekstreme omstendigheter og saken er på vei rettslig og inkassobyrået går rettslig med kravet og tar ut utlegg(pant) i bil, lønn eller hus. Alle er derfor mest tjent med en rask avklaring av saken ettersom da også det koster penger for inkassobyrået å ta det videre til forliksrådet.

 

Be henne høre med den oppnevnte gjeldsrådgiveren ang reduksjon

[Alastor]

Gjelden har vokst på bakgrunn av stor sykdom, og er flere år gammel gjeld. Så i utgangspunktet så tror jeg sikkert at ting godt kan ha vært igjennom ulike instanser allerede, eller at hun har vært avskrevet på bakgrunn av sykdommen som "ikke betalingsdykting eller gjeldsordningsdyktig" om det finnes noe slikt..

[Heidi]

Det at hun kan betale alt er positivt med tanke på å få ettergitt deler av salærene og gebyrene. Få henne til å sende mail rundt og si at hun er villig til å betale ned gjelden i ett, men om de da kan se på om de kan redusere renter o.l.

 

En gjeldsrådgiver gjør forresten ingenting uten samtykke fra klienten.

 

Edit: Og bare for å komme med et eksempel. Jeg hadde en inkassoregning på 4700,-. Fikk inn penger i høst, sendte mail og sa jeg ville betale, men spurte også om de kunne se på mulig reduksjon. Dagen etter fikk jeg mail om at beløpet var satt ned med 1700kr, og betalingsinfoen jeg trengte. Så enkelt var det faktisk. (!)

Endret 3. februar 2011 av Heidi

[Alastor]

Det er bra, at man kan iallefall prate med de og snakke om det. Konge!

 

Da kan jeg få hjulpet henne .

 

Må bare forsøke å få overgitt oversikten over gjelda. Men det har jeg jo egentlig ikke noe med, så får se hva hun sier.

[Heidi]

Siden du antyder at hun selv kanskje ikke har oversikt vil jeg gjette hun er av de som etter langvarige økonomiske problemer får såkalt postskrekk. (Typisk for de med inkassogjeld, når det går så langt fortrenger man situasjonen rett og slett.)

 

Hvis du spør henne hvor hun har regningene sine er jeg ganske sikker på at hun har de gjemt et sted, gjerne uåpnet. Det å få hjelp til å gå gjennom sånne ting er virkelig noe som settes pris på, etter man er ferdig.

 

Spør henne en gang dere er litt avslappet, om hun kunne tenke seg å la deg hjelpe med å få oversikt. Så bestemmer du en dag, uten å høre med henne, hvor du dukker opp på døren og sier NÅ. Antakelig vil hun protestere, så du må være bestemt.

 

Tilby å la henne putte alt i en søppelsekk og så slippe å være med, eller at du tar det med hjem til deg selv.

 

Jeg er sikker på at hun vil være evig takknemlig i ettertid, selv om det kan være ubehagelig der og da.

 

Jeg har selv vært i situasjonen til venninnen din.

[Alastor]

Tro meg, dette her er "postskrekk" pga sykdommen at det nytter ikke å starte med å åpne posten. Den er "brent" for lenge siden, og inkassokravene har stort sett stoppet opp.

 

Så tror NAV har en oversikt der, mer eller mindre. Den finnes ikke i papirform hjemme.

 

Uansett så får jeg lov til å hjelpe til virker det som, prater sammen om det nå så.

Endret 11. februar 2011 av Alastor

[Heidi]

Da kan jeg gi et annet tips. Send en mail til [email protected], det er mailadressen til Norsk Inkassobyråers Forening.

 

Gi personalia og spør om de kan videresende mailen til alle inkassoselskaper i Norge. Gjorde det samme selv, så det er en liten jobb å gå gjennom alle mailene man får tilbake (tror jeg fikk fra rundt 30 forskjellige), men da får man ihvertfall full oversikt.

 

Så kan man svare hver enkelt med spørsmål om reduksjon.

 

Edit: Skrivefeil.

Endret 3. februar 2011 av Heidi

[Alastor]

Skal huske det tipset . Skal få infoen fra henne nå via sosionomkontakten hennes, og så tar vi det derifra.

[nomore]

Som du vet så har inkassoselskapet(eller selskapene) fått i oppdrag i fra sin klient i å få inn pengene som skyldner skylder. I tillegg tar inkassoselskapet et gebyr for dette, som skyldner må betale, i tillegg til renter. Det er derfor i alles interesse at skyldner betaler så snart som mulig.

 

Etter flere år uten å ha fått betalt eller i saker hvor det ikke er sannsynlig å få 100% betalt er de fleste kreditorer og inkassoselskaper særdeles velvillige til å inngå avtaler hvor deler av gjelden reduseres så alle parter kan få saken ut av verden.

 

Etter nærmere 8 år i inkassohelvete så kjenner eg systemet fra skyldner sin side ganske godt. Alt i fra "ukjent-nummer"-skrekk til postkasse-skrekk. At eg fikk viktig post gikk mye på flaks, men også mye på dagsform og utforming av konvolutt. Lindorff, Visma, SIS, Inkasso Vest(osv) gikk rett i den berømte plastposen i skapet. Etter ei stund ble det flere poser. Og etter enda lenger stund ble det også flere skap. Regningsskrekk? Eg har vært der.

 

For ei tid tilbake fikk eg en ny mulighet, ikke ulik muligheten som byr seg her. Noen ville nemlig gi meg det eg trengte av lån for å betale tilbake så eg fikk en frisk økonomi uten bekymringer. Bakgrunnen og historien var ulik, men resultatet det samme. Den nye muligheten gav meg personlig mot, energi og vilje til å ta tak i problemene, få oversikt, kontakte kreditorer og inngå avtaler om hurtig betaling. På det tidspunktet var eg vel oppe i 38 eller 39 forskjellige saker fordelt på 12 forskjellige inkassoselskap. Hovedstolene gikk i alt fra 200 kr til flere titalls tusen kroner. Totalt sett hadde eg da en gjeld på ca 160k.

 

Når eg så tok tak i problemene lagde eg meg en god oversikt. Det første eg gjorde var å lage en oversikt over hvem eg skyldte penger, og hvilket inkassoselskap det gjaldt. Eg tok så kontakt med alle og enhver og forklarte at eg nå var utslitt men hadde kanskje en mulighet for å innfri kravet. Men eg trengte tid og vi ble alle enige om at i en tomånedersperiode så var det ingen som skulle sende meg brev, ringe meg, sende krav, ta det videre til namsmannen eller noe. Enkelte fryste også renten(men ikke alle). I tillegg tok eg kontakt med namsmannen og forklarte det samme der. Det var ikke alle som ville gå med på dette, men når enkelte av kravene var opp mot 8 år gamle så hadde de ikke noe å tape. Dette var min første seier.

 

Deretter var det å skaffe seg en oversikt over hva som skyldes og dele dette opp i hovedstol, renter og gebyrer. Først gikk eg igjennom alle brev eg hadde tatt vare på(maks 1 år gamle) og noterte opp nødvendig informasjon som kreditor, inkassoselskap, saksnummer, kontaktinfo og de forskjellige beløpene. Gjerne også en saksbehandler. Resultatet eg satt meg til slutt var skremmende. Over halvparten av gjelda var renter og gebyrer(inkl inkassosalærer). Men nå hadde eg oversikt. Eg hadde et våpen. Og eg hadde midler. Eg var klar til å forhandle.

 

Eg brukte to eller tre dager på å ringe rundt. Eg presenterte saken. Eg hadde penger, men eg hadde ikke nok. Skyldte eg 10k så kunne eg betale 7k. Skyldte eg 40k så kunne eg betale 32k. Om de gikk med på den reduksjonen så kunne eg overføre pengene samme dag. Om ikke så kunne det gå 8 år til før eg kunne betale, om det i det hele tatt ble mulig. Eg var kynisk, og eg var bestemt.

 

Og eg fikk gjennomslag. Det var noen få selskaper som satte seg på bakbena. I et tilfelle måtte eg gi meg og betale godt opp mot 95%, mens noen ga seg til slutt. I noen andre tilfeller gav de meg faktisk større reduksjon enn eg ba om.

 

For noen virker dette kanskje dårlig gjort ovenfor kreditor. Kynisk kanskje. Men mitt fokus var å bli fedig med sakene. Det måtte eg. Eg hadde nærmest en blankosjekk, men jo mer eg betalte på sakene jo større beløp skyldte eg til slutt uansett, og eg visste jo at sluttbeløpets størrelse avgjorde renter og avdrag. Det hadde derfor en direkte konsekvens med videre økonomi etterpå. Sekundært var eg veldig opptatt av at kreditor skulle få så mye som overhode mulig, og helst 100% av beløpet eg skyldte de. Spesielt når det var mindre kreditorer med mindre beløp.

 

Resultatet var at eg endte opp med å betale tilbake ca 115k. Eg ble kvitt alle inkassoselskaper, alle anmerkninger og alle bekymringer. Det tok noen uker med tilvenning før eg kunne gå i postkassen uten hjertebank, men etterhvert som ukene gikk ble mengden post redusert til et brev og to om dagen, pluss reklame. Nå gleder eg meg nesten til å hente posten da det viser at eg er over en mørk periode i livet mitt.

 

Dette ble en lang post, men viser kanskje at det ER mulig å få løst problemene, få til avtaler og få redusert kravene betydelig. Når man nå får muligheten så er det viktig å skaffe seg oversikt og skaffe kontrollen selv. Om du kunne ha hjulpet henne(og får lov) med dette så tror eg at det ville vært verdens beste tjeneste. Eg var heldig at eg klarte å ta tak i dette selv. Hadde det vært andre omstendigheter så er det ikke sikkert eg hadde klart det selv, og da hadde eg fortsatt hatt disse problemene. Samtidig har eg ingen tiltro til at offentlige ansatte har samme vilje til å få til den beste løsningen for personen/skyldner, men heller å innfri kravet i sin helhet.

 

Et annet tips er å få avtalene dere gjør skriftlig. Det gjorde ikke eg. 11 av 12 inkassoselskaper holdt avtalen sin, mens et selskap unnlot å fortelle meg at de hadde saker på langtidsovervåkning. Disse ble dermed ikke tatt med i avtalen og ble ikke betalt når eg hadde mulighet. Men de har pokker meg planlagt det godt da det gikk to måneder etter at oppgjøret fant sted til den første saken(4 år gammel) havnet i postkassen med krav om betaling eller betalingsanmerkning. Sistnevnte var etter min historie en veldig stor risiko, og kunne raskt føre til ugunst hos flere nære personer av meg og redningsmann. Men eg klarte å betale saken i sin helhet. To måneder etter det kom sak nummer to i postkassen. Ca samme beløp, samme kreditor, samme unnskyldning for at eg ikke var blitt gjort oppmerksom på den tidligere. Denne saken ble også betalt i sin helhet, og pr telefon fikk eg beskjed om at nå var det ingen flere saker som låg på meg. TO forbaska måneder etter det igjen kom det en tredje sak. Denne ble også betalt og etter det har eg ikke hørt noe. Når disse sakene kom burde eg ha tatt opp kampen med inkassoselskapet, men det hadde eg ikke lyst til eller energi til. Eg ville være ferdig med historien. Og betalte derfor kravene i sin helhet.

 

Og ja, etter 8 år er eg blitt kynisk til kreditorer og spesielt inkassoselskaper.

 

Lykke til. Eg tror venninna di Alastor, kommer til å sette veldig stor pris på dette

[blackbrrd]

Hvis du ikke har nåla i veggen, ingen inntekt å snakke om, så er inkassobyråer rimelig velvillige når det kommer til forhandlinger.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Ta kontakt med økonomisk rådgiver hos ditt (vedkommendes) NAV-kontor. De har erfaring med forhandling med kreditorer/inkassofirma, og så lenge det er vilje til kommunikasjon er det gode muligheter til å få til avtaler som kan redusere kravet ned mot hovedkrav, og i enkelte tilfeller også under.

 

Alternativet er frivillig gjeldsordning, men det er kanskje ikke aktuelt i dette tilfelle.

[blackbrrd]

Ta kontakt med økonomisk rådgiver hos ditt (vedkommendes) NAV-kontor. De har erfaring med forhandling med kreditorer/inkassofirma, og så lenge det er vilje til kommunikasjon er det gode muligheter til å få til avtaler som kan redusere kravet ned mot hovedkrav, og i enkelte tilfeller også under.

 

Alternativet er frivillig gjeldsordning, men det er kanskje ikke aktuelt i dette tilfelle.

Dette høres ut som det beste rådet hittil.

[nomore]

Min erfaring med NAV er manglende kompetanse, tid og engasjement. Men dette varierer nok i fra kontor til kontor, og kommune til kommune.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Stor forskjell, men mange av saksbehandlerne innenfor dette området er erfarne og dyktige.

[iChristian]

Etter min erfaring fra å sitte på kundeservice for inkassobyrå så ville jeg gått for nomore's metode...

[Alastor]

Må takke for mange gode svar, og nomores metode er veien det vil bli om jeg skal hjelpe venninna mi . Jeg stoler ikke på at andre kan gjøre en like god jobb som meg ().

[nomore]

Slik eg gjorde det var uten tvil en vellykket måte å gjøre det på, men det tok energi, krefter og kompetanse. Dette er tre ting man ikke alltid har samtidig når man er oppe i "ulykka".

 

Det var to ting eg vurderte som alternativer:

1) Betale en gjeldsrådgiver som kunne hjelpe meg. Her er det spesialiserte gjeldsrådgivere som kjenner systemet og som jobber for deg for å bli kvitt problemene. Ulempen er at det følger ikke med noen garanti, og det koster penger.

2) Få en god venn til å hjelpe meg med å få oversikt og forhandle ned gjelda. Mye av det samme som Alastor nå prøver på. Eg kom frem til at eg ikke ville involvere noen av mine venner, først og fremst fordi det var mine problemer. I tillegg ville eg ha følt en forpliktelse til vedkommende for å holde stien ren i ettertid.

 

Når så muligheten åpenbarte seg for meg bestemte eg meg for at den personlige gevinsten var størst om eg ryddet opp selv. Eg måtte fortsatt ha hjelp, men det var eg som snakket med inkassoselskapene. Og det teller i ettertid.

 

Mange som sitter oppi problemene føler en enorm skam knyttet til problemene. Det kjenner eg godt til. Midt oppi problemene var det også av hensyn til samboer at eg skjulte problemene for andre. Dette var vårt, mitt, og skammen skulle hun slippe. Etter at vi delte lag har åpenhet og ærlighet rundt temaet med både venner og familie vært en del av løsningen. Det er kun mine nærmeste som vet alt og hele historikken, men enkelte venner kjenner godt til deler av eller enkeltepisoder. Men ønsker de å spørre meg om det så deler eg historien.

[Gjest Slettet-fsaSP0zV]

Jeg foreslår uansett at dere starter med å ta kontakt med gjeldsrådgiver i NAV. Selv om man ønsker å gjøre mye av jobben selv, kan man få bistand til å gjøre ting på en mest mulig effektiv og riktig måte, og avtale fordelingen av arbeidsoppaver med rådgiver. Det er mange "feller" å gå i, som for eksempel for-fordeling av kreditorer, som kan gjøre prosessen vanskeligere.

 

Dette er en tjeneste som alle kommuner er pålagt å gi (og det gratis), og selv om mange gjør dette via lokalt NAV-kontor, er det mange som kjøper denne tjenesten fra private firma.

[nomore]

Om man ikke har kapasitet eller kunnskap så er det ikke dumt å begynne med NAV. Men om man orker selv, og klarer å tilegne seg kunnskapen som trengs, så mener eg fortsatt at man klarer å gjøre en bedre jobb selv(eller via en venn) enn hva NAV klarer å få til i de fleste tilfeller. I tillegg risikerer man at de bare trenerer saken mtp at de faktisk har andre som trenger hjelp og. Det finnes nok unike konsulenter hos NAV også som kan gjøre en fantastisk jobb. Men helt ærlig tror eg disse er en minoritet, og, om de finnes, overbooket.

 

Selv om kommunen er pålagt å tilby gjeldsrådgivning så er det ikke satt noe krav til kvaliteten. Hva kan de hjelpe deg med? Etter en god måneds ventetid på time fikk eg prate med en sur og usympatisk konsulent som mente eg selv var skyldig i problemene. Han sa ikke dette direkte, men det var åpenbart at han mente det. Og selv om det stemte, så var det ikke nytt eller noe hjelp i det. Når eg da satt der og åpnet meg og forklarte problemene så sa han at han kunne hjelpe meg med følgende:

- sette opp ett månedsbudsjett(hentet direkte fra SIFO, med mindre tilpasninger)

- tipse meg om sparing(hvor skulle de pengene komme fra?)

- utforme et brev eg kunne sende til kreditorer og inkassoselskapene

- lage en bekreftelse som viser faktisk inntekt, signert av han

 

Resten måtte eg ordne selv. Dvs eg måtte selv skaffe oversikt, eller finne ut av hvordan eg kunne gå frem her. Når eg hadde det kunne eg sende brevet hans til de med bekreftelsen av hva eg tjente. Var det noe eg trengte hjelp til så var det å skaffe oversikt. Budsjett klarte eg å ordne selv, selv om dette faktisk er en av de mer nyttige verktøyene man har når man har problemer.

 

Eg var egentlig mer rådløs og deprimert når eg gikk derifra enn tidligere. Om ikke en NAV-konsulent, med området gjeldsrådgivning, kunne hjelpe meg, hvem kunne da?