Klon deg selv og "lev" for alltid på bekostning av ditt eget liv.

[Tå.]

Du blir gitt muligheten til å klone deg selv.

 

Dine tanker, erfaringer og opplevelser blir plassert i en yngre kopi av deg selv. Den eneste prisen du betaler er ditt eget liv. Din klone vil etterhvert få samme valget, og gitt at noe radikalt ikke endrer seg i løpet av klonens liv så er det rimelig å anta at klonen vil gjøre samme valget og "du" vil dermed leve evig.

 

Ville det være verdt det? Prisen man betaler er jo ganske rimelig. Man velger "evig" eksistens for prisen av sin egen begrensede eksistens. Høres kanskje litt rart ut , men tenk litt sånn The 6th Day(filmen med Schwarzenegger).

 

Hva er fordelene?

Hva er ulempene?

[KarlRoger]

Avhenger av når i livet det ble gjort. For meg nå er det ganske enkelt, det vil ikke være meg, og jeg har ikke interesse av å gjøre mitt eget liv kortere. Jeg ville heller ha oppdratt et barn. Om jeg endte opp med uhelbredelig kreft, eller var ved slutten av mitt liv av andre grunner, så kunne det vært en mulighet, hvis det var andre som hadde interesse av at "jeg" levde videre.

[Tå.]

Du har altså ingen interesse av at ditt "selv" lever evig?

[fuzzyboots]

Hva er "jeg"-et du snakker om, KarlRoger?

[KarlRoger]

Du har altså ingen interesse av at ditt "selv" lever evig?

Nei. Jeg ville ikke eksistere, og ikke ha noen spesiell interesse av det. Dvs. med mindre det var den eneste måten for meg å få ut noen store tanker jeg ikke hadde rukket å formidle e.l. Eller om noen som var direkte avhengige av meg kunne dra nytte av det.

 

Har tenkt på noe lignende før, det å leve videre som en maskin. Med mindre hjernen vår integreres i maskinen, så vil alle former for overføring av oss være kopier. Jeg ser ikke helt poenget. Jeg kunne gjerne levd i noen tusen år selv, hvis det betydde god helse osv. Men jeg ser ikke hva jeg har å tjene på at en kopi gjør det.

[KarlRoger]

Hva er "jeg"-et du snakker om, KarlRoger?

"Jeg" er det som andre opplever når de ser meg osv. Mens den faktiske jeg ikke ville oppleve det lenger i denne situasjonen.

Endret 3. februar 2011 av KarlRoger

[fuzzyboots]

What?

[NothingForever]

Det du mener er at du som f.eks 35-åring kunne "klonet" deg selv til en 100% identisk kopi av deg selv slik du var som 25 åring?

 

Også levde klonen i 10 år, og når klonen da var "35" år gammel, ble han drept til fordel for at alt av opplevelser og minner og tanker ble overført til en "25" år gammel klone?

 

Slik at "du" kunne levd evig i form av uendelig mange kloner som hver levde 10 år fra 25 til 35?

Endret 3. februar 2011 av NothingForever

[Anarkhos]

Du blir gitt muligheten til å klone deg selv.

 

Dine tanker, erfaringer og opplevelser blir plassert i en yngre kopi av deg selv. Den eneste prisen du betaler er ditt eget liv. Din klone vil etterhvert få samme valget, og gitt at noe radikalt ikke endrer seg i løpet av klonens liv så er det rimelig å anta at klonen vil gjøre samme valget og "du" vil dermed leve evig.

 

Ville det være verdt det? Prisen man betaler er jo ganske rimelig. Man velger "evig" eksistens for prisen av sin egen begrensede eksistens. Høres kanskje litt rart ut , men tenk litt sånn The 6th Day(filmen med Schwarzenegger).

 

Hva er fordelene?

Hva er ulempene?

 

Klonar du deg sjølv, skapar du eit nytt individ; det er ikkje deg sjølv mao. Er det ein hjernetransplantasjon du tenkjer på? I det fall er det jo feil å segja at du døyr, du berre byter lekam.

 

Um du skapar ein kopi av hjernen din, er det framleis ikkje deg sjølv som liver vidare; men ein annan person som hugsar ditt liv som um det var hans eige. Stryper dei hjernen din, stryper dei deg.

 

Eller...? Tja. Eg tenkjer det kjem an på korleides ein definerar eit individ. Men um klonen din er i live fyrr (før) du sjølv er drepen, er de jo ikkje dei same personane, sidan klonen ikkje vil hugsa at han vart drepen. Men um du vert drepen fyrr hjernen din vert kopiert, so OK; kann henda kan ein segja at ein liver vidare. Men spursmålet ditt er noko problematiskt reint filosofiskt sett. Det vert ei gråsona.

[iChristian]

Jeg har ingen behov for å leve evig. I tillegg så ville jeg anse det som dobbeltmord, som argumentert for ovenfor her.

[soulless]

Hjernen er ikke utviklet for å ha evig hukommelse.

 

Mest sannsynlig vil alle minner være mistet innen en 150 - 200 (+-) år og du vil dermed i praksis være en "ny" person.

 

Men sett bort fra det er det en kul tanke å selv bestemme når du ønsker livet skal ta slutt. For min del tenker jeg meg at etter ca 1000 år vil jeg vært lei av alt..

[cuadro]

Um du skapar ein kopi av hjernen din, er det framleis ikkje deg sjølv som liver vidare; men ein annan person som hugsar ditt liv som um det var hans eige. Stryper dei hjernen din, stryper dei deg.

 

Jeg må nok si meg uenig. Tanken forutsetter at det er noe spesielt med individet, utover det vi forstår om opplevelser, identitet og sammenhengen mellom fysisk gjenkjennelige objekter generelt.

 

Det er igrunn som å påstå at "deg" er noe mer enn det fysiske ved deg.

 

Den andre måten å forstå argumentet på - som at du har endret "form" - dikterer også at deg for ti sekunder siden ikke er den samme som den deg du opplever momentant.

 

Jeg har igrunn brukt dette eksempelet i en annen tråd, men jeg vil gjerne bruke det her også for å lage en klar illustrasjon:

 

Lager du en HP-maskin vil du definere den som "denne maskinen". Blir det laget en helt nøyaktig identisk maskin, vil du definere denne maskinen som "en annen maskin". Det er dog ikke å legge skjul på at disse maskinene er helt identiske.

 

Det er ingen forskjell fra dette til individet - forutsett at individet er en fullstendig fysisk beskrivelse. Ja, to kopier vil føle seg fradefinert den andre, omverden vil definere de som to forskjellige. De er dog den samme.

 

Jeg kan ikke forstå hvordan så mange kan tenke at individet er spesielt, at det er "hellig". Jeg er selvføglelig ikke spesiell til en identisk kopi. Mine opplevelser av meg er ikke mer virkelig enn dens opplevelser av seg, eller meg. Hvorfor skulle det spille noen rolle?

Endret 5. februar 2011 av cuadro

[TechTiger]

Jeg ser ikke noe poeng i å gjøre dette. Ikke gir det meg noe som individ og ikke gir det samfunnet noe særlig heller. Jeg ville heller satset på teknologi som gjør at jeg kan leve mye lenger. Hadde ikke hatt noe i mot få oppleve de sprell og fanterier menneskeheten kommer til å gjøre de neste 500 årene (hvis vi ikke tar livet av oss innen den tid).

[KarlRoger]

Jeg må nok si meg uenig. Tanken forutsetter at det er noe spesielt med individet, utover det vi forstår om opplevelser, identitet og sammenhengen mellom fysisk gjenkjennelige objekter generelt.

 

Det er igrunn som å påstå at "deg" er noe mer enn det fysiske ved deg.

 

Den andre måten å forstå argumentet på - som at du har endret "form" - dikterer også at deg for ti sekunder siden ikke er den samme som den deg du opplever momentant.

 

Jeg har igrunn brukt dette eksempelet i en annen tråd, men jeg vil gjerne bruke det her også for å lage en klar illustrasjon:

 

Lager du en HP-maskin vil du definere den som "denne maskinen". Blir det laget en helt nøyaktig identisk maskin, vil du definere denne maskinen som "en annen maskin". Det er dog ikke å legge skjul på at disse maskinene er helt identiske.

 

Det er ingen forskjell fra dette til individet - forutsett at individet er en fullstendig fysisk beskrivelse. Ja, to kopier vil føle seg fradefinert den andre, omverden vil definere de som to forskjellige. De er dog den samme.

 

Jeg kan ikke forstå hvordan så mange kan tenke at individet er spesielt, at det er "hellig". Jeg er selvføglelig ikke spesiell til en identisk kopi. Mine opplevelser av meg er ikke mer virkelig enn dens opplevelser av seg, eller meg. Hvorfor skulle det spille noen rolle?

 

Si at vi ikke destruerer oss selv, men skaper klonen. Tross at den er 100% identisk i første øyeblikk den er funksjonell, gitt at prosessen i seg selv er ekstremt rask, så vil de to individene fra det øyeblikk ha forskjellige opplevelser og erfaringer, og vil bli forskjellige. De vil være enormt mye likere hverandre enn eneggede tvillinger som har vokst opp i samme familie og med samme venner, men likefullt så vil det være så godt som umulig for dem å beholde sin likhet når de begge kan oppleve og manipulere verden rundt seg selvstendig. Og når de ikke vil kunne oppta samme rom samtidig.

 

Maskinene vil også bli ulike, etterhvert som de får ulik programvare, ulike data, har ulike enheter koblet til seg, og blir utsatt for ulik mengde slitasje.

Endret 5. februar 2011 av KarlRoger

[cuadro]

Se tredje avsnitt, KarlRoger.

 

Det gir ingen mening å behandle individ slik du gjør, om ikke du da mener at et individ kun er den momentane opplevelsen - som også er plassdefinert. Sett at individet ikke hadde sanser for orientering?

[fuzzyboots]

KarlRoger, sjekk "bundle theory".

 

Hvordan kan noe helt identisk utvikle seg forskjellig? Det impliserer enten tilfeldigheter (stokastisitet) eller noe annet ubunden av fysiske lover, begge "esoteriske" konsepter.

Endret 5. februar 2011 av fuzzyboots

[Anarkhos]

Um du skapar ein kopi av hjernen din, er det framleis ikkje deg sjølv som liver vidare; men ein annan person som hugsar ditt liv som um det var hans eige. Stryper dei hjernen din, stryper dei deg.

 

Jeg må nok si meg uenig. Tanken forutsetter at det er noe spesielt med individet, utover det vi forstår om opplevelser, identitet og sammenhengen mellom fysisk gjenkjennelige objekter generelt.

 

Det er igrunn som å påstå at "deg" er noe mer enn det fysiske ved deg.

 

Den andre måten å forstå argumentet på - som at du har endret "form" - dikterer også at deg for ti sekunder siden ikke er den samme som den deg du opplever momentant.

 

[...]

 

Jeg kan ikke forstå hvordan så mange kan tenke at individet er spesielt, at det er "hellig". Jeg er selvføglelig ikke spesiell til en identisk kopi. Mine opplevelser av meg er ikke mer virkelig enn dens opplevelser av seg, eller meg. Hvorfor skulle det spille noen rolle?

 

Eg skreiv au eit innlegg i same tråden; eg tenkjer me sér mykje likt på detta. Det eg freista få fram er ein mangel på kontinuitet. Ein heilt identisk kopi av lekam og hjerne er fysiskt umogleg; ein vil soleides tapa kontinuiteten. Frå eit filosofiskt standpunkt er detta viktugt for meg. Å definera eit individ utifrå kontinuiteten er den einaste måten som gjev meining for meg. Inst inne trur eg likavel ikkje på einskildindividet slik som det tradisjonelt sett gjerna vert definert; nett som eg skreiv i den andre tråden. Eg er sjølv ikkje glad i det eg skreiv i sitatet ditt.

 

KarlRoger, sjekk "bundle theory".

 

Hvordan kan noe helt identisk utvikle seg forskjellig? Det impliserer enten tilfeldigheter (stokastisitet) eller noe annet ubunden av fysiske lover, begge "esoteriske" konsepter.

 

Sjølv um lekamane deira er heilt like...so er ikkje det som er kring deim heilt likt. Dei hev ulike koordinatar i rom. Alt er ikkje heilt likt; det er fysiskt umogleg.

Endret 5. februar 2011 av Anarkhos

[geir__hk]

Hehe, ja fantasien har dere i orden. Men jeg snur litt på flisa.

 

Tenk deg følgende scenario:

Du sitter i sofaen og ser på TV og generelt kveldskos sammens med dama/familien. Plutselig banker det på døre. Du går ut og sjekker hvem det er.

Når du åpner døra står det en person som er helt identisk som deg selv. Han dreper deg kjapt, og kvitter seg med "restene" av det gamle. Han går inn til familien din og fortsetter kveldskosen som om ingenting har hendt.

 

Til dere som er for denne tanken som trådstarter snakket om:

Høres det ok ut synes dere, at det kommer en identisk person og tar over? Ingen i din krets har noen som helst misstanke om hva som skjedde. Kanskje denne personen kan ta bedre vare på familien enn du var i stand til, en bedre elsker t.o.m.

 

Å farsken, jeg tror dette er det ondeste innlegget jeg noengang har skrevet her

[fuzzyboots]

Sjølv um lekamane deira er heilt like...so er ikkje det som er kring deim heilt likt. Dei hev ulike koordinatar i rom. Alt er ikkje heilt likt; det er fysiskt umogleg.

Skjønner ikke halvparten av det du skriver...

 

Av det jeg forstod:

Jeg regner med at et slikt "bytte" vil foregå på mer eller mindre samme plass? Det er snakk om en "overføring", og det ville vært lite hensiktsmessig å anta at dette foregikk på noe annet sted enn der den originale versjonen holdt til...

[cuadro]

geir__hk: At "kopien" utfører en handling du ikke gjør (mord), forutsetter at de ikke er identiske. Du beveger deg bort fra trådens utgangspunkt.

Endret 6. februar 2011 av cuadro