Krav mot dødsbo

[Forumtraiani]

Jeg har i lengre tid grublet på en juridisk problemstilling, som det ville vært interessant å fått noe input eller synspunkter på.

 

Tenk dere følgende situasjon: En godt voksen person foretar et salg av en gjenstand til en privatperson regulert av kjøpsloven. Salget er gjort i god tro - som kan sannsynliggjøres. Etter en tid dør selgeren. Kreditorene får dekket sitt gjennom dødsboet (gjenværende gjeld på bolig). De etterlatte arver deretter avdøde i tråd med gjeldende lov.

 

Ett år etter at den selgeren er gått vekk, trer kjøperen av gjenstanden inn på arenaen. Han har funnet en mangel på gjenstanden - og vil ha kjøpet hevet. Fordi selgeren er gått vekk og boet "oppgjort" retter han sitt krav til arvingene.

 

Arvingene er imidlertid av den oppfatning at handelen var en avtale mellom den avdøde selgeren, og kjøper. De har aldri eiet, eller noe grunnlag for kjennskap til gjenstanden som ble solgt, ei heller mener de å måtte svare for et handel avdøde ved "sine fulle 5" ingikk mens han var i live. De mener kjøperen skulle ha fremmet et krav til dødsboet i perioden boet ble gjort opp - all den tid det er sannsynliggjort at han kjente til mangelen på det tidspunktet. Og de er dessuten av den oppfatning at et kjøp på noen få titallstusen får være et tap kjøperen må tåle å ta.

 

Som den snøggtenkte leser sikkert forstår grunner denne "tenkte" saken overfor i et høyst eksisterende tilfelle. Jeg ønsker likevel ikke å gå for mye i detalj, all den tiden Norge er et lite land. Men la meg røpe såpass gjenstanden var en brukt bil, at mangelen er sannsynliggjort, samt at hverken selger eller arvinger har hatt forutsetninger for å kjenne til mangelen.

 

Så, hva tror dere. Bør kjøper saksøke arvingene? Tror dere man gjenåpner et dødsbo i et slikt tilfelle?

[Jason P. C.]

Saken er jo ferdig? https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1271515&st=0

[Forumtraiani]

Saken er jo ferdig? https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1271515&st=0

 

Episode 2 har startet ;-) Jeg liker å ligge et hestehode foran.

[Ekko]

@Jason

Saken i tråden du linker til omhandler den fullmektiges ansvar. Spørsmålet her er vel om man vil komme noe vei mot det oppgjorte boet.

Endret 3. februar 2011 av Ekko

[krikkert]

Har noen påtatt seg de forpliktelsene som påhvilte den avdøde (jfr skifteloven § 78 flg.)? Er det utferdiget et proklama (skifteloven kapittel 12)?

[Forumtraiani]

Har noen påtatt seg de forpliktelsene som påhvilte den avdøde (jfr skifteloven § 78 flg.)? Er det utferdiget et proklama (skifteloven kapittel 12)?

 

Dette var etter det jeg forstår et privat skifte, og jeg vil tro arvingene har benyttet standard skjemaer i en slik sak - uten å ha satt seg inn i innholdet (les: de svarer overfor evt kreditorer. Men jeg tror det ble utferdiget et proklama med oppfordring overfor kreditorer om å melde krav innen 6 uker.

 

Kravet som kjøperen retter til arvingene - privat - kommer altså 1 år etter at selgeren gikk bort. Fristen for å rette et krav er da etter det jeg tror foreldet. Jeg forstår man i spesielle situasjoner mulig kan åpne dødsboet, som eksempelvis ved "ukjente" barn av avdøde som brått dukket opp. Men i en sak som dette... Tja, Jeg vet ikke.

[Din_Laban]

Jeg ble uhyre nysgjerrig på denne saken. Er det skjedd noe ytterligere?

[Forumtraiani]

Jeg ble uhyre nysgjerrig på denne saken. Er det skjedd noe ytterligere?

 

Tja! Skiftelovens §78 er ganske på at man ved privat skifte påtar seg forpliktelsene etter avdøde. Jeg er ikke kompetent til å tolke dette, men jeg ville anta det naturlig gjelder skattekrav og gjeld etter avdøde. Hvorvidt man også kan omfatte krav fra privatpersoner, spesielt et omstridt krav - vet jeg ikke. I denne konkrete saken var avdøde utvilsomt ukjent med mangelen klageren krever erstatning for, og jeg svært nysgjerrig på om kravet uten videre skal ramme en arving som aldri har befattet seg med det som er omtvistet.

 

Klagere selv har ikke anket nederlaget innen domsfristen. Han har i stedet gått tilbake til scratch og forsøker nok en gang å anlegge ny sak gjennom Forbrukerrådet. Jeg har liten tillit til Forbrukerrmyndighetene etter forrige runde, der de ikke en gang evnet å vurdere partsevne. Nå beveger de seg inn i et terreng hvor både Avtaleloven, Skifteloven, mulig Tvisteloven trer i kraft...noe jeg ikke trodde Forbrukerrådet skulle tulle seg inn i. Etter mitt syn, burde Forbrukerrådet gitt klager beskjed om å stevne den han tror kan være gyldig part. Jeg vil svært gjerne se utfallet av dette i en rettsak fordi her er mange forhold som bør belyses. På en annen side har klager stadig truet med advokat, men aldri kommet trekkende med en - noe jeg tolker i retning av at dette ikke er en opplagt sak hvor han kommer helskinnet ut. Jeg avventer uansett med glede at han reiser den slik at rettshjelpsforsikringen kan tas i bruk.

[Din_Laban]

Nå er ikke jeg juridisk utdannet, men slik jeg oppfatter saken så prøver vedkommende å presse gjennom saken gjennom Forbrukerrådet for å unngå advokat og de kostnader det medfører. Hvis jeg hadde gjort meg rett i en slik sak, hadde jeg avvist Forbrukerrådet og latt vedkommende ta advokat. Hvis han har "baller" til det.

[Forumtraiani]

Nå er ikke jeg juridisk utdannet, men slik jeg oppfatter saken så prøver vedkommende å presse gjennom saken gjennom Forbrukerrådet for å unngå advokat og de kostnader det medfører. Hvis jeg hadde gjort meg rett i en slik sak, hadde jeg avvist Forbrukerrådet og latt vedkommende ta advokat. Hvis han har "baller" til det.

 

 

Det er litt slik jeg tenker. Og, la gå, det går litt prestisje i dette da klageren faktisk er gitt en rekke dokumenterbare minnelige tilbud, i tillegg til at han selv unnlatt sine plikter. Forbrukerrådet vil i utgangspunktet kun fokusere på mangel/ ikke mangel. Mangel er det, ingen tvil omkring den delen av saken. Spørsmålet er om klager burde oppdaget den før kjøp. Om en arving kan ansvarliggjøres for et forhold man kan dokumentere at selgeren ikke kjente til. For meg burde det helsikes (unnskyld) Forbrukerrådet konsentrere seg om Forbrukersaker med klare parter, og overlate mer kompliserte problemstillinger til rettsvesenet og personer med juridisk kompetanse, fremfor at tilfeldige saksbehandlere skal tulle det til slik som i denne saken.

[Din_Laban]

Normalt er det vel 10-dagers regeln som gjelder for bilkjøp også, med mindre særlige mangler ligger til grunn for det? Så langt jeg vet reguleres jo dette av Kjøpsloven siden dette er mellom privatpersoner, og "rimelig tid" ligger vel gjerne innenfor der.

 

Som jeg ser det, er vedkommende for seint ute, og har egentlig tapt saken sin. La vedkommende ta advokat. Det er trolig at det neppe fører til noe som helst.

[nomore]

10-dagers regelen?

[Forumtraiani]

Normalt er det vel 10-dagers regeln som gjelder for bilkjøp også, med mindre særlige mangler ligger til grunn for det? Så langt jeg vet reguleres jo dette av Kjøpsloven siden dette er mellom privatpersoner, og "rimelig tid" ligger vel gjerne innenfor der.

 

Som jeg ser det, er vedkommende for seint ute, og har egentlig tapt saken sin. La vedkommende ta advokat. Det er trolig at det neppe fører til noe som helst.

 

 

10 dagers regelen er ukjent for meg. Faktisk ser det ut til, sett fra selgers synspunkt, at kjøper har puter sydd fast i "hue og ræva" når han vil ut av et kjøp. Standard kjøpskontrakt er uten verdi, og heller ikke med klausulen "solgt som den er" er verdt en tøddel hvis en kjøper finner en passende kjøpsrettslig mangel. Kjøper har Forbrukerråd og FTU på sin side fra A til Å. Og hva angår Forbrukerrådet, så ser det ut til at de deler en rekke Forliksråd skjebne hva angår juridisk kompetanse.

 

Kort sagt: Hadde jeg vært selger i denne saken ville jeg garantert ikke fått medhold i forbrukerrelaterte instanser.

[Din_Laban]

Det der med "10 dager" var vel en slags tommelfinger-regel jeg har vært borte i som jeg selv har benyttet, etter å ha blitt truet med advokat av selger en gang. Jeg fikk omgjort kjøpet av en bil den gang da, men det var gått mindre en ei uke.

 

Uansett, jeg mener at klageren skal få prøve seg med advokat. Jeg hadde bare avvist Forbrukerrådet.

[Din_Laban]

Ellers kan man se på hva kjøpsloven sier om dette: www.lovdata.no/all/tl-19880513-027-004.html#19 -se på § 19.

 

Rettigheter ved bruktbilkjøp mellom private - "solgt som den er" -denne er også interessant. Men, jeg hadde latt vedkommende prøve advokat. Boet er gjort opp og dermed er det i utgangspunktet så langt jeg vet ingen som lengre har noe juridisk ansvar. Dermed er det jo ingen å rette kravet til. Jeg vil gjerne se at noen kan få gjenåpnet et dødsbo pga. bruktbilkjøp. Som sagt, avvis Forbrukerrådet, la vedkommende ta advokat.

[Forumtraiani]

Ellers kan man se på hva kjøpsloven sier om dette: www.lovdata.no/all/tl-19880513-027-004.html#19 -se på § 19.

 

Rettigheter ved bruktbilkjøp mellom private - "solgt som den er" -denne er også interessant. Men, jeg hadde latt vedkommende prøve advokat. Boet er gjort opp og dermed er det i utgangspunktet så langt jeg vet ingen som lengre har noe juridisk ansvar. Dermed er det jo ingen å rette kravet til. Jeg vil gjerne se at noen kan få gjenåpnet et dødsbo pga. bruktbilkjøp. Som sagt, avvis Forbrukerrådet, la vedkommende ta advokat.

 

Takk for input, jeg prøver å samle litt ulike syn på dette. Det blir å vise til at det ikke finnes et rettsubjekt med partsevne i saken. Arvingen svarer for gjeld og formue så lenge dødsboet eksisterer, men et omstridt fillekrav - på tvilsom grunn, som kommer rennende ett år etter skiftet, vil jeg se løst i Tingretten hvis klager finner en part. Og skal klageren finne en part får han lete på kirkegården.

[Din_Laban]

Nemlig. Selv om du har anledning å klage i inntil to år, normalt dersom vesentlige mangler skulle dukke opp, så er selgeren død, og boet gjort opp, altså fordelt på de med arverett. All gjeld og alle forpliktelser juridiske og økonomiske skal løses i forbindelse med skifte, og etter dette opphører alt ansvar utover eventuelle avtaler og kontrakter som eventuelt overdras i forbindelse med skifte (det kan dreie seg om f.eks. veirett, hogstrett som ofte følger eiendommer). Som sagt: avvis Forbrukerrådet skriftlig, der det vises til at boet er gjort opp og avsluttet, og at man avviser videre forhandlinger. Da kastes ballen over på klageren, og da får man se om klageren tar sjansen på å tape i tingretten.

[Forumtraiani]

Bjornh,

 

I ren nysgjerrighet, og mulig til fremtidig hjelp:

 

Hvor har du detaljene til siste innlegg fra? Disse altså: "avtaler og kontrakter som eventuelt overdras i forbindelse med skifte (det kan dreie seg om f.eks. veirett, hogstrett som ofte følger eiendommer"

[Din_Laban]

Hvis du kjøper/overdrar en eiendom, som andre har veirett gjennom, noe eksempelvis naboen vår har skriftlig (så langt tilbake som 1917), så har vedkommende rett til å bruke den uavhengig av hva du mene. Drar du vedkommende inn for retten taper du.

 

La oss ta naboen som eksempel: Hovedeiendommen han bor på har en rekke fradelte tomter, der hovedfradelingen skjedde i 1917 (mener jeg det var). Hans tomt har veirett som er nedfelt i en skriftlig avtale fra fradelingen. Denne kontrakten følger hans eiendom, og nye kjøpere må forholde seg til den. Dette har det selvsagt vært rettslig konflikt med den nye naboen der veien går gjennom hans tomt, men han tapte og måtte ta saksomkostningene.

 

En onkel av meg overtok odel fra min far, og han har veirett over ett jorde med dyrket mark til en av nabogårdene som har tilhørt samme hovedgård fra gammelt av. Her ble også veirett gitt skriftlig ved fradelingen i flere mindre gårder slik at gården "vår" fikk adgang til naustet i fjæra. Det har det jo selvsagt vært rettslig konflikt over da en "innflyttet" person inngiftet i nabogården bestred veiretten. Han tapte jo, selvsagt.

 

Hvis man f.eks. deler fra en hyttetomt eller hustomt fra sin eiendom til en slektning og gir dem hogstrett til personlig fyringsved i kontrakten, så bør man utforme den slik at den kun gjelder dem personlig så lenge de lever og eier tomta, eventuelt at hogstretten er en separat avtale som gjelder dem personlig. Ellers følger den nødvendigvis tomta..! Akkurat dette er vel en problemstilling som helst gjelder søsken av odels"person" og vedkommendes foreldre.