Hvorfor får kristne mennesker barn?

[Baranladion]

Hvorfor tar de rett og slett den risikoen? Dersom man feiler i å indoktrinere barnet vil det jo havne i evig fortapelse.

 

Eller er det verdt risikoen, altså evig liv i himlen kontra helvete?

 

Dersom jeg hadde trodd på gud og himlen så ville jeg gått rundt hver dag å håpet på å bli truffet av en buss eller noe, slik at jeg var sikra en plass. Det kan jo hende man mister trua engang og da er man f*cked

[Cemi]

Har ikke noe videre svar, men jeg har alltid lurt på et lignende spørsmål. Dersom man er 100% sikker, som veldig mange kristne hevder de er, på at Gud er ekte og alle andre havner i evig fortapelse hvor ilden aldri slukner. Hvordan kan de da leve vanlige liv?

 

Hvorfor ikke bruke denne brøkdelen av evigheten her kun på å overbevise så mange som mulig om dette her, slik at de slipper evig fortapelse? Eller bryr man seg bare ikke nok om medmenneskene sine til å ville gi opp dette livet for å sikre flere en evighet med Gud?

 

 

Jeg kan derimot se at for ikke troende ville dette bli et stort irritasjonsmoment etterhvert om alle bestemte seg for dette

[Notelitten]

Hvorfor tar de rett og slett den risikoen? Dersom man feiler i å indoktrinere barnet vil det jo havne i evig fortapelse.

 

Eller er det verdt risikoen, altså evig liv i himlen kontra helvete?

 

Dersom jeg hadde trodd på gud og himlen så ville jeg gått rundt hver dag å håpet på å bli truffet av en buss eller noe, slik at jeg var sikra en plass. Det kan jo hende man mister trua engang og da er man f*cked

 

Hvorfor får ateister barn? Hvorfor gidde, når det ikke er noe som skjer etter livet til personen uansett?

 

Det å få barn er da ikke en billett til helvete er det det?

 

Jeg tror på gud, og himmelen. Jeg håper for all del ikke at jeg blir truffet av en buss. Jeg gjør det heller til mitt livs-mål å fokusere på gud, og heller ta livet som det kommer ellers.

 

Man må da trosse gud for å ende opp i helvete, per min forståelse.

[Thitorkin]

Hvorfor tar de rett og slett den risikoen? Dersom man feiler i å indoktrinere barnet vil det jo havne i evig fortapelse.

 

Eller er det verdt risikoen, altså evig liv i himlen kontra helvete?

 

Dersom jeg hadde trodd på gud og himlen så ville jeg gått rundt hver dag å håpet på å bli truffet av en buss eller noe, slik at jeg var sikra en plass. Det kan jo hende man mister trua engang og da er man f*cked

 

Hvorfor får ateister barn? Hvorfor gidde, når det ikke er noe som skjer etter livet til personen uansett? [...]

 

Det som ligger i ateisme betyr bare uten gud.. Det eg vet er at vi har ett liv nå, og før og etterpå her så vet eg ikke, godt mulig det finnes noe. Men eg vet ikke enda. Eg vet også at diverse ting på jorden føles bra for meg, derfor gjør eg de.

[geebs]

Høh, ja... Hvorfor får FRPere barn?! Alt som finnes er jo bare sosialistsvin og Jens Stoltenberg-fanboys hele veien.

 

Kristne får barn av samme grunn som alle andre, inkludert FRPere. Lite med religion å gjøre, men en interessant problemstilling. Er det slik at det er nå verdt, mer enn andre tider i historien, å bringe et barn til verden når sjansen for at han/hun blir sekulær er ekstremt stor. Du må virkelig ta sjansen på å sende han ut med en enveisbillett til mannen i rødt, noe som høres litt suspekt ut for meg.

 

Folk generelt (altså de som gir det litt ettertanke) får barn av uttallige grunner. De ønsker å legge igjen et merke, de ønsker å sende kunnskap ned i generasjoner, de har en eller annen irrasjonell trang til det. Sistnevnte er nok som oftest tilfellet.

[Baranladion]

Jeg synes spm mitt er interresant, og jeg mener at meninga med livet blir enda mindre når man liksom skal få leve i sus og dus når man stryker med. Da burde det jo være normalt å glede seg til døden som kristen, selvom dette er helt unormalt.

 

 

Hvordan vil det bli for en kristen mor å komme til himlen hvor alt er godt, dersom barnet er ateist og havner i ildsjøen? Glemmer man alt om barnet? Kan jo ikke være godt å sitte på en sky og spise jordbær når du vet hva som skjer med barnet ditt?

[Tobben70]

Hvorfor tar de rett og slett den risikoen? Dersom man feiler i å indoktrinere barnet vil det jo havne i evig fortapelse.

 

Eller er det verdt risikoen, altså evig liv i himlen kontra helvete?

 

Dersom jeg hadde trodd på gud og himlen så ville jeg gått rundt hver dag å håpet på å bli truffet av en buss eller noe, slik at jeg var sikra en plass. Det kan jo hende man mister trua engang og da er man f*cked

 

Hvorfor får ateister barn? Hvorfor gidde, når det ikke er noe som skjer etter livet til personen uansett?

Utrolig dumt spørsmål!

Det å få barn er jo å sette noen ut i livet. Livet som vi vet eksisterer.

Om det ikke er noe etter livet er jo totalt uinteressant i denne sammenhengen.

Hadde vi visst om et liv etter døden, kunne du stilt det spørsmålet

[DaXoN]

Jeg synes spm mitt er interresant, og jeg mener at meninga med livet blir enda mindre når man liksom skal få leve i sus og dus når man stryker med. Da burde det jo være normalt å glede seg til døden som kristen, selvom dette er helt unormalt.

 

 

Hvordan vil det bli for en kristen mor å komme til himlen hvor alt er godt, dersom barnet er ateist og havner i ildsjøen? Glemmer man alt om barnet? Kan jo ikke være godt å sitte på en sky og spise jordbær når du vet hva som skjer med barnet ditt?

 

Nå skal jeg ikke si jeg er noen ekspert på dette, men etter hva jeg vet etter hva bøkene forklare så er det ingen tristhet eller negative følelser i himmelen, om "gud" fremskaper en falsk verden der ungene dine er vet jeg ikke.

 

Det jeg kan si er at hvorfor får noen barn? vi vet hvordan verden er og at sjansen for at det går 100% bra med barnet er lik 0% uavhengig hvor man bor i verden.

 

Man får barn fordi det er noe man har lyst på, det er instinkter som vi har som mennesker, på samme måte som morsinstinkter og overlevelse instinkter funker.

Det er min teori på det.

[Baranladion]

Det å få barn er en egotripp.

 

Det samme er alt annet man foretar seg i livet.

[DaXoN]

Det å få barn er en egotripp.

 

Det samme er alt annet man foretar seg i livet.

 

Litt spesielt og si.

 

Mener du at alt som driver et menneske i verden er ego?

 

Mother Teresa var altså bare på en big lang ego trip?

Folkene i leger uten grenser er bare ego junkies?

 

Hva mener du med en så idiotisk setning?

[Baranladion]

Litt overdervent kanskje, men stort sett uansett hva man foretar seg så har man gevinst i det, enten ved bedre selvfølelse eller materielle goder.

 

Ved å feks følge sitt instinkt så tilfredstiller man ett behov.

 

Setningen var kanskje litt idiotisk, skal være enig med deg der.

Når man får ett barn så gjør man jo ikke det for barnets skyld, men for sin egen skyld.

 

Å dra mor theresa inn i dette blir ihvertfall feil, er ikke akkurat noen helgen den dama der...

[Bjerknez]

Må si jeger svært så enig i uttalelsene til McHalvorsen her så langt...

 

Det finnes vel en ego i oss alle og man har vel en viss gevinst i det meste man foretar oss, uansett hva det måtte være. Om ikke gevinsten er økonomisk så kan jo gevinsten være selvfølelsen og eller annerkjennelsen man får... ?

 

Nå kan jeg vel ikke akkurat si at jeg er kristen da jeg har meldt meg ut av statskirken, da det tydelighvis var veldig vanskelig å gifte seg på en litt utradisjonell måte nede ven en strandkant i lofoten med en prest.

 

Dermed så ble det borgerlig vielse med en vigsler og da gikk alt i orden

 

Jeg sto også til komfirmasjon borgerlig (eget valg) da jeg synes etikk og livslære stiller høyere og er mer interresant enn røverhistoriene fra bibelen.

 

Men jeg har en tro og den retter seg nok mer mot Spiritismen. Mange forbinder spiritisme med djeveldyrkelse etc. og det er ikke riktig.

 

Jeg tror på ånder/liv etter døden etc. men jeg har ingen tro på at det finnes ett sted som skal være negativt (populært kaldt "helvete"). Dette blir for meg veldig ulogisk at man skal bli straffet for noe men ikke husker å ha gjort.

 

Har glidd litt ut her allerede føler jeg... men jeg kommer til å følge utviklingen i denne tråden...

[DaXoN]

Litt overdervent kanskje, men stort sett uansett hva man foretar seg så har man gevinst i det, enten ved bedre selvfølelse eller materielle goder.

 

Ved å feks følge sitt instinkt så tilfredstiller man ett behov.

 

Setningen var kanskje litt idiotisk, skal være enig med deg der.

Når man får ett barn så gjør man jo ikke det for barnets skyld, men for sin egen skyld.

 

Å dra mor theresa inn i dette blir ihvertfall feil, er ikke akkurat noen helgen den dama der...

 

Ok så vis jeg tar og holder opp døra for en person er jeg ego? fordi jeg føler at jeg gjorde noe snilt ?

 

Synes det blir feil og si det på den måten, og man føder kanskje ikke barnet for barnets skyld men får seg selv, men man oppdrar barnet får barnet skyld og ikke får seg selv (vis du ikke er en psycho som prøver og leve dine gamle drømmer gjennom barnet på en twistet måte)

 

Poenget mitt er at vis man skal se på alt som egoistisk fordi man får noe ut av det enten det er en økonomisk/materalistisk gevinst eller en følesemessig gevinst, så vil også alt man gjør gi deg en bitter smak fordi du tror folk eller du tror selv at du er egoistisk.

 

Og tenke sånt er ikke bare dumt men det er ikke særlig sunt vil jeg si

[KarlRoger]

Minner meg om noe Magnus Betnér sa, at om han hadde trodd på det kristne budskapet om evig liv og tilgivelse osv. så hadde han drept alle han var glad i, deretter funnet en virkelig høy bygning, hoppet av og bedt om tilgivelse for syndene sine.

 

For de aller fleste er det nok begrenset hvor mye de lar sin tro styre når den beveger seg langt vekk fra sine naturlige følelser og behov. Men da burde de slutte å preke om de elementene ved sin tro de ikke er villige til å følge opp selv.

Endret 3. februar 2011 av KarlRoger

[Baranladion]

Litt overdervent kanskje, men stort sett uansett hva man foretar seg så har man gevinst i det, enten ved bedre selvfølelse eller materielle goder.

 

Ved å feks følge sitt instinkt så tilfredstiller man ett behov.

 

Setningen var kanskje litt idiotisk, skal være enig med deg der.

Når man får ett barn så gjør man jo ikke det for barnets skyld, men for sin egen skyld.

 

Å dra mor theresa inn i dette blir ihvertfall feil, er ikke akkurat noen helgen den dama der...

 

Ok så vis jeg tar og holder opp døra for en person er jeg ego? fordi jeg føler at jeg gjorde noe snilt ?

 

Synes det blir feil og si det på den måten, og man føder kanskje ikke barnet for barnets skyld men får seg selv, men man oppdrar barnet får barnet skyld og ikke får seg selv (vis du ikke er en psycho som prøver og leve dine gamle drømmer gjennom barnet på en twistet måte)

 

Poenget mitt er at vis man skal se på alt som egoistisk fordi man får noe ut av det enten det er en økonomisk/materalistisk gevinst eller en følesemessig gevinst, så vil også alt man gjør gi deg en bitter smak fordi du tror folk eller du tror selv at du er egoistisk.

 

Og tenke sånt er ikke bare dumt men det er ikke særlig sunt vil jeg si

 

 

Hvordan føler du deg dersom du ikke holder opp døra for en gammel dame? Man kan si at man holder døren for å slippe denne følelsen. Enig?

 

Jeg er uansett enig med deg, jeg går ikke runddt og tenker at alt alle gjør er egoistisk, men stort sett så gjør man det man gjør fordi det på en eller annen måte gagner seg selv.

[DaXoN]

Litt overdervent kanskje, men stort sett uansett hva man foretar seg så har man gevinst i det, enten ved bedre selvfølelse eller materielle goder.

 

Ved å feks følge sitt instinkt så tilfredstiller man ett behov.

 

Setningen var kanskje litt idiotisk, skal være enig med deg der.

Når man får ett barn så gjør man jo ikke det for barnets skyld, men for sin egen skyld.

 

Å dra mor theresa inn i dette blir ihvertfall feil, er ikke akkurat noen helgen den dama der...

 

Ok så vis jeg tar og holder opp døra for en person er jeg ego? fordi jeg føler at jeg gjorde noe snilt ?

 

Synes det blir feil og si det på den måten, og man føder kanskje ikke barnet for barnets skyld men får seg selv, men man oppdrar barnet får barnet skyld og ikke får seg selv (vis du ikke er en psycho som prøver og leve dine gamle drømmer gjennom barnet på en twistet måte)

 

Poenget mitt er at vis man skal se på alt som egoistisk fordi man får noe ut av det enten det er en økonomisk/materalistisk gevinst eller en følesemessig gevinst, så vil også alt man gjør gi deg en bitter smak fordi du tror folk eller du tror selv at du er egoistisk.

 

Og tenke sånt er ikke bare dumt men det er ikke særlig sunt vil jeg si

 

 

Hvordan føler du deg dersom du ikke holder opp døra for en gammel dame? Man kan si at man holder døren for å slippe denne følelsen. Enig?

 

Jeg er uansett enig med deg, jeg går ikke runddt og tenker at alt alle gjør er egoistisk, men stort sett så gjør man det man gjør fordi det på en eller annen måte gagner seg selv.

 

Jeg sa en person ikke en gammel dame, jeg har holdt døra oppe for folk i 20-30årene menn og damer fordi det er høflig.

 

Jeg har også ikke holdt oppe døren og føler ikke noen skyld eller negativt når jeg gjør det.

 

Jeg kan være enig litt i at vis du ser ei gammal dame skal inn en heis/på bussen/ut en dør eller whatever så kan du føles litt "slem" av og ikke hjelpe. men som oftest tenker jeg ikke over det, på samme måte som jeg ikke tenker så mye over det vis jeg gjør det.

 

Og selv om noe er positivt for deg når du gjør noe betyr ikke det at du er egoistisk og tenker kun på deg selv.

 

Liker det denne personen sier:

http://www.youtube.com/watch?v=F6-Olip6OtA

 

People need to learn the joy of giving, men kan aldri se på han her som en egoistisk person

Endret 3. februar 2011 av DaXoN

[CoffinKriz]

Da burde det jo være normalt å glede seg til døden som kristen, selvom dette er helt unormalt.

 

Helt enig!

Kristendommen burde egentlig ha en sekt som lærer opp barn til å tro på Gud. Når de er gamle nok til å annerkjenne sin Gudstro, blir dem drept og kommer til Gud. Så spør Sekten Gud om tilgivelse og bam! Alle kommer til Gud, no problem!

[DaXoN]

Da burde det jo være normalt å glede seg til døden som kristen, selvom dette er helt unormalt.

 

Helt enig!

Kristendommen burde egentlig ha en sekt som lærer opp barn til å tro på Gud. Når de er gamle nok til å annerkjenne sin Gudstro, blir dem drept og kommer til Gud. Så spør Sekten Gud om tilgivelse og bam! Alle kommer til Gud, no problem!

 

Folk som tenker sånn er det noe galt med :> både de som faktis har selvmords/draps sekter og folk som mener kristendommen burde ha sånne fordi livet etter døden er "bedre"

[soulless]

Hvorfor får ateister barn? Hvorfor gidde, når det ikke er noe som skjer etter livet til personen uansett?

 

Det å få barn er da ikke en billett til helvete er det det?

 

Jeg tror på gud, og himmelen. Jeg håper for all del ikke at jeg blir truffet av en buss. Jeg gjør det heller til mitt livs-mål å fokusere på gud, og heller ta livet som det kommer ellers.

 

Man må da trosse gud for å ende opp i helvete, per min forståelse.

 

Carl Sagan sa en gang følgende:

 

I would love to believe that when I die I will live again, that some thinking, feeling, remembering part of me will continue. But much as I want to believe that, and despite the ancient and worldwide cultural traditions that assert an afterlife, I know of nothing to suggest that it is more than wishful thinking.

 

The world is so exquisite with so much love and moral depth, that there is no reason to deceive ourselves with pretty stories for which there's little good evidence. Far better it seems to me, in our vulnerability, is to look death in the eye and to be grateful every day for the brief but magnificent opportunity that life provides.

 

Dersom du en gang kommer ut av tankefengselet ditt vil kanskje du også få oppleve den følelsen Sagan her beskriver.

[phydeaux]

Litt spesielt og si.

 

Mener du at alt som driver et menneske i verden er ego?

 

Mother Teresa var altså bare på en big lang ego trip?

Hehe... spør Christopher Hitchens hva han mener om The Mom.

 

Hva mener du med en så idiotisk setning?

Ser godt hva han mener. Jeg har opplevd maaaaange damer i slutten av tredveårene som lirer av seg "åååh.. jeg har så lyst på barn."

Som om det den siste Special Edition Barbiedukka på Ringo.

Naturligvis slår morsinstinkt inn, man er jo programmert for å reprodusere seg, etc etc.

Men det å kjenne på midtlivskrisa, se på "alle de andre" som har giftet seg, hus, fått unger... Jeg mener det er på langt vei sannsynlig at mange velger å få barn fordi "det skal bare være sånn", fremfor å foreta et reflektert valg og velge å ta det enorme ansvaret det er å sette barn til verden.

Tror jeg...