Stråling, hjelp med å sette seg inn i stoffet.

[målin]

Jeg skal ha prøve i naturfag i morgen. Hvis du har god peiling på stråling, håper jeg du er av den snille typen som kan hjelpe meg med å sette seg inn i stoffet, sliker at jeg forstår det ordentlig.

 

Stikkord:

- Vårt strålingsmiljø

- Elektromagnetisk stråling

- Spektre

- Verdensrommet

- Sola

- Nordlys

- Drivhuseffekten

- Ozonlaget

[Gavekort]

Regner med du har en bok å lese i!

 

Jeg skulle gjerne ha langet ut om det, men jeg føler at alt blir bedre om du leser selv.

[målin]

Selvfølgelig har jeg en bok. Men jeg liker ikke boken vi har i faget, og blir alltid sittende å søke på nettet i stedet for, derfor jeg hadde håpet at noen kunne tenke seg å hjelpe meg litt

[Gavekort]

Det blir meningsløst at jeg skal begynne å gjøre leksene for deg og skrive akkurat det samme som står i boken din.

 

Søk på Wikipedia, leksikon eller gå på biblioteket. Eller så kan du bare slå opp i den kjedelige boka di!

 

Ikke alt med skole er like gøy.

[målin]

Det har ingenting å gjøre med at jeg ikke gidder. Jeg er pliktoppfyllende og gjør alltid det jeg skal, men er vel lov til å spørre om litt veiledning. Hjelper ikke at jeg sitter i flere timer å leser gjennom boka da jeg ikke blir klokere, med andre ord fordi boken er dårlig formulert, derfor jeg hadde håpet det var en smart naturfag nerd her

[Gavekort]

Skal gjerne hjelpe deg om du kommer med noe mer spesifikt. Utdanningen min er svært relatert med Nordlys, og jeg driver på med samme tema i mine naturfag-timer.

[målin]

Flott. Da stiller jeg deg bare noen spm jeg, så får du besvare de du klarer

 

- Hvorfor er det sjelden nordlys ved ekvator?

 

- Hva er sammenhengen mellom nordlys og solaktivitet?

 

- Hva er årsaken til at nordlyset bare ar bestemte farger, som grønt, rødt eller blått?

 

Kan du noe om elektromagnetisk stråling kan du gjerne si noe om det også

 

takk

[Gavekort]

- Hvorfor er det sjelden nordlys ved ekvator?

 

Det er fordi jordens magnetfelt ender rundt polene, og strålingen som blir fanget av dette blir slengt inn i atmosfæren rundt polene, og når det treffer atmosfæren så vil det danne seg et lys.

http://www.physics.sjsu.edu/becker/physics51/images/28_03_Earth_magnetic_field.jpg

 

- Hva er sammenhengen mellom nordlys og solaktivitet?

 

Solen slenger ut stråling som blir fanget opp av jordens magnetfelt (slik som forklart ovenfor) og slengt ned i atmosfæren.

 

- Hva er årsaken til at nordlyset bare ar bestemte farger, som grønt, rødt eller blått?

 

Fargen bestemmes av høyden, og i høyden er det forskjellige stoffer som gir nordlyset farger.

Auroras result from emissions of photons in the Earth's upper atmosphere, above 80 km (50 miles), from ionized nitrogen atoms regaining an electron, and oxygen and nitrogen atoms returning from an excited state to ground state. They are ionized orexcited by the collision of solar wind particles being funneled down and accelerated along the Earth's magnetic field lines; excitation energy is lost by the emission of a photon of light, or by collision with another atom or molecule:oxygen emissionsGreen or brownish-red, depending on the amount of energy absorbed.nitrogen emissionsBlue or red. Blue if the atom regains an electron after it has been ionized. Red if returning to ground state from an excited state.

 

 

 

[EMpathyXI]

Ioniserende stråling

Er radioaktiv stråling som har så stor energi at det har krefter til og slå elektroner løs fra atomer og molekyler, slik at de blir til ioner. Derav navnet ioniserende stråling. All EM-strålig kortere enn synlig lys regnes som ioniserende stråling. Etterfølger av ioniserende stråling kan være at cellene blir skadet eller dør. Hvis så stor strålig at celler dør kort tid etter, kalles det akutt stråleskade. Da celler blir skadet kan de reparere seg selv, men de kan også fortsette som skadde celler og reprodusere seg. Det er da kreftceller og genetiske feil på neste generasjon ofte oppstår.

 

Teknisk bruk av ioniserende stråling

Ioniserende stråling brukes til og ”se” på innsiden av mennesket. Ved blant annet røntgen for å se om ben er brukket, eller for og stille diagnose av indre organer. Med ny teknologi kan man ta mer avanserte bilder av innsiden av kroppen man kan oppdage sykdommer mye tidligere enn før. Man kan til og med få 3D-Bilder av indre organer. Ioniserende stråling brukes også for og helbrede kreft. Da sendes EM-stråling med svært høy frekvens mot svulsten. Målet er da å drepe kreftcellene, for naturlige celler reparerer raskere enn kreftceller.

 

Ozonlagets betydning for innstråling fra sola

I ozonlaget blir ozon dannet og brutt ned. Da UV-stråler fra sola kommer mot jorda møter det ozonlaget som absorberer strålene. Energien spalter ozonmolekylet til et oksygenmolekyl og et fritt oksygenatom. De frie oksygenatomene er veldige reaktive og vil straks slå seg sammen med et annet oksygenatom eller et oksygenmolekyl og danne et ozonmolekyl. KFK?

 

Hvordan nordlys oppstår

Blir oftest dannet rundt de magnetiske polene. Norge ligger langt frem i forskningen når det gjelder nordlysforskning. Kristian Birkeland en anerkjent norsk fysikk professor la på begynnelsen frem en teori om hvordan nordlys oppstår. Han mente at ladde partikler fra sola ble dratt inn i jordas atmosfære som fikk gassene til å lyse. For og prøve og bevise dette laget han en Terrella, en maskin som kunne lage kunstig nordlys. Det han kom frem til var at når elektroner, protoner og andre elektrisk ladde partikler kommer mot jordkloden kolliderer de med gassmolekyler 100-300 km høyt oppe i atmosfæren. Det som da skjer at elektronene i gassmolekylene absorberer energi og løftes opp i et høyere energinivå som følge av sammenstøttet mellom gassmolekylene og de ladde partiklene. Da elektronene faller tilbake i sitt opprinlig energinivå frigjøres energien som tidligere blir absorbert, energien blir frigjort i form av synlig lys. Dette kalles emisjon, eller det er emisjon fra lys.

 

 

 

Oppgave 6.11

Temperatur

Bølgelengden varierer fra stjerne til stjerne, toppen på bølgelengden er avhengig av temperaturen. Varmere = kortere bølgelengde, kaldere = lengre bølgelengde.

Størrelse

Fargen forteller noe om størrelsen. Jo større masse jo fortere foregår fusjonsprosessen. Det betyr også høyere temperatur, noe som betyr en mer blåhvit farge. Liten stjerne = liten masse, rødlig farge, saktere fusjon.

Avstand

Jo kraftigere rødforskyvning, jo større avstand. Måling av rødforskyvning til fjerne objekter brukes som et mål på avstand.

Hastighet

Ved å beregne hvor mye rødforskjøvet spektrallinjene er kan man beregne hastigheten.

Alder

Hvis astronomene kan påvise tyngre grunnstoffer enn jern vet de at det er rester etter en voldsom stjerneeksplosjon. Ved å studere utstråling, radius og temperatur kan astronomene finne fordelingen av helium og hydrogen og ut ifra dette hvor langt den er kommet i sitt stjerneliv.

Kjemisk sammensetning

Da lyset fra stjerna går gjennom gasser i stjernens atmosfære absorberes noe energi. Hvert grunnstoff absorberer en viss energi, det dannes absorpsjonslinjer. Ved å analysere absorpsjonsspektret kan man finne grunnstoffene i en stjerne.

 

 

Håper dette er det du leter etter. Var litt usikker om hva du skal ha om, siden vi har to stråling kapitler, den ene om stråling og universet, den andre vanlig stråling

[målin]

Tusen takk for godt svar Setter pris på all hjelp, spesielt da du har skrevet så mye til meg

 

Hvis noen har en god forklaring/teori på hvorfor ozonlaget er tynnest om våren, blir jeg kjempe glad for svar