Noen trondheims-studenter her som føler seg alene?

[AnonymDiskusjon]

Å drikke seg stupfull er det man gjør på kjellerne, og det er på kjellerne alle førsteårsstudentene går. Det er min erfaring i hvert fall.

[Andrull]

Det var da ekstremt til generalisering. Og det trenger vel ikke bety at DU drikker deg stupfull. Har møtt ganske mange nye mennesker på kjelleren, og bortsett fra kanskje 3-4 % så er de aller fleste innenfor et tålelig alkoholnivå.

Om ALLE drakk seg stupfulle hver gang man på kjelleren så ville det vært ganske tragisk få man ble kjent med, og ingen ville blitt kjent med noen nye mennesker. (hvis ingenting husker noen som helst)Og at det er så ille nekter jeg rett og slett å dro på den kjelleren du henger på.

 

 

 

 

Når jeg tenker litt mer over det så ville jeg jo sett på det som et ganske morro tema å ta opp dagen derpå. Ja, fordi oppgaven for deg er IKKE å drikke deg stupfull, så du husker alt.

 

Da kan du f. eks ta kontakt med de du møtte på kjelleren (før de ble stupfulle og glemte alt), og som en "icebreaker" så kan du jo fortelle hvor ille de eller noen andre var. At du serverer dem de minnene de har glemt er jo veldig greit for både deg og dem. Du står jo også fritt til å pynte på ting litt.

Endret 3. februar 2011 av Andrull

[Cheshire Cat]

Du vet det finnes andre steder enn kjelleren?

 

Samfundet er fantastisk for studenter, slett og rett. Dog er det ikke så populært blant de største partyløvene (noe jeg går ut fra du ikke er).

[Camlon]

Nå er ikke Trondheim en by for de som ikke drikker. Det er vanskelig å bli kjent med folk. Egentlig er det ganske vanskelig på alle norske universiteter men det er lettere i Oslo. Jeg var et halvt år på NTNU før jeg dro (takk og lov), men jeg ble kjent med noen folk selv om jeg drakk lite. Fra politisk arbeid og fra øvinger. Noen av de hyggeligste folkene fant jeg igjennom øvinger, fordi da møter du de som ikke engasjerer seg i linjeforeningene sine og dermed er folk som er mer åpne til mer enn drikkevennskap eller businessvennskap. Bare prat med dem etter øvingene. Jeg møtte også noen utvekslingselever som jeg gikk opp til og pratet med. Utvekslingselever er generelt sett de hyggeligste, fordi de er interesert i å bli kjent med noen nordmenn. I tilegg er det mange av den som ikke drikker.

 

Sport vil jeg ikke anbefale. Jeg har aldri blitt kjent med noen igjennom sport i Norge. Som oftest så går man og trener og sier lite til hverandre. Og man møtes ikke senere. Prøv heller turforeningen, eller en annen sosial aktivitet hvor man kan prate sammen.

Endret 4. februar 2011 av Camlon

[Cheshire Cat]

Det har jo ingenting å si hvilke miljøer du er i, om man ikke tør å ta sosialt initiativ.

 

Man kan bli kjent med mennesker nesten uansett situasjon - så lenge man går inn for det.

[Skee]

Nå er jeg litt eldre enn de fleste som svarer i denne diskusjonen, men det betyr vel bare at jeg kan være bedrevitende og øse av min lange livserfaring :-)

 

Noen enkle punkter for sosial omgang:

 

1. Alkoholen er din venn. Den er blitt brukt som sosial smøring av mennesket i tusener av år, og har skyld for mere vennskap, uvennskap, ekte og uekte barn, forhold og oppbrudd enn du kan forestille deg. Selv om du oppfatter deg selv om en sosialt normal person, så skader det ikke å løsne litt på slipset når du er rundt andre. NB! Må brukes med forsiktighet!

2. Har du en hobby eller en interesse? Da finnes det et lag, forening, forum med likesinnede. Om alt du liker er å sitte inne og se på tv/spille data så er du shit out of luck tror jeg. Da blir det WoW-buddies.

3. Ikke heng deg opp i student-aktiviteter. Det finne tilbud for den vanlige trondhjemmer også, alt som NTNUI og kjellerne holder på med, finnes det en "sivil" utgave av som kanskje er like sosialt aktiv.

4. Noen nevnte tennis, det er en typisk ego-idrett og lite egnet til sosialisering (omtrent samme som å trene på helsestudio). Er det idrett som skal prøves, så er det lagidrett slik som fotball, håndball, volley (ad nauseum) som gjelder for sosialisering. Lag, ikke solo.

5. Det noen aktive friluftslivgrupper på NTNTU om jeg ikke husker feil, ingenting slår det å sitte i ei snøhule ei helg med to-tre stykker, du må bli kjent da. DNT er også en klassiker for å møte turvenner utenom studentmiljøet.

6. Det er flere festivaler som trenger frivillige hvert år, det har jeg opplevd som en genial måte å bli kjent med folk fra hele landet på.

 

Som student har du tre valg mener jeg, enten møter du noen gjennom festing, gjennom studiene eller gjennom hobbyer.

 

Lykke til!

[ChristR]

Hva med å få deg en jobb som du finner interessant? Kolleger med like interesser kan fort bli venner!

[AnonymDiskusjon]

Du vet det finnes andre steder enn kjelleren?

 

Samfundet er fantastisk for studenter, slett og rett. Dog er det ikke så populært blant de største partyløvene (noe jeg går ut fra du ikke er).

 

Tingen er at man ikke går på Samfundet alene. Hva skal man gjøre, ta seg et glass øl og sette seg ned hos noen tilfeldige? Da er man creep.

 

Samfundet er et fint sted å bli kjent med folk, men man går dit ikke alene. Og er man i den situasjonen som vi anonyme i denne tråden er, har man jo ingen å gå dit med.

[Cheshire Cat]

Tingen er at man ikke går på Samfundet alene. Hva skal man gjøre, ta seg et glass øl og sette seg ned hos noen tilfeldige? Da er man creep.

 

Samfundet er et fint sted å bli kjent med folk, men man går dit ikke alene. Og er man i den situasjonen som vi anonyme i denne tråden er, har man jo ingen å gå dit med.

Pfft, folk på Samfundet er meget åpen, og om du ikke oppfører deg som en creep, så anser de deg ikke som det kun fordi du er der alene.

 

"Hey, jeg har mistet vennene mine i kveld, kan jeg låne dere for en stund? "

 

Har faktisk en kamerat som ofte dro på konserter på Samfundet alene, da han er meget musikkengasjert.

[AnonymDiskusjon]

Tingen er at hvis man trenger en tråd som denne, er man ikke selvsikker nok til å sette seg ned hos noen tilfeldige og si noe sånt.

[Raven_Heart]

Tingen er at hvis man trenger en tråd som denne, er man ikke selvsikker nok til å sette seg ned hos noen tilfeldige og si noe sånt.

 

Da har man i såfall noe helt annet å ta fatt i før man spør hvordan man blir kjent med folk.

 

Edit: Og før eller siden må man bare våge, ellers er all verdens råd totalt verdiløse.

Endret 4. februar 2011 av Raven_Heart

[Nostalgisk]

Bli med meg da vel, TS.

 

Jeg har absolutt ingen planer for tiden, så jeg kan veldig gjerne ofre en kveld for å være på Samfundet sammen med deg, TS. Bare send meg en PM.

Endret 4. februar 2011 av SLIguy

[AnonymDiskusjon]

Takk for enda flere svar. Regnet med at folk forstod at de siste postene av "AnonymDiskusjon" ikke var av meg. Dere kommer med mange fine råd, og jeg er fullt klar over dem alle sammen. Jeg har bare så mange dårlige erfaringer med å bli kjent med folk. Jeg er ikke redd for å ta kontakt, men hvis man begynner å snakke med folk man ikke kjenner så får man som oftest bare et rart blikk tilbake.

 

Jeg føler også det er en stor overvekt med gutter som studerer i Trondheim. For meg som er jente, så er det ikke så lett å finne noen likesinnende jenter, med mindre jeg blir med på Samfundet, etc. Som noen andre nevner her, så er det vanskelig å være på egenhånd; uansett hvor man skal gå så går man dit alene. Hvis jeg går på Samfundet og setter meg ved et bord så blir jeg sittende der alene. Hvis jeg går til en av barene så kommer det kanskje en gutt som prøver på noe, men jeg er ikke interessert i noe sånt. For andre så høres jeg kanskje vrang ut, men det er bare sånn jeg er dessverre.

 

SLIguy: Si ifra hvis du har en annen dag du kan ofre.

[Cheshire Cat]

Om alle dine sosiale interaksjoner går slik, er det kanskje på tide å ta et blikk på seg selv og se om man kan endre på noe.

[Nostalgisk]

SLIguy: Si ifra hvis du har en annen dag du kan ofre.

Opprett en bruker eller anvend din allerede eksisterende bruker og send meg en PM.

[AnonymDiskusjon]

Om alle dine sosiale interaksjoner går slik, er det kanskje på tide å ta et blikk på seg selv og se om man kan endre på noe.

 

Hva skal man gjøre da? Jeg gidder ikke å le av en dårlig vits bare fordi alle andre ler. Jeg vet hva jeg må gjøre for å passe inn i det sosiale spillet, men det gir meg ingen verdens ting og gi avkall på meg selv for å tilpasse meg andre. Jeg har lyst til å bare være meg selv. Det er ikke slik at jeg prøver hardt, men så løper alle vekk fra meg. De gangene jeg tar kontakt så finner jeg som regel fort ut at det ikke er noen kjemi der i det hele tatt, og da gidder jeg ikke noe mer.

[anon_brk]

Du er ikke tilfeldigvis fysmat-student, er du? Hvis ja, send meg en PM!

Endret 6. februar 2011 av anon_brk

[AnonymDiskusjon]

Du er ikke tilfeldigvis fysmat-student, er du? Hvis ja, send meg en PM!

 

Nei, det er jeg nok ikke

[Cheshire Cat]

Om alle dine sosiale interaksjoner går slik, er det kanskje på tide å ta et blikk på seg selv og se om man kan endre på noe.

 

Hva skal man gjøre da? Jeg gidder ikke å le av en dårlig vits bare fordi alle andre ler. Jeg vet hva jeg må gjøre for å passe inn i det sosiale spillet, men det gir meg ingen verdens ting og gi avkall på meg selv for å tilpasse meg andre. Jeg har lyst til å bare være meg selv. Det er ikke slik at jeg prøver hardt, men så løper alle vekk fra meg. De gangene jeg tar kontakt så finner jeg som regel fort ut at det ikke er noen kjemi der i det hele tatt, og da gidder jeg ikke noe mer.

Vel, du lurer på tips angående å endre din sosiale situasjon...

 

For å overleve best mulig, tilpasser man seg omgivelsene - man forventer ikke at omgivelsene skal tilpasse seg deg.

[Camlon]

Vel, du lurer på tips angående å endre din sosiale situasjon...

 

For å overleve best mulig, tilpasser man seg omgivelsene - man forventer ikke at omgivelsene skal tilpasse seg deg.

Eller man flytter. Man kan ikke godta alt!