Kjæresten slo opp for to dager siden, svare på melding eller ikke?

[AnonymDiskusjon]

Som tittelen sier, så forklarte kjæresten min for to dager siden at han ønsket å ende forholdet. Grunnen var at han ikke følte noe (eller følte nok) for meg lenger. Som den forståelsesfulle og snille mannen han er, har han i etterkant sendt flere meldinger for å høre hvordan det går. (Noe som på et eller annet merkelig vis på en måte fungerer som trøst, men jo samtidig er helt grusomt.) Jeg svart i går, og ønsker egentlig å gjøre det samme i dag òg, instinktet sier at jeg skal fortelle han hvor jævlig jeg har det, at jeg savner han etc. Men nå begynner jeg å tenke på om det kan være lurere å la være, og la ham få oppleve hvordan det er å ikke ha meg tilgjengelig hele tiden. Tanken er vel egentlig at jeg vil se om han begynner å savne meg, og håpet er at han kanskje vil oppdage hva han går glipp av. Frykten er at han skal tolke mangelen på svar som et endelig punktum fra min side, og tenke "ja ja, da var hun ute av livet mitt". Jeg ønsker jo å få ham tilbake! Hva tror dere? Svare, eller ikke svare? That's the question.

 

-Hjerteknust-

[BlueEAGLE]

Jeg tror du gjør deg selv en bjørnetjeneste om du svarer. Hvis han kommer tilbake så kommer han tilbake, men det er ikke slik at du skal jage på ham.

 

Finn noen kamerater av ham å flørte med. Hvis han vil ha deg tilbake så vil han jage på deg.

[itsjasonyall]

Jeg syns det beste du kan gjøre er å snakke ut med han. Ikke "lure" han tilbake igjen eller noe slikt.

[AnonymDiskusjon]

Hm, ble ikke så veldig mye klokere, men takker uansett for svar! Egentlig så vil jeg jo fortelle ham alt jeg føler, si hvor jævlig jeg har det og hvor mye jeg ønsker at vi kan fortsette sammen. Han har vært veldig klar på at han vil stille opp for meg, og at jeg bare må ringe når som helst. (Dette syns jeg egentlig blir litt idiotisk, han kan jo ikke hjelpe meg å komme over han selv! Det blir for dumt..) Problemet er hvordan jeg da kan snakke ut med han, uten å virke helt desperat!

 

UnhipShogun: Jeg har absolutt ingen intensjoner om å lure han, tenker bare at han kan få kjenne litt på hvordan tilværelsen blir uten meg! Håper jo da at det kanskje kan vekke et lite savn, og at han vil ønske å prøve igjen.. Dersom dette ikke skjer, så må jeg jo bare godta at han ikke trenger meg i livet sitt, og prøve å komme over han. Men jeg lurer jo fortsatt på om det er smart å prøve å blokkere ham ute på denne måten.. Kanskje får det bare motsatt virknig?

[itsjasonyall]

Det kan være smart, eller som du sier få en motsatt effekt. Menn er forskjellige så jeg kan ikke si så mye på hva du burde gjøre. Men å snakke ut om ting er som regel en fellesnevner for de fleste menn.

 

 

Uansett lykke til! Håper ting løser seg.

[KongKebab]

Er det noe du egentlig vil si, så sier du det.

 

Å drive i late som om du er noe du ikke er, for at han på den måten(?????) liksom skal finne ut hva han går glipp av og komme springende tilbake funker ikke. Hallo i luken, han har vært sammen med deg har han da ikke... Han vet nøyaktig hva han går glipp av.

[Narsissisten]

Ikke overrumple han med meldinger, og ikke vær brutalt ærlig. Kjør en mellomting!

[Upsidian]

Er alltid en kjip situation og være i det der. og man blir alldri vant til det. Du bør vell kanskje bare slutte og svare han. ikke for og vise han noe. men for din egen skyld. jo fortere du slutter og ha noe komunikasjon med han. jo fortere kommer du over han. Vist han da plutseligt vil ha deg tilbake så er jo det opp til deg hva du da velger. men mitt beste råd er og kutte komunikasjonen reint av. istedenfor og la det dra ut over lang tid. Skjønner godt at dette er vældigt vondt for deg. og håper allt ordner seg for deg.

Endret 31. januar 2011 av Upsidian

[KarlRoger]

Har han først slått opp, så har dere ikke et godt nok grunnlag til å være i forhold. Det viktigste for deg er å akseptere at forholdet er slutt og vil forbli slutt. Hvis du sier til deg selv at det ikke er over, så ødelegger du for deg selv.

[snartenkt]

Hvis forholdet virkelig er over, er det nok best at dere bryter all kontakt. Ellers blir det bare verre for deg.

[AnonymDiskusjon]

Igjen tusen takk for mange svar! Har foreløpig bestemt meg for å ikke svare på meldinga hans, er i en slags "blockout"-fase nå, har bla.a. fjernet alle spor etter han her i leiligheten, og bestemt meg for ikke å tenke på det. Det er jo egentlig ikke det jeg føler for, vil bare ringe han og dele all smerten, men tror jeg er nødt til å stenge ting ute akkurat nå, bare for å komme igjennom arbeidsdagen. Kan legge til at dette var min første store kjærlighet (er 21 år, så det er ingen fjortisgreie!), og jeg har aldri i mitt liv vært så knust.

 

Ut ifra svarene jeg har fått, så virker det jo som om jeg har to muligheter framover:

 

1) Blokkere han ute og bryte all kontakt. (Noe jeg som sagt tenker kan være lurt for at han skal få erfare hvordan livet er uten meg. Det er dessuten det alle rundt meg råder meg til å gjøre.)

 

2) Kontakte han og snakke ut. (Vet at jeg ikke kan klare dette med en gang uansett, kommer bare til å bryte sammen dersom jeg møter han og prøver, og klarer sikkert ikke å få sagt et eneste fornuftig ord.)

 

KongKebab, du skriver at han har vært sammen med meg og vet hva han går glipp av. Vår situasjon var imidlertid litt spesiell, vi har nemlig ikke fått møttes skikkelig på to måneder, grunnet jobb/eksamen/julefering på hver vår kant av landet/sykdom. Den siste tiden har generelt vært stressende og litt mørk for oss begge. Før dette var forholdet bare helt fantastisk, og vi er begge enige om at det har vært noe av det beste vi har opplevd i våre liv. Skjønner bare ikke hvordan han da kan ha funnet ut at han ikke lenger føler noe for meg, når han ikke en gang har opplevd hvordan det er å være sammen med meg den siste tiden!? (Vil forresten også presisere at han ikke har møtt en annen, han er en dønn ærlig fyr, og sa at det ikke var tilfellet.) Ville det ikke være naturlig å prøve å være sammen litt lenger, er det ikke verdt det å kjempe litt videre for noe som har vært SÅ bra? Har veldig lyst til å spørre om han kunne være med på å bare tilbringe litt tid sammen igjen og gjøre noe gøy, kanskje noe nytt som vi ikke har gjort før.. Også kunne vi kjent litt på hvordan det var, og om han fortsatt er sikker på at han ikke føler noe, så er jeg jo bare nødt til å godta det. Hva synes dere om et sånt forslag? Ville dere vært med på det? Eller er det en dum idé?

 

Skulle også ønske at han kunne ha sagt ifra litt før, når han fikk de første sporene av tvil. Da kunne vi snakket om det og muligens gjort noe for å unngå denne grusomme situasjonen. Hadde vært så utrolig mye bedre enn at han bare plutselig har bestemt seg for at det ikke er noe poeng i å fortsette. Jeg synes på en måte at han gir opp alt for lett!! Skjønner jo at jeg burde si dette til han, og ikke whine om det på et forum.. Jeg er bare så innmari rådvill, vil jo bare ha han tilbake igjen.

[KongKebab]

Ang det å si ifra før, hvis han var usikker etc... Det er jo følelser det er snakk om her da. Man har null kontroll på de. Kan forrandre seg når som helst og av uendelig antall årsaker osv... Nytter ikke å prøve å forstå seg på det engang.

 

 

...men som sagt, er det noe du vil si til han, så GJØR DET. (Helst face2face).

[AnonymDiskusjon]

Hvor gamle er dere, og hvor lenge har dere vært sammen?

[AnonymDiskusjon]

KongKebab: Jeg vet, men klarer dessverre ikke snakke ut om ting ansikt til ansikt, da bryter jeg bare sammen. Hvertfall for øyeblikket.

 

Vi er begge 21 år, og har vært sammen i ca 8 mnd. Vet det ikke var verdens lengste forhold, men jeg har veldig vanskelig for å bli forelsket, så når jeg først får følelser for noen, så er de utrolig sterke.